Bladet Kjøttbransjen nr 08 2011 - Kjøtt- og fjørfebransjens ...

Kjø bransjen 8 

2 011 

Forbedret kjøttkontroll | Gårdsand bygger nytt slakteri | Kjøttbransjen på Anuga-messen | – Norgesgruppen vil ha regionale leverandører 

Inderøy-suksessen 

når nye høyder 

F

mh/07 AursKoG 

Igjen kommer vi med nye, revolusjonerende produkter 

SUN FLAVOR GOURMET 

Nå som opprynket kryddertarm. Kan leveres i tett-tarm eller fiber-tarm 

med tynt krydderbelegg. Masse variasjonsmuligheter med krydder! 

NATCOAT 

Gelatinark som er blandet med for eksempel krydder, 

grønnsaker, frukter eller ost. Tykkelse fra 2 til 15 mm. 

Kan legges rundt produktet, topp eller bunn, eller lagvis. 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo 

Tlf.: 22 32 00 33. fAx: 22 32 00 34. 

e-POsT: worp@online.no. weB: www.worldpac.no

22 

19 

Kjø bransjen 

abonnementservice 

Kjøttbransjen 

c/o DB Partner as 

Postboks 163 

1319 Bekkestua 

14 

18 

ansvarlig redaktør: 

Per A. sleipnes 

telefon oslo: 23 24 44 70 

telefax oslo: 23 24 44 80 

mobiltelefon: 922 47 917 

e-post: ipas@kjottbransjen.no 

postadresse: 

Fred olsens gate 5, 

0152 oslo 

5 

6 

6 

6 

7 

7 

7 

8 

8 

8 

9 

9 

10 

12 

14 

15 

16 

18 

19 

22 

24 

26 

28 

2 

4 

29 

31 

32 

40 

nyheter 

Kun to reinslakteri med overskudd 

EFSA vil modernisere kjøttkontrollen i EU 

Svake tertialtall for Nortura 

Dyrøymat utvider for fem millioner 

Kolberg ny visekonsernsjef i Nortura 

Mer kylling og kalkun 

Danskene overtar Tulip Norge 

Døde av stikkskade på slakteri 

Nye Eide-design ga VM-gull 

Usikker framtid for kyllingansatte i Nortura 

Lamme kjøtt de unges favoritt 

Brakstad vant pinnekjøttkåring 

reportasjer 

Kjøttkontrollen skal forbedres 

Skjærebedrifter får kjøpe gris med returrett 

Gårdsand i Vestfold bygger eget slakteri 

Nytt pilotanlegg for testproduksjon på Ås 

intervjuet: KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen 

Prima Fevang med landets første Master Butcher 

Kjøttbransjen på Anuga 2011 

Inderøy Slakteri løftes av Inderøysodd 

NorgesGruppen ønsker regionale leverandører 

– Nærhet til slakteriet viktigere enn noe annet 

USAs beste burgerkjede utvider til Norden 

fast stoff 

Leder 

Gjeste-kommentaren 

Jus-hjørnet 

Produktnytt 

KLF-nytt 

Kjøttkryssord 

Innhold 

forsiden: 

Daglig leder Håvard Gausen ved Inderøy Slakteri 

tar Inderøysodden til nye høyder. foto: per a. sleipnes 

besøksadresse: 

Fred olsens gate 5, 

3. etasje 

0152 oslo 

layout, trykk: 

morten hernæs 

07 Gruppen As 

annonser: 

A2media As 

Anita madshus 


fax: 62 95 16 56 

e-post: anita@a2media.no 

web: www.a2media.no 

abonnement: 630 kr pr år 

medarbeidere: 430 kr pr år 

kjøttbransjen 8–2011 

1

2 

leder 

Anuga-messe med viktige signaler 

Hvilke produkttyper bør kjøttbransjens 

bedrifter satse på og i hvilke retninger 

bør kjøttbedrifter utvikle seg i? hva slags 

type livsstilstrender gjør seg gjeldende akkurat 

nå? selvsagt svært aktuelle problemstillinger 

også for norske produktutviklere på norske 

kjøttforedlingsbedrifer. I noen grad ga Anuga- 

messa i Köln svar, men er vår bransje i stand 

til å forholde seg til de signaler som kommer 

fra en slik messe? 

Med de resultatmarginer vi ser 

rundt om i våre bedrifter, er det dessverre mye 

som tyder på at produkt- og konseptutvikling 

ikke er det som blir prioritert høyest akkurat 

nå. Allikevel er det fornuftig å ta inn over seg 

noen av de strømninger og trender en messe 

som Anuga anskueliggjør. 

Kjøttbransjens redaktør brukte to 

hele dager (altfor lite selvsagt) i messehallene 

og vi beveget oss også i noen av hallene som 

huset andre næringsmidler. To poeng som 

norske kjøttbedrifter bør og må forholde seg 

til i tiden som kommer, er dette med salt- og 

fettinnhold i foredlede kjøttprodukter. Dessuten 

fravær av stoffer som kan bidra til matallergi. 

også i Norge tenkes det mange kloke tanker 

rundt disse tingene, men disse tankeprosessene 

må intensiveres kraftig- med utgangspunkt 

i det vi så rundt om hos mange utstillere. 

Fred olsens gate 5 

0152 oslo 

tlf: 23 24 44 70 

fax: 23 24 44 80 

www.kjottbransjen.no 


Snack-segmentet er noe som 

for få kjøttbedrifter i Norge har tatt fatt i. 

Vi har selvsagt noen unntak, for eksempel 

Tind med sine øl-snacks basert på speke- 

pølse. men her er det mye upløyd mark. 

ost-, nøtte- og potetprodusenter har i for 

lang tid hatt hegemoniet på salt snacks, 

men nå ser vi en gryende tendens til at kjøtt 

kommer også her. og det handler ikke bare 

om speket kjøtt. 

Ferdig stekt bacon er et annet 

stikkord. undertegnede har vært på utallige 

matmesser både i Köln, Barcelona og Paris, 

men innslaget av ulike varianter ferdig 

stekt bacon har vi aldri sett større enn i år. 

“ – Ost-, og potetprodusenter 

har i for lang tid hatt hegemoniet 

på salt snacks, men nå ser vi 

en gryende tendens til at 

kjøtt kommer også her. 

administrerende direktør 

Bjørn-ole Juul-hansen 


bjorn-ole@kjottbransjen.no 

markeds- og prognosesjef 

Endre myhr 


endre@kjottbransjen.no 

fagsjef egg/fjørfe 

marlene Furnes Bagley 


marlene@kjottbransjen.no 

„ 

økonomisjef 

Judith Granli 


judith@kjottbransjen.no 

mattrygghets- og kvalitetssjef 

mette Juberg Varan 


mette@kjottbransjen.no 

sjefsveterinær 

Ida Cathrine olsen 


ida@kjottbransjen.no 

her tror jeg mange norske kjøttbedrifter 

bør la seg inspirere. Kvaliteten virket å være 

gjennomgående god og det er liten tvil 

om at mange forbrukere er villig til å kjøpe 

ferdig stekt bacon om kvaliteten er tilfreds- 

stillende. solid merverdi for kjøttbedrifter 

er det definitivt. 

Merverdi kan norske kjøttbedrifer opplagt 

tilstrebe ved å vektlegge sterkere den gode 

dyrevelferden vi har her i landet. At dette 

poeng benyttes målrettet av mange bedrifter 

så vi flere eksempler på i Köln. men er det 

noen som virkelig kan slå seg på brystet 

på dette felt så er det norske kjøttbedrifter. 

Det bør utnyttes for alt det er verdt. 

kommunikasjonsansvarlig 

svein-Erik Eide 


svein-erik.eide@kjottbransjen.no 

kontorsjef 

randi spidsberg 


randi@kjottbransjen.no 

klf media 

daglig leder/red.: Per A. sleipnes 


pas@kjottbransjen.no

Som hovedsponsor av årets Julemat vil vi her presentere vårt 

brede spekter. Nå får du alt på et sted. 

Telefon: 22 91 44 00 www.bokken.no 

post@bokken.no 

Bekledning / Rekvisita / Emballasje / Maskiner 

Rex vakuumstoppere i alle størrelser 

med porsjonering. 

Protech er Skandinavias største 

produsent av anlegg for røking, 

koking, tørking og kjøling. 

Telefon: 91 13 05 10 www.tarber.no jack.nilsen@tarber.no 

TARI er fosfater, fargeregulerende 

stabilisatorer, smak og krydder for 

lake og massering. 

Laktat med og uten asetat. 

Spesialblandinger for alle 

næringsmidler. Er naturens 

store under. 

Fuerpla blandere i fl ere 

størrelser 

Kapasitet opp til 1500kg/t 

Ulma Dyptrekkere 

Stiv/Myk underbane / vakuum / gass/skin. 

Kompakt, fl yttbar maskin med hjul. 

Flytende røk av ypperste kvalitet. Røkprodukter som 

gir smak og farge som forventes av et naturprodukt. 

Ingen forurensning i og på utstyret, til luft eller til vann. 

Og ikke minst ingen forurensende avgasser og 

rester på produktene. 

Laminat plastikktarmer i alle 

kalibre, farger og utforminger. 

Europas store krydderhus med egen 

produksjon av marinader, supper og 

privat label til et hvert behov. 

International Clip er en automatisk 

dobbeltklipser i rustfritt stål. DK15/12 

for små kaliber og ringpølser. DKU18/15 

for store kaliber, ringpølser og skinkeproduksjon. 

Henkelman vakuumpakkemaskiner 

for kjøtt, fjærkre, fi sk, ost og grønnsaker. 

Dipp, breading og mange 

spennende reseptløsninger. 

MHS Terningkutter skjærer enkelt, 

ferskt, kokt og rått kjøtt i terninger, 

strimler og skiver. 

Medoc lettbetjente båndsager 

til kjøtt og fi skeindustrien. 

Steke, koke, speke og pyntenett til 

alle formål. Tekniske løsninger for 

bruk av nett som gir topp økonomi 

og utseende for sluttproduktet. 

Funksjonelt fi ber for et hvert 

formål i produksjon av næringsmidler. 

Fiber som gir kvalitet og sikkerhet for 

sluttproduktet.

4 

gjestekommentaren 

– Vil være forutsigbare, men fleksible 

AV HArALD GJEIN, adm. direktør i Mattilsynet 

Kjøttbransjen står for mye av verdiskapingen 

i norsk matproduksjon. mattilsynet og 

kjøttbransjen har et tett og godt samarbeid på 

mange plan og vi har felles mål, nemlig å skaffe 

norske forbrukere trygg mat! 

Daglig utfører flere hundre mattilsynetansatte 

ulike oppgaver innenfor kjøttproduksjonen, 

for å sjekke at kjøttet som skal videre til 

forbrukerne er trygt. samfunnet er stadig mer 

opptatt av mattrygghet, og i mattilsynet registrerer 

vi at tilfeller og utbrudd av f.eks E.coli får 

massiv oppmerksomhet. under Tysklands utbrudd 

av sykdomsfremkallende E.coli-bakterier 

på forsommeren fikk vi, bare på de to første dagene, 

over 200 henvendelser fra norske medier. 

og det i en sak uten noen norsk link! 

Det pågår nå et spennende samarbeidsprosjekt 

med bransjen om «fremtidens kjøttkontroll». 

målet med dette prosjektet er bedre og 

mer risikobasert kjøttkontroll til en lavere kostnad. 

herunder ligger det også en klar målsetting 

om en mer enhetlig kjøttkontroll. Det er interessant 

å observere at Eu nå også diskuterer 

en mer risikobasert kjøttkontroll – her bidrar 

norske eksperter og kompetanse tungt. 

Mattilsynet skal være enhetlig. Det betyr 

at slakteriet i oslo ikke skal møte andre krav 

enn slakteribedriften i rogaland. men dette betyr 

ikke at alle vedtak må være identiske. Da 

haavind 

vs 

vislie 


mattilsynet ble opprettet var det en føring at 

distriktskontorene skulle være tilsynets tyngdepunkt. 

Tilsynspersonellets faglige kompetanse 

er fundamentet i vårt arbeid og vedtak skal fattes 

på bakgrunn av solide, faglige vurderinger 

utført av dem. 

Man kunne alternativt se for seg et 

mer firkantet tilsyn, hvor alle fulgte detaljerte 

instrukser. men dette ville begrense mulighetene 

til å finne fornuftige, praktiske løsninger. Vi 

ønsker å være forutsigbare, men vi ønsker også 

å kunne være fleksible. Jeg tror også bedriftene 

er tjent med et lokalt tilsyn med et visst handlingsrom. 

EUs overvåkningsorgan EsA kontrollerer 

jevnlig vårt tilsynsarbeid. De gir oss 

dermed nyttige korrektiver, og deres rapporter 

utdyper også tydelig hvilke rammer mattilsynet 

må forholde seg til. Vårt spillerom innenfor regelverket 

er ofte mindre enn det både vi og næringen 

kunne ønske. men dette betyr ikke at 

mattilsynet ikke har forbedringspotensial. Vi arbeider 

kontinuerlig for å bli enda mer samkjørte: 

Vi foretar nasjonale og regionale internrevisjoner, 

vi arrangerer fagsamlinger og kalibreringsmøter, 

og vi utarbeider retningslinjer for våre 

tilsyn. 

Men vi ønsker og trenger også næringens 

innspill. Dere møter oss «på linja», dere 

kjenner oss godt og nettopp derfor er deres innspill 

verdifulle. Det nyopprettete strategisk 

kjøttforum, hvor mattilsynet og bransjen møtes, 

er en arena hvor det faller naturlig å ta fatt i 

prinsipielle saker og områder hvor dere mener 

vi kan bli bedre. 

Jeg imøteser et spennende og godt samarbeid 

med en viktig næring i årene som kommer! 

“ „ 

et visst handlingsrom». 

– Jeg tror kjøttbedriftene er 

tjent med et lokalt tilsyn med 

Advokatfi rmaet Haavind Vislie fi nnes ikke lenger. 

Uten et snev av dramatikk har navnet blitt kortere, men virksomheten 

er den samme som før. Advokatfi rmaet Haavind er med mer enn 100 

advokater ett av Norges ledende fi rmaer, med spesialiserte tjenester 

innenfor hele det forretningsjuridiske feltet. Vi har lang erfaring med 

saker som gjelder omsetning av kjøtt og næringsmidler. 

Les mer på haavind.no 

Løsninger fi nnes. 

Kontakt: Geir Steinberg (g.steinberg@haavind.no) • Nina Melandsø (n.melandso@haavind.no) • Telefon: 22 43 30 00

Kun to reinslakteri 

med overskudd 

Av landets større rein- 

slakterier, var det bare 

mT slakt As i Kautokeino 

og Aage Pedersen As 

i Tana som hadde over- 

skudd i fjor. 

mT slakt i Kautokeino kan vise til gode tall for 

2010 og hadde størst økning i omsetningen av 

alle reinslakterier i Norge. men resultatet var 

noe dårligere enn året før. Aage Pedersen As er 

i særklasse best både når det gjelder omsetning 

og resultat. Godt og vel ni millioner kroner var 

overskuddet på, av en omsetning på vel 96 millioner 

kroner. 

Underskudd for Stensaas 

Driftsinntektene til mT slakt As i Kautokeino var 

31,5 millioner kr, mens driftsresultatet endte på 

118 000 kroner før skatt. Året før lå driftsinntektene 

til selskapet på 17,9 millioner kroner. 

stensaas reinsdyrslakteri As i røros, det 

nest største reinslakteriet i Norge, fikk i 2010 et 

underskudd på litt over 1,2 millioner kroner, noe 

daglig leder Arnstein steensaas forklarer med 

nedgang på pris på elgkjøtt. 

– Vi har kjøpt inn mye elgkjøtt, men etter at vi 

hadde avtalt pris med jegere, så falt prisen i 

markedet, noe som også skjedde med reinkjøttet 

i fjor, sier han. 

steensaas mener de har bedre kontroll i år og 

at de skal kunne vise til et lite overskudd i 2011. 

nyheter 

Vanskelig 

Både mT slakt, stensaas reinsdyrslakteri og 

Varanger Vilt er spente på slaktesesongen 

2011/2012, for mange ønsker å vente på hvordan 

det går med salget fra Norturas reguleringslageret. 

– For oss blir det vanskelig å starte høstslaktingen 

fordi vi ikke kjenner til hvordan markedet 

blir etter årskiftet, sier daglig leder raimond 

Abrahamsen i Varanger Vilt As, i Bugøynes. 

SLAKTErI: 

DrIFTSINNTEKTEr (I HELE TUSEN) 

2009 2010 

DrIFTSrESULTAT (I HELE TUSEN) 

2009 2010 

Aage Pedersen As i Tana 84 651 96 566 5 275 9 247 

stensaas reinsdyrslakteri As, røros 43 478 41 872 692 -1 207 

mT slakt As, Kautokeino 17 893 31 547 156 118 

Varanger Vilt As, Bugøynes* 17 879 -1 158 

Arctic rein og Vilt As 8 755 13 845 -457 -312 

Verdde As, Burfjord 4 691 3 565 123 -1 178 

Andsvatn reinslakteri As, sørreisa 3 003 2 701 -138 -83 

Fjellvilt As, Brekkebygd 4 963 2 883 180 -94 

Femundsmarka Vilt og mobilslakt, 

Drevsjø 

3 295 1 652 95 -24 

Boazu As, Varangerbotn 

* Ikke 2010-tall 

2 627 544 -1 315 -1 366 

Røyk • kok • intensiv- 

anlegg • klimaanlegg 

Kombidampere 

Prosessutstyr 

Oppskjærsmaskiner 

Vekter og prismerkere 

Ismaskiner 

Hygieneutstyr 

Sager, Kverner 

Løftere og rustfritt utstyr 

Fryseutstyr 

Terningkuttere 

Ternignkuttere 

Lakesprøyter 

SLITEDELER 

hullskiver, kniver 

Sagblader 

Kontakt oss: 

22 70 10 20 

FRYSJAVEIEN 33, 0411 OSLO 

FAX 22 70 10 29 

® 

Pannesteking / 

Porsjoneringsutstyr 


CMI_alt_2.indd 1 12-04-07 13:11:33 

5

6 

nyheter 

EFsA vil modernisere 

kjøttkontrollen i Eu 

Eus mattrygghetsorgan EFsA har publisert første del 

av et større arbeid som vil utgjøre det vitenskapelige 

grunnlaget for en modernisering av kjøttkontrollen i Eu. 

Arbeidet gjøres på oppdrag for 

Eu-kommisjonen og vil bestå av 

til sammen seks deler. Den første 

delen, som EFsA nå har publisert, 

omhandler kjøttkontroll av svin. 

EFsA har i denne første rapporten 

identifisert og rangert de viktigste 

risikoene knyttet til overføring av 

smitte fra svin til mennesker. Videre 

har EFsA vurdert styrker og svak- 

heter ved dagens kjøttkontroll og 

foreslått metoder for å avdekke 


smittefare som i dag ikke fanges 

opp. 

EFsA har dessuten også 

foreslått endringer i metoder og/ 

eller frekvens i inspeksjoner i 

kjøttkontrollen basert på rangering 

av smittefare og epidemiologiske 

indikatorer. 

Professor Truls Nesbakken 

ved Norges veterinærhøgskole 

og medlem av faggruppen for 

hygiene og smittestoffer i 

Vitenskapskomiteen for mattrygghet 

har sittet i arbeidsgruppen 

under EFsAs panel for biologiske 

farer, som er ansvarlig for 

rapporten. 

Alt innen industrielle merke, 

kontroll og systemløsninger. 

- Etikettmerking 

- Blekkmerking 

- Metalldetektor 

- Røntgendetektor 

- Sjekkvekt / kontrollvekt 

www.act-gruppen.com 

Hovedkontor: 

Industriveien 5 

2050 Jessheim 

Tlf 63 94 61 00 

Fax 63 94 61 01 

firmapost@act-gruppen.com 

svake tertialtall for Nortura 

Nortura leverte et resultat før skatt for andre tertial 

på beskjedne fem millioner kroner, som er 87 millioner 

svakere enn i samme periode i fjor. resultatet hittil 

i år viser et underskudd på 59 millioner kroner, 

som er 103 millioner svakere enn fjoråret. 

– Totalt sett er resultatet lavere enn 

forventet, sier konsernsjef runar 

Larsen (bildet) i Nortura i forbindelse 

med fremleggelsen av tertial- 

tall. hele bransjen har hatt fall i 

bruttomarginene i lang tid, men 

som følge av sommerens pris- 

økninger er bruttomarginen margi- 

nalt høyere enn tilsvarende periode 

i 2010. Vi har en underliggende 

kostnadsvekst som følge av lønns- 

økninger og prisendringer på innsats- 

faktorer. Fokuset på kostnads- 

reduksjoner og produktivitets- 

forbedringer i hele verdikjeden vil 

fortsatt være stort. samtidig fort- 

setter Nortura å styrke konkurransekraften 

ved satse kraftigere på å 

utvikle merkevarene Gilde og Prior 

som de ledende innen egg og kjøtt 

i Norge, sier konsernsjef runar 

Larsen i Nortura i en pressemelding. 

I løpet av kort tid vil konsernets 

Dyrøymat utvider 

for fem millioner 

framtidige eggstruktur på Øst- 

landet bli besluttet samt utredningen 

om framtidens fjørfestruktur 

bli lagt fram. Det vil fortsatt være 

fokus på å gjennomføre LØFTprosjekter 

og et kontinuerlig 

forbedringsarbeid med LEAN som 

utgangspunkt. 

– Nullvekst i sluttmarkedet er 

en utfordring, men vi stabiliserer 

markedsandelen, sier konsernsjef 

Larsen. 

Dyrøymat i Brøstadbotn er i gang med å utvide anlegget. 

I midten av desember skal et tilbygg på 330 kvadratmeter 

i to plan til en kostnad av 4–5 millioner kroner stå klart. 

– Vi bygger ut for å øke kapasiteten 

vår. I dag har vi for små 

lokaler. For oss var det nesten 

enten eller. Bedriften har jo 

ekspandert voldsomt. På sikt kan 

det også bli snakk om flere 

ansatte, men ikke foreløpig, sier 

daglig leder Tore Nordahl (bildet). 

I nybygget skal det bli et fryseri 

for fisk, kjøl for vilt og eget røykeri. 

Vi får også to nye klimarom for 

tørking samt ett emballasjelager, 

sier han.

Ny visekonsernsjef 

i Nortura 

Konserndirektør Arne Kristian Kolberg er ny visekonsernsjef 

i Nortura. I tillegg til å ivareta rollen og ansvaret som 

visekonsernsjef, vil Arne Kristian Kolberg (43) fortsette 

å lede forretningsområdet Nortura Produksjon. 

Arne Kristian Kolberg er fra 

sarpsborg og oppvokst på gård. 

Etter økonomiutdanning fra 

universitetet for miljø- og 

biovitenskap i 1992, begynte han i 

Landbruksdepartementet. siden 

1995 arbeidet han innenfor Prior 

og deretter ble han konserndirektør 

i Nortura i 2007 med ansvar 

for hvitt kjøtt og egg. Fra 2008 

har Kolberg hatt ansvaret også 

innenfor slakting, skjæring og 

foredling av rødt kjøtt. 

Danskene overtar 

Tulip Norge 

Tulip Food Company overtar resten av aksjene 

i det norske salgsselskapet Tulip Norge, og de nye 

danske eierne setter inn Dennis Lucassen som ny 

adm. direktør. Endringen skjedde fra 1. oktober. 

Aksjekjøpet og lederendringen gjør 

at dagens leder, Torbjørn Tanem, 

går over til Taga Foods som leder. 

industri 

industri 

Spekeskinke-eventyret 

Spekeskinke-eventyret 

på Nordvestlandet 

på Nordvestlandet 

VALSØYFJORD: Da Taga Foods, 

VALSØYFJORD: Da Taga Foods, 

tidligere Snekvik Kjøttindustri, 

for noen år siden bygde nytt 

tidligere Snekvik Kjøttindustri, 

anlegg og satset tungt på 

for noen år siden bygde nytt 

slicing av utenlandsk speke- 

anlegg og satset tungt på 

skinke på Nordvestlandet, 

slicing av utenlandsk speke- 

var det mange som lot seg 

skinke på Nordvestlandet, 

overraske over denne satsin- 

var det mange som lot seg 

gen. I dag snakker vi om 

overraske over denne satsin- 

et aldri så lite spekeskinkegen. 

I dag snakker vi om 

eventyr ute i havgapet. 

et aldri så lite spekeskinkeeventyr 

ute i havgapet. 

Av Per A. SleiPneS 

En times biltur nord for Molde, inkludert en fergestrekning 

på 20 minutter, finner vi Tagas to 

En 

bedrifter 

times biltur 

i Valsøyfjord. 

nord for Molde, 

Taga 

inkludert 

Fabrikker 

en 

og 

fer- 

Taga 

gestrekning 

Enge. Bedriftene 

på 20 

ligger 

minutter, 

helt 

finner 

nede i 

vi 

strandkanten 

Tagas to 

bedrifter 

og ved 

i 

første 

Valsøyfjord. 

øyekast 

Taga 

tyder 

Fabrikker 

svært lite 


på 

Taga 

at det 

Enge. 

er kjøttprodukter 

Bedriftene ligger 

som 

helt 

foredles 

nede i 

i 

strandkanten 

fabrikklokalene 


vi 

ved 

passerer. 

første øyekast 

Fiskeforedling 

tyder svært 

er i utgangspunktet 

lite på at det 

er 

mer 

kjøttprodukter 

logisk. 

som foredles i fabrikklokalene 

vi passerer. Fiskeforedling er i utgangspunktet 

250 tonn 

mer logisk. 

Ved Taga Fabrikker handler det om håndtering 

250 av tonn særdeles edel kjøttvare. Nærmere bestemt 

Ved Taga Fabrikker handler det om håndtering 

av særdeles edel kjøttvare. Nærmere bestemt 

Av Per A. SleiPneS 

stor interesse: Daglig leder 

Terje Nilsen er overveldet over interessen 

i det norske markedet for ferdig slicet 

utenlandsk spekeskinke. 

Terje Nilsen er overveldet over interessen 

norske markedet for ferdig slicet 

eskinke. 

stor interesse: Daglig leder 

ISO 22000 sertifisert 

00 sertifisert 

Det samme gjør logistikksjef may 

Elvedal, mens salgsselskapet Tulip 

Norge fortsetter under dansk 

ledelse. selskapene skal imidlertid 

fortsette samarbeidet med felles 

salgs- og markedsføringsapparat 

ut mot butikkene. som vi skrev om 

i forrige utgave av Kjøttbransjen 

har Taga Foods store ambisjoner 

om vekst som kjøttleverandør, 

blant annet innen spekemat. 

serrano: Trond Vågland i ferd med å bene ut en av mange serranoskinker. 

vellagrede spekeskinker fra Italia og Spania. 

Disse blir utbenet, slicet og pakket med tanke 

vellagrede 

på det norske 

spekeskinker 

markedet. 

fra 

I fjor 

Italia 

dreide 


det 

Spania. 

seg om 

Disse 

200 

blir 

tonn. 

utbenet, 

I år vil 

slicet 

så mye 

og pakket 

som 250 

med 

tonn 

tanke 

slicet 

på 

spekeskinke 

det norske markedet. 

og spekepølse, 

I fjor dreide 

basert 

det seg 

på 

om 

uten- 

200 

landske 

tonn. I 

råvare, 

år vil så 

finne 

mye 

veien 

som 250 

ut av 

tonn 

anlegget 

slicet 

i 

spekeskinke 

Valsøyfjord. 


Daglig 

spekepølse, 

leder Terje 

basert 

Nilsen 

på 

er overvelutenlandskedet 

over 

råvare, 

interessen 

finne 

i 

veien 

det norske 

ut av 

markedet 

anlegget i 

for 

Valsøyfjord. 

utenlandsk 

Daglig 

spekeskinke 

leder Terje 


Nilsen 

Taga 

er 

er 

overvel- 

nå inne i 

det 

både 

over 

COOP, 

interessen 

ICA og 

i det 

REMA 

norske 

1000. 

markedet 

Det vil si 

for 

55 

utenlandsk 

prosent av 

spekeskinke 

alle dagligvarebutikker 

og Taga er 

her 

nå 

i 

inne 

landet. 

i 

både COOP, ICA og REMA 1000. Det vil si 55 

53 millioner 

prosent av alle dagligvarebutikker her i landet. 

– Det jobbes hardt for også å få tilgang til Nor- 

53 gesGruppens millioner butikker, men det ligger trolig noe 

– Det 

fram 

jobbes 

i tid. De 

hardt 

som 

for 

arbeider 

også å få 

ute 

tilgang 

i markedet 

til NorleggesGruppensger 

ned en 

butikker, 

formidabel 

men 

innsats, 

det ligger 

sier 

trolig 

Nilsen. 

noe 

fram 

Siden 

i tid. De 

oppstarten 

som arbeider 

av anlegget 

ute i markedet 

for seks 

leg- 

år sigerden, 

ned 

har 

en 

alle 

formidabel 

kurver pekt 

innsats, 

oppover. 

sier Nilsen. 

Siden 

– Første 

oppstarten 

hele driftsår 

av anlegget 

omsatte 

for 

vi 

seks 

for rundt 

år si- 

11 

n, 

millioner 

har alle 

kroner, 

kurver 


pekt 

i fjor 

oppover. 

var denne omsetninlet. 

Budsjettet 

tte vi 

for 

for 

2011 

rundt 

tilsier 

11 

der 

serrano: Trond Vågland i ferd med å bene ut en av mange serranoskinker. 

mer kylling og kalkun 

nyheter 

Klekketallene for både verpekyllinger, slaktekyllinger 

og kalkunkyllinger gikk opp i august, men noe lavere 

klekketall igjen i september. 

mens produksjonen i verpekyllinger 

og kalkuner har økt med 

hhv. 5 og 6 prosent hittil i år 

sammenlignet med tilsvarende 

periode i fjor, har produksjonen 

av slaktekyllinger blitt holdt nede 

grunnet overproduksjon. Nå ser 

markedsutviklingen lysere ut, 

og dette gir grunnlag for økt 

produksjon. 

Det ble klekket 614 000 

kyllinger av verperase i august, 

en økning på 14 prosent fra 

måneden før, etter lavere 

produksjon i sommermånedene. 

Nedgangen var på nærmere 

20 prosent igjen i september. 

Det har lenge vært overskudd 

av egg i markedet forårsaket av 

omstruktureringer i bransjen på 

grunn av forbud mot hold av høns 

i tradisjonelle bur fra 2012, 

og produksjonen hos Nortura 

har blitt bremset ved hjelp av 

ulike markedsregulerende tiltak. 

Juniprognosen fra Totalmarked 

kjøtt og egg viste at situasjonen 

hadde snudd til underskudd av 

egg. Prognosert markedsbalanse 

for 3. tertial 2011 viser også 

underdekning, mens det fra 

2012 igjen ventes overskudd i 

markedsbalansen på i underkant 

av 300 tonn. Totalmarked kjøtt 

og egg oppsummerer i sin 

prognose per september at det 

for året 2011 nå ser ut til at 

eggnæringen går ut med god 

balanse. Videre ser det ser 

positivt ut for næringa i 2012, 

men markedet tilsier ikke mer 

nyetablering. 


7

8 

nyheter 

Døde av stikkskade 

på slakteri 

En 51 år gammel slovaker pådro seg dødelige stikkskader 

i brystet under en arbeidsulykke ved Nortura på Bjerka. 

ulykken skjedde i forrige uke 

og mannen som mistet livet, 

jobbet med ordinær partering 

av storfeslakt. han var sammen 

med rundt 20–30 kollegaer på 

avdelingen da ulykken inntraff, 

skriver rana Blad. 

mannen ble fraktet til akutt- 

mottaket ved helgelandssyke- 

huset mo i rana. 

– Det er både trist og tragisk. 

◼ urter, krydder og krydderblandinger 

◼ funksjonelle tilsetningsstoffer 

◼ fiskekrydder og tilsetninger 

◼ „PiccaNtoS“ grønnsakstilsetninger, 

sauser og halvfabrikata 

frutarom Norway aS 

fasanvegen 41 ◼ 2418 Elverum ◼ www.frutarom.com 

tel.: 22 50 44 70 ◼ fax: 22 52 48 98 ◼ norway@frutarom.com 


Vi er sorgfulle over denne hen- 

delsen som har fått så tragisk 

utfall. En familie i slovakia har 

mistet en far, og vi en dyktig 

medarbeider, sier fabrikksjef 

roy Albertsen, sterkt preget 

etter ulykken. 

Det dreier seg om en stikkskade 

med kniv og saken er rutinemessig 

varslet til politi, arbeidstilsynet 

og AmK-sentralen. 

Vårt omfattENdE Produkt aSSortimENt 

◼ Økologisk utvalg av krydder og urter, 

tilsetningsstoffer, marinader, frukt- og 

bærtilsetninger 

◼ aromaer - søte og krydrede 

◼ Planteekstrakter 

Anzeige_FSS_91x127_Norwegen.indd 1 06.09.11 13:32 

Ny Eide-design ga Vm-gull 

selskapet som designet den nye firma-logoen og det nye 

produktdesignet for bedriftene Jens Eide As og Jens Eide 

Kjøttforretning i Lillesand, tok nylig gull i Vm i produktdesign 

for den aktuelle løsningen. 

– Når vi nå har brukt rundt en 

million kroner på redesign og 

utvikling av en helhetlig presentasjon 

av Eide-selskapet, var det 

selvsagt moro at løsningen ble 

belønnet med gull i en slik 

prestisjekonkurranse. selskapet 

strømme Throndsen Design har 

gjort en solid jobb for oss og vi er 

glade for prisen. men enda mer 

gledelig for Eide som selskap er 

de positive tilbakemeldingene 

fra våre kunder. Vi får høre at 

designet er enkelt, tydelig i sin 

kommunikasjon og smakfullt, 

sier hans Eide. 

Det var satsingen i daglig- 

varesegmentet som aktua- 

liserte en total omlegging 

på designsiden. I dette 

markedet er kundekommunikasjon 

viktig. Derfor har 

Eide tonet ned Angus-delen 

til fordel for Jens Eide som 

varemerke. Både på biler, på 

emballasje og i annonser skal 

den nye designet rendyrkes. 

– Tiden var 

mer enn moden for omfattende 

endringer. Nå håper vi at det som 

har skjedd gir en ny giv for hele 

selskapet, sier hans Eide. 

uavklar framtid for 

Norturas kyllingansatte 

skjebnen til de rundt 160 arbeidsplassene 

ved kyllingslakteriet i Elverum er fortsatt uavklart. 

I februar ble det vedtatt at 

kyllingslakteriet i Elverum skulle 

flyttes til Fosen i Trøndelag fordi 

det var mer lønnsomt. I mai kom 

kontrabeskjeden om at Elverumslakteriet 

fikk fortsette. 

men etter at en arbeidsgruppe 

har utredet slakteristrukturen på 

Østlandet, er situasjonen til de 

rundt 160 arbeidsplassene ved 

slakteriet i Elverum fortsatt 

uavklart, melder NrK. 

rapporten til arbeidsgruppa var 

klar fredag, men foreløpig vil ikke 

kommunikasjonsdirektør Nina 

sundqvist i Nortura love at de 

ansatte i Elverum får beholde 

jobbene sine. 

– Ingen løfter er gitt. Vi har 

holdt på med denne avgjørelsen 

i lang tid, og skulle gjerne sett 

at prosessen hadde gått fortere. 

men nå skal konsernledelsen 

fremme ett konkret forslag som 

styret etterhvert må ta stilling til, 

sier sundqvist til NrK.

Lammekjøtt 

de unges 

favoritt 

Det er de eldste og 

de yngste som spiser 

mest lammekjøtt, viser 

en ny undersøkelse fra 

opplysningskontoret 

for egg og kjøtt. 

Både blant de mellom 15–24 år 

og de over 60 svarer hver tredje at 

de spiser lammekjøtt to ganger i 

måneden eller oftere. 

– Det kan tyde på at de yngste 

gjerne lager norsk tradisjonsmat. 

om høsten er det fårikålkjøtt 

og lammelår som er desiderte 

storselgere i butikkene. og dette 

er varer vi kjøper stadig mer av, 

sier markedssjef Even Nordahl 

i matPrat, 

At unge liker å lage norsk 

tradisjonsmat, stemmer godt 

overens med tidligere under- 

søkelser som er gjennomført 

for matPrat. 

Vi spiser mellom fem og seks 

kilo lammekjøtt hver i året, og 

forbruket har holdt seg stabilt de 

siste 30 årene. men det er stor 

forskjell i hva slags lammekjøtt 

vi kjøper. Fenalår, fileter av lam, 

salt fårekjøtt og fårepølse holder 

stand, mens vi spiser mindre 

lammerull og lammekoteletter enn 

tidligere. Lammestek, fårikålkjøtt 

og pinnekjøtt er de store favorittene 

nå som tidligere. Alle disse 

tre produktene øker i popularitet. 

h. Brakstad vant 

pinnekjøttkåring 

nyheter 

så er den første pinnekjøttkåringen i gang. 

Pinnekjøttet fra firmaet h. Brakstad Eftf. 

i Bergen er kåret til sesongens beste 

av mat- og drikkeeksperter. 

mellom 90 og 100 fagfolk i hotell- og restaurantbransjen 

var nylig i Bergen for å kåre årets 

beste pinnekjøtt. Juryen bestod av vestlendinger 

med sterke pinnekjøttradisjoner, og 

med naturligvis høye krav til både smak 

og kvalitet. De ulike leverandørene ble 

målt på kjøttets smak, konsistens og 

utseende. 

Kjøttet fra vinneren h. Brakstad 

Eftf. levert av Fatland Ølen, var førsteklasses 

pinnekjøtt med en tørkegrad på ca. 

33–35 prosent. 

100 

Kjøttet er slaktet i Ølen og videre skåret av Brakstad. h. Brakstad Eftf. 

As ble etablert i 1963 av olav Lavik og holder til i Godvik 95 utenfor Bergen. 

Andre pinnekjøttleverandører som nådde opp til årets finale og som ble 

75 

smakt på under blindtesten var Nortura/Gilde, Naustvik Enghav og spis. 

25 

Verdenspatentert nyhet! 

5 

0 

100 

95 

75 

25 

5 

0 

illustrasjonsfoto: opplysningskontoret for egg og kjøtt 

TotalControlNet fra Trunature er verdens eneste 

elastiske nett med forhåndsinnstilt fast diameter. 

Du kjenner maksimum diameter på ditt produkt før 

du tar på nettet og oppnår alltid stabil kaliber. 

Du får TotalControlNet i flere størrelser, fra kaliber 

94 mm til 159 mm. 

• Gir deg forhåndsbestemt vekt 

• Utmerkede skrelleegenskaper 

• Høyere avkastning og mindre svinn 

• Økt fortjeneste 

Vår kvalitetsleverandør: 

100 

95 

75 

Arne B. Corneliussen AS 

25 

Oslo, Norge 

5 

Tlf.: 0 +47 22 88 46 00 

Faks: +47 22 88 46 46 

www.abcorneliussen.no 


9

10 

mattrygghet 

Kjøttkontrollen skal bli bedre 

OSLO: En bedre og mer 

risikobasert kjøttkontroll! 

Det er hovedambisjonen 

i Kjøttkontrollprosjektet, 

et fellesprosjekt mellom 

bransjen og mattilsynet, 

som KLF er tungt inne i. 

– Kjøttkontrollen skal bestå, men den skal bli 

bedre, mer risikobasert og billigere for mattilsynet 

og bransjen, sier prosjektleder i mattilsynet, 

Torunn hagebø. 

Veiledningsmateriell 

sjefsveterinær i KLF, Ida Cathrine olsen, sier 

dette om slakterienes rolle i prosjektet: 

– Prosjektet skal gjøre det lettere for slakteriene 

å overta oppgaver som mattilsynet tidligere 

utførte, og det vil bl.a. komme nytt veiledningsmateriell 

og retningslinjer som en følge av prosjektet 

allerede før jul. 

olsen, som sitter i styringsgruppen i prosjektet 

sammen med Endre myhr fra KLF, poengterer 

dessuten at prosjektet jobber med å effektivisere 

informasjonsflyten på slakteriene. 

– Det blir utarbeidet en rapport om dette 

innen mars 2012, men oppgaven med å utarbeide 

gode løsninger vil sannsynligvis pågå utover 

i 2013, sier hun. 

Godt samarbeid 

Det har vært gjort mange forsøk for å få til en 

kjøttkontroll etter mer moderne tilsyns- og kontrollprinsipper. 

Bestrebelsene har strandet på 

grunn av et rigid regelverk. med hygienepakken 

har det åpnet seg muligheter til å modernisere 

kjøttkontrollen. 

I prosjektet deltar ledelsen i og representanter 

for arbeidstakerorganisasjon i mattilsyn, Animalia, 

Nho mat & Bio, Nortura og KLF, med felles mål. 

– Denne gangen mener jeg vi har alle muligheter 

for å lykkes, fordi vi har et svært godt 

samarbeid med bransjen. regelverket åpner for 

nye muligheter og vi har teknologien på vår 

side. sist men ikke minst så ønsker også 

ansatte i kjøttkontrollen forbedringer, forklarer 

Torunn hagebø.. 

hun påpeker at målsettingen med prosjektet 

er en langt bedre kjøttkontroll med mer interes- 


sante og spennende oppgaver for ansatte som 

jobber med kjøttkontroll og tilsyn med slakteri. 

– Dette prosjektet vil også resultere i en mer 

enhetlig kjøttkontroll enn det vi ser i dag, legger 

hun til. 

Hva gjør kjøttkontrollprosjektet? 

For å få til en bedre kjøttkontroll, har altså mattilsynet 

sammen med kjøttbransjen, etablert et 

samarbeidsprosjekt for bl.a. å se på hvilke muligheter 

som finnes for forenkling av dagens 

kjøttkontroll og hvilke oppgaver det er mulig å 

overføre fra mattilsynet til slakteri innenfor rammen 

av dagens regelverk. 

I denne sammenheng ser man for seg hele 

produksjonsprosessen fra produsent (dyreholder) 

via transportør og slaktefjøs til ferdig slakt. 

I kartleggingsfasen 

– Prosjektet er inne i en kartleggingsfase for å 

få oversikt over de mulighetene for forenklinger 

og overføring av oppgaver som er mulig i dagens 

regelverk, hvilke krav som må stilles til 

slakteriene ved eventuell overføring av oppgaver 

og, hvilke konsekvenser dette vil kunne få 

for slakterienes utgifter til kjøttkontrol, sier Ida 

C. olsen 

For å få bedre forståelse for arbeidsprosessene 

og informasjonsflyten mellom kjøttkontrollen 

og slakteriene, har en prosjektgruppe i høst 

besøkt flere slakteri, bl.a. Prima Jæren. senere 

i høst går turen til Nordfjord Kjøtt i Loen. 

Finansieringen 

Når kartleggingen er ferdig, vil prosjektgruppen 

foreslå mulige løsninger og hvordan disse kan 

innføres. Basert på mulighetslisten vil løsningene 

tilpasses mulighetene for hvert slakteri 

– Innføring av mulige løsninger vil bli et kostnadsspørsmål 

både for mattilsynet og bransjen. 

mattilsynet er bundet av årlige bevilgninger over 

statsbudsjettet og må vurdere hva som er mulig 

innenfor den årlige budsjettrammen. Kost-/nytte 

vurderingene som en del av prosjektet, vil 

være viktig for hvilke tiltak som blir prioritert, 

sier hagebø.

Gårdskylling 

Gårdskylling 

På noen gårder har man bedre tid ... 

Gårdskylling fra Vestfold Fugl lever omtrent ti dager lenger 

enn På noen andre gårder kyllinger. har man Det betyr bedre at tid de ... får god tid til å bruse 

med Gårdskylling ærene, fra og Vestfold spise seg Fugl store lever og omtrent fyldige. Dette ti dager gir lenger et mer 

smakfullt enn andre og kyllinger. saftig resultat Det betyr for at dine de gjester. får god tid til å bruse 

med ærene, og spise seg store og fyldige. Dette gir et mer 

smakfullt og saftig resultat for dine gjester. 

Vestfold Fugl AS • Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf: + 47 33 30 58 00 • Fax: + 47 33 30 58 01 • www.vestfoldfugl.no 

Vestfold Fugl AS • Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf: + 47 33 30 58 00 • Fax: + 47 33 30 58 01 • www.vestfoldfugl.no 

TINE INGREDIENS 

Vi blander oss i det meste ® 

TINE Ingrediens er stolt sponsor til arrangementet 

Årets julemat 2011. 

Vi vil i den anledning invitere vinneren av klassen 

Årets julepølse med til ett av våre meierianlegg. 

Vi ønsker alle deltagerne lykke til! 


Vi har erfaring og kompetanse, du har markedet 

og kundene, sammen skaper vi produktene. 

www.tineingrediens.no 


11

12 

råvare 

skjærebedrifter får kjøpe 

gris med returrett 

OSLO: Norske kjøttbedrifter får nå anledning til å kjøpe gris fra reguleringslager 

– med returrett. Det betyr at bedriftene slipper å brenne inne med skinke og 23 prosent 

sortering av gris når de kjøper gris med tanke på juleribbe. 

AV PEr A. SLEIPNES 

kjøttbransjen 8–2011

Julen nærmer seg med stormskritt, og behovet 

for ribbe melder seg. man anslår at det vil være 

et udekket behov på mellom 800 og 1000 tonn 

ribbe i år. samtidig er det overskudd på hel gris 

her i landet og prognosen viser at dette vil ligge 

på om lag 3700 tonn i år. Denne situasjonen har 

fått markedsregulator til å tenke i helt nye baner 

og denne tankevirksomheten har materialisert 

seg i et nokså originalt opplegg. stikkordet er 

frigjøring av ribbe. 

Verdistigning 

Det skjer ved at bedriftene kjøper helslakt som 

vanlig. men i forhold til tidligere, kan de samme 

bedriftene nå unngå at skinker og 23 prosent 

sortering hoper seg opp på fryselageret. De kan 

ganske enkelt returnere en viss mengde av 

skinke og sortering. 

– Dette er et praktisk og godt tiltak og er til 

stor hjelp for mange av våre medlemsbedrifter. 

samtidig som vi reduserer behovet for import av 

utenlandsk ribbe, oppnås økt verdiskapning i 

Norge og spesielt de skjærbedriftene som 

håndterer den frosne grisen. Dette er et tiltak 

der både private bedrifter og samvirke tar del 

og det er en fornuftig løsning på utfordringene i 

dagens situasjon, sier markeds- og prognosesjef 

i KLF, Endre myhr. 

Øker tilgangen på norsk ribbe 

sett fra markedsregulators side, er det tre viktige 

forhold som taler for en uortodoks løsning 

som denne. reduserer eksportkvantumet av reguleringsvare 

med ca. 1000 tonn, øker tilgangen 

på norsk ribbe med mellom 400 og 600 

tonn, samt reduserer reguleringskostnaden 

med ca. 30 prosent av lageret på 2000 tonn hel 

gris. Det er den delen av bransjens bedrifter 

som skjærer gris som får dette tilbudet og de 

må melde skriftlig fra til markedsregulator. 

Minst 150 gris 

men det er selvsagt visse begrensninger. minste 

bestilling er 30 tonn frossen gris og minste 

leveranse er 150 gris. og skulle det samlede 

behov overstige de 2000 tonn gris som er tilgjengelig 

på reguleringslager, avkortes bestillingene. 

Den mengde skinke og sortering som returneres, 

behøver ikke å stamme fra den grisen 

som er kjøpt fra reguleringslager. men kjøttet 

må ikke være eldre enn fra mai i år. skinken 

singelpakkes og legges i bisonpaller med pallesekk 

og merkes i henhold til merkeforskriften. 

Det vil si at hver pall må være merket med nr. 

for slakteri nedskjæringsanlegget. svin 23 prosent 

skal være blokkfryst, svøpt eller polypakket. 

Blokkene legges i jumbokartong på godkjent 

engangspall. 

– Fleksibelt tiltak 

– Det er gledelig at Nortura som markedsregulator 

tar initiativ og får aksept for dette. Vi har 

ofte svært stort behov for ribbe i en kort periode, 

og når produksjonen er har gitt overskudd 

av helt slakt er dette et fleksibelt tiltak som 

bransjens bedrifter er glad for, sier Endre myhr. 

han gir også honnør til sLF som har godkjent 

denne litt originale måten å løse en praktisk utfordring 

på. 

mye tyder på at det har gått med mye svineside 

både til grillsesongen (grillribbe) og til bacon-produksjon. 

Lavkarbo-trenden bidrar også 

til denne etterspørselen er økende. Det betyr at 

bedriftene ikke har hatt mulighet til å legge av 

særlig mye svineside med tanke på ribbe salget 

i julen, sier myhr. Til tross for tiltaket ser det ut 

til å bli behov for import av fersk ribbe. 

Positiv til 

nytenkning 

råvare 

TRONDHEIM: – Det er positivt at 

markedsregulator begynner å 

tenke nytt i denne type spørsmål. 

og ikke minst så involverer dette 

tiltaket hele bransjen. 

slik kommenterer adm. direktør ståle Gausen 

(bildet) i Grilstad innspillet fra Norsk 

Kjøtt Totalmarked. han tror det er for tidlig 

å si noe eksakt om effekten, men peker på 

at signalene fra markedsregulator varsler 

om en ny giv fra det hold på dette området. 

– Dette kan vise seg å bli fordelaktig 

både for bonde og forbruker og selvsagt 

også for skjærbedriftene i Norge.. Fleksibilitet 

er stikkordet og det har vi etterlyst i 

forbindelse med regulering av kjøttråvare 

her i landet. All ære til Nortura for at man 

nå tydeligvis har penset inn på et litt annet 

spor, kommenterer Gausen. På spørsmål 

om vi nå kan regne med at vi slipper å importere 

ribbe til jul, svarer han dette: 

– Det er for tidlig å se bort fra import og 

i grunnen er det opp til handelen å bestemme 

det. Blir prisen kraftig redusert ut 

til forbruker som i fjor og tidligere år, tyder 

alt på manko med påfølgende import også 

i år. men vi står bedre rustet nå og så slipper 

bedriftene å brenne inne med skinker 

og produksjonskjøtt. 

– Kommer dere til å benytte dere av 

denne muligheten og i så fall i hvilket omfang. 

Det skal vi ha en intern runde på og 

her er ingenting avklart ennå. 

også adm. Direktør i Fatland Ølen og 

styreleder i KLF, Leif malvin Knutsen, synes 

dette er en kreativ løsning. 

– reguleringslageret blir halvert og eksportbehovet 

tilsvarende mindre. og vi får 

dekket en del av forventet underdekning av 

ribbe. Fatland Ølen har meldt sin interesse 

for ordningen, sier Knutsen. 


13

14 

fjørfe 

Gårdsand bygger eget slakteri 

HOF I VESTFOLD: Gårdsand i Vestfold er i full gang med 

byggingen av eget slakteri for and og stor kylling. 

slakteriet er lokalisert vegg i vegg med foredlings- 

anlegget og er kostnadsberegnet til ni millioner kroner. 


Bedre kvalitet på produktene, mer dyrevelferd 

og en langt enklere logistikk. Det er hovedgrunnene 

til at Gårdsand nå utvider virksomheten til 

også å omfatte slakting. Fram til nå har and og 

stor kylling blitt slaktet ved Norturas anlegg i 

rakkestad i Østfold. Transportkostnadene ved å 

frakte levende and over oslofjorden og ferdig 

slaktet fugl tilbake samme vei, beløper seg til 

rundt en million kroner pr. år. 

Plunder og heft 

– Dette er en dyd av nødvendighet. Vi har hatt et 

utmerket samarbeid med Nortura, men i rakkestad 

har man ikke slakteutstyr som er designet 

for denne type slakting. slaktelinjen er beregnet 

på kalkun og da sier det seg selv at kvaliteten 

på det ferdige slaktet ikke har vært så god som 

ønskelig, sier daglig leder og eier i Gårdsand, 

Ådne søyland. han er nøye med å presisere at 

kjøttsamvirket er tilfreds med det som nå skjer. 


– For Nortura har denne slaktingen egentlig 

bare vært plunder og heft. 

500 fugl pr. time 

Når det nye slakteriet er oppe og går en gang i 

februar neste år, vil slaktekapasiteten ligge på 

opp mot 500 fugl pr. time. Det legges opp til 

slakting to dager pr. uke i første omgang. Ifølge 

søyland er det mulig å slakte mye mer, og han 

håper å kunne leieslakte stor kylling for andre 

aktører i markedet. 

Mindre stress 

– Ja, det er bare å ta kontakt. Vi vil få det meste 

moderne utstyret på markedet og mer rasjonell 

slakting er det ikke mulig å oppnå. Jeg kan 

jo nevne at vi med det nye utstyret ikke behøver 

å ta i dyret på slaktelinja. Det sparer vi mye tid 

og ressurser på. og kanskje det aller viktigste. 

Vi unngår stresskjøtt og får ned dødelighet i for- 

bindelse med transport. And er nemlig svært 

følsomme for stress og under transport av levende 

dyr kan det være et problem. Nå vil vi 

eliminere dette problemet helt, sier søyland. 

450 kvadratmeter 

Andre positive forbedringer i forhold til før, er at 

avliving nå skjer ved hjelp av strøm og ikke 

gass. Gass er ikke spesielt effektivt på and og 

kan i noen tilfeller være en utfordring knyttet til 

dyrevelferd. – Å bygge dette slakteriet har ligget 

i kortene helt siden vi etablerte anlegget i Vestfold. 

Derfor er det gledelig at vi nå er i gang. 

Arealet blir 450 kvadratmeter og hele anlegget 

vil da være på 1500 kvadratmeter. 

40 millioner 

Gårdsand vil i år passere 40 millioner kroner i 

omsetning. Det er en nær fordobling i forhold til 

2010 da omsetningen nådde 24 millioner kroner. 

resultatmessig ligger man foran budsjett 

og alt tyder på at man i år kan notere to millioner 

på bunnlinja. 

– Vi har tjent penger fra dag en og jeg føler at 

våre ansatte lar seg inspirere av den positive 

utviklingen. Folk synes det er moro å gå på jobb 

hver eneste dag, og det er viktig for meg som 

leder, avslutter Ådne søyland. 

enklere: – Bedre kvalitet på produktene, 

mer dyrevelferd og en langt enklere logistikk er hovedgrunnene 

til at Gårdsand nå utvider virksomheten, 

sier daglig leder Ådne Søyland.

Nytt pilotanlegg på Campus Ås 

ÅS: Et felles pilotanlegg for 

testproduksjon av ulike matvarer 

skal etableres på Campus 

Ås i regi av universitetet 

for miljø og biovitenskap og 

Nofima. 

Planene er to-delte: dels en oppgradering av 

eksisterende prosesshaller på umB og Nofima, 

og dels en ny adskilt hall, der sykdomsfremkallende 

bakterier skal kunne studeres under realistiske 

produksjonsforhold for mat. 

27 millioner 

Norges forskningsråd har bevilget 27 millioner 

kroner til formålet og det nye pilotanlegget skal 

være et tverrfaglig møtested mellom fagkunnskap 

og forskning for utprøving av råvarer, resepter, 

prosesser, emballasje og prinsipper for 

trygg og effektiv produksjon. 

Pilotanlegget dekker områdene kjøtt, fisk, 

frukt, grønnsaker og kornprodukter, samt emballering. 

Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet 

vil være en del av Campus Åssatsingen 

gjennom etablering av det nye 

universitetet. 

Testmuligheter 

Nofimas pølsemakeri og pakkehall brukes i dag 

til forskning og oppdrag fra kjøttindustrien, 

samt kurs og undervisning, blant annet for 

umB. Dette dekker verdikjeden for kjøtt fra nedskjæring 

til pakket vare. med innkjøp av nytt og 

moderne utstyr vil det bli større muligheter for 

industrien til å gjøre grundige tester uten å gri- 

pe forstyrrende inn i egen produksjon. særlig 

små og mellomstore bedrifter har behov for 

slike testmuligheter. samtidig vil det legges 

bedre til rette for å drive undervisning og praktisk 

opplæring i produksjon og pakking av kjøttvarer. 

Unikt anlegg 

Norge har tidligere manglet muligheten for å 

studere vekst og overlevelse av sykdomsfremkallende 

eller patogene bakterier i matvarer i 

industriell skala. Fram til nå har slik forskning 

ofte blitt gjort i små skala modellforsøk. med 

etablering av det nye pilotanlegget vil patogene 

bakterier kunne undersøkes i realistiske omgivelser 

i forhold til ulike råvare, prosesser og 

produkter. Innredning av en ny egen adskilt pa- 

forsknIng 

togen-hall vil sikre at disse varene ikke kommer 

i kontakt med vanlig produksjon. Anlegget for 

patogene bakterier vil være en forutsetning for å 

løse viktige utfordringer på mattrygghet framover 

og være et unikt anlegg også i europeisk 

sammenheng. 

Vil ha innspill 

Det er viktig at det nye pilotanlegget på Ås blir 

tilpasset fremtidig utstyr og behov i kjøttbransjen 

og annen næringsmiddelindustri. Campus 

Ås inviterer nå kjøttbransjen til å komme med 

innspill til de nye hallene for patogene bakterier, 

kjøtt og emballasje. Interesserte kan gjerne 

kontakte helga Næs (patogen-hall) eller oddvin 

sørheim (kjøtt- og emballasjehall), begge på 

Nofima, Ås. 


15

16 

Intervjuet 

– Inspirerende å være en 

viktig del av kjøttbransjen 

OSLO: KLF-direktør Bjørn-ole Juul-hansen om KLFs rolle i forhold til 

medlemsbedriftene, om mulig politisk forskjellsbehandling av den frittstående 

del av bransjen i forhold til Nortura og om hva han gjør når han ikke leder 

privat kjøttbransje. 


Det er nå seks måneder siden Juul-hansen tok 

over jobben etter Dag henning reksnes og den 

nye KLF-direktøren lar det skinne gjennom at 

han trives i jobben. For en ytterligere utdypning, 

ba vi Juul-hansen svare på 10 konkrete spørsmål 

knyttet til hans virke som KLF-sekretariatets 

daglige leder. 

– Hvorfor takket du ja 

til å overta direktørvervet 

i KLF etter din 

forgjenger? 

– Flere forhold var avgjørende 

i så måte. Jeg så og ser fortsatt på 

denne jobben som spennende og jeg trives 

sammen med folk i kjøttbransjen. De er jevnt 

over omgjengelige, direkte og nokså ukompliserte 

mennesker som står på hele tiden. Ja, 

noen ganger kan det kanskje bli gitt for mye 

gass i svingene. men en morsom og inspirerende 

bransje å være en viktig del av, er det 

definitivt. 

– Hva er KLFs viktigste rolle i forhold til 

medlemsbedriftene? 

– Bransjeorganisasjonens viktigste rolle er uten 

tvil å legge til rette rammebetingelsene slik at 

bedriftene kan ha fokus på det viktigste for dem 

– å produsere gode og trygge produkter. Vi i 

KLF skal yte praktisk bistand og det er spesielt 

viktig på matrygghetsområdet. Derfor arbeider 

vi mye med regelverk på dette felt slik at bedriftene 

skal slippe det. KLF skal ganske enkelt ha 

omsorg for medlemsbedriftene og på den måten 

bidra til vekstkraft. 

– Er det en prioritert oppgave for deg å besøke 

flest mulig bedrifter? 

– Ja, så absolutt. og jeg kan forsikre om at enhver 

bedrift som ber meg komme, vil få besøk. 


men jeg er også opptatt av å besøke bedrifter 

som ikke er medlemmer. Det for å forklare fordelene 

med å være KLF-medlem. Jeg er for øvrig 

ganske praktisk orientert og da jeg for mange 

år siden arbeidet i Gartnerhallen var jeg 

ukentlig gjennom pakke- og distribusjonstermi- 

“ Min ledestjerne her er å være etterettlig, åpen 

og ærlig i all kommunikasjon; jeg kommuniserer 

med mennesker, ikke bedrifter. 

nalen for å se hvordan folk langs linja jobbet – 

det er jo selve nerven i en bedrift. Jeg er nysgjerrig 

på hvor skoen klemmer og da er det greit 

å se bedriftene med egne øyne og snakke med 

ansatte og ledelse. 

– Antallet bedrifter tilsluttet KLF går stadig 

ned og er i dag mer enn 20 færre enn da du 

ble ansatt i KLF for 12 år siden. Hva tenker 

du å gjøre med det? 

– Det er en kjensgjerning at medlemstallet går 

ned og det må vi i en viss utstrekning leve med. 

utviklingen vil nok fortsette, men samtidig øker 

produksjonsvolumet i de bedriftene som er 

igjen. Det sier meg at vi opplever sammenslåinger 

og strukturelle endringer som er til det gode 

for bedriftene tross alt. Vi i KLF har intet verktøy 

som vi kan bruke for å reversere utviklingen 

med færre medlemsbedrifter og vi må bare 

jobbe hardt for å få inn nye bedrifter som ennå 

ikke er i KLF-familien. 

– Hva er den viktigste enkeltsak for norsk 

kjøttbransje nå på tampen av 2011? 

– Flere saker er viktige, men det jeg vet alle er 

opptatt av der ute, er hvordan få økt marginene. 

heller ikke her har jeg som KLF-direktør noe 

godt verktøy å benytte meg av. men et visdomsord 

sier at «Gud hjelper, den som hjelper seg 

selv». Det tror jeg har en viss gyldighet i denne 

konkrete sammenheng. min hovedoppgave er å 

motivere til at bedriftene tar en fornuftig pris for 

de varer som blir produsert. Norturas regnskap 

for 2. tertial taler sitt tydelige 

språk om at vi nok har 

en hel bransje som sliter. 

– Din forgjenger i sjef- 

stolen hadde ofte tøffe 

verbale runder med led- 

elsen i Nortura. Hva er din strategi når det 

gjelder kommunikasjon med kjøttsamvirket? 

– min ledestjerne her er å være etterettlig, åpen 

og ærlig i all kommunikasjon; jeg kommuniserer 

med mennesker, ikke bedrifter. For meg er det 

ikke noe poeng å være tøff for å framstå som 

tøff. Jeg opplever selv at jeg kommuniserer 

greit med nøkkelfolk på alle nivå i Nortura. Vi 

samarbeider godt på veldig mange områder, 

bl.a. mattrygghetsområdet. selvsagt er det uenighet, 

men sammenligninger mellom meg og 

min forgjenger er jeg lite opptatt av. 

– Vil den frittstående del av kjøttbransjen bli 

jevnbyrdige med samvirket på råvaresiden 

og i så fall når? 

– Ja, alt tyder på det. Når det skjer, avhenger av 

norske politikere og deres vilje til å fremme 

konkurransenøytralitet. men det henger også på 

graden av dyktighet ute i slakterier og skjærebedrifter. 

På fjørfesiden har man nesten klart det 

og foredlingssiden for kjøtt er allerede størst. 

– Foregår det en form for forskjellsbehandling 

av samvirket og den frittstående del av 

bransjen fra politisk hold her i landet? 

– Ja, helt klart. Kjøttsamvirket er en del av jord-

uksavtalen – jeg vil si et verktøy for å gjennomføre 

denne avtalen. Derfor er det en åpenbar 

forskjellsbehandling ute og går når Nortura 

både får opptre som markedsregulator og konkurrent. 

Det går rett og slett ikke i hop om det er 

konkurransenøytralitet man er ute etter. 

– Spiser du Gilde-produkter? 

– Det gjør jeg uten blygsel. For det første er det 

viktig for meg som KLF-leder å danne meg et 

bilde av konkurrentens produkter (konkurrentanalyse) 

og for det andre kjøper jeg gjerne 18 

Nortura-egg på Kiwi og «får en femmer» i Nortura-gave 

med på kjøpet. 

– Hva gjør du aller helst når du ikke leder 

privat kjøttbransje fra Fred Olsens gate 5? 

– Jeg bedriver fysisk arbeid så ofte jeg kan, 

Intervjuet 

enten hjemme eller på hytta. På den måten klarer 

jeg hodet og jeg får et fugleperspektiv på det 

hele. og jeg må jo innrømme at jeg noen ganger 

misunner folk i bransjen som etter en lang dag 

på jobb ser alle pølsene som er produsert og 

henger framme eller ser slaktene henge i slakterihallen 

– de kan se hva de har brukt dagen 

til. 


17

18 

skjærIng 

Prima Fevang har 

Norges eneste MasterButcher 

VIGRESTAD: som landets eneste kjøttbedrift har Prima Fevang 

på Jæren en master Butcher på lønningslista. Driftssjef martin 

Estep er godkjent som master Butcher av organisasjonen 

meat Training Council i England og den første som er 

tildelt denne tittelen utenfor storbritannia. 

Den britiske tittelen master Butcher tar opp i 

seg alle sider av den engelske slaktertradisjonen 

fra «farm gate to plate», eller fra jord til 

bord som vi sier på norsk. I England er det kun 

ni personer som kan smykke seg med denne 

tittelen. martin Estep, som opprinnelig kommer 

fra Ipswich i England, har utdanning innen kjøttfag 

og har lang erfaring fra kjøttbransjen i England, 

Australia, New Zealand, hellas, Irland og 

Norge. 

Bekreftelser 

Det finnes flere veier som kan føre fram til tittelen 

master Butcher. En kan sette sammen 

ulike utdanninger eller en kan bli vurdert på 

grunnlag av en grunnutdanning og erfaring. For 

å kunne bli vurdert, måtte martin Estep bruke 

åtte måneder på å hente inn bekreftelser på all 

yrkeserfaring og utdanning han har tatt opp 

gjennom årene. 

Solid støtte 

– På hvilken måte kan Prima dra nytte av dine 

kunnskaper? 

– Jeg tror det er en stor fordel både for Prima 

Fevang og for meg å ha på plass denne dokumentasjonen. 

Initiativet til å gjøre det var mitt, 

og Prima Jæren har støttet meg gjennom hele 

prosessen. Nå skal jeg drive opplæring av ansatte 

i skjære-avdelingen slik at bedriften oppnår 

mer kreativ skjæring og på den måten økt 

merverdi på råvaresiden, sier han. 

Økonomi viktig 

martin Estep påpeker at dokumentasjon har 

vært viktig. 

– Det var veldig tidkrevende å få på plass bekreftelser 

fra steder jeg har jobbet for over 20 

år siden. For selve utspørringen kom det en representant 

fra meat Training Council til Norge. 

Vi hadde en gjennomgang av slakt, skjæring 

og andre produksjonsmønster ved anleggene i 

Kviamarka og på Vigrestad. I tillegg til rent kjøtt- 


faglige spørsmål, må en også kunne vise at en 

behersker økonomi, forretningsdrift og kan behandle 

mennesker like bra som slakt for å bli 

godkjent som master Butcher. Det er til sammen 

14 hovedemner i vurderingen, sier Estep. 

22 år i bransjen 

martin Estep har bodd i Norge siden 1998 da 

han via et nederlandsk bemanningsbyråd fikk 

jobb knyttet til storfe skjæring ved Fatland Jæren. 

her arbeidet han et år før ferden gikk videre 

til Yggeseth As og skjæring av gris. han 

begynte i Prima Jæren for fem år siden har vært 

driftssjef ved Prima Fevang siden 2007. 

– Har du slått deg ned i Norge for godt eller 

går ferden videre ut i verden? 

– Jeg har norsk kone og to barn, så nå blir 

jeg værende i Norge og på Jæren. 

småfeslaktingen 

to uker forsinket 

Prima Fevang ligger tre uker etter normalt tidsskjema 

når det gjelder småfe-slakting. Årsaken 

er den dårlige sommeren. Nå starter rushet. 

– Ja, uke 42 og 43 blir ekstremt hektiske. 

Vi skulle normalt ha lagt de to hektiske 

ukene bak oss nå, men slik er ikke situasjonen 

i år. Produsenter av pinnekjøtt har ventet 

på råvarene i flere uker, men nå løsner det, 

sier fabrikksjef Arne Løge ved Prima Fevang. 

70 000 lam og 20 000 sau vil bli skåret 

ned ved anlegget i løpet av høsten, og mye 

av dette slaktet blir kjøpt inn fra andre slakterier 

her i landet. Bare rundt 20 000 dyr 

kommer fra Primas eget slakteri. 

– Alt dette skaper store logistikkutfordringer. 

Det blir rett og slett for mye lam å håndtere 

på en gang. mye skal klaffe og vi dobler 

tallet på ansatte fra 14 til 28 nå i den mest 

hektiske lammesesongen. men jeg kan love alle 

våre kunder nok pinnekjøttråstoff, sier Løge. 

sensor fra england: Dave Clapham, (t.h.) var tilreisende 

sensor fra England da Meat Training Council spurte ut om alt fra slakt til forretningsdrift.

Noridane med storsatsing på Anuga 

KÖLN: Årets Anuga-messe 

var på utstillersiden som 

vanlig dominert av de store 

europeiske matnasjonene, 

samt usA, Australia og «kjøttkjempene» 

i sør-Amerika. 

Eneste kjøttbaserte bedrift 

med base i Norge på messen, 

var det Nortura-eide import- 

og tradingselskapet Noridane. 

PÅ ANUGA-MESSEN: PEr A. SLEIPNES 

Fra sin 65 kvadratmeter store stand i hall ni, 

markerte selskapet at det er blitt en aktør å 

regne med innenfor kjøttimport og kjøttrading i 

norsk og nordisk kjøttbransje. En halv million 

kroner var investert i deltagelsen på årets Anuga-messe 

– en investering salgsdirektør Lars 

Person i Noridane mener både er nødvendig og 

viktig. Ifølge Person er selskapet nå i realiteten 

Norges største importør av kjøtt og det forplikter. 

Satser på import 

– I vårt importkonsept er vi veldig tydelige på at 

vi ønsker å skape verdier i Afrika, slik KLF gjør 

det i swaziland. Det skjer ved at vi har klart å få 

opp prisene i Norge på det kjøttet som kommer 

fra Namibia og Botswana, og denne økte verdien 

sender vi tilbake til Afrika i form av høyere 

priser. og når vi nå ser at underskuddet på storfekjøtt 

i Norge synes å øke, nødvendiggjør det et 

sterkere fokus på import til Norge også fra andre 

land. Derfor jobber vi både opp mot vårt 

slakteri, Witvlei meat i Namibia, men også mot 

selskaper i andre land som har kjøtt å selge. 

15–40 prosent prisøkning 

han jobbet tidligere med import i Brødrene 

michelsen, men ble for en tid tilbake hentet til 

Noridane for å bygge opp importdelen av denne 

virksomheten. På spørsmål om hvor mye prisen 

på storfekjøtt fra Afrika har gått opp etter Noridanes 

inntreden, svarer han: 

– På industrikjøtt (sorteringer) er prisen på 

afrikansk kjøtt økt fra 40 til 55 kroner pr. kilo. 

Prisen på biffer og fileter er tilsvarende økt med 

15 prosent i løpet av de to–tre siste årene. 

Jeg skjønner dette bekymrer norske importører, 

anuga 2011 

sentrale: Adm. direktør Ronny Melby (til høyre), Henry Badenhorst fra Witvlei Meat og Lars Person var 

alle sentrale på Anuga-standen til Noridane. 

men vi som importør må tenke langsiktig. 

Vi må gjøre den afrikanske eksporten bære- 

dyktig. 

– Må tenke nytt 

– Norske importører antyder at dere går inn i 

det afrikanske markedet for å heve prisene slik 

at norske aktører blir spilt utover sidelinja. Kommentar 

til det? 

– Det er helt feil. Vi konkurrerer på fritt 

grunnlag på priser og vilkår både i Afrika og i 

Norge. Vårt motiv er ikke å skape vansker for 

andre. men vi kan heller ikke legge skjul på at 

vårt importkonsept har blitt mottatt med svært 

åpne armer, og at det tidligere har blitt betalt 

altfor dårlig for kjøttet fra Afrika. Vi ønsker å 

skape verdier i Namibia og Botswana, samtidig 

som vi får tilfredstilt vårt eget behov for storfekjøtt, 

sier Lars Person som samtidig presiserer 

at importselskaper som hold, Bm Food og kjøper 

kjøtt fra Nordiane. 

Rekordtid 

– Hva med eierne av Noridane, norske bønder. 

Er de like glad for at Nortura-selskape er så aktivt 

i importmarkedet? 

– Bønder er meget oppegående personer, og 

de har for lengst tatt inn over seg at stortinget 

har åpnet for en årlig import fra Afrika på ca 

5000 tonn storfekjøtt. Dette kjøttet kommer til 

Norge uansett, og det er bred støtte for at Nor- 

tura tar en tilsvarende posisjon i importvarestrømmen 

som det selskapet for øvrig har i det 

norske markedet, sier Person. Noridane har 

bygd seg opp på rekordtid og har nå salgs- 

kontor i åtte land. Foruten Norge er det kontorer 

i Danmark, Polen, ungarn, sør-Afrika, Ghana, 

Kina og Brasil. I tillegg jobbes det med avdeling 

i Tyskland. 

mer og mer 

kjøtt på Anuga 

Til sammen 814 utstillere fra 50 land representerte 

kjøtt og kjøttprodukter på årets 

Anuga-messe. Disse la beslag på et messeareal 

tilsvarende 50 000 kvadratmeter. 

utviklingen går i retning flere kjøttutstillere, 

men noen færre nasjoner stiller 

ut. På råvaresiden var som vanlig sør- 

Amerika sterkt representert og denne 

gang var land som Colombia og Paraguay 

på plassmed store utstillinger. Verdens 

største kjøttselskap, JBs fra Brasil, med 

en omsetning på om lag 200 milliarder 

kroner var også i år på plass. Det er helt 

tydelige at eksport av kjøtt og kjøttprodukter 

blir stadig viktigere. 


19

20 


Det handler om å skille seg ut 

KÖLN: hvordan skille seg ut i mengden og på den måten vekke forbrukernes interesse? 

mye handler om nettopp dette i et konkurranseutsatt kjøttmarked? Det ble ettertrykkelig 

dokumentert på årets Anuga-messe. 


og det dreier seg ikke i særlig grad om 

nye produkter. slike er det i grunnen 

ikke så mange av. Derimot handler 

det om å gi gamle, relativt trauste 

produkter, en ny finish eller presentere 

disse på en litt spesiell 

og kreativ måte. Fire stikkord i 

den forbindelse. Kreativ embal- 

lering/presentasjon, produkt 

kombinasjoner, dyrevelferd og 

helse. På vår vandring i de tre 

messehallene med kjøtt på menyen, 

fant vi en rekke produkter 

og utstillere som legger disse tingene 

til grunn i sin markedsføring. 

«salami med snø»: Salgsdirektør Leon 

Scheepers fra firmaet Meinen AG i Sveits 

presenterte «fjell-salami» 

med «snø» på 

toppene. 

Salami og camembert 

Et typisk eksempel er et tradisjonelt produkt 

som salami. Dette kjøttproduktet fant vi i utallige 

varianter og kreative innpakninger. Best i så 

henseende var det sveitiske firmaet meinen AG 

som presenterte sliced salami (av svært høy 

spisekvalitet) formet som fjelltopper med «snø» 

på toppene. «snøen» var ost, nærmere bestemt 

camembertost, som i klimarommet ble blåst på 

hele salamipølsene. I farsen var det i tillegg tilsatt 

10 prosent ost av samme type og smaken 

var som nevnt fortreffelig. 

Blåser ost 

– En nokså krevende prosess og det tar åtte 

uker å få på osten i klimarommet. Det handler 

om smeltet camembert som blandes med lufta 

som blåses inn i klimarommet. Vi startet med 

22 grader i klimarommet og så reduseres temperaturen 

helt ned mot null grader den siste 

dagen i klimarommet. Vi må benytte denne osten 

fordi den kleber seg til kjøttproduktet og 

dessuten er kombinasjonen camembert og spekemat 

svært vellykket. Vi har opplevd stor respons 

i eksportmarkedet for dette produktet, 

sier salgsdirektør i meinen. Bedriften omsetter 

for 750 millioner kroner og selger dette produktet 

ut for drøyt 200 kroner pr. kilo. 

kjøttdisk: Slik kan en ferskvaredisk med 

kjøtt framstå.

nye produkter: Flere nye produkter 

under årets Anuga-messe. 

Hamburger i brødrister 

På forrige Anuga-messe presenterte 

og markedsførte det tyske selskapet 

Tillmans (eid av den tyske slakterigiganten Tönnies 

Fleisch) toast med skinke og ost – anrettet 

i en helt alminnelig brødrister. Denne gang lanserte 

firmaet hamburgere i brød – anrettet i 

brødrister. Tydeligvis en stor suksess etter oppmerksomheten 

rundt standen å dømme. 

Helse og dyrevelferd 

så var det helseaspektet. så godt som hver 

eneste produsent av kjøttprodukter har sin spesielle 

helsevri. Kjøttprodukter fri for allergener, gluten 

og kunstig farge, er framtredende. Det samme 

er laktose-intoleranse (viktig poeng i pølse- 

produksjon) Det nederlandske selskapet Vion 

lanserte kjøttdeig tilsatt vegetabilske proteiner og 

med 30 prosent (!) mindre fett. salami med maks 

fem prosent fett bl.a. ved hjelp av kalkunkjøtt, 

hadde flere firmaer på sitt produktprogram. Et 

annet trekk i kjøttbildet er at mange bedrifter jobber 

hardt for å overbevise forbrukerne om at 

produktene er basert på dyrevelferdstenking. Det 

tyske selskapet Westfleisch presenterte en serie 


påleggsprodukter med smilehull-griser. «Aktion 

Tierwohl» er navnet på programmet som skal 

overbevise forbrukerne om at de både kan være 

opptatt av dyrevelferd og spise kjøttprodukter. 

gjenganger: 

Salami med lite fett 

var en gjenganger 

på messen. 


21

22 

IndustrI 

34 millioner kjøttboller blir til 

450 tonn Inderøysodd 

INDERØYA: I år vil svimlende 34 millioner små kjøttboller renne ut 

av maskinene på Inderøy slakteri As. Det handler om den viktigste 

ingrediensen i paradeproduktet Inderøysodd og i år vil produksjonen 

nå nye høyder. I 2011 bidrar denne produksjonen til 

en resultatmargin på rundt 10 prosent for Inderøy-bedriften. 


Kjøttbollene, de små herlighetene som er selve 

grunnlaget for soddproduksjonen, blir enten fylt 

opp i plastbøtter sammen med kjøttkraft og ternet 

soddkjøtt av lam – eller de transporteres ut 

til dagligvarebutikker i annen plastemballasje. 

14 prosent økning 

og vi snakker om et særdeles populært produkt. 

Inderøy slakteri har nemlig økt soddproduksjonen 

med 25 prosent hittil i år og den totale omsetningen 

hos Inderøy slakteri As har økt med 14 

prosent i samme periode. sodd er med andre ord 

ikke lenger bare et trøndelags-fenomen, men er 

på full fart inn i markeder som ikke eksisterte for 

noen år siden. Det gleder daglig leder håvard 

Gausen og hans stab på drøyt 10 ansatte. 

Økt etterspørsel 

– Det er morsomt og inspirerende å lede en bedrift 

som Inderøy slakteri. Entusiasmen blant 

våre ansatte er selvsagt sterkt preget av at dette 

produktet etterspørres mer og mer. Norge har fått 

smaken på Inderøysodd og det merkes her i bedriften. 

Vi skal gjøre alt for å tilfredsstille behovet 

i markedet, sier håvard Gausen mens vi ser de 


små kjøttbollene «poppe» ut av den spesialkonstruerte 

kokemaskinen, som er konstruert av lokale 

bedrifter, med rupro As i spissen. 

Fra Telemark 

og bare for å rekapitulere historien til Inderøy 

slakteri: Bedriften ble etablert av håvard Gausens 

morfar, Jonas Pedersen, som opprinnelig 

kom fra Telemark. han bosatte seg i Trøndelag i 

1938 sammen med sin kone, og begynte så 

smått å orientere seg mot kjøtt- og slakterfaget. 

Pedersen leide seg inn hos en lokal bonde og 

kom i gang. Det hele utviklet seg, og etter hvert 

begynte han å tenke foredling. Grunnlaget var 

lagt, men først 20 år senere etablerte han et 

eget anlegg for virksomheten. 

Samarbeid med Levanger Slakteri 

– min morfar fikk raskt sansen for sodd som produkt. 

han kom i kontakt med flere bygdekokker, og 

smakte mange ulike varianter rundt om i Trøndelag. 

og på basis av denne «testingen» komponerte 

han sin egen spesielle variant basert på det beste 

av lokale smaker og tradisjoner. Inderøysodd ble 

sånn sett en form for oppsummering av flere gode 

resepter. Parallelt med produksjonen av Inderøysodd, 

ble råvarene sikret via samarbeid med 

Levanger slakteri. Dette ble til midt Norge slakteri 

i 1994, men noe skjæring ble beholdt her i anlegget. 

I dag kjøper bedriften råvarer fra en rekke leverandører. 

I 1994 ble for øvrig bygget vi sitter i nå, 

kjøpt av Trøndelag meieri og oppgradert til produksjonsanlegg 

for spekemat og sodd, sier Gausen. 

han eier bedriften sammen med sine tre brødre 

ståle, roger og Jan Egil. Dessuten har far 

Ivar Gausen en liten eierandel i bedriften. 

Gamle resepter 

Når vi ber Gausen forklare den gode utviklingen 

de siste årene, er han ikke i tvil: 

– Vi har vært trofaste mot produktets opprinnelse. 

Inderøysoddet er basert på de gamle reseptene 

som vi kan spore tilbake til bygdekokkene 

her i distriktet. Vi fikk faktisk Inderøy 

mer spekemat: Spekemat har blitt en viktig del 

av produksjonen ved Inderøy Slakteri, fastslår 

kvalitetsansvarlig Anton Næss og daglig leder 

Håvard Gausen. 

spesiell linje: Her er den spesialkonstruerte 

produksjonslinja som pøser ut kjøttboller til 

Inderøysodd.

paradeprodukt: Stort sett hele staben ved Inderøy Slakteri samlet rundt paradeproduktet. 

kommune sin kulturminnepris i 2005 fordi vi 

ivaretar en gammel mattradisjon som går flere 

hundre år tilbake. slike priser og belønninger 

inspirerer. Vår produksjonsmetode medfører 

en god del manuelt arbeid, men dette får 

vi igjen i form av smak og konsistens, sier 

Gausen som også berømmer sine ansatte. 

– En stabil og ansvarsfull arbeidsstokk er en 

forutsetning for denne type nisjevirksomhet. Vi 

har en sykefraværsprosent på beskjedne 1,8 og 

av det kan man utlede at folk trives og ønsker å 

utvikle bedriften videre. Det er med andre ord en 

berikelse å få lov å lede en slik bedrift, sier han. 

450 tonn i år 

Det er stort sett lokale folk som betjener maskinene 

og som sørger for at alt ruller og går i 

anlegget. Fem av de 12 ansatte har fagbrev i 

kjøttfaget og kompetansen er det med andre 

ord ingen ting å si på. 

Kvalitetsleder Anton Næss sier at det ligger 

an til en produksjon på 450 tonn Inderøysodd 

i 2011. Det vil si 200 000 plastbøtter og en 

god del ferske leveranser. I tillegg kommer 

produksjonen av 150 tonn kjøttboller. 

– sodd og boller utgjør hele 75 prosent av 

salget, Inderøy slakteri er også en betydelig 

spekematprodusent. Vi produserer kjøttvarer 

og spekemat til en rekke gårdsmatprodusenter 

i distriktet, sier Anton Næss. 

10 prosent resultatmargin 

Inderøy slakteri omsatte for 28,5 millioner 

kroner i 2010 og regner med å nå cirka 32 

millioner kroner i år. Tar vi med at 2009-omsetningen 

var på 25 millioner kroner, har bedriften 

hatt en omsetningsøkning på hele 30 

prosent på tre år. 

I fjor ble resultatet på 2,7 millioner kroner 

før skatt og Gausen regner med et noe bedre 

resultat i år. Det indikerer en resultatmargin på 

over 10 prosent noe som må sies å være svært 

bra i en bransje som kjøttbransjen. 

kjøttboller: Elin Kjelvik Wist pakker 

kjøttboller som blir levert i separate pakninger. 

mangfoldig miljø 

INDERØY: Bygget som Inderøy slakteri As 

overtok etter Trøndelag meieri (Tine), 

er på rundt 3000 kvadratmeter og 

huser en rekke forskjellige aktiviteter. 

Bakeri, gavebutikk, kurs og konferanseavdeling 

(Flyndra), samt eget utsalg av kjøttvarer. 

I tillegg er det en ICA-butikk i bygget. 

– Ja, det har på mange måter blitt stedets kraftsenter 

og det handler om utleie av lokaler, og stor 

aktivitet. På den måten oppnår vi et mer mangfoldig 

miljø her og kan dra nytte av hverandres kunnskap. 

Vi leverer for eksempel spekemat til bakeriet 

som benytter våre produkter i sine smurte varer 

som selges fra disk, sier håvard Gausen. 

Kuttet ut 

vilt-skjæring 

IndustrI 

INDERØY: – Tidligere hadde vi en god 

del skjæring av vilt, men det har vi 

kuttet ut. Nå konsentrerer vi oppmerksomheten 

mot produksjon. 

Kvalitetsleder Anton Næss, opprinnelig fra 

midt Norge slakteri, mener denne spissingen 

har vært fornuftig. 

– Nå kan vi konsentrere oss om det vi er 

gode på. Vi tar fortsatt inn viltråvarer som 

blir produsert her på oppdrag og leieproduksjonen 

av spekemat blir stadig mer 

omfattende. Vi har en rekke gårdsbutikker 

som etterspør våre spekevarer, sier Næss. 

Egen app 

under utvikling 

INDERØY: Inderøy slakteri er i ferd med 

å utvikle sin egen app. med denne 

appe’n kan du for eksempel gå inn 

og finne ut hvor nærmeste butikk som 

selger Inderøysodd ligger (mobilens 

gps finner frem). 

I tillegg så kan du enkelt gå inn på bedriftens 

soddkalkulator (som også ligger på hjemme- 

siden), og her legger du bare inn hvor mange 

dere blir til middag, så beregner kalkulatoren 

hvor mye Inderøysodd, potet, gulrot og skjenning 

du trenger til måltidet. Appe’n er ikke ferdig 

utviklet, men man har forhåpninger om at 

den kan presenteres før jul. 


23

24 

NorgesGruppen ønsker 

regionale leverandører 

kjøttbransjen 8–2011

OSLO: NorgesGruppens konsernsjef 

Tommy Korneliussen 

ønsker seg flere regionale 

kjøttleverandører. selv briljerer 

han på grillen. 

AV GEOrG MATHISEN 

– Jeg tenker ikke at det kommer til å være noe 

retningsskifte for NorgesGruppen. heller ikke 

på kjøtt. Det er naturlig at Nortura fortsetter å 

være den største leverandøren vår. men vi skal 

også ha et betydelig samarbeid med andre, sier 

Tommy Korneliussen. 

Konsernsjefen i NorgesGruppen har vært i 

jobben i et halvt år. han har ikke tatt den for å 

lage revolusjon, og han har spilt på lag med forgjenger 

sverre Leiro så lenge at ingen hadde 

ventet noe dramatisk retningsskifte. 

Regionalt sortiment 

overfor Kjøttbransjen fremhever Korneliussen 

mulighetene som mellomstore kjøttbedrifter har 

til å hjelpe kjedene i NorgesGruppen med å utvikle 

et regionalt sortiment – og han utfordrer 

leverandørene sine til å bli enda flinkere til å 

tenke på selve kundemøtet. 

– Jeg vil fokusere på kundemøtet og hvordan 

vi kan gjøre det bedre. Det er åpenbart at det 

kan bli bedre, også når det gjelder kjøtt. og vi vil 

ikke gifte oss med én eller noen få leverandører. 

muligheten er der, sier Tommy Korneliussen. 

Noen kommer til å ha mulighet til å levere 

over hele landet. selv fremhever NG-sjefen det 

historisk gode forholdet til Fatland. mange små 

kan slippe til lokalt. – I tillegg ønsker vi å bli 

flinkere til å tilpasse oss regionalt. Det er viktig 

å ha lokale leverandører som kan levere kanskje 

ned til én enkelt butikk, men samtidig skal butikkene 

våre i større grad tilby et regionalt sortiment, 

sier han. 

Hjelper med distribusjon 

håpet er å bli flinkere til å balansere mellom de 

store riksleverandørene og de tilbudene som 

bare skal finnes i ett fylke eller i en håndfull butikker. 

Den nye distribusjonsmodellen som prøves 

ut i rogaland i høst, der små leverandører 

kan få ut varene sine gjennom Asko, er en del 

av denne planen. 

– Vi har innsett at vi må bidra med enklere 

distribusjon for å gjøre terskelen så lav som 

mulig. Det er en litt mer krevende måte for oss 

å jobbe på. men dette er et langsiktig prosjekt, 

sier Korneliussen, og peker på at matvanene i 

for eksempel rogaland, Innlandet og hans eget 

hjemfylke Østfold er langt fra like. 

– Vi ønsker å fremelske innovasjon og nytenkning 

hos produsentene. Da må de se at det 

nytter, sier han. – Vi vil gi varene en mulighet og 

se om dette er levedyktig. men det er den som 

skal plukke varene – kunden – som bestemmer 

til sist. 

Konkurranse 

På riksplan er NorgesGruppen så stor at det 

ikke er snakk om annet enn å ha flere kjøttleverandører. 

– som alle vet, er vi en stor samarbeidspartner 

for Nortura, og sånn vil det nok fortsette. 

Det er en viktig leverandør inn mot vårt system 

av både rødt og hvitt kjøtt. men vi må ha flere, 

fastslår sjefen. 

Konsernet han leder, har fra gammelt av hatt 

en god forbindelse med samvirket. men konkurranse 

er viktig og utviklende også for den som 

er størst, mener han, og viser til at en samvirkekonkurrent 

som Q-meieriene neppe ville eksistert 

i dag uten god plass i NorgesGruppens kjøleskap. 

Gode produkter 

hva er det så han krever av en kjøttbedrift som 

vil sterkere inn i Norges største dagligvarekonsern? 

– Først og fremst et godt produkt. Gjerne 

et unikt produkt, kanskje noe som kan starte i 

den regionen der bedriften holder til. selvsagt 

må det tilfredsstille alle kravene for eksempel til 

mattrygghet. og så må prisene være konkurransedyktige. 

Du må vise at du har en stabil 

leveringssituasjon og klarer å serve oss – vi har 

mange eksempler på at vi har fått inn produkter 

som er veldig bra, men som har stoppet opp når 

salget har økt, sier Tommy Korneliussen. 

hvert år tar NorgesGruppen inn 2000 nye varelinjer. 

Noen får nei, men de fleste forsvinner ut 

igjen fordi forbrukerne ikke vil kjøpe dem. 60 prosent 

av de nye produktene er borte etter tre år. 

Korneliussen ser muligheter i alle kjeder. Kiwi 

er et viktig konsept, men samtidig fremhever 

han meny som kanskje den fremste muligheten. 

Kjeden ruster opp alle butikkene i høst, satser 

enda sterkere på de manuelle ferskvarediskene 

og er opptatt av å være en viktig partner for 

kjøttbransjen. 

Ferdigpakket og manuelt 

– samtidig legger vi vekt på kombinasjonen 

kjøttproduksjon: På kontoret har Tommy Korneliussen hengt opp et maleri 

av en jordbruksbygd med kjøttproduksjon som en sentral del av næringsgrunnlaget. 

Det tok han med seg fra NorgesGruppens gamle hovedkontor i Parkveien. 

daglIgvare 

mellom ferdigpakket og manuelt over disk. Flere 

og flere yngre kundegrupper synes det er ok 

at varen er klar til å puttes i ovnen, sier han, og 

legger til at den muligheten for lokal tilpassing 

er større i supermarkedene enn på lavpris. men 

også i lavprisbutikkene skal det vurderes flere 

lokale og regionale produkter. 

– I så tilfelle er det viktig at den som vil levere, 

evner å tilpasse seg det sortimentet som 

Kiwi har, sier Korneliussen. Brød er et eksempel 

på en varegruppe der også Kiwi legger vekt på 

leverandører fra distriktet. men her er det viktigere 

å få volum bak hvert kjøp for å holde prisene 

nede, og det er et argument mot for stort 

regionalt sortiment. 

NG-sjefen er opptatt av å fortelle at konkurransen 

i handelen fungerer og at matkjede- 

utvalget har mange påstander som ikke holder 

vann: 

Større import 

– hvordan kunne Ica hatt den utviklingen de har 

hvis vi ikke hadde hatt fungerende konkurranse? 

Det at vi har betydelig innkjøpsmakt, er 

nødvendig for å kunne balansere den betydelige 

leverandørmakten som ligger på den andre siden. 

At vi og våre konkurrenter har innkjøpsmakt, 

er nødvendig for å få prisene ut til forbruker 

så lave som de er. 

han sammenligner gjerne med andre land. 

En meny-butikk og en butikk i svenske hemköp 

har omtrent like mange varer. men svenskene 

har større import og noe større ferskvareutvalg 

– blant annet fordi det finnes flere leverandører 

å velge mellom og fordi det er mulig å gå utenlands 

etter flere produkter. 

– Vi ønsker et større mangfold. samtidig 

er folk flest fornøyde med utvalget. Av menys 

13–15 000 artikler er det kanskje 1000 som 

står for 70 prosent av omsetningen i butikken. 

Da er det ganske krevende å rullere kantsortimentet. 

Kjøttkakeelsker 

Når han selv befinner seg i rollen som forbruker, 

så er Tommy Korneliussen ganske tradisjonell: 

– Kjøttkaker og ertestuing er kjempegodt. 

Fisk synes jeg er bra, og jeg setter pris på en 

god biff. Kona er flink til å lage mat, ler han. Blir 

det snakk om lokalmat, så forteller han gjerne 

om hvordan odd Bruvang, den tidligere Askosjefen 

i Valdres, lærte ham å prøve rakfisk. Til å 

begynne med måtte han ha et annet tilbud i tillegg 

når han inviterte på rakfisklag – nå spiser 

alle den norske tradisjonsmaten. 

– om sommeren er det selvfølgelig jeg som 

lager maten. Da griller jeg. Der er jeg god! erklærer 

konsernsjefen i NorgesGruppen. 


25

26 

EIDSVOLL: – Nærheten til slakteriet 

er viktigere enn noe annet 

når vi som bønder skal velge. 

God rådgivning og konkurransedyktige 

priser er også 

avgjørende. 

TEKST OG FOTO: TOrD LANGMOEN, Cockpit Kommunikasjon 

slik oppsummerer de to Eidsvoll-bøndene mari 

Østbye (48) og ole Lauten (37) hvorfor de leverer 

til slakteriet Furuseth As, som ligger noen 

kilometer unna, og ikke til Nortura. 


Rom for effektivisering 

Gården Østby ligger svært vakkert til på et 

høydedrag i Eidsvoll, og gården bærer preg av 

dyktige bønder gjennom generasjoner med velholdte 

bygninger og moderne driftsapparat. 

mari Østbye overtok etter sine foreldre for 19 

år siden. Produksjonen var da som nå: gris, sau, 

korn og skog. Da hun startet, var det 25 årspurker 

på gården, og det ble regnet som en relativt 

stor besetning. Dessuten var det 30–40 

vinterfôrede sauer. snaut 20 år senere er det 

omkring 65 årspurker, 2500 smågriser og framfôring 

av 800–900 slaktegriser. sauetallet er 

redusert til 15 vinterfôrede søyer. Dessuten er 

– Vi vil levere til 

nærmeste slakteri 

det blitt noen dølahester, noen hereford ammekyr 

og noen høner. 

Den viktigste forskjellen er at produsert 

mengde er tre–fire ganger større nå enn for 20 

år siden. slik framstår gården som et eksempel 

på den store effektiviseringen som har vært i 

landbruket også de siste årene. 

– Denne effektiviseringen har vært politisk 

styrt. Jeg har vært positiv til utviklingen. Da jeg 

startet, mente jeg at det var riktig å ha større 

enheter. Vi hadde mulighet til å rasjonalisere, 

sier mari Østbye. 

Nå mener de at grensen er nådd. En husdyrbonde 

kan ikke drive så stort at man ikke kan se 

hvert enkelt dyr hver dag. Det handler om å 

være profesjonell bonde med en høy dyreetisk 

standard. På Østbye er det til enhver tid omkring 

1000 dyr. med den produksjonen de nå 

har, føler de at det ikke er mye mer å gå på. 

De legger vekt på at utviklingen i jordbruket 

må være bærekraftig. Produksjonen må være i 

tråd med det gården kan levere. 

heltidsbønder: Mari Østbye og 

Ole Lauten er begge bønder på heltid. 

– Etter år 2000 er det ikke mange som har 

valgt å bli heltidsbønder, sier de.

allsidig: Det er allsidig drift på gården, og 

de senere årene har de også satset på å ha 

noen ammekyr. Mari Østbye og Ole Lauten 

er godt fornøyd med jobben kyrne gjør 

for å holde landskapet åpent. 

Økonomien viktigere 

På Østbye som på andre gårder er valg av slakteri 

blitt drøftet. Tidligere leverte de til Dønnum, 

men da mari skulle bygge ut rett etter at hun 

hadde overtatt, valgte hun Furuseth, og er fornøyd 

med det. 

De har ikke oppdatert analyse på de økonomiske 

konsekvensene av å levere til et privat 

slakteri i forhold til samvirke. For noen år siden 

regnet de ut hva forskjellen utgjorde: De fikk 

120 000 kroner mer i året ved å levere privat. 

– med den økonomien som er blitt i landbruket, 

er det viktig at vi får mest mulig igjen per 

kilo. hvis vi tenker oss at vi får 100 000 kroner 

mer i året ved å levere privat, og multipliserer 

det med 30 år, altså en generasjon, så får vi tre 

millioner kroner i inntektsforskjell. Alle forstår at 

den differansen er viktig. 

Gårdsbarnehage 

For noen år siden fikk de gårdsbarnehage som 

nærmeste nabo. Det var søster til mari som 

spurte om de kunne få til et samarbeid. Erfaringene 

har vært veldig positive. Barnehagen hol- 

hestehold: Ole Lauten kjører inn hester. 

I sommer har de også hatt hingst gående 

sammen med hoppene på beitet. Mari Østbye 

understreker at hestene er mannens ansvar. 

der til i et par hus i nabolaget og har på leiebasis 

tilgang til et eget fjøs på Østbye med all- 

sidig dyrehold. Gården eier alle dyrene. 

– Dette fører til at vi får mer trafikk på gården 

enn vi ellers hadde hatt. Å være bonde har jo en 

tendens til å bli ensomt, men nå kommer både 

de ansatte og barna over gårdsplassen hver 

dag. Det opplever vi som positivt, sier hun. 

og når ole kjører fram skurtreskeren for å 

smøre og skru før skuronna, kommer barna for 

å følge med og få den første innføring i hva en 

tresker er. At det er mange barn både på og i 

nærheten av gården skaper heller ingen trafikale 

problemer. Alle parter har måttet lære seg 

til å ta hensyn. 

Ut av Bondelaget 

Tidligere var mari Østbye medlem av Norges 

Bondelag. men hun opplevde ikke at Bondelaget 

representerte bøndene på en god nok måte i forhandlingene 

med staten. –Jeg tror vi må våge å 

bryte forhandlingene et par år for å vise at vi 

ikke godtar den utviklingen som er, sier hun. 

– Kanskje vil det føre til at vi en kort periode får 

det verre, men langsiktig må vi få andre betingelser 

hvis vi skal ha et aktivt landbruk her til lands. 

men som mange andre opplever hun at det å 

stå utenfor en organisasjon gir mindre slagkraft 

enn å være på innsiden. Derfor er hun på vei inn 

igjen i Bondelaget. For hun ønsker å bli hørt. 

Mot strømmen 

ole Lauten startet som slakter hos Furuseth, 

senere arbeidet han på Fellesslakteriet i oslo, 

og deretter som sjåfør hos Furuseth igjen. Det 

var da han traff mari, og i 2004 valgte han å bli 

bonde på heltid. 

– Det er jo litt originalt. Etter år 2000 er det 

ikke mange gårder hvor begge har valgt å bli heltidsbønder. 

men vi gjorde det, og er glad for det 

valget. Takket være at vi begge arbeider fullt på 

gården, har vi mulighet til å drive så vidt allsidig. 

produsent 

selv har hun vært sikker på at hun skulle bli 

bonde helt siden hun gikk på barneskolen. men 

ville hun valgt det samme hvis hun hadde vært 

20 år yngre i dag? 

– Ja, jeg ville nok gjort det. Jeg er fortsatt 

opptatt av å kunne leve av å være bonde. men 

jeg innrømmer at jeg ville vært mer betenkt hvis 

jeg skulle overtatt en annen gård med dårlige 

bygninger og nedslitt driftsapparat. 

– Hva tenker dere om framtida? 

– Vi ønsker å kunne leve som heltidsbønder 

der vi driver gården på en bærekraftig måte. Det 

betyr at vi må leve i brukbart samsvar med naturen, 

produsere det som passer på gården og 

ha en høy dyreetisk standard. 

De mener dessuten at landet trenger en mer 

ambisiøs landbrukspolitikk. Det må bli et overordnet 

mål at vi skal være mest mulig selvforsynt. 

– selvsagt kan vi nordmenn kjøpe mat fra 

andre deler av verden, men i for eksempel afrikanske 

land trenger de all den maten de kan 

produsere selv. med den økonomien vi har her i 

landet bør det være en forpliktelse at vi produserer 

mest mulig innenlands. 

så her gjelder det å holde ut. For skal norsk 

landbruk opprettholdes trengs det gode nok 

rammebetingelser. – Til slutt spørs det vel hvem 

som er mest sta, landbrukspolitikerne eller oss, 

sier mari Østbye med et smil. 

FAKTA om Østbye 

• 200 dekar dyrket jord 

• 1200 dekar utmark og skog 

• 65 årspurker 

• 2500 smågris 

• 800–900 slaktegriser 

• 15 vinterfôrede sauer 

• 4 ammekyr 

• 4 hester 


27

28 

utland 

USAs beste burgerkjede 

utvider til Norden 

Den ledende amerikanske 

burgerkjeden Carls Jr ® 

akter å ekspandere til 

Danmark, Finland, Norge 

og sverige. Carl’s Jr. eies 

av CKE restaurants, Inc. 

og er kjent for å være svært 

ambisiøse og pågående 

i sin markedsføring. 

selskapet samarbeider med det danske konsulentselskapet 

Ps4 Franchise Partner for å finne 

frem til en gruppe av elite franchisekandidater i 

de nordiske landene som vil være med på å 

bygge opp en gruppe lønnsomme restauranter. 

med over 3150 restauranter i 23 land, inkludert 

Kina, Tyrkia, Polen, russland og mexico, 

har Carl’s Jr. en lang merittliste innen inter- 

nasjonal ekspansjon. 

– Vi har studert regionen nøye og mener at 

merkevaren Carl’s Jr. umiddelbart vil appellere 

til den nordiske kvalitetsbevisste forbrukeren», 

sier Ned Lyerly, Executive Vice President of 

Franchise Development CKE restaurants. 

– med de rette franchisepartnerne vil restaurantkjedene 

Carl’s Jr. også skape tusenvis av 

arbeidsplasser i det nordiske markedet, sier 

han. 

I tillegg til hamburgere som er laget av 100 


illustrasjonsfoto flagg: marius graf 

prosent Black Angus og 

kullgrillet over åpen flamme, 

tilbyr Carl’s Jr. andre produkter 

som kullgrillet kyllingbryst, milkshake laget 

på iskuler og håndpanerte kyllingpinner. 

I stedet for å kompromisse på kvalitet og lavere 

pris, en trend som har gjort seg gjeldende 

i markedet siden finanskrisen startet, holder 

Carl’s Jr. seg til filosofien om å fokusere på førsteklasses 

råvarer og smak, sier Lyverly. 

Carl’s Jr. er kjent for sine spesielle TV-reklamer 

med kjendiser som Paris hilton, Padma 

Lakshmi og Kim Kardashian. 

Culinar Hoff er et resultat av en fusjon mellom Culinars norske virksomhet og Hoff kryddervirksomhet. Hoff er det ledende varemerke 

for potetprodukter i Norge. Selskapet omsetter for 550 MNOK fra salg til norsk næringsmiddelindustri og fra potetbaserte produkter til 

dagligvarehandelen og storhusholdning. Culinar er et svensk selskap, som leverer smak og teksturløsninger basert på krydder og stivelse. 

Selskapet har en omsetning på 800 MSEK og har kontorer i Sverige, Norge, Polen, Latvia, Tsjekkia, Ungarn, Slovakia, Russland og Kina, og 

er representert i ytterligere 35 land. Vi har i dag 300 medarbeidere, 200 av disse i Sverige. 

Produktutvikler med sans for salg 

• Utdannet pølsemaker • Erfaring som produktutvikler og kokk • Interesse for salg 

Se www.orion-search.no for å søke stillingen. 

For spørsmål knyttet til stillingen, kontakt Kathinka Ryen-Christiansen i Orion Search på tlf. 994 88 143.

akgrunnsilliustrasjon: børge sandnes 

Endring i avskrivningsregelene 

for installasjoner i industrianlegg 

AV GEIr STEINBErG, advokat og assosiert partner i Advokatfirmaet Haavind AS 

Med bakgrunn i to 

rettssaker knyttet til 

avskrivningssatsen 

for innretninger i 

industribygg, har det 

oppstått behov for 

en avklaring av 

hvilken avskrivningssats 

som skal 

gjelde for hjelpe- og 

tilleggsinstallasjoner 

i industrianlegg mv. 

skatteloven foreslås endret slik at det eksplisitt 

vil fremgå at hjelpe- og tilleggsinstallasjoner i 

industrianlegg mv. skal avskrives i saldogruppe 

for «bygg og anlegg». 

Da 4 prosent årlig avskrivning (som er generell 

sats for avskrivning for slike driftsmidler) 

normalt ikke gjenspeiler den økonomiske levetiden 

til slike installasjoner, foreslås det at en 

særskilt avskrivningssats på 10 % skal gjelde 

for slike hjelpe- og tilleggsinstallasjoner dersom 

brukstiden ikke må anses å overstige 20 år. 

Større samsvar 

regelendringen får praktisk betydning for innretninger 

som består i hjelpeinnretninger utover 

det som i snever forstand utgjør produksjonsmaskineriet. 

Eksempler på dette kan være renseanlegg, 

trykkluftanlegg, kjølesystemer, kraftoverføringsanlegg, 

brannvarslingssystemer med 

videre. 

Endringene innebærer at det blir større samsvar 

mellom avskrivningsreglene og det reelle 

verdifallet på denne typen eiendeler – hvilket er 

en god nyhet for dem det gjelder. 

Tap på fordring 

• Tap på fordring er fradragsberettiget såfremt 

tapet er lidt i skattyterens næringsvirksomhet. 

Istatsbudsjettet fremmes forslag om å 

avskjære fradragsretten ved tap på fordring i 

næring mellom «nærstående» selskaper. 

Etter gjeldende regler kan et morselskap finansiere 

et datterselskap med minimal egenkapital 

og stor lånekapital, og likevel få all avkastning i 

datterselskapet skattefritt. Dersom virksomhe- 

ten ikke lykkes og investeringen går tapt, vil 

morselskapet dermed ha fradragsrett for hele 

lånekapitalen. 

Påvirker ikke fradragsretten 

• Departementet fremhever at dette er en uheldig 

asymmetri i beskatningen. I tillegg gir det 

incentiver til å lånefinansiere virksomheter 

fremfor å bidra med egenkapital, noe som 

kan være uheldig fra et næringspolitisk 

ståsted. 

Endringen får kun virkning i de tilfeller der både 

fordringshaver og skyldner er omfattet av fritaksmetoden, 

det vil i praksis si aksjeselskap 

eller ansvarlig selskap. 

Forslaget skal ikke påvirke fradragsretten ved 

tap på kundefordringer, eller fordringer som tidligere 

har inngått i et skattepliktig gevinst-/ 

tapsoppgjør, f eks ved salg av et driftsmiddel. 

Økning i matmomsen 

• matmomsen er foreslått øket fra 14 % til 

15 %. I den grad økningen ikke fullt ut lar seg 

velte over på forbrukerne, vil satsøkningen 

redusere matvareprodusentenes marginer. 

Vi minner om at det er leveringstidspunktet som 

avgjør hvilken sats som skal benyttes. Ved levering 

i januar 2012 er det den nye sats som skal 

benyttes uavhengig av når avtale om levering er 

inngått og uavhengig av om det er betalt forskudd 

i 2011. 

Matproduksjonsavgiften 

regjeringen foreslår å fjerne avgiftene i matforvaltningen 

(matproduksjonsavgiften). Forslaget 

anslås å gi et provenytap til staten på kr. 630 

mill. Fjerningen er allerede innbakt i jordbruksoppgjøret 

for 2011 og innebærer således ingen 

ny reell avgiftslettelse for kjøttindustrien. 

Omsetningsoppgave elektronisk 

• Det er i dag adgang til å levere omsetningsoppgaven 

både i papirformat eller elektronisk 

via www.altinn.no. Dette foreslås endret slik 

at all levering må skje elektronisk, men med 

mulighet for å søke om fortsatt levering av 

papiroppgave. 

jushjørnet 

Ta kontakt 

har du spørsmål eller kommentarer 

til artikkelen så ta kontakt med 

advokat Geir steinberg eller advokat 

Nina melandsø hos haavind. De kan 

også kontaktes hvis det er andre 

spørsmål eller behov for juridisk 

bistand i konkrete saker. 


grunnlag: norma cornes 

29

30 

nyheter 

produktnytt 

Nye plastkar til 

kjøttindustrien 

Frøystad Fiskevegn As har lange 

tradisjoner for levering av 

fiskeredskaper til den norske 

kystflåten. Nå har firmaet utvidet 

sin produktportefølje med 

plastprodukter til kjøttindustrien. 

Bedriften leverer plastkonteinere, 

plastpaller og plastkasser 

for oppbevaring av ferskvarer til 

fiske- og kjøttindustrien. 

Plastkonteinerene er spesialkonstruert 

for frakt og lagring av 

ferskvarer i alle ledd, og er utviklet 

for å holde på ferskheten i pro- 

duktet selv i tøffe omgivelser. 

Konteinerne er produsert med 

Lexit Group Norway As innvier i 

disse dager splitter nye kontor- 

lokaler ved hovedkontoret på Kløfta. 

Kontorene i København har 

allerede åtte ansatte, mens 

kontoret i stockholm betjenes 

foreløpig av en person. 

Vår topp moderne etikettproduksjon 

og salg/serviceavdeling 

i sverige ligger sentralt 

mellom Landvetter flyplass og 

Gøteborg sentrum. 

Trykkeriet sto ferdig i 2008 og 

er på 3500 kvadratmeter. I dag er 


et integrert stablesystem som er 

plassbesparende og svært stødig 

og holder på iskvaliteten i flere 

dager tross temperaturer på 

opp til 20 grader i omgivelsene. 

De leveres i størrelser fra 50 liter 

helt opp til 1000 liter, og kan 

indekseres med nummer, tekst 

eller logoen til bedriften som 

bruker dem, forklarer hallgeir 

Frøystadvåg, markedssjef i 

Frøystad Fiskevegn As. 

– med fokus på kvalitet til 

fornuftige priser, får vi fornøyde 

kunder, som igjen er den beste 

markedsføringen. 

Lexit Group Norway inn i nye lokaler 

det 41 ansatte ved vår virksomhet 

i Gøteborg. 

utvidelsen skyldes en veldig 

ekspansjon fra en omsetning på 3,9 

mill i 1993 til årets omsetning som 

forventes å bli ca 230 mill. Lexit 

Group As 88 ansatte og det for- 

ventes en kraftig vekst også i 2012. 

regnskapet for 2010 viser et 

overskudd på 11,3 mill for hele 

gruppen. 

Bildet viser noen av Lexits 

medarbeidere på Kløfta utenfor 

nytt lager og kontorbygg. 

Ny skålpakke 

maskin fra mondini 

Den nyeste modellen av mondinis 

skålpakkemaskiner, TrAVE, 

representerer et helt nytt konsept 

der skålene blir forseglet under 

et enormt trykk. Trykket kommer 

fra verktøyets press opp mot en 

kraftig h-bjelke som er plassert 

over maskinen i hele dens lengde. 

Ved hjelp av trykk og varme 

oppnås en enestående sveiseevne 

som ingen andre i markedet kan 

konkurrere med. 

TrAVE har, som alle andre av 

mondinis modeller, et hygienisk 

design uten horisontale flater og 

med alle styringspaneler montert 

over maskinen. Alle enheter er lett 

tilgjengelig for service og ettersyn. 

operatørpanel og styring er 

tilgjengelig på norsk, og alle data 

kan lagres for statistikk- og 

sporingsformål. 

BWL maskin As har levert 

mondini-maskiner i Norge i mange 

år, og har erfarne teknikere som 

kjenner maskinen ut og inn. 

hovedpoengene med mondinis 

maskiner er relatert til kvalitet: 

skålene forsegles med trykk 

opp til 8 tonn, det gir sikker 

sveising selv med saus, fett og søl 

i sveiseområdet 

maskinene er usedvanlig sterke, 

og vi har maskiner som går og går 

i vanskeligste miljøer, år ut og år 

inn. 

Det er få slitedeler, og det er lite 

behov for service. 

Kontakt BWL maskin for mer 

informasjon.

Bosvik AS i Risør har 

installert et nytt anlegg 

for biobrensel som brenner 

både fl is og pellets. 

Bedriften valgte biobrensel 

fremfor å utvide dagens 

oljefyr. Den totale 

investeringskostnaden var 

på 3 568 925 kroner. 

Enova støttet prosjektet 

med 950 000 kroner. 

Det forventes at industribedriften 

reduserer 

innkjøpskostnadene til 

energi med 280 000 kroner 

i året som følge av 

oppgraderingen. 

950 000 

Enova gjør fornybar varme lønnsomt 

Enova dekker i gjennomsnitt 20 prosent av investeringskostnadene til 

industribedrifter som går over til fornybar energi for produksjon og oppvarming. 

Varmesentral Industri er et støtteprogram for industribedrifter som ønsker å gå over til fornybar energi for 

produksjon og oppvarming. Enova støtter omlegging til bioenergi eller varmepumpe. De ulike tiltakene har 

forutbestemte støttesatser og det er lagt opp til en enkel søknadsprosess på Enovas hjemmeside. 

Med fornybar varme blir innkjøpskostnadene til energi både lavere og mer forutsigbare. 

Vil du være forberedt når strømprisene stiger neste gang? 

Fyll inn søknad nå på enova.no 

08049 

BOSVIK AS FIKK 

NIHUNDREOGFEMTITUSEN KRONER 

I STØTTE FRA ENOVA 

TIBE T:ILSKUDD Foto: Studio LL

32 

Aktuelle datoer for KLF framover: 

-nytt 

32 

Ny spesialveterinær for svin til KLF 

odd magne Karlsen (bildet) er nyansatt spesialveterinær for svin hos 

Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund. han tiltrer stillingen 1. november 

og skal i hovedsak jobbe med helsetjenesten for svin og alt det innebærer, 

hos KLF-medlemmenes avlsbesetninger. 

Den nyansatte veterinæren som er bosatt i 

sandnessjøen, var ferdig uteksaminert ved Norges 

Veterinærhøgskole i 1999. han startet da i 

en kombinert praksis i Leirfjord kommune med 

hovedvekt på produksjonsdyr. 

– Etter ønske fra svinbesetningene i området 

inngikk vi en «Avtale om forebyggende helse- 

arbeid i svinebesetninger» som i praksis gjorde 

meg til en fastlege for dyrene, sier Karlsen. Det 

ga meg mulighet til et mer systematisk arbeid, 

og etter hvert som årene gikk fikk jeg flere og 

flere besetninger inn i ordningen samtidig som 

de eksisterende ble større. 

I samme periode tok odd magne etterutdanning 

innen modulkursserien på svin, organisert 

av helsetjenesten for svin. 

høsten 2010 startet Karlsen på spesialistutdanning 

på svin ved Norges Veterinærhøgskole. 

Dette er en europeisk spesialistutdanning 

med mye skriftlig arbeid og en omfattende eksamen 

på området helsearbeid i svinebesetninger. 

Dette blir i tillegg til stillingen i KLF. 

TID ArrANGEMENT STED 


6. og 7. nov Kvalitet- og hACCP-kurs oslo 

10. nov 

2012 

Kåringsarrangement Årets Julemat oslo 

10.–11. jan Workshop hACCP – videregående kurs oslo 

19. jan Anbud kontrakter – kurs Gardermoen 

26. jan slakterimøte Gardermoen 

3. feb Avlsbesetningsmøte stavanger 

9.–11. feb Kvalitetsnettverkets samling oslo–Kiel 

9.–11. feb Kiel-tur i samarbeid med Norsk Kjøtthandel oslo–Kiel 

6.–7. mars hACCP-kurs oslo eller Trondheim 

2. mai regional samling Gardermoen 

3. mai regional samling sola 

4. mai regional samling Værnes 

5. mai regional samling Tromsø 

14. juni KLF open i golf spydeberg 

18.–20. sep Kvalitetsnettverkets samling Nederland 

Oppdatert kalender finner du alltid på kjottbransjen.no 


– Jeg er ansatt i KLF i 30 prosents stilling, og 

ser på dette som en fin mulighet til å se og 

jobbe med svineprodusenter i store deler av 

Norge, sier odd magne. I tillegg håper jeg selv 

å lære mer i kombinasjon med min spesialist- 

utdanning, om svineproduksjon generelt og 

svinehelse spesielt. 

KLF på Facebook 

og Twitter 

Vi ser at mange av medlemsbedriftene våre og 

andre bransjeorganisasjoner er tilstede på internett 

i sosiale medier. KLF har i første omgang 

opprettet profiler på Facebook og Twitter. Vi 

trenger venner, så klikk deg inn og lik KLF! 

Brekk og Blunck 

gir deg gull! 

under kåringsarrangementet for 

Årets Julemat 10. november skal 

det deles ut priser til rundt en tredel 

av de i alt 240 produktene som er 

påmeldt. hva er vel bedre enn 

å ta i mot medaljene selv? 

Vi inviterer til fagseminar og kåringsfest med 

middag og show på Dizzie showteater. Festarrangementet 

er åpent for alle som har meldt 

inn produkter i årets konkurranse samt KLFs 

øvrige medlemmer, sponsorer og inviterte gjester. 

Påmeldingsfrist er 20. oktober. 

Dagen starter med fagseminar på Exit (toppetasjen 

til Dizzie) som glir over i utdeling av priser 

og medaljer, deretter middag kombinert med 

gjevere priser og show. Landbruks- og matminister 

Lars Peder Brekk kommer for å dele ut 

en av de gjeveste prisene. 

Det er begrenset antall plasser til middagen 

og forestillingen som er en del av arrangementet. 

Øivind Blunck serverer oss høstens humormusikalske 

lykkepille med forestillingen «rett 

og slett» på Dizzie showteater (NrKs anmeldere 

har gitt showet karakteren 9/10). om vi er heldige 

vil Blunck også dele ut en pris. 

Pakkepris for hele arrangementet 10. november: 

(fagseminar, tre-retters middag og show) 

kr 2000,– pluss mva. For å melde seg på eller 

mer informasjon, gå til kjøttbransjen.no. 

kaster glans: Blunck 

gir oss show og Brekk 

kaster glans. En fin 

julebordanledning for 

og dine ansatte?

ansjeregIster opplysnIng og fagbIstand / leverandører 

Tlf. 23 37 19 70 

Fax: 23 37 19 71 

www.CFS.com 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Vi dekker ditt bemanningsbehov! 



Tlf 45 Vi dekker 000 900 ditt – bemanningsbehov! 

email: info@db-partner.no 

Tlf 45 000 Tlf 45 900 000 900 – email: email: info@db-partner.no info@db-partner.no 

Tlf 45 000 www.db-partner.no 

900 www.db-partner.no – email: info@db-partner.no 

Tlf 45 000 900 www.db-partner.no – email: info@db-partner.no 

www.db-partner.no 

www.db-partner.no 

www.tine.no 

tlf: 03080 

RIKTIG TARM ER VIKTIG! 

Vi har alle typer naturtarmer. 

• Fåretarm i alle kaliber, lakepakket, tørrsaltet, 

soft tube, hardtube fra mange opprinnelser. 

• Svinetarm i alle kaliber, tørrsaltet og på soft 

tube, skandinavisk, europeisk og kinesisk. 

• Kroktarm 38/40. 

Våre tarmer er tilpasset god norsk pølseproduksjon, 

og vi hjelper dere gjerne med valg 

av riktig tarm tilpasset deres produksjon. 

Ett nytt sätt 

att arbeta! 

Lakeblandare 

Saltinjektorer, 

Tumlare 

Autom.Vakuumtransportsystem 

NORILIA AS 

Stabburveien 26, 1617 Fredrikstad 

Tlf: 69 36 34 93 

Faks: 73 56 49 08 

www.norilia.no 

Fryselager/logistikksenter 

sentralt på Vestlandet 

Jovegen 67, 5514 Haugesund 

e-post: post@permanor.no / tlf: 52 71 48 41 

www.permanor.no 

Tärna, 

strimla, 

portionera, 

skiva med TREIF! 

AB GAROS, Box 343, SE 551 15 Jönköping 

Tel: 0046 36 18 11 30 T-fax: 0046 36 18 11 40 

info@garos.se, www.garos.net, www.treif.com 

Bemanningsspesialisten 

Velkommen til www.adecco.no 

For spørsmål, ta kontakt med Gina Berg, Tlf 977 51 947 

Cryovac leverer 

totale systemløsninger 

vakuumpakkelinjer, krympeposer 

og film med og uten trykk, BDF, 

skumskåler / LID-film/absorbenter 

Sealed Air Norge AS, as 

Cryovac Food Solutions Solutions & Cryovac Cryovac Packaging 

Stolvstadlia Risløkkvn. 16, 2, N-2360 N-0580 Rudshøgda OSLO 

tel. 22 6233 07 0200, 11 50, fax 6233 22 07 0250 11 51 

www.sealedair-emea.com 

CRYOVAC® er ett innregistrert varemerke 

for Cryovac Inc., ett datterselskap av 

Sealed Air Corporation 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

WWW.CSB-SYSTEM.COM 

Industrigatan 6, Tomelilla, Sverige 

Tlf: +46 41713560, Fax: +46 41714144 

Kjenner du dine konkurrenters 

suksess oppskrift? 

Ledende selskaper i kjøtt industrien over hele 

verden har med suksess satset på CSB System 

Xworks as, PO.Box 308, 1387 ASKER 

Tlf: 926 60 390 

lars@xworks.no, www.csb-system.com 

Er din bedrift opptatt 

av trygg mat? 

Kontakt oss for mer 

info om kvalitetsledelse 

og digital sporbarhet! 


WWW.CSB-SYSTEM. 

COM 

WWW.CSB-SYSTEM.C 

«REVOLUSJONERENDE PRODUKTER 

FOR NÆRINGSMIDDELINDUSTRIEN» 

Prof. Birkelandsvei 28A, 1081 Oslo, 

Tlf.: 22 32 00 33. Fax: 22 32 00 3 4, 

E-mail: worp@online.no. Web: www.worldpac.no 

33

34 

opplysnIng og fagbIstand / leverandører bransjeregIster 

Krydder og tilsettinger 

for store smaksopplevelser 

OFK annonse.qxp:OFK annonse 14-01-08 17:30 Side 1 

tlf: 64 83 16 00 • web: www.culinarhoff.no 

Mobil. +47 95207531 – Fax. +47 69970444 

E-mail: britt@k-o-m.no 


VI KAN MATANALYSER! 

Norges største matlaboratorium 

utfører kjemiske, mikrobiologiske og 

sensoriske laboratorieanalyser og råd- 

giving innen områdene miljø, 

mat og fôr. 

I tillegg tilbyr vi kurs og kompetansestøtte. 

Spesialtilpassede maskinløsninger 

Eurofins Norsk Matanalyse AS 

Møllebakken 50, Kambo 

T| 09450 

F| 21 00 51 10 

1538 Moss 

Spesialtilpassede Tlf.: 74 Spesialtilpassede 07 14 15 • Fax: 74 07 maskinløsninger 

97 17 maskinløsninger 

• www.hjmnorge.com 

mat@eurofins.no 

abcorneliusse annonse 2011.qxp:abcorneliu 

Tlf.: 74 Tlf.: 07 14 74 15 07 14 • Fax: 15 • 74 Fax: 07 97 74 17 07 97 • www.hjmnorge.com 

17 • www.hjmnorge.com Annonse_Brenntag www.eurofins.no 

22.02.11 09.37 Side 1 

hjm.indd 1 11-04-07 08:31:52 

.indd hjm.indd 1 1 11-04-07 11-04-07 08:31:52 08:31:52 

Din totalleverandør av: 

● Natur- og kunsttarmer 

● Krydder, krydderblandinger og smaksstoffer 

● Stivelser 

● Proteiner 

● Hjelpe- og tilsetningsstoffer 

● Emballasje (nett, poser, film) 

Kabelgata 37, Boks 424 Økern, 0513 Oslo 

TLF: 22 88 46 00 FAKS: 22 88 46 46 

office@abcorneliussen.no 

www.abcorneliussen.no 

ANIMALIA 

Kompetanse som styrker norsk egg- og kjøttbransje! 

Rådgivning og opplæring tilpasset 

ditt behov, enten du jobber 

med egg, kjøtt eller fjørfe. 

Tlf: 23 05 98 00 - Faks: 73 56 48 10 

Epost: animalia@animalia.no 

www.animalia.no 

Besøk oss på 

matprat.no/bransje 

Brukernavn: bransje 

Passord: kj0tt (ø = null) 

Lørenveien 40 

Postboks 395 Økern, 0513 Oslo 

Telefon: 23 18 30 00 

Telefaks: 73 56 48 01 

E-mail: post@matprat.no 

RAPS Scandinavia AS 

Flavour for Your success 

Vi tilbyr: 

• Krydder, krydderblandinger og aromaer 

• Rødningsmidler, farger og fortykningsmidler 

• Budenheimfosfater og fosfatblandinger 

• Tørkede grønnsaker som løk, hvitløk, paprika, purreløk etc. 

• Kollagenfiber til tromling, farse og injeksjon (Collapro) 

• Moderne blande- og pakkeavdeling i Sarpsborg 

• Leiepakking og blanding 

• Produktutvikling av kjøttprodukter, krydderblandinger og 

funksjonelleblandinger 

Industriservice for 

næringsmiddelindustrien 

med intelligente blandinger 

og funksjonalitet! 

Tlf 32 23 83 00 

Fax 32 23 83 01 

E-post: info@raps.no 

Internett: www.raps.no 

Ring oss på 67 06 72 00 eller les på www.ingredia.no 

Brenntag Nordic AS 

Boks 144, 1740 Borgenhaugen 

Tlf. 69102500 - Faks: 69102501 

norge.order@brenntag-nordic.com

ansjeregIster slakterIbedrIfter 

SLAKTERI AS 

E18 – SENTER – 4790 LILLESAND 

Tlf: 37270966/37270228 – Telefax: 37270180 

e-mail: jenseide@slaktereide.no 

Eidsmo Slakteri AS 

adresse: 7228 Kvål 

tlf: 72 87 70 30 

e-post: post@eidsmo.no 

web: www.eidsmo.no 

Fatland Skjeggerød gruppen 

Fatland Oslo AS Fatland Ølen AS Fatland Jæren AS 

23 17 63 50 

Prof. Birkelandsv. 30A 

1081 Oslo 

FATLAND 

53 77 55 00 

P.b. 241 

5588 Ølen 

Fatland Sandefjord AS 

33 48 52 00 

Fokserød 

3233 Sandefjord 

Eidsmo Kjøtt AS 

adresse: 7228 Kvål 

mobil: 913 94 241 

fax: 72 87 70 40 

e-post: arnt@eidsmo.no 

Slakteri og kjøttindustri bedrifter 

51 68 21 00 

Hommersåkv. 250 

4311 Hommersåk 

FERSKE KJØTTVARER OG SPEKEMAT 

Tlf. 70 26 91 00 – 6218 Hellesylt 

Fax. 70 26 91 11 

Fatland Hud og Skinn AS Fatland Gjestal Ull AS 

55 32 48 00 

Nedre Blekeveien 14 

5003 Bergen 

Oppdal Spekemat AS 

adresse: Høgmoveien 8, 7340 Oppdal 

tlf: 72 40 01 40 

fax: 72 42 20 60 

e-post: post@oppdalspekemat.no 

adresse: 7228 Kvål • mobil: 970 60 970 • e-post: post@slakthuset.no • web: www.slakthuset.no 

Vardeveien 50 • 2072 Dal • tlf.: 63 97 70 10 • faks 63 97 63 07 • mobil: 924 26 000 

e-post: furuseth@furuseth.no • web: www.furuseth.no 

tlf.: 75 00 72 25 

mobil: 974 71 331 

Lenningsveien 29, 8900 Brønnøysund 

e-post: post@helgelandslakt.com 

web: www.helgelandslakt.no 

Storgt. 23 – 2335 Stange – Tlf.: 62 57 14 12 

Karmøy: 52 84 30 15 

Lofoten: 76 08 00 72 

Hommersåk: 51 66 93 93 

P.b. 90 – Husøy, 4299 Avaldsnes 

PRIMA JÆREN KJØTT PRIMA FEVANG PRIMA JÆREN SLAKT 

www.prima.as • Telefon 51 79 86 00 


Slak 

35

36 

kjøttbedrIfter bransjeregIster 

Kjøl- og frysehotell 

Drammen 

Telefon: 32 87 23 33. Mobil: 950 90 860 

Faks: 32 87 23 35 

E-post: kunde@coolingpartner.no 

www.coolingpartner.no 

Hølandsveien 6, 1860 Trøgstad 

Tlf. 69 824010 Fax. 69 826612 

e-mail: john.haugen@c2i.net 

Pipolavn. 5. Postboks 5, 9935 Bugøynes 

e-post: post@varangervilt.no web: www.varangervilt.no 

reinkjøtt • hvalkjøtt 

Tind Spekevarer AS, 6200 Stranda 

Tlf: 41 77 95 00. Fax: 70 26 09 50 

E-post: post@tind.com 

• Salg til grossister 

• Råvarer til kjøttindustrien 

• Salg fra eget tollager 


Røroskjøtt as 

De beste råvarene. 

De beste produktene. 

Teglverksveien 5, 3057 Solbergelva 

Telefon: 32 87 09 75. Faks: 32 87 11 27 

E-post: post@aasheimkjott.no 

www.aasheimkjott.no 

Tlf.: 51 83 66 00 – Fax: 51 83 66 01 

www.gabbas.no 

Tlf. 61 19 40 50 

www.totenkjott.no 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

KRONE 

Kjøttprodukter AS 

Prof. Birkelandsv. 28A, 

1081 OSLO 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Skoleveien 4 

2380 Brumunddal 

Aron Mat AS, Blåmannsvik, 9100 Kvaløysletta 

tlf.: 77 61 80 15. fAx: 77 61 80 16 

e-poSt: post@aronmat.no 

weB: www.aronmat.no 

Brutippen 23 

2550 Os i Østerdalen 

e-mail: 

post@roroskjott.no 

GABBAS.indd 1 15-01-07 15:26:04 

tlf: 62 49 74 17 

Importør av kjøtt og vilt 

Ultimat AS Prof. Birkelands vei 28 A, 1081 Oslo. 

TLF: 22 07 86 96 – FAX: 22 07 86 97 – E-POST: post@ultimatas.no 

Axel Andersen A /S 

KJØTTENGROS 

N. Ekervei 49, 3045 Drammen 

Telefon: 32 80 76 80 

Telefax: 32 80 76 90 

adresse: Haukeveien 7, 

Linnestad Næringsområde, 3174 Revetal 

tlf: 33 06 04 30 • web: www.gaardsand.no 

tlf 33 43 90 30. fax 33 43 90 31 

Trollsåsveien 21, 3243 Kodal. e-post: arnt@vestfoldkjott.no 

tlf.: 23 28 75 00 

fax: 23 28 75 01 

STORKJØKKENKUNDER! 

Vurderer De å skifte grossist? Da kan vi være 

den rette «Meny Partner» for Dem! 

Ta kontakt for en prat! Vi er å treffe på følgende numre: 

Storhusholdningsgrossisten 

Telefon: 62 35 10 40 Faks: 62 35 10 41 

E-mail: kontor@gilberg.no 

Totalleverandør av matvarer 

og tilbehør til storhusholdning. 

Skoleveien 4 

Vi har også egen storkjøpbutikk! 

2380 Brumunddal Storhusholdningsgrossisten 

tlf.: 62 35 10 40. fax: 62 35 10 41. e-post: kontor@gilberg.no 

adresse: Strandsagvegen 9A, 2380 Brumunddal 

Leiv Vidar AS 

Birkebeinerveien 2 

3517 Hønefoss 

tlf.: 32 11 20 00 

fax: 32 11 20 01 

e-post: post@leiv-vidar.no 

web: www.leiv-vidar.no 

Ekebergveien 145 Tlf: 22 28 58 58

ansjeregIster kjøttbedrIfter 

T.T Eikestøls Eftf. 

4640 SØGNE 

Tlf.: 38 05 07 00 

Fax.: 38 05 07 00 

Jon Ertnes Ans 

1511 MOSS 

Tlf.: 69 27 65 50 

Fax: 69 27 65 52 

Grøsfjeld 

Slakterforretning ANS 

4370 EGERSUND 

Tlf.: 51 49 12 02 

Fax: 51 49 27 00 

Fax: 22 65 96 84 

Sønsebergveien, 3295 Helgeroa 

TLF: 33 13 53 50 FAX: 33 13 53 51 

R Skretting AS 

4360 VARHAUG 

Tlf.: 51 43 02 16 

Fax: 51 43 13 92 

Andreas Fausa Eftf. 

6039 LANGEVÅG 

Tlf.: 70 19 23 15 

Fax: 70 19 28 11 

P & J Stubberud AS 

1813 ASKIM 

Tlf.: 69 88 16 11 

Fax: 69 88 39 61 

www. bjerkemat.no 

nynr208.qxp:Layout 1 26-02-08 13:18 Si 

Jærkylling 

Næringsvegen 23, 4365 Nærbø 

Tlf. 51 79 85 80 

Vestfold Fugl 

Borgeskogen 42, 3160 Stokke 

Tlf. 33 30 58 00 

Den Stolte Hane 

Storgata 14, 2815 Gjøvik 

Tlf. 61 18 91 40 

Cardinal Foods Ski 

Eggpakkeri 

Glynitveien 9, 1400 Ski 

Tlf. 64 85 63 00 

Cardinal Foods ASA, Brynsveien 5, 0667 Oslo 

www.cardinalfoods.no 

KonTiki Foods 

1. 

TRYKK: 3 farger - oset og silketrykk 

OPPLEV SMAKEN AV BRUKSOMRÅDE: VERDEN Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

IMPORTØR AV FRYSTE OG 

KJØLTE KJØTTVARER SORT (i overprint på PMS 200) 

PMS 200 

Hegdal Næringspark | 3261 Larvik | Tlf: PMS 33 871 14 16 (gull) 70 

www.kontikifoods.no | www.naturkott.com 

Tlf.: 70 07 40 30 Fax: 70 07 40 31 

2.A. 

TRYKK: 4 farger CMYK - oset og exo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C35 - M100 - Y100 - K0 Anders Postboks 190 

C15 - M100 - Y100 - K0 Vassbotnv. 62 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

6101 Volda 

2.B. 

TRYKK: 4 farger CMYK - oset og exo 

BRUKSOMRÅDE: Annonsering, 

display materiell i CMYK farger 

C15 - M100 - Y100 - K0 Pindslevn. 1B 

C20 - M30 - Y70 - K0 (gull) 

PB. 1063 

3204 SANDEFJORD 

Tlf.: 33 47 17 00 

Fax: 33 47 17 01 

3. 

E-mail: post@perskjokken.no 

SalgSkontor trondheim 

Haakon VII gate 7, 7041 Trondheim TRYKK: Sort/hvitt - oset 

tlf: 73 91 29 00 fax: 73 91 29 01 

e-post: ordre@ytteroykylling.no BRUKSOMRÅDE: Annonsering Pålegg - enfargetrykk – Spekemat 

Trykksaker i èn farge 

Kløverkjøtt as 

Biffcity 

4. 6390 Vestnes 

tlf: TRYKK: 71 18 CMYK 88 50+ 

1 spesialfarge - oset 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i spesialfarger 

STORKJØKKEN- 

tlf. 77 60 20 00 

LEVERANDØR 

C40 - M100 - Y100 - K0 e-poSt: poSt@mydland.no 

C15 - M100 - Y100 - K0 Hulderveien 14, 9016 tromSø 

Toppemyr PMS 7 

871 (gull) 

www.mydland.no 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

kjøtt og viltprodukter 

5. 

TRYKK: 2 farger - oset, silketrykk og 

folie (skjæring) 

BRUKSOMRÅDE: Spesialproduksjon 

Emballasje, display materiell i 2 spesialfarger 

PMS 200 (rød) STORKJØKKEN- 

PMS 871 (gull) LEVERANDØR 

Toppemyr 7 

5136 Mjølkeråen 

Tlf 55 53 81 81 

Fax 55 53 81 96 

Kjøttvarer med ekte 

håndverkskvalitet 

SMEDSTUEN GÅRD AS 

INDUSTRIVEGEN 82 

2072 DAL 

TELEFON 63 92 29 50 TELEFAKS 63 95 44 04 

POST@SMEDSTUEN.NO WWW.SMEDSTUEN.NO 


37

Toma mat_1_04 17-11-06 07:47 Side 1 

kjøttbedrIfter bransjeregIster 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

tikkene annonse tlf.: 22 07 86 90. 30-11-06 fax: 22 07 86 99. 13:13 fax: www.kjottnett.com Side 1 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

SOLHEIM KJØTT AS OSCAR HAALAND BRØDRENE HOLE KJØTT AS A. STRØM-LARSEN AS 

Solheimsgt. 25 

Haraldsgt. 136 DISKERUD AS Keiser Wilhelmsgt. 30 Vogtsgt. 53 

SOLHEIM A. STRØM-LARSEN AS 

SOLHEIM 5037 KJØTT Solheimsvik KJØTT AS 

AS 

OSCAR 

OSCAR 5500 HAALAND Haugesund SLAKTER 

HAALAND 

HAALAND BRØDRENE Torggt.4 BRØDRENE 

HOLE6003 HOLE KJØTT Ålesund KJØTT AS 

AS 

A. STRØM-LARSEN 0477 A. Oslo STRØM-LARSEN AS 

AS 

Solheimsgt. SOLHEIM Solheimsgt. KJØTT 25 AS OSCAR Haraldsgt. HAALAND 136 BRØDRENE DISKERUD AS HOLE Keiser Wilhelmsgt. KJØTT AS30 

A. Vogtsgt. STRØM-LARSEN 53 AS 

Solheimsgt. Tlf. 55 25 29 29 25 

48 Haraldsgt. 

Haraldsgt. Tlf. 136 52 Haraldsgt. 72 136 68 136 

00 136DISKERUD 

1850 DISKERUD Mysen AS 

AS 

Keiser Tlf. Wilhelmsgt. 

Keiser 70 12 Wilhelmsgt. 66 95 30 

30 

Vogtsgt. Tlf. Vogtsgt. 22 53 09 31 53 

80 

5037 Solheimsvik Solheimsgt. 5037 Fax 55 Solheimsvik 29 90 25 16 

Haraldsgt. 5500 Fax 52 Haugesund 5500 72 136 48 Haugesund 28 Tlf: DISKERUD Torggt.4 69891706AS 

Fax Keiser 6003 70 12 Ålesund Wilhelmsgt. 87 65 30 Fax Vogtsgt. 0477 22 22 Oslo 08 53 77 

EIM KJØTT 5037 5037 Tlf. AS Solheimsvik 

5500 Haugesund 

post@solheimkjott.no 

55 Solheimsvik 29 29 48OSCAR 

HAALAND 5500 Haugesund 

Torggt.4 

5500 Tlf. finn.haaland@gmail.com 

52 Haugesund Tlf: BRØDRENE Torggt.4 

6003 Ålesund 

72 52 68 72 00 68 00 Fax: Torggt.4 1850 69890600 Mysen HOLE KJØTT AS SOLHEIM 6003 Ålesund 

0477 Oslo 

6003 Tlf. 70 Ålesund 12 KJØTT 66 A. 95STRØM-LARSEN 

AS 0477 str.laras@online.no 

0477 Tlf. OSCAR AS Oslo 

Tlf. 55 22 Oslo 09 HAALAND 31 80 BRØDRENE 

oddb-hol@online.no 

sgt. 25 

Tlf. 29 29 

55 48 

29 29 48 

Tlf. 52 

Tlf. Fax www.solheimkjott.no 

55 29 29 90 48 16Haraldsgt. 

136 

Tlf. 72 68 

52 00 

72 Tlf. Fax www.slakter-haaland.no 

52 Fax: DISKERUD 68 00 

1850 Mysen 

72 68 48 52 00 28 72 48 AS 1850 Mysen 

Tlf. 70 

28 mettebj2@online.no 

1850 Tlf: 69891706 Mysen Keiser Wilhelmsgt. Solheimsgt. 30 

Tlf. 12 66 

70 95 

12 Tlf. Fax 70 12 

25 66 66 87 

Vogtsgt. 95 

Tlf. 22 

95 65 

53 

Tlf. 09 31 

www.strom-larsen.no 

Tlf. Fax Haraldsgt. 22 80 

09 31 22 09 22 31 136 80 

Fax 55 08 80 77 DISKERUD 

Solheimsvik 

Fax 29 90 

55 16 

29 90 16 

Fax 52 

Fax post@solheimkjott.no 

55 29 90 165500 

Haugesund 

Fax 72 48 

52 28 

Fax finn.haaland@gmail.com 

52 slakterhaaland@live.no 

Torggt.4 

72 48 28 

Tlf: 69891706 

Tlf: 69891706 

Fax 70 

72 48 28 Tlf: Fax: 69891706 69890600 6003 Ålesund 5037 Fax 12 87 

Fax oddb-hol@online.no 

Solheimsvik 70 65 

12 87 70 12 87 

0477 65 

Fax 22 

65 

Oslo 

Fax 22 08 

Fax str.laras@online.no 

5500 22 77 

22 Haugesund 22 08 77 


22 08 77 Torggt.4 

29 29 48 


finn.haaland@gmail.com 


www.solheimkjott.no 

TH. A. ABRAHAMSEN Tlf. 52 72 AS 68 00 


Fax: 69890600 


www.slakter-haaland.no 

1850 Mysen 

Fax: 69890600 


Fax: mettebj2@online.no 

69890600 Tlf. 70 12 66 95Tlf. 


55 


str.laras@online.no 

29 29 48 


Tlf. 22 09 31 80 

str.laras@online.no 


JENS str.laras@online.no 


Tlf. 52 EIDE 72 68 00 1850 Mysen 

29 90 16 




Kongegt. 18 Fax 52 72 48 28 


mettebj2@online.no 

Fax 55 29 90 16 


Tlf: 69891706 




Fax 22 22 08 77 


Fax 70 12 87 65 

KJØTTFORRETNING www.strom-larsen.no 

Fax 52 72 48 28 AS Tlf: 6989170 

solheimkjott.no TH. A. TH. 3256 A. Larvik ABRAHAMSEN finn.haaland@gmail.com AS 

Fax: 69890600 oddb-hol@online.no post@solheimkjott.no str.laras@online.no E-18 JENS finn.haaland@gmail.com 

Senter EIDE 

Fax: 698906 

olheimkjott.no TH. ABRAHAMSEN 

A. ABRAHAMSEN AS 

TH. Kongegt. Tlf. A. 33 ABRAHAMSEN 18 1811 

45www.slakter-haaland.no 

AS 

JENS 


AS 

www.strom-larsen.no JENS EIDE 

4790 JENS KJØTTFORRETNING www.slakter-haaland.no 

EIDE 

Kongegt. mettebj2@online.no 

Lillesand EIDE ASmettebj2@on 

Kongegt. 18 

18 

KJØTTFORRETNING 

KJØTTFORRETNING AS 

AS 

3256 Larvik Kongegt. 3256 Fax 33 Larvik 18 1816 

95 

Tlf. KJØTTFORRETNING E-18 37 27 Senter 02 28 AS 

. ABRAHAMSEN 3256 3256 Tlf. thaabrah@online.no 

33 AS Larvik 

E-18 Senter 

Larvik 18 11 45 

TH. A. ABRAHAMSEN JENS EIDE AS E-18 Senter 

Tlf. 33 Fax E-18 4790 37 27 Senter Lillesand 01 80 

gt. 18 

Tlf. 18 11 

33 45 

18 11 45 

4790 Lillesand 

Tlf. Fax 33 18 11 16 45 95 

Kongegt. 18 KJØTTFORRETNING jei-a@online.no 

4790 4790 Tlf. 37 AS Lillesand 

Fax 33 Lillesand 27 02 28 

Larvik 

Fax 18 16 

Fax thaabrah@online.no 

THORESEN 33 95 

18 16 95 

Tlf. 37 

3256 Larvik 

33 18 16 95 

E-18 Senter 

Tlf. 27 02 

37 28 

27 02 28 

thaabrah@online.no 

Tlf. Fax 37 27 02 01 28 80 

18 11 45 


Fax 37 B U T I K K E N E D. 


SLAKTERFORRETNING AS 

Tlf. 33 18 11 454790 

Lillesand 

Fax 27 01 

Fax jei-a@online.no ROSENBERG 37 80 

27 01 80 

jei-a@online.no 37 27 01 80AS 

18 16 95 

1900 

THORESEN Svein Jarlsgt. 14 

Fax 33 18 16 95Tlf. 

37 27 02 28 

jei-a@online.no 

jei-a@online.no 

Fetsund 

THORESEN 

ah@online.no THORESEN 

THORESEN SLAKTERFORRETNING 7713 Steinkjer AS 

B U T I Kthaabrah@online.no K E NFax E37 

27 01 80 Tlf. D. 63 ROSENBERG 88 11 08 



SLAKTERFORRETNING Svein 

Tlf: 74161788 AS 

B U B T 

Jarlsgt. 14 AS HÅLAND KJØTT HÅLAND B U I 

U T K 

KJØTT T I K 

I K E 

K K N 

K E E 

HÅLAND E N E 

D. ROSENBERG 

KJØTT jei-a@online.no E Fax D. GAUPSET D. ROSENBERG AS 

D. 1900 

63 ROSENBERG 88 

ROSENBERG Fetsund 

12 02 AS 

AS 

AS 

Svein Jarlsgt. AS 

ESEN Svein Fax: Jarlsgt. 14 

74165077 14 

1900 Fetsund 

dros@online.no 

1900 Fetsund 

Svein 7713 Jarlsgt. Steinkjer 

THORESEN 

1900 Industriveien 1900 Fetsund Fetsund11 

b 

7713 Steinkjer 7713 14angus 

butikkene Avd. annonse Kleppe 30-11-06 Avd. 13:13 Bryne Side 1 Avd. Sandnes 

1900 Tlf. 63 Fetsund 88 11 08 

TERFORRETNING 7713 thoresen@angus.no 

Steinkjer 

Tlf. 63 

T. SNØRTELAND B U T IGUNNAR K KRUUD E NAS EHÅLAND 

KJØTT AS Tlf. 63 88 11 08 B U 

7713 Tlf: 74161788 


Steinkjer AS 

Presteveien 6 

Storgata 40 

Kirkegata 1 D. ROSENBERG AS Tlf. 88 11 

63 08 

6517 Kristiansund 88 11 08 N 

Tlf: 74161788 Tlf: Tlf. Fax 63 88 11 12 08 02 

arlsgt. 14 

Tlf: www.thoresen.angus.no 

74161788 

Fax 63 

Kirkevn. 16 

Norderhovsgt. 7 Presteveien 6 

Fax 63 88 12 02 

Tlf: Fax: 74161788 74165077 

4352 Kleppe 

4340 Bryne Svein 4307 Jarlsgt. Sandnes 141900 

Fetsund 

Fax 88 12 

63 02 

Tlf: 71 58 88 06 12 50 02 

Fax: 74165077 Fax: 74165077 

Fax dros@online.no 63 88 12 02 

Steinkjer 

Fax: 74165077 

COPYRIGHT 4280 Skudneshavn (C) 2008 - ALL 0654 RIGHTS Oslo RESERVED 4352 l Kleppe UTVIKLET AV CATENO dros@online.no ASdros@online.no 

Fax: thoresen@angus.no 

74165077 

Tlf: T. SNØRTELAND 

51 78 69 50 Tlf: GUNNAR 51 48 16 RUUD 33 AS 7713 Tlf: HÅLAND Steinkjer 51 67 30 KJØTT Tlf. 5063 

88 AS11 



Fax: dros@online.no 71 58 06 51 

thoresen@angus.no thoresen@angus.no 


161788 

thoresen@angus.no T. SNØRTELAND 

ANNI’S PØLSEMAKERI T. Tlf: SNØRTELAND 

GUNNAR 

52828132 Tlf. GUNNAR RUUD 

22 19 59 RUUD AS 

80 AS 

HÅLAND 

Tlf: HÅLAND 51786950KJØTT 

AS 

thoresen@angus.no 

www.thoresen.angus.no T. Kirkevn. SNØRTELAND 16 post@haland-kjott.no GUNNAR Norderhovsgt. / www.haland-kjott.no 

RUUD 7 AS Tlf: HÅLAND KJØTT 

74161788 KJØTT AS 

HÅLAND Presteveien KJØTT 6Fax 

63 AS 

88 AS12 

02 angus@gaupset.no 

www.thoresen.angus.no 


2630 RINGEBU 

Kirkevn. Fax: 52829467 16 

Fax Norderhovsgt. 22 67 99 11 7 Fax: Presteveien 517869516 

165077 


Kirkevn. 

Kirkevn. 16 

16 Norderhovsgt. 

Norderhovsgt. 7 

7 Presteveien 

www.thoresen.angus.no Kirkevn. 4280 Skudneshavn 16 

Norderhovsgt. 0654 Oslo 7 

Fax: Presteveien 6 

Presteveien 4352 74165077 6 

4280 Skudneshavn 

Kleppe 

Tlf. 61 28 03 54 

T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 6 


4280 Skudneshavn 0654 Oslo 

4352 Kleppe 

en@angus.no ANNI’S PØLSEMAKERI T. SNØRTELAND SOLHEIM KJØTT 4280 

4280 Tlf: 52828132 AS Skudneshavn 0654 Oslo 

Skudneshavn GUNNAR RUUD OSCAR AS 0654 

0654 Tlf. HAALAND Oslo 4352 Kleppe 

22 Oslo 19 HÅLAND 59 80 KJØTT BRØDRENE thoresen@angus.no AS 4352 Kleppe 

ANNI’S 4352 Tlf: 51786950 

T. SNØRTELAND A. STRØM-LARS GUNNAR R 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Kleppe HOLE KJØTT AS 

horesen.angus.no ANNI’S PØLSEMAKERI 

PØLSEMAKERI 

Tlf: 52828132 Tlf: 52828132 Tlf. 22 19 59 80 Tlf: 51786950 

ANNI’S 2630 RINGEBU 

Solheimsgt. 25 

PØLSEMAKERI Kirkevn. 16 

Tlf: 52828132 Tlf. 22 

Tlf: Fax: 52828132 52829467 Norderhovsgt. Haraldsgt. 7 

Tlf. 19 59 

22 80 

Tlf. Fax 22 136 19 

19 67 Presteveien 

59 80 Tlf: 51786950 

59 99 80 11 6DISKERUD 


Tlf: 51786950 

Tlf: Fax: 51786950 51786951 AS Keiser Wilhelmsgt. Kirkevn. 3016 

Vogtsgt. Norderhovsgt 53 

2630 RINGEBU 

PØLSEMAKERI 

2630 RINGEBU 

Fax: 52829467 Fax: 52829467 Fax 22 67 99 11 Fax: 51786951 

2630 Tlf. 61 RINGEBU 28 03 544280 

5037 Skudneshavn Solheimsvik Fax: 52829467 Fax 22 

Fax: T. Snørteland 52829467 0654 Oslo 5500 Fax 67 99 

Haugesund 22 11 

67 

Fax post@gunnarruud.no 

22 67 4352 

99 

99 Kleppe 

11 Fax: 51786951 

11 

Torggt.4 Fax: 51786951 

Fax: h-kjotte@frisurf.no 

4280 Skudneshavn 0477 Oslo 0654 Oslo 

Tlf. 61 51786951 

6003 Ålesund 

S PØLSEMAKERI 2630 Tlf. 28 03 

61 54 

Ringebu 28 03 54 

T. Snørteland T. Snørteland 

post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 

38 Tlf. Fax 61 28 03 11 54 48Tlf: 

52828132 Tlf. 55 29 29 48 T. Snørteland post@gunnarruud.no 

T. tsnorteland@start.no 

Snørteland Tlf. 22 19 59 80 Tlf. 52 post@gunnarruud.no h-kjotte@frisurf.no 

post@gunnarruud.no 

www.gunnarruud.no 

72 68 00 Tlf: 517869501850 

ANNI’S Mysen h-kjotte@frisurf.no 

h-kjotte@frisurf.no PØLSEMAKERI Tlf. 70 12 66 Tlf: 9552828132 

Tlf. 22 Tlf. 09 22 31 19 80 59 

Fax 61 

RINGEBU Tlf: Fax 28 11 

61 48 

28 03 11 54 48 

tsnorteland@start.no tsnorteland@start.no www.gunnarruud.no 

Fax 55 29 90 16 

Fax 61 28 11 48 

Fax: 52829467 

tsnorteland@start.no 

tsnorteland@start.nowww.gunnarruud.no 


Fax 22 67 99 Fax 11 52 www.gunnarruud.no 

www.gunnarruud.no 

72 48 Fax: 28 51786951 Tlf: 2630 69891706 RINGEBU Fax 70 12 87 Fax: 6552829467 

Fax 22 Fax 22 22 08 67 77 99 

28 03 54 Fax: 61 28 11 48T. 

Snørteland post@solheimkjott.no post@gunnarruud.no finn.haaland@gmail.com h-kjotte@frisurf.no Fax: Tlf. 69890600 61 28 03 54 oddb-hol@online.no T. Snørteland str.laras@online.no post@gunnar 

28 11 48 


www.solheimkjott.no www.gunnarruud.no www.slakter-haaland.no mettebj2@online.no 

Fax 61 28 11 48 

tsnorteland@start.nowww.strom-larsen.n 

www.gunnarr 


FINSBRÅTEN AS 

Prost Krags v. 29, 2080 EIDSVOLL 

www.finsbraten.no 

tlf.: 63 92 34 00, fax: 63 92 34 80 

Ingebrigtsen Kjøtt as 

Tønsnes, 9022 Krokelvdalen – telefon 776 00630 – fax 776 33282 

post@ingebrigtsen-kjott.no 

TH. A. ABRAHAMSEN AS 

Kongegt. 18 

Ropnesveien 78, 9100 Kvaløysletta - Tlf. 77 66 56 00 - www.solbergpettersen.no 



Ropnesveien Ropnesveien 

Ropnesveien 78, 78, 

78, 9100 9100 

9100 Kvaløysletta Kvaløysletta 

Kvaløysletta - - Tlf. Tlf. 

Tlf. 77 77 

77 66 66 

66 56 56 

56 00 00 

00 - - www.solbergpettersen.no 

www.solbergpettersen.no 

www.solbergpettersen.no 

angus angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 

angus butikkene 

butikkene annonse 

annonse 30-11-06 

30-11-06 13:13 

13:13 Side 

Side 1 

1 

angus butikkene annonse 30-11-06 13:13 Side 1 tlf.: 76 96 96 20 

e-post: firmapost@kuraas.no 

web: www.kuraas.no 

KJØTT, PØLSER & PÅLEGG 

TOMA MAT AS 

Postboks 2064, 5504 Haugesund 

Tlf. 52 70 24 00 • Fax: 52 70 24 10 

E-mail: post@tomamat.no 

www.tomamat.no 

Roald Amundsendsv 188, 1658 Torp 

Telefon 69 35 12 10 • Faks 69 35 12 11 

E-post: post@roarstang.no 

Påleggspesialisten 

Mjåvannsveien 36 

4628 Kristiansand 

e-post: tom.drangsholt@sorlandskjott.no 

ordretlf.: 38 18 30 44 

JENS EIDE 

KJØTTFORRETN

ansjeregIster kjøttbedrIfter 

Nord-Norges Nord-Norges største leverandør største leverandør på på 

rd-Norges største leverandør på 

fryste fryste produkter produkter av Norsk Sau av Norsk Sau 

ryste produkter av Norsk Sau 

SPIS Grilstad AS 

Norges største, SPIS Grilstad private kjøttbedrift AS 

Norges største, private kjøttbedrift 

Felles sentralbord: 73 82 39 00 

Felles sentralbord: 73 82 39 00 

Tverrveien 7, 9311 Brøstadbotn. 

tlf.: 77 18 93 50. web: www.dyroymat.no 

Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

Premièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

remièr AS - Tromsø - 77 67 12 55 - E-post: premier@premieras.no 

telefon: 33 13 92 00 • telefaks: 33 13 92 10 

www.jaeder.no 

Hegdalringen 12 • Postboks 2088 • 3255 Larvik 

• Over 110 års erfaring med kjøttforedling på Jæren! 

• Kvalitetsbevisst og stolt leverandør/samarbeidspartner 

til Storhusholdningsmarkedet! 

• Spesialisten på pizzatopping, hamburger, pålegg, pølse, 

kyllingprodukter og karbonader 

Taga Foods Norge AS 

Taga Foods Norge AS 

Pb.6178 Sluppen, 7435 Trondheim 

Pb.6178 Tlf: 73 94 Sluppen, 94 00, Fax: 7435 73 Trondheim 94 94 01 

Tlf: 73 94 94 00, Fax: 73 94 94 01 

www.taga.no 

www.taga.no 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø 

Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderøy Inderøy Slakteri AS - 7670 Inderø 

tlf 74 15 Inderøy 60 00 – www.inderoysodd.no 

Slakteri AS - 7670 Inderøy 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd.no 

tlf 74 15 60 00 – www.inderoysodd. 

Inderøy tlf 74 15 60 00 Slakteri – www.inderoysodd. AS 

tlf 74 15 60 00 – www. 

Inderøy Slakteri AS - 7 

tlf 74 15 60 00 – www.ind 

tlf: 62 55 00 40 

e-post: firmapost@norskprotein.no 

web: www.norskprotein.no 

Lervikveien 26 – 1626 Manstad 

Tlf.: 69354660 – Fax.: 69354670 

E-post: wiener@oivind-karlsen.no 


39

40 

kryssord 

Hovedstad 

Antallene 

Slutter 

seg til 

Kroppsdel 

Land 

Byrde 

Fugl 

Lemmer 

Vannmerke 

Ankeret 


Kjøttprodukt 

Farge 

Hest 

Tidsrom 

Hodeplagget 

Lense 

Hale 

Vaklevoren 

Omtrent 

Filipens 

Lunefull 

Holden 

Rekke 

Tidsrom 

Ratene 

Riene 

Kjøttprodukt 

Idé 

Illustratørene 

Oldtidsby 

Sanseorgan 

Fisk 

Gjengir 

Vakker 

Plage 

Blomst 

Anger 

Fjær 

Tall 

Bokh.uttrykk 

Belegg 

Vaktmann 

Stige 

Serie 

Arboreter 

Penger 

Ekstern 

Den 

etterlatte 

Omfang 

(fork.) 

Svar 

Uflaks 

Fugler 

Lønn 

Vemod 

Nettprotokoll 

Salve 

Spisested 

Av 

det 

Lyspunkter 

Opphav 

Stolt 

Like Fisker 

Tenner 

opp 

Sol 

Naboer 

Som 

Konjunksjon 

Nektelse 

Kjedelig 

Medgjørlig 

Fjære 

Skulptur 

Oversjøisk 

person 

Lov 

Dro 

Smerte 

Gruppe 

Rester 

Sisteårselev 

Ujevn 

Omdømme 

Aula 

På det 

stedet 

Lengdemål 

Tallord 

Eurasiater 

Bokstavene i de grå feltene danner løsningsordet. Løsningsordet i nr. 7 var «MeetEat». 

Send dette inn til pas@kjottbransjen.no og bli med på trekningen av en premie. 

Anmodet 

Klistrer 

Byrde 

Voks! 

Uthus 

Hast 

Tidsrom 

Insekt 

Ustadig

Årets ferske lammekjøtt er her 

– så godt som bare naturen får til! 

Tiden hvor sunt kosthold innebar selvfornektelse og mystiske 

avkok er heldigvis lagt bak oss. I dag spiser folk sunt fordi de 

har lyst, og dermed har det også kommet en hel del produkter 

på markedet som fokuserer på nettopp det: Lyst, nytelse og 

sunnhet. Og renskåret kjøtt av svin, storfe og kylling er noen 

av de aller beste eksemplene. 

Renskåret kjøtt er en ren gavepakke for alle som er opptatt av 

både smak og helse. Nesten helt uten fett, fullt av næringsstoffer 

som er bra for deg og masse god smak. Kombinert med 

ferske grønnsaker, en sunn saus og litt fullkornsris, blir dette 

et måltid nesten alle liker og absolutt ingen kan fnyse av. 

KAMPANJEPERIODE: 

I uke 45 til 47 vil MatPrat kjøre 2 inspirerende og fristende 

filmer på TV, hvor vi viser hvor enkelt det er å lage god mat 

som også er sunn. Rydd plass i disken din, og fyll opp med 

f.eks. svin ytrefilet, strimlet svinekjøtt og kyllingfilet. Når 

det er på plass, kan du lære kundene dine at det er fullt 

mulig å spise sunt og godt fra samme tallerken! 

UKE 

PRODUKT: Kyllingfilet 1,1 % fett 

MIDDELHAVSKYLLING 

TV2 TV3 TVNorge TV2 

Zebra 

PRODUKT: Ytrefilet av svin 1,8 % fett 

SVINEFILET TERIYAKI 

Husk 

Fårikålens 

Festdag 

29. sept. 

Husk 

Fårikålens 

Festdag 

30. sept. 

Hva er vitsen med å spise 

usunt når det finnes så 

mye sunt og godt? 

PRODUKT: Strimlet svinekjøtt 2-5 % fett 

KICKWOK 

TV INTERNETT 

FEM Fox 

Crime 

Viasat 4 Nat. Geo Spotify Side2 Facebook 

TV2 VG 

45 

46 

47

eturadresse: DB Partner As, Postboks 163, 1319 Bekkestua 

Leverandør tiL næringsmiddeLindustrien 

BWL Maskin as leverer maskiner og produksjonslinjer, service og tjenester 

til næringsmiddelbransjen: kjøtt-, fisk- og fjærkreforedling samt meieri- 

og ferdigmatproduksjon. Vi sørger for installasjon, opp læring og service. 

Våre kunder er interessert i en produksjon som fungerer. Vårt ansvar er at 

maskinene går og går. 

BWL representerer en helt unik samling leverandører som regnes blant 

verdens beste innen hvert sitt produktområde. 

B 

lunde

Bladet Kjøttbransjen nr 08 2011 - Kjøtt- og fjørfebransjens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?