Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF
Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF
Naturvern virker: WWF-seire 2010 Uganda: Olje for utvikling Semuliki: Sammen om vannforvaltningen WWFs naturmangfoldskortstokk UtgiS av WWF-NOrge Nr 4/2010 - 25. ÅrgaNg
- Page 2: Naturvern virker: WWF-seire 2010 si
- Page 6: E/S OrcELLE rEprESEnTS WWL’S Ambi
- Page 10: VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010 10 og
- Page 14: VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010 14 Nat
- Page 18: VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010 18 alt
- Page 22: VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010 22 for
- Page 26: Bok VERDENS VERDENS NATUR - NR. 2 4
- Page 30: f f VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010 30
<strong>Natur</strong>vern virker:<br />
<strong>WWF</strong>-seire <strong>2010</strong><br />
Uganda: Olje<br />
for utvikling<br />
Semuliki: Sammen om<br />
vannforvaltningen<br />
<strong>WWF</strong>s naturmangfoldskortstokk<br />
UtgiS av <strong>WWF</strong>-NOrge Nr 4/<strong>2010</strong> - 25. ÅrgaNg
<strong>Natur</strong>vern virker:<br />
<strong>WWF</strong>-seire<br />
<strong>2010</strong><br />
side<br />
<strong>Natur</strong>mangfold:<br />
Optimisme etter<br />
Japan-avtale<br />
side<br />
<strong>Natur</strong>vernområdet:<br />
Serengeti<br />
side<br />
Uganda:<br />
Olje for<br />
utvikling<br />
side<br />
Semuliki:<br />
Sammen for<br />
vassdraget<br />
side<br />
Julegavetips:<br />
<strong>WWF</strong>s naturmangfoldskortstokk<br />
side<br />
8<br />
12<br />
14<br />
16<br />
20<br />
• I Norge konsumeres det om lag<br />
105 000 tonn sjømat hvert år.<br />
Motbakke til Mexico<br />
• Mange fiskebestander er truet<br />
Klimatoppmøtet i Cancun i Mexico blir en tung øvelse<br />
for hundrevis av slitne byråkrater. Stadig mer desillu- bifangst.<br />
sjonerte etter at en sammenhengende serie for-, toppog<br />
ettermøter gjennom de siste to årene i økende grad<br />
har skjøvet den internasjonale klimaagendaen bakover<br />
heller enn forover. Det store nederlaget kom, som vi<br />
husker, i København for et år siden. Da var planen å<br />
spikre ferdig reisverket til en ny, global klimaavtale<br />
for perioden etter at Kyotoavtalen utløper i 2012, og<br />
denne gangen med USA, Kina og de fleste andre land<br />
ombord. I stedet endte Københavnmøtet med kaos og<br />
en erklæring som skapte mer splid enn forpliktelser.<br />
I høst har vi fått vite at vi ikke får noen fellesavtale<br />
i Cancun heller. <strong>WWF</strong>-nettverket begynte å legge<br />
om planene for vårt internasjonale klimaarbeid allerede<br />
etter København. På kort sikt ligger de beste<br />
mulighetene for å redusere klimagassutslipp i landene<br />
selv eller ved at grupper av land blir enige seg i mellom<br />
om utslippskutt og satsing på fornybar energi,<br />
slik for eksempel EU begynte med allerede for noen<br />
år siden. Det betyr, blant annet, at også Norge må<br />
begynne å ta utslippskuttene selv, hjemme. I tillegg<br />
ligger det muligheter for store utslippskutt i enkelte<br />
sektorer, som for eksempel ved stans i avskoging. Statsminister<br />
Stoltenberg, som ellers får mye og velfortjent<br />
klimakritikk av <strong>WWF</strong>, har sammen med miljø- og utviklingsminister<br />
Solheim satt igang et meget viktig<br />
internasjonalt samarbeid om dette. Mens oljeland, med<br />
ISSN-0810-633x<br />
Ansvarlig utgiver: <strong>WWF</strong>-Norge<br />
Postboks 6784, St. Olavs plass, 0130 Oslo<br />
E-post: info@wwf.no<br />
Hjemmeside: www.wwf.no<br />
Telefon: 22 03 65 00<br />
Telefaks: 22 20 06 66<br />
Besøksadresse: Kristian Augustsgt 7A<br />
Bankgiro: 9046.11.07175<br />
Redaktør: Signe Prøis<br />
Layout: Fernando del Valle<br />
Annonser: Eivind Sørlie<br />
Tlf.: 93 06 41 78<br />
av overfiske. Andre fiskes på<br />
en ødeleggende måte slik at<br />
korallrev knuses, havskilpadder<br />
og sjøfugl drukner i fiskegarn,<br />
eller hai og småfisk tas som<br />
Administrasjon/fundraising:<br />
Generalsekretær: Rasmus Hansson<br />
Adm.sjef: Anette Holen<br />
Markedssjef: Eivind Sørlie<br />
Kommunikasjonssjef:<br />
Kathrine Kjelland<br />
Fagprogrammene:<br />
Fagsjef: Nina Jensen<br />
Internasjonal avdeling:<br />
Andrew Fitzgibbon<br />
Leder for klima- og energiprogrammet:<br />
Arild Skedsmo<br />
Saudia-Arabia i spissen, økosystemer driver åpenlys klimasabotasje<br />
og USA fortsatt er •kidnappet Sikre bærekraftig av bruk sine av mest forstokkede<br />
fornybare naturressurser<br />
innenlandske interesser, suser Kina opp i ledelsen av<br />
• Bekjempe forurensning og<br />
overforbruk av ressurser<br />
fornybar-arbeidet. Kina er vel å merke fortsatt verdens<br />
Ønsker du å bli støttemedlem i<br />
største utslippsland <strong>WWF</strong>? og åpner Se wwf.no et nytt kullkraftverk i uka,<br />
MiljøMerking:<br />
<strong>WWF</strong> anbefaler alle<br />
men landet øker samtidig andelen fornybar fiskeprodukter energi- som er<br />
produksjon i rekordfart og satser voldsomt på produk-<br />
<strong>WWF</strong> Norge<br />
Kristian Augusts gate 7A • PB 6784 st. Olavs plass<br />
sjon av klimavennlig 0130 Oslo teknologi. • Tlf.: 22036500 • info@wwf.no Det er en type satsing<br />
facebook.com/<strong>WWF</strong>Norge<br />
som kan tvinge andre land med på fornybarkarusellen,<br />
ikke fordi de har tatt til klimavett, men av rene konkurransehensyn.<br />
Og snart kommer de virkelig gode lavutslippsbilene.<br />
Det finnes mange eksempler på at slike<br />
teknologiskift kan rive med seg både marked, lovverk<br />
og vaner mye raskere enn noen hadde drømt om. Tenk<br />
bare på mobiltelefoner og bærbare pc’er.<br />
Dette blir hovedsporet for <strong>WWF</strong>s klimaarbeid framover.<br />
Spørsmålet er fortsatt ikke om vi kan stanse den<br />
globale oppvarmingen. Det blir vi nødt til. Spørsmålet<br />
er bare når og hvordan, og hvor store skadene og kostnadene<br />
blir først. Enkelttiltak og enkeltavtaler kommer<br />
heller ikke til å til å være nok. <strong>WWF</strong> holder fast ved at<br />
verden, til syvende og sist, blir nødt til å få på plass en<br />
eller annen form for forpliktende fellesinnsats.<br />
<strong>WWF</strong> var blant dem som prøvde å holde på en<br />
viss optimisme da vi oppsummerte Københavnmøtet.<br />
Noen synes kanskje det var naivt, men vi er mindre<br />
opptatt av Dommedag enn enkelte vil ha det til. Det er<br />
ikke så mye vits i å være pessimist, lissom. n<br />
• Oppdrettfisk kan være en trussel<br />
mot villfisk og miljø, ved at parasitter<br />
og forurensning spres<br />
• Fisk er sunt og godt og <strong>WWF</strong>s<br />
mål er at også framtidige<br />
generasjoner skal kunne spise<br />
havets delikatesser.<br />
MSC er et miljømerke som garanterer<br />
at produktet kommer fra et bærekraftig<br />
fiske. MSC-merket hjelper deg til å velge<br />
miljøvennlige sjømatprodukter.<br />
<strong>WWF</strong> arbeider for å stanse<br />
dagens naturødeleggelser og å<br />
skape en framtid der mennesker<br />
lever i harmoni med naturen,<br />
ved å:<br />
• Verne mangfoldet av arter og<br />
«<strong>WWF</strong> holder fast ved at verden,<br />
til syvende og sist, blir nødt til å<br />
få på plass en eller annen form for<br />
forpliktende fellesinnsats»<br />
Rasmus Hansson - generalsekretær<br />
Bærekraft:<br />
<strong>WWF</strong> jobber over hele<br />
verden for en bærekraftig<br />
forvaltning av havet og<br />
alle de fantastiske artene<br />
som lever der.<br />
miljømerket med MSC.<br />
Disse norske fiskeriene er<br />
MSC-sertifiserte: Sei, sild<br />
og makrell, samt hyse og<br />
torsk fra Barentshavet.<br />
Medlemskap:<br />
Støttemedlem kr 395 per år<br />
Pandamedlem kr 200 per år<br />
Spørsmål om medlemskap og gaver:<br />
medlem@wwf.no<br />
Trykk: EcoPrint, Latvia<br />
Papir: Cyclus Print 115 gr<br />
(FSC-godkjent)<br />
Forsidefoto: En oppdatert Rødliste<br />
over truede arter kom i oktober<br />
og hubroen er sterkt truet i Norge.<br />
Bildet av hubroungen på forsiden er<br />
tatt i Sleneset. Foto: Wild Wonders<br />
of Europe/Staffan Widstrand/<strong>WWF</strong>.<br />
SMarte fiSkeredSkaPer:<br />
<strong>WWF</strong> støtter utviklingen<br />
av smarte fiskeredskaper<br />
som minsker faren for<br />
unødig bifangst og<br />
miljøødeleggelser.<br />
Pirater:<br />
Piratfiske foregår på<br />
alle verdens hav. Nær en<br />
tredel av all fiskefangst<br />
blir høstet ulovlig. <strong>WWF</strong><br />
jobber for å hindre dette.<br />
På www.wwf.no/sjomat finner du mer informasjon<br />
© Siv H. Johansen Foto: © <strong>2010</strong>, Norwegian Seafood Export Council og © M. San Felix<br />
SJØMATGUIDE<br />
<strong>2010</strong>-11<br />
Velg mat<br />
fra havet!<br />
Spis fisk med<br />
grønn<br />
samvittighet!<br />
Spis så mye du vil av torsk fra Barentshavet,<br />
blåskjell og 11 andre typer fisk og<br />
skalldyr. Med <strong>WWF</strong>s sjømatguide er det<br />
enkelt å handle miljøvennlig sjømat!<br />
I denne guiden, som har kommet oppdatert for tredje år på rad, finner<br />
du alle de vanligste artene av fisk og skalldyr som selges i Norge<br />
plassert på grønt, gult og rødt etter hvor miljøvennlig eller ikke fangsten<br />
eller produksjonen av dem er.<br />
Alle artene som er plassert på grønt kan du nyte med god samvittighet:<br />
Ta gjerne for deg av fisk som er merket MSC; miljømerket<br />
som garanterer at produktet kommer fra et bærekraftig fiske. Artene<br />
på gult bør du derimot være kritisk til. Still spørsmål til din<br />
fiskehandler om miljøeffektene av oppdrett eller fiskeredskapene<br />
som er brukt før du handler. De 14 artene som er satt på rødt, vil<br />
<strong>WWF</strong> at du styrer unna. Dette er sjømat som kan være overfisket<br />
eller oppdrettet på en måte som ødelegger havmiljøet. Norsk hummer<br />
er ett eksempel, en art som i dag er på et historisk lavt nivå.<br />
<strong>WWF</strong> vil at norsk hummer totalfredes i ti år, så bestanden får bygget<br />
seg opp igjen. Kjøp heller kanadisk hummer!<br />
Du finner utfyllende informasjon og begrunnelser for artenes<br />
plassering på <strong>WWF</strong>s hjemmesider. Evalueringene av artene er<br />
basert på råd fra International Council for the Exploration of the Sea<br />
(ICES), Havforskningsinstituttet og Artsdatabanken. n<br />
Bidragsytere<br />
INGEBORG<br />
WESSEL FINSTAD<br />
jobber som rådgiver<br />
i <strong>WWF</strong>-Norges biomangfoldavdeling,<br />
med<br />
spesialkompetanse på<br />
rovdyr. Hun er utdannet<br />
biolog med studieretning økologi og zoologi.<br />
I tillegg har hun tatt praktisk pedagogikk, hvilket<br />
gjør at hun også er lektor med opprykk. I okto-<br />
ROBERT DDAMULIRA<br />
Robert Ddamulira jobber<br />
for <strong>WWF</strong> i Uganda som<br />
prosjektleder for olje- og<br />
energiprogrammet deres,<br />
med særlig fokus på arbeidet<br />
for å styrke sivilsamfunnet<br />
og sivilsamfunnets rolle når Uganda nå skal utvikle seg<br />
som oljenasjon. Robert har bred praktisk og faglig erfaring<br />
fra arbeid med bærekraftig energiutvikling, ressursforvalt-<br />
Vi har plukket en Sjømatguidevennlig oppskrift<br />
som kan være et lett og miljøvennlig alternativ<br />
til all julematen som står for døra:<br />
Røykt kolje - hyse i ovn<br />
En enkel rett med kolje og grønnsaker. Husk at røykt fisk er saltet,<br />
så ikke tilsett noe ekstra salt.<br />
Ingredienser ( 4 Porsjoner)<br />
n 600g røykt kolje/hysefilet<br />
n 1 finhakket hvitløkbåt<br />
n 1 ss hakket gressløk<br />
n 4 vårløk i biter<br />
n 2 store tomater i båter<br />
n 1 ss smør<br />
n Sett stekeovnen på 225 grader. n Legg koljefileten i et ildfast fat.<br />
n Legg grønnsakene ved siden av fisken i fatet, dryss gressløk over.<br />
n Fordel smøret over fisken. n Dekk fatet med aluminiumsfolie<br />
eller lokk og stek fisken i stekeovn ca 20 minutter eller til den er<br />
gjennomkokt. n Server den med kokte poteter til. Kilde: Godmat.no<br />
STEFAN NORRIS<br />
Stefan Norris er rådgiver<br />
i <strong>WWF</strong>-Norges<br />
Klima- og energiprogram<br />
med ansvar for prosjektene<br />
innenfor Olje for<br />
Utvikling-satsingen i Sør.<br />
Stefan har faglig bakgrunn fra Universitetet i Oslo og<br />
Universitetet for Miljø- og biovitenskap i Ås. Før han<br />
gikk over til å jobbe for Klima- og energiprogrammet,<br />
ber var hun en del av den norske delegasjonen ning og lobbyvirksomhet. Han har en bachellor i miljøfor- jobbet han i <strong>WWF</strong>s Arktisprogram og er å regne blant <strong>2010</strong> -<br />
på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Derfra valtning og en master i miljø- og forvaltningsvitenskap veteranene i Pandahuset i Kristian Augustsgate.. I dette 4<br />
forteller hun om de tøffe forhandlingsrundene fra Makerere-universitetet i Uganda. I dette nummeret nummeret av <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong> setter han Ugandas enorme NR. -<br />
som krevdes, men også om gleden som sto i av <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong> deler han håpløsheten han følte i møtet utviklingspotensial i en sammenheng som viser hvordan<br />
taket da landene, i den syvende time, ble enige med lille Esther. Hun måtte bøte med livet fordi sykehu- en bærekraftig utvikling som oljenasjon også krever mye NATUR<br />
om en historisk avtale som sikrer alle land rettigset i det potensielt ressursrike Uganda ikke hadde råd til å av både myndigheter og sivilsamfunnet, for at utviklin-<br />
28 hetene til sine egne naturressurser.<br />
betale medisiner for henne.<br />
gen skal bli bærekraftig og komme alle til gode.<br />
VERDENS<br />
Oppskrift<br />
3
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
4<br />
<strong>WWF</strong> Aktuelt<br />
Motorvei vil ødelegge Serengeti<br />
Myndighetene i Tanzania har gitt grønt lys for planleggingen av en kommersiell vei<br />
tvers gjennom økosystemet og nasjonalparken Serengeti. <strong>WWF</strong> får støtte fra Utviklingsminister<br />
Solheim i at planene er ekstreme.<br />
<strong>WWF</strong> har overfor tanzanianske myndigheter gått<br />
ut mot den planlagte veien, som skal strekke seg<br />
over 480 kilomenter fra Arusha i Tanzania til<br />
Musoma ved Viktoriasjøen. Motorveien vil særlig<br />
ramme bestanden av gnu og sebra som hvert år<br />
migrerer i millionvis fra Serengeti til Masai Mara<br />
i Kenya på jakt etter friskt vann. Dyrevandringen<br />
er et skue som tusenvis av turister fra hele verden<br />
besøker nasjonalparken for å se hvert år. Man er<br />
redd for at forstyrrelsen motorveien vil utgjøre,<br />
kan bety at antallet gnu reduseres fra 1.3 millioner<br />
i dag, til bare 200 000 dyr i fremtiden.<br />
Serengeti er livsviktig for økonomien i regionen.<br />
Allerede i 2005, genererte turismen til området hele<br />
824 millioner dollar til Tanzania, hvilket er 23 % av<br />
landets totale inntekter og 6.3 % av alle arbeidsplasser<br />
i Tanzania. Den samme industrien forutsetter å<br />
fremskaffe 2 milliarder dollar til Kenya i 2012, først<br />
og fremst fra turisme til den kenyanske nasjonalpar-<br />
ken Masai Mara, hvor man kan se verdens største<br />
konsentrasjon av dyreliv og dyremigrasjonen fra<br />
Serengeti. Dette har gjort Mara-parken til det fjerde<br />
mest ettertraktede turistmålet i verden.<br />
Presidentens vei, en vei som skal koble Tanzanias<br />
kyst til Victoria-sjøen og Uganda, Rwanda,<br />
Burundi og DR Kongo, har allerede blitt diskutert<br />
i et par årtier. I månedene før valget i Tanzania i<br />
31.oktober har presset for å komme i gang med<br />
byggingen økt, særlig som resultat av de stadig<br />
voksende utenlandske interessene i denne, naturressursrike<br />
delen av Sentral-Afrika. Hvis planene<br />
gjennomføres, vil det medføre betydelig skade på<br />
dyrelivet og lokalbefolkningens levekår i den verdensberømte<br />
nasjonalparken. Den vil også føre til<br />
store CO 2 -utslipp fordi det uberørte økosystemet<br />
Serengeti er et naturlig karbonlager.<br />
Mens stemmene etter valget I Tanzania fortsatt<br />
ble talt opp, uttalte den sittende president Jakaya<br />
Soloppgang i Serengeti.<br />
Kikwetes talsperson Salvator Rweyemamt til den<br />
lokale avisen Business Daily at: «Avgjørelse er allerede<br />
tatt. Hvis den sittende regjeringen vinner valget,<br />
hvilket vi kommer til å gjøre, vil denne veien bli bygget.»<br />
President Kikwete ble da også gjenvalgt. <strong>WWF</strong><br />
og vårt nettverk ber nå tanzanianske myndigheter om<br />
å velge en alternativ rute som ikke vil skade naturen.<br />
Ved å bygge en vei sør for natuvernområdet Ngorongoro<br />
vil dette ikke bare minimalisere skadevirkningene<br />
på naturen og turismen i området. En alternativ<br />
vei vil også maksimere de potensielle verdiene for<br />
folks utvikling og infrastruktur. n<br />
Av: Demmelash Mengistu, rådgiver i <strong>WWF</strong>-Norge.<br />
Ny art hver tredje dag i Amazonas<br />
<strong>WWF</strong> la frem rapporten «Amazon Alive!» på FNs naturtoppmøte i Nagoya, Japan. Rapporten viser at det på<br />
bare ti år, fra 1999 til 2009, er oppdaget minst 1220 nye arter i Amazonas. Det tilsvarer en ny art hver tredje dag!<br />
Rosa elvedelfin<br />
Blant alle disse artene finner vi 637 planter,<br />
257 fisker, 216 amfibier, 55 reptiler, 16 fugler<br />
og 39 pattedyr. I tillegg kommer mange<br />
tusen nyoppdagede virvelløse dyr (eks. bløtdyr).<br />
De er ikke dekket i detalj i rapporten,<br />
rett og slett fordi det er så veldig mange av<br />
dem. Blant de mange fantastiske funnene<br />
er en blind, rød fisk, en rosa frosk, en fire<br />
meter lang anakonda (kvelerslange) og en<br />
boliviansk, rosa elvedelfin.<br />
Arter utryddes før de oppdages<br />
Rapporten ble lagt fram under FNs naturtoppmøte<br />
i Japan i oktober. Den viser hvor viktig<br />
livet i Amazonas er. Men rapporten viser også<br />
hvor lite vi fortsatt vet om det enorme dyre- og<br />
planteriket i dette området.<br />
Det sier Arild Skedsmo, som leder Klima- og<br />
energiprogrammet i <strong>WWF</strong>-Norge. Han mener<br />
det er på tide å skjerpe den statlige eierskapspolitikken<br />
når det gjelder klima og miljø.<br />
Staten er Norges største selskapseier. Helt eller<br />
delvis eier staten en portefølje på 50 selskaper.<br />
Næringsminister Trond Giske arbeider nå med en<br />
ny stortingsmelding om statlig eierskap. <strong>WWF</strong><br />
Ennå skraper vi bare i overflaten, men på<br />
grunn av ødeleggelse og utvikling som ikke<br />
er bærekraftig, risikerer vi at artene utryddes<br />
lenge før vi har fått oppdaget dem, sier<br />
Rasmus Hansson, generalsekretær i <strong>WWF</strong>.<br />
Statseide selskaper<br />
må følge FNs klimamål<br />
mener den må inneholde nye retningslinjer for<br />
eierskapsstyring.<br />
– Norske statskontrollerte selskaper har vært<br />
sentrale i arbeidet med å løfte Norge fra et fattig<br />
jordbruksland til et av verdens mest velstående<br />
og beste land å bo i. Underveis har også<br />
selskapene selv blitt store og mektige og skal gi<br />
overskudd for staten som aksjonær. Men med stor<br />
<strong>Verdens</strong> største regnskog<br />
Amazonas er verdens største regnskog, den<br />
strekker seg over et område som er om lag<br />
tjue ganger så stort som Norge, den dekker<br />
områder i ni ulike land og utgjør over halvparten<br />
av jordas gjenværende regnskogområder.<br />
Minst 17 prosent av Amazonas er<br />
allerede helt eller delvis ødelagt. Det har<br />
bodd mennesker her i 11.000 år, men disse<br />
ødeleggelse har skjedd i løpet av de siste<br />
femti årene.<br />
<strong>WWF</strong> har arbeidet med å bevare regnskogen<br />
i Amazonas i 40 år. Vi har støttet<br />
opprettelsen av nasjonalparker og naturreservater,<br />
Vi jobber for en miljøsertifisert<br />
tømmerproduksjon i Peru, Bolivia og Guyana<br />
og vi jobber med lokalsamfunn som<br />
kjemper mot oljeutvinning i Peru. n<br />
– Statseide selskaper som Statoil og Statkraft må sørge for at deres virksomhet bygger opp under viktige samfunnsmål.<br />
For eksempel må de bidra til å nå FN-målet om at den globale oppvarmingen skal øke med maksimalt to grader.<br />
makt følger også stort ansvar. I den nye stortingsmeldingen<br />
må Giske slå fast det selvfølgelige; at<br />
selskaper staten kontrollerer må bidra til, eller i<br />
hvert fall ikke motvirke, sentrale deler av statens<br />
politikk. På områder som arbeidsforhold, korrupsjon<br />
og åpenhet har dette lenge vært en selvfølge.<br />
Det må bli like selvfølgelig når det gjelder klima<br />
og miljø, sier Skedsmo. n<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
5
E/S OrcELLE rEprESEnTS<br />
WWL’S AmbiTiOn FOr A ZErO<br />
EmiSSiOnS vESSEL<br />
Zero<br />
ambition<br />
From low emissions to no emissions<br />
Delivering factory to dealer solutions for our customers has an impact on the<br />
environment. As a leader in our industry, we are committed to finding ways to reduce<br />
emissions to air, sea and land. Our performance is already significantly ahead of<br />
government regulations. E/S Orcelle represents our ambition for a zero emissions<br />
vessel, harnessing the power of the sun, the wind and the ocean.<br />
When it comes to environmental impact, zero is the WWL ambition.<br />
To find out more, visit our website at: www.2wglobal.com<br />
En del av<br />
din hverdag<br />
I over 50 år har nordmenn funnet Elopak’s kartonger på frokostbordet.<br />
I 2008 produserte vi over 12 milliarder kartonger verden<br />
over. Vi jobber i hele verdikjeden – fra skog til gjenvinning – for<br />
å sikre bærekraftig utvikling og trygge matvarer.<br />
Elopak’s emballasjesystemer produserer kartonger fra fornybare<br />
ressurser. <strong>WWF</strong> og Elopak samabeider for å sikre bærekraftig<br />
skogbruk, klimagassreduksjon og biologisk mangfold.<br />
Mindre CO 2<br />
utslipp for<br />
mer bærekraft<br />
og miljø<br />
www.elopak.com
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
8<br />
Effektivt naturvern i <strong>2010</strong><br />
<strong>WWF</strong> jobber hardt<br />
for å bevare natu-<br />
ren sammen med<br />
menneskene i hele<br />
verden. I et tilbake-<br />
blikk på året som<br />
har gått, er det<br />
gledelig å se hvor<br />
effektivt natur-<br />
vernet vårt er!<br />
Tekst: Nina Jensen,<br />
fagsjef i <strong>WWF</strong>-Norge<br />
<strong>WWF</strong> sikret null vekst<br />
for oppdrettsnæringen!<br />
Enda mer fisk i laksemerdene er det<br />
samme som å be om større miljøproblemer.<br />
Næringen har ettertrykkelig<br />
vist at den ikke har kontroll med lakselus,<br />
og det er fortsatt alvorlige problemer<br />
med rømming og ikke minst skadene<br />
det påfører villaksen og sjøørreten.<br />
Vi har 1000 oppdrettslaks for hver<br />
villaks, og det er tydelig at villaksen<br />
ikke tåler dette. Det var derfor en skikkelig<br />
gladnyhet da fiskeriministeren i<br />
oktober frøs all vekst i oppdrettsnæringen<br />
til lakselusmengden kommer<br />
under kontroll.<br />
Økt motstand mot tjæresand<br />
<strong>WWF</strong> og Greenpeace har drevet en intens<br />
kampanjevirksomhet for å få Statoil<br />
til å trekke seg ut av tjæresandproduksjon<br />
i Canada. Utvinning av tjæresand<br />
er giftig, forurensende, klimaskadelig,<br />
og ødeleggende både for naturen og for<br />
Canadas urfolk. Under slagordet «Vi<br />
eier Statoil» har storaksjonærer, enkeltpersoner,<br />
partier og organisasjoner<br />
blitt oppfordret til å støtte kravet om å<br />
få Statoil ut av tjæresandproduksjon.<br />
Til tross for at vi fremdeles ikke har<br />
nådd helt frem med kravet, har vi klart<br />
å tidoble motstanden siden generalforsamlingen<br />
i fjor. Det er et stort skritt<br />
i riktig retning, og det er trolig bare et<br />
spørsmål om tid før Statoil vil måtte<br />
trekke seg ut av dette skitne «industrieventyret».<br />
Klimaengasjementet lever<br />
Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess.<br />
Over hele verden viste folk sitt<br />
engasjement for klimaet og slukket<br />
lyset en symbolsk time. I Norge gikk<br />
strømforbruket denne timen ned med<br />
250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6<br />
millioner lyspærer. Rundt halvparten<br />
av Norges befolkning deltok i markeringen<br />
for å vise sitt klimaengasje-<br />
ment. Alle pessimister som tror at folk<br />
har sluttet å bry seg om klima må tenke<br />
om igjen.<br />
Norge er verdens største tilbyder<br />
av miljømerket fisk med MSC<br />
Om lag 75 prosent av alle fiskeriene i<br />
Norge er nå miljøsertifisert. På verdensbasis<br />
representerer dette om lag 25-30<br />
prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier.<br />
<strong>WWF</strong> etablerte MSC i sin tid, og<br />
har vært en aktiv pådriver for å styrke<br />
norsk fiskeriforvaltning og for å få norske<br />
fiskerier inn i MSC-systemet. Med<br />
slik sertifisering forplikter fiskerinæringen<br />
seg til et bærekraftig fiske, og det<br />
innebærer blant annet en fortsatt kamp<br />
mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter,<br />
full innsats for å begrense skadelige<br />
fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst<br />
av sjøfugl og småfisk. Norsk<br />
vårgytende sild, nordsjøsild og makrell,<br />
som er blant verdens største fiskerier, er<br />
nå miljømerket. Sertifiseringen av norsk<br />
vårgytende sild er et fantastisk eksempel<br />
på at gjenoppbygging av fiskebestander<br />
er mulig. Bestanden av norsk<br />
vårgytende sild kollapset på 1970-tallet,<br />
og har siden blitt gjenoppbygget<br />
til en av verdens største fiskebestander.<br />
MSC-sertifisering av norske fiskerier<br />
har blant annet bidratt til etableringen<br />
av en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken,<br />
krav om fullstendig bifangstdokumentasjon<br />
i det norske seifisket,<br />
og til kartlegging av effektene krillfisket<br />
i Antarktis har på økosystemet.<br />
Og snart kommer miljøsertifisering<br />
for fiskeoppdrett<br />
<strong>WWF</strong>s laksedialog «Salmon Aquaculture<br />
Dialogue» lanserte det første utkastet<br />
til en internasjonal miljøstandard for<br />
oppdrettslaks i <strong>2010</strong>. Det har tatt seks<br />
år med dialog og hardt arbeid å komme<br />
hit. I løpet av disse årene har forskere,<br />
næring og ulike interesseorganisasjoner<br />
møttes jevnlig for å komme frem<br />
<strong>WWF</strong>s globale bevegelse jobber med effektivt naturvern over hele verden.<br />
til målbare og troverdige miljøstandarder.<br />
Flere enn 500 personer har deltatt i<br />
denne prosessen og norske aktører som<br />
Marine Harvest, Skretting og FHL har<br />
vært med hele veien. Målet med standarden<br />
og sertifiseringen, er å sikre at<br />
laksenæringen får minimal virkning på<br />
miljøet.<br />
Et skritt tilbake<br />
for bærekraftig skogbruk<br />
Det ble dessverre brudd for miljøsertifisering<br />
av skogbruk i <strong>2010</strong>. <strong>WWF</strong> og<br />
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold<br />
(SABIMA) har jobbet hardt og<br />
forhandlet lenge med skognæringen om<br />
miljøsertifisering. Vi har strukket oss<br />
langt fordi vi mener samarbeid er bra for<br />
norsk skognatur. Men skogeierne får aldri<br />
vår støtte til næringsutvikling basert<br />
på mer naturødeleggelse. Bruddet kom<br />
som følge av at Skogeierforbundet og<br />
Norskog krevde at sertifiseringsordningen<br />
«Levende Skog» skal tillate massiv<br />
nyplanting av gran på Vestlandet og i<br />
Nord-Norge, og utenlandske treslag.<br />
<strong>WWF</strong> mener at framtidig utvikling og<br />
inntjening for skognæring må baseres<br />
på kvalitet og innovasjon, ikke på økt<br />
naturkonsum.<br />
Milepæl for marine<br />
verneområder<br />
Marine verneområder er viktige for å<br />
bevare naturverdier og økosystemer i<br />
havet og langs kysten. I dag er bare 1<br />
prosent av verdens åpne havområder<br />
vernet. <strong>WWF</strong> mener at dette arbeidet<br />
må trappes opp og arbeider for at 20<br />
prosent av havmiljøet skal være vernet<br />
innen 2020. Et viktig skritt på veien<br />
var opprettelsen av fire internasjonale<br />
marine verneområder gjennom OSPAR<br />
(Oslo-Pariskonvensjonen om vern av<br />
det marine miljø i Nordøst-Atlanteren).<br />
Alle svært viktige områder for en rekke<br />
fiskearter, koraller og marint liv generelt.<br />
<strong>WWF</strong> har jobbet hardt for etable-<br />
ring av marine verneområder, og ga<br />
den prestisjetunge <strong>WWF</strong>-prisen «Gift<br />
To The Earth» til OSPAR for denne<br />
viktige milepælen.<br />
Partnerskap med næringslivet<br />
gir mer naturvern<br />
<strong>WWF</strong> samarbeider bevisst med næringslivet<br />
fordi vi er overbevist om at<br />
vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom<br />
å jobbe sammen. Det gjelder også<br />
for de selskapene som kan gjøre størst<br />
forskjell, som Marine Harvest, Statkraft,<br />
Elopak og Aker for å nevne noen.<br />
Samarbeidet med Marine Harvest i<br />
Norge har bidratt til flere konkrete resultater<br />
i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt<br />
og internasjonalt. At regjeringen<br />
har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett<br />
og vedtatt en nullrømningsvisjon,<br />
at Marine Harvest foreslår strengere tiltak<br />
for å hindre lusespredning og rømning<br />
enn det regjeringen gjør og vil ha<br />
ny produksjonsstruktur for næringen,<br />
➤➤<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
9
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
10<br />
og at de forplikter seg til at alle de marine<br />
råstoffene i fôret selskapet bruker<br />
skal være bærekraftige, har atskillig<br />
sammenheng med <strong>WWF</strong>s målrettede<br />
arbeid med å få regjering, næring og<br />
andre til å ta miljø mer alvorlig innen<br />
oppdrett. <strong>WWF</strong> vil fortsette å arbeide<br />
for at selskapene skal påta seg konkrete<br />
miljøforpliktelser.<br />
Styrket kartlegging og forskning<br />
i Arktis og Antarktis<br />
Antarktis er et av de mest fantastiske<br />
stedene på jorden, fullstendig omringet<br />
av det ville Sørishavet, dekket av is og<br />
med noe av verdens mest spektakulære<br />
dyreliv. <strong>WWF</strong> er bekymret for effekter<br />
av klimaendringene og effekten av<br />
krillfisket på dyr som er avhengig av<br />
den. Norge er i dag den desidert største<br />
nasjonen i krillfisket, og norske myndigheter<br />
har med det et spesielt stort<br />
ansvar. Derfor er <strong>WWF</strong> svært fornøyd<br />
med at samarbeidet med norske myndigheter<br />
og Aker BioMarine har bidratt<br />
til å styrke forskningen og langtidsovervåkingen<br />
i Antarktis. Som følge av<br />
<strong>WWF</strong>s arbeid har myndighetene vedtatt<br />
å gjennomføre nye biomasseundersøkelser<br />
for krill i 2011. Gjennom<br />
samarbeidet med Aker BioMarine om<br />
krillfiske, har vi sikret 100 % uavhengig<br />
observatørdekning, det elektroniske<br />
skipsovervåkningssystemet Vessel<br />
Monitoring System (VMS), «real-time»<br />
rapportering, og betydelige bidrag<br />
til forskning gjennom etableringen<br />
av et eget forskningsfond i Antarktis.<br />
Aker BioMarine er også den eneste<br />
operatøren i krillfisket som ikke har<br />
noen bifangst av sjøpattedyr, sjøfugl<br />
og pingviner. Gjennom lobbyarbeid<br />
og politiske innspill har <strong>WWF</strong> sikret at<br />
arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan<br />
for Svalbard er igangsatt, at det er<br />
blitt bevilget midler til økt samarbeid<br />
med Russland, og at forvaltningen av<br />
nordområdene, oljevern og slepebåtberedskapen<br />
er styrket. Det er også<br />
bevilget mer penger til overvåkingsprogrammet<br />
BarentsWatch og til kartlegging<br />
av naturmangfoldet på havbunnen<br />
gjennom Mareano-programmet.<br />
Ny naturindeks for Norge<br />
Som et av de første landene i verden,<br />
lanserte Miljøverndepartementet<br />
en nasjonal naturindeks for Norge<br />
23. september i år. <strong>Natur</strong>indeksen<br />
skal vise tilstanden til det biologiske<br />
mangfoldet i norsk natur, fordelt på ni<br />
økosystemer. <strong>Natur</strong>indeksen ble opprinnelig<br />
utviklet av <strong>WWF</strong>, basert på<br />
<strong>WWF</strong>s Living Planet Index, og presentert<br />
i 2005. <strong>WWF</strong> arbeidet hardt for<br />
at den rød-grønne regjeringen skulle<br />
forplikte seg til å utvikle en nasjonal<br />
indeks. Den nye indeksen bidrar til å<br />
bedre forståelsen av hvordan det står<br />
til med den norske naturen. Samtidig<br />
skal styrke kunnskapsgrunnlaget som<br />
måler måle om vi når målsetningen<br />
om å stoppe tapet av biologisk mang-<br />
fold. Skal vi klare det, må naturindeksen<br />
brukes aktivt. Eller som professor<br />
og forfatter Sigmund Hågvar har sagt:<br />
«Framtidas generasjoner vil nok heller<br />
ha intakt natur enn en nøyaktig beskrivelse<br />
av hvordan den forsvant.»<br />
Viktig hubrolokalitet reddet<br />
Med sine 2-4 kg og drøye 1,5 meter<br />
i vingespenn, er hubroen Europas<br />
største ugle. Samtidig er den også<br />
«Alle pessimister som tror at folk har sluttet<br />
å bry seg om klima må tenke om igjen.»<br />
Vellykkede kampanjer i året som gikk var blant annet arbeidet for å få Statoil ut av tjæresandproduksjon<br />
i Canada og Earth Hour, som ble støttet av nesten halve Norges befolkning.<br />
en av de mest truede fugleartene<br />
våre. Manglende kunnskap om hekkelokaliteter<br />
i arealplanleggingen og<br />
manglende hensyn til hubroen i inngrepsaker,<br />
er viktige årsaker til artens<br />
tilbakegang. Men det finnes lyspunkter!<br />
<strong>WWF</strong> klaget på reguleringsvedtaket<br />
om en foreslått trasé for riksvei<br />
714 på Hitra som ville bli liggende<br />
nær en viktig hekkeplass for hubro,<br />
og sendte samtidig en bekymringsmelding<br />
til miljøverndepartementet<br />
om saken. I sommer kom gladnyheten<br />
da miljø- og utviklingsminister<br />
Erik Solheim sa nei til den planlagte<br />
veien på Hitra. En viktig hekkeplass<br />
kan nå fortsatt produsere små<br />
hubrounger og bidra til at en sårbar<br />
bestand kan ta seg opp igjen.<br />
Viktig støtte til sør - og ren energi<br />
Videreføringen og styrkingen av den<br />
tunge, norske regnskog-klima-satsingen<br />
gjennom etableringen av REDD+<br />
er viktig i seg selv, men får også stadig<br />
større betydning ettersom andre deler av<br />
de internasjonale klimaforhandlingene<br />
står i stampe. Dette er et klimapolitisk<br />
prosjekt som det har stor internasjonal<br />
betydning at Norge opprettholder. Forslaget<br />
til statsbudsjett i høst, som signaliserte<br />
en betydelig økt innsats for å<br />
fremme ren energi i utviklingsland, kan<br />
også få stor positiv verdi. Det er helt<br />
avgjørende for det globale klimaet at<br />
land i utvikling velger en klimavennlig<br />
energistrategi. <strong>WWF</strong> jobber direkte<br />
med denne problemstillingen gjennom<br />
Olje for Utvikling-programmet i<br />
Uganda, Mosambik og på Madagaskar,<br />
og gjennom Ren energi-programmet<br />
i Uganda og Mosambik. Lenger bak<br />
i <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong> kan du lese mer om<br />
hvordan <strong>WWF</strong> jobber med Olje for Utvikling<br />
i Uganda.<br />
Ulv ulv…<br />
<strong>WWF</strong> er bekymret over at regjeringen<br />
bruker store summer på å erstatte døde<br />
dyr, i stedet for å satse mer på belønning<br />
av effektive skadeforebyggende<br />
tiltak. Regjeringen må komme i forkant<br />
av problemene, fremfor å videreføre<br />
dagens utfordringer i beitenæringen.<br />
Norge er forpliktet til å ta vare på de<br />
store rovdyrene sine! n<br />
Foto: Arne Nevra<br />
Fremtiden trenger mindre<br />
fossil energi. Derfor utvikler<br />
vi saltkraft på Hurum.<br />
De europeiske landene har nå<br />
satt seg høye mål om å redusere<br />
sin avhengighet av fossil energi.<br />
Det er gode nyheter for Norge,<br />
fordi vi er et av de landene<br />
i verden som har lengst erfaring<br />
med å produsere fornybar kraft.<br />
Statkraft har i over 100 år<br />
produsert ren vannkraft, og<br />
i dag er saltkraft en ny og<br />
spennende mulighet. Saltkraftverk<br />
utnytter trykkforskjellen<br />
mellom ferskvann og saltvann til<br />
Det er mulig å se lyst på fremtiden.<br />
Den fineste arv<br />
du kan etterlate,<br />
er en levende jord<br />
å produsere strøm, og vi bygger<br />
nå verdens første prototype på<br />
Hurum i Buskerud. Prosjektet<br />
har allerede skapt stor interesse<br />
internasjonalt. Statkraft er i dag<br />
Europas største produsent av<br />
fornybar kraft, og siden verdens<br />
behov for ren energi bare blir<br />
større og større, ser vi ingen<br />
grunn til å stoppe der. Les mer<br />
om hvordan saltkraftverket<br />
virker på statkraft.no<br />
Over hele kloden er natur<br />
truet; av miljøgifter og<br />
skograsering, av overfiske,<br />
klimaendringer og mye<br />
annet. Mange steder er<br />
naturødeleggelsene en<br />
direkte årsak til sykdom,<br />
fattigdom og død.<br />
En testamentarisk<br />
gave til <strong>WWF</strong> hjelper<br />
oss med å ta vare på<br />
naturen som vi er så<br />
glade i.<br />
Kontakt oss gjerne på:<br />
<strong>WWF</strong>-Norge<br />
Tlf: 22 03 65 00<br />
kbergwitzlarsen@wwf.no<br />
wwf.no<br />
DDB OSLO KF20 Foto: Petrus Olsson
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
12<br />
En lysere<br />
naturfremtid<br />
Nagoya, Japan: På overtid, etter to ukers intense forhandlinger under FNs naturtoppmøte i<br />
oktober, ble 193 nasjoner enige om hvordan jordens genetiske ressurser skal fordeles på rettferdig<br />
måte. Til stående applaus, klemmer og tårer kunne den historiske avtalen se dagens lys.<br />
– Nå håper vi at det sterke engasjementet<br />
og løftene fra Nagoya blir tatt<br />
med videre til de enkelte landene og<br />
til klimaforhandlingene, sier rådgiver<br />
i <strong>WWF</strong>, Ingeborg Wessel Finstad,<br />
som var til stede i Japan som del av<br />
den norske delegasjonen.<br />
FN-møtet er det tiende i rekken<br />
som skal følge opp konvensjonen for<br />
biologisk mangfold. I tillegg til å få<br />
på plass en avtale om tilgang til og<br />
fordeling av genetiske ressurser, ble<br />
det vedtatt nye naturvernmål for det<br />
kommende tiåret. Det ble også satt<br />
opp en finansieringsplan som skal<br />
hjelpe u-landene med å nå de ambisiøse<br />
målene.<br />
Etterlengtet avtale<br />
Mange av jordas naturressurser finnes<br />
i verdens fattige land. Samtidig<br />
er det de rike landene som har teknologien<br />
og kompetansen til å utnytte<br />
u-landenes genetiske materiale til å<br />
utvikle for eksempel medisiner, kos-<br />
metikk og andre produkter. Dette er<br />
med andre ord stor industri for de<br />
rike landene, og ikke for u-landene<br />
som stadig tappes for sine naturressurser.<br />
Et av FN-konvensjonens hovedmål<br />
er nettopp rettferdig fordeling<br />
av jordas ressurser. Denne skjevfordelingen<br />
har fått leve i beste velgående<br />
i lang tid. Og til tross for at<br />
man har forhandlet om temaet over<br />
mange år, har man altså ikke klart å<br />
enes om hvordan tilgangen til naturressursene<br />
og utbyttet fra dem skal<br />
fordeles mellom nord og sør.<br />
Ikke før natt til 30.oktober, i FNs<br />
naturmangfoldår <strong>2010</strong>, da 193 nasjoner<br />
endelig kunne reise seg i stående<br />
applaus. Til tross for at mange land<br />
måtte fire på sine krav, vil denne juridisk<br />
bindende avtalen sikre at deler<br />
av verdiskapningen, ved utnyttelsen<br />
av genetiske ressurser, går tilbake til<br />
opprinnelseslandet, sier Finstad.<br />
Den nåværende avtalen, som for-<br />
ventes å tre i kraft om to år, danner<br />
det juridiske rammeverket som det<br />
enkelte land nå forplikter å følge opp<br />
i sitt nasjonale regelverk. I fremtiden<br />
må selskaper som ønsker å utnytte<br />
genetiske ressurser, inngå avtale<br />
med landet de henter ressursene fra<br />
og avklare hvordan utnyttelsen skal<br />
reguleres og hvordan utbyttet skal<br />
fordeles.<br />
Noen av punktene som skapte<br />
størst diskusjon under forhandlingene,<br />
handlet om hvordan produkter<br />
som er avledet av det genetiske materialet<br />
skal behandles, spørsmålet<br />
om tilbakevirkende kraft og hvordan<br />
avtaler mellom landene skal håndheves<br />
og overvåkes. Norge har vært et<br />
foregangsland på dette området og<br />
fungert som brobygger mellom de<br />
rike og de fattige, forteller Finstad.<br />
I tillegg ga den nye, norske naturmangfoldloven,<br />
Norge en særegen<br />
rolle under forhandlingene, siden<br />
den allerede krever at brukerland må<br />
følge lover og regler i opprinnelseslandet.<br />
Fortsatt kritisk for naturen<br />
Det er nesten ti år siden de 193<br />
partlandene ble enige om at tapet<br />
av biologisk mangfold skulle<br />
reduseres betydelig innen <strong>2010</strong>.<br />
De europeiske landene, inkludert<br />
Norge, gikk enda lengre og lovet<br />
å stoppe tapet. Men i det vi går ut<br />
av naturmangfoldåret, har fortsatt<br />
ikke ett eneste land oppfylt disse<br />
løftene. Det pekes på manglende<br />
politisk vilje til virkelig å gjennomføre<br />
nødvendige endringer.<br />
Samtidig advarer forskere fra hele<br />
verden mot at presset på naturens<br />
mangfold fortsatt er så stort at vi<br />
nærmer oss farlige vippepunkter<br />
der hele økosystemer kan kollapse.<br />
– Dersom det tipper over, vil<br />
det være ekstremt vanskelig å snu.<br />
Slike katastrofale endringer i naturen<br />
får ikke bare konsekvenser for<br />
mangfoldet av planter og dyr, det<br />
rammer også vårt eget livsgrunnlag,<br />
sier Finstad.<br />
Nye mål for 2020<br />
Et av hovedtemaene under FN-møtet<br />
var å få på plass en plan med målsetninger<br />
og tiltak som gjør landene i<br />
stand til å stanse det alvorlige naturtapet.<br />
Det var lange og harde dragkamper<br />
under noen av punktene, for<br />
eksempel under spørsmålet om hvor<br />
mye av naturen vi skal verne. Forslagene<br />
til vernemål på land varierte fra<br />
10 til 20%. Til havs var striden enda<br />
sterkere; Kina ønsket ikke mer enn<br />
6% vern frem til 2020, mens andre<br />
land gikk for 20. Norge støttet 20%<br />
på land og 10% til havs.<br />
Etter mange forhandlingsrunder<br />
forpliktet landene seg til slutt<br />
å verne 17 % av land- og ferskvannsområder<br />
innen 2020 og 10%<br />
av hav- og kystområder. 17 % er<br />
bare en moderat økning i forhold<br />
til dagens vernenivå på 12 %. 10%<br />
-målet til havs viderefører dagens<br />
målsetning, noe <strong>WWF</strong> mener er for<br />
lite ambisiøst, sier Finstad.<br />
Bla opp!<br />
En annen hovedutfordring under<br />
forhandlingene var å bli enige om<br />
en finansieringsplan. U-landene var<br />
klare på at dersom ikke i-landene<br />
stiller med penger, er de ikke villige<br />
til å vedta ambisiøse mål. Denne floken<br />
forble en uløselig knute frem til<br />
sluttforhandlingene, da avtalen om<br />
ge<strong>nr</strong>essurser kom på plass. Allikevel<br />
synes <strong>WWF</strong> det ble fremskaffet<br />
skuffende lave bidrag på finansieringsfronten.<br />
Vertslandet Japan<br />
lovet friske midler, 2 milliarder dollar<br />
de neste tre årene. – Men bortsett<br />
fra dette og noen andre, få initiativ,<br />
så det ut til at finanskrisen fortsatt<br />
skremmer mange i-land. Hovedargumentet<br />
fra deres side var imidlertid<br />
at man fremdeles ikke vet hva det vil<br />
koste å nå oppsatte mål, forteller Finstad.<br />
Til slutt ble landene ihvertfall<br />
enige om en prosess som skal beregne<br />
hva det vil koste å gjennomføre<br />
avtalen i tiden fram mot 2012.<br />
Hva nå?<br />
193 land har forlatt Nagoya med en<br />
avtale om en ny retning for hvordan<br />
vi skal sikre vårt livsgrunnlag.<br />
Nå er tiden kommet for virkelig å<br />
gjøre ord til handling. <strong>WWF</strong>-Norge<br />
vil arbeide for at norske myndigheter<br />
følger opp det de forpliktet<br />
seg til i Japan.<br />
I tiåret som kommer, må Norge<br />
øke de marine verneområdene drastisk,<br />
for på det området henger vi<br />
langt etter 10 % -målet. Dessuten er<br />
det på høy tid at myndighetene fjerner<br />
alle miljøfiendtlige subsidier i<br />
skogbruket, avslutter Finstad.<br />
På www.wwf.no kan du lese<br />
mer om avtalene som ble gjort på<br />
konferansen i Nagoya. n<br />
<strong>Natur</strong>vernere fra hele verden var samlet i Japan i oktober.<br />
alle foto: inGeborG Wessel finstad.<br />
FAKtA<br />
FNs konvensjon<br />
om naturmangfold<br />
FNs konvensjon om naturmangfold<br />
er en internasjonalt<br />
juridisk bindende avtale som<br />
har tre hovedmål: bevaring<br />
av naturmangfoldet,<br />
bærekraftig bruk av mangfoldsressursene<br />
og rettferdig<br />
fordeling av godene fra<br />
naturens genetiske ressurser.<br />
Målet er at alle land som har<br />
knyttet seg til konvensjonen,<br />
skal utvikle nasjonale<br />
strategier for bevaring og<br />
bærekraftig bruk av sin natur.<br />
<strong>2010</strong> har vært FNs offisielle<br />
naturmangfoldsår.<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
13
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
14<br />
<strong>Natur</strong>vernområdet Aktivist<br />
Serengeti<br />
Nasjonalpark i Tanzania<br />
Står på UNESCOS liste over verdensarv<br />
På masai språket betyr<br />
siringutu «stedet der landet<br />
forsvinner ut i evigheten». Masaiene<br />
har gjetet kveget sitt på de<br />
store, gresskledde slettene gjennom<br />
generasjoner. Økosystemet<br />
Serengeti er et av de eldste på<br />
kloden. Bortsett fra tidlig på 90 tallet<br />
da antall dyr viste en nedgang,<br />
har kjennetegnene ved dets klima,<br />
vegetasjon og fauna har knapt<br />
nok forandret seg på en million år.<br />
I dag truer en planlagt motorvei,<br />
tvers gjennom de nordlige delene<br />
av Tanzania, Serengetis tradisjonelle<br />
dyrevernshistorie og er til<br />
stor bekymring for naturforskere<br />
verden over. Dette har vi skrevet<br />
litt om på våre Aktuelt-sider lenger<br />
foran i bladet.<br />
Serengeti er Tanzanias<br />
eldste og mest populære nasjonalpark<br />
og ble etablert i 1951. Området<br />
er 14.763 km2 stort, hvilket<br />
er på størrelse med hele Sørlandet,<br />
og strekker seg fra Arusha i sør,<br />
nordover til Kenya og til Lake<br />
Victoria i vest.<br />
Det er antagelig den enorme,<br />
årlige dyremigrasjonen som<br />
har gjort Serengeti mest berømt.<br />
En bestand på 1.3 millioner gnu,<br />
som øker med ca. 8000 kalver<br />
hver dag, sprer seg fra områdets<br />
nordlige åser mot slettene i sør<br />
og nyter den korte regntiden der<br />
i oktober og november. Deretter<br />
vandrer de videre vest og nordover<br />
der det er regntid i april, mai og<br />
juni hvert år. Så sterk er deres<br />
eldgamle intuisjon om å migrere<br />
at til nå har ikke en eneste tørketid<br />
eller elv med krokodiller klart å<br />
holde dem tilbake. De får følge av<br />
rundt 200 000 sebraer og 300 000<br />
Thompson-gasseller på vandring<br />
etter friskt gress.<br />
I tillegg til å utgjøre den siste,<br />
store dyremigrasjonen i<br />
verden, står Serengeti oppført på<br />
UNESCOS liste over verdensarv.<br />
De nesten 8 millionene hovenes<br />
vandring over slettene ble nylig<br />
erklært for en av ABCs 7. verdensunder.<br />
Og selv når migrasjonen<br />
ikke finner sted, er Serengeti<br />
Afrikas flotteste sted for å se på<br />
dyreliv, store bøffelflokker, mindre<br />
grupper av elefanter og giraffer,<br />
og tusener på tusener av impalaer,<br />
gaseller og andre antilopearter.<br />
Demmelash Mengistu,<br />
rådgiver i <strong>WWF</strong>-Norges<br />
internasjonale avdeling.<br />
I hvert nummer<br />
av <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong><br />
presenterer vi et<br />
naturvernområde<br />
hvor <strong>WWF</strong> er aktiv<br />
samarbeidspartner.<br />
n Navn: Jackson Kiplagat<br />
n Rolle i <strong>WWF</strong>: Koordinator for program for<br />
styrking av sivilsamfunnsorganisasjoner i Kenya<br />
n Tilholdssted: Nairobi, Kenya<br />
Kan du fortelle oss om din<br />
bakgrunn? Jeg har en master i<br />
miljøstudier fra Kenyatta-universitetet<br />
her i Nairobi. Da jeg var<br />
ferdig med studiene jobbet jeg i<br />
sju år med å lære bort miljøvern<br />
til barna som er tilknyttet Kenya<br />
Wildlife Clubs, som er Kenyas<br />
eldste, statlige ikke-kommersiell<br />
organisasjon.<br />
Etter å ha jobbet med barna, jobbet<br />
jeg i lokalsamfunnene med bevisstgjøring<br />
om arbeidet til Forest<br />
Action Network, en interesseorganisasjon<br />
som jobber med bevaring<br />
Kenyas skoger. I dag er jeg inne i<br />
det andre året som <strong>WWF</strong> Kenyas<br />
sivilsamfunnskoordinator.<br />
Hvordan ble du en<br />
del av <strong>WWF</strong>-nettverket?<br />
Jeg bestemte meg for at jeg ville<br />
bli en del av <strong>WWF</strong> allerede på<br />
90-tallet mens jeg var student<br />
og søkte på en turnusstilling i<br />
<strong>WWF</strong>s Lake Nakuru-bevaringsprosjekt.<br />
Jeg fikk imidlertid aldri<br />
den jobben. Mange år senere<br />
ble jeg bedt om å bistå <strong>WWF</strong> i<br />
et prosjekt for sertifisering av<br />
kenyansk skog mens jeg fortsatt<br />
jobbet i Forest Action Network.<br />
Slik ble jeg kjent med organisasjonen<br />
og fikk stillingen som<br />
koordinator da den ble utlyst.<br />
På hvilken måte er naturen<br />
og miljøet viktig for deg?<br />
For meg utgjør naturen «hengslene»<br />
i livet og derfor er det så viktig<br />
å sørge for at den blir tatt vare på<br />
til enhver tid. Jeg prøver å hjelpe<br />
til ved å motivere lokalsamfunnene<br />
her til å protestere mot både<br />
private og institusjonelle overgrep<br />
mot naturen. Overgrep som ikke<br />
bare skader mangfoldet, men som<br />
er selve eksistensgrunnlaget til<br />
våre egne lokalsamfunn.<br />
På hvilken måte kan<br />
<strong>WWF</strong> gjøre en forskjell?<br />
Jeg mener at <strong>WWF</strong> har en sterk<br />
posisjon som gjør at vi kan engasjere<br />
folk på alle nivåer i samfunnet.<br />
Vi er jo faktisk et digert globalt<br />
nettverk bestående av lokal og<br />
internasjonal ekspertise!<br />
Har du en spesiell naturopplevelse<br />
som du vil dele med<br />
våre lesere? Jeg har lyst til å<br />
fortelle at jeg har utviklet programmet<br />
«Trær for Arbeid» her i<br />
Kenya, og det er jeg utrolig stolt<br />
av. I dag er programmet blitt et<br />
nasjonalt beplantningsprosjekt<br />
som støttes av både regjeringen<br />
og deres samarbeidspartnere og<br />
som gir arbeidsplasser til mange<br />
kenyanere lokalt. n<br />
PANDABRØD<br />
SMAKER GODT - GJØR GODT<br />
TO BRØDTYPER:<br />
• Panda Grovt<br />
• Panda Ekstra<br />
Grovt<br />
Pandabrødet bakes<br />
av miljøbevisste bakere<br />
og kan kjøpes i bakerier<br />
og enkelte dagligvareforretninger<br />
over hele<br />
landet.<br />
A/S Pals, Billingstadsletta 38, Kundeservice, tlf. 66770600,<br />
1396 Billingstad<br />
fax 66770637, e-mail: kundeservice@pals.no<br />
Postboks 214, 1377 Billingstad www.pals.no<br />
- for de profesjonelle
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
16<br />
Antilope-typen Uganda kob (Kobus kob thomasi) på savannen<br />
i Uganda der omfattende oljeutvinning nå står for døren.<br />
Svart gull i Edens hage<br />
biologiske og genetiske ressurser.<br />
Tilbake etter ti dager i Uganda er jeg full<br />
av inntrykk og blandede følelser. Uganda er et<br />
fantastisk land. Ikke så stort, i afrikansk målestokk,<br />
men landet fanger mange av de enorme kontrastene<br />
som store deler av Afrika konfronteres med i dag.<br />
Tekst og foto: Stefan Norris, seniorrådgiver i<br />
Klima- og energiprogrammet i <strong>WWF</strong>-Norge<br />
Ugandas naturressurser er store, verdifulle<br />
og langt på vei uutnyttet, og<br />
mange store aktører banker på denne<br />
døren og vil inn. Artsmangfoldet er så<br />
rikt og spesielt at det setter landet i<br />
en særklasse i verdens-sammenheng.<br />
<strong>Natur</strong>ressursene representerer gedigne<br />
potensielle verdier, for eksempel i<br />
form av turisme, internasjonale finansiering<br />
av naturvern og god forvaltning<br />
finansieringsmekanismer, og<br />
patentering og bærekraftig bruk av<br />
Stort trykk på ressursene<br />
Alle disse mulighetene, som en god<br />
forvaltning av de rike naturressursene<br />
gir, utfordres fra flere hold. Uganda<br />
ble i høst rangert helt i toppen på<br />
FNs liste over land med høyest befolkningsvekst,<br />
og dette i et land som<br />
allerede har 33 millioner innbyggere,<br />
(åtte ganger Norges befolkning), på<br />
236.000 km2, som er 2/3 av Norges<br />
areal. Over halvparten av uganderne<br />
er under 18 år, og hver kvinne i<br />
Uganda føder mellom 6 og 7 barn - i<br />
snitt, i følge Unicef. En raskt voksende<br />
befolkning legger nødvendigvis<br />
press på landets muligheter til<br />
å skaffe land, mat, jobb, skolegang<br />
og helsetjenester til alle. I tillegg er<br />
Uganda relativt nylig ute av en lang<br />
periode med brutal undertrykkelse<br />
og interne konflikter; vi husker alle<br />
Idi Amins herjinger på 70-tallet.<br />
Og fremdeles utfordres Uganda av<br />
spente forhold med enkelte av naboene,<br />
og av den pågående, interne<br />
konflikten nord i landet.<br />
Dette er kjente problemstillinger<br />
i mange afrikanske land. En fordel<br />
Uganda imidlertid har er at store deler<br />
av landet er spesielt frodig, med<br />
godt jordsmonn og nok nedbør for<br />
jordbruksproduksjon. Uganderne er<br />
dermed relativt velfødd. Landet har<br />
også hatt en stabil og ganske forut-<br />
sigbar regjering de siste tjue årene, en<br />
regjering som for eksempel har klart<br />
å håndtere HIV / AIDS mer effektivt<br />
enn i en rekke andre afrikanske land.<br />
I tillegg er utdanningssystemet og<br />
pressefriheten bedre enn det som er<br />
vanlig i regionen.<br />
Jeg sitter altså igjen med bildet<br />
av et land som sliter med sitt, men<br />
som på en del områder har bedre forutsetninger<br />
for å takle utfordringene<br />
enn andre.<br />
FAKtA<br />
UGANDA<br />
n Statsform:<br />
Republikk i Afrika<br />
n Areal (km²): 241 040<br />
n Innbyggertall:<br />
33 398 700 (<strong>2010</strong>)<br />
n Innbyggere per km²:<br />
138,6<br />
n Hovedstad: Kampala<br />
n Offisielt språk:<br />
Engelsk<br />
n Religion: Katolsk og pro-<br />
testantisk kristendom, islam<br />
n Nasjonaldag: 9. oktober<br />
n Statsoverhode:<br />
Yoweri Kaguta Museveni<br />
n Mynt: Shilling à 100 cents<br />
Landet ble selvstendig fra Storbritannia<br />
i 1962, etter å ha vært et britisk protektorat.<br />
Etter et militærkupp i 1971, da<br />
Idi Amin kom til makten, gjennomgikk<br />
Uganda halvannet tiår med økonomisk<br />
nedgang, hovedsakelig som følge av de<br />
politiske forholdene. I første halvdel av<br />
1980-årene var det borgerkrig i landet,<br />
til Yoweri Museveni grep makten i<br />
1986. Deretter ble Uganda styrt med<br />
folkevalgte representanter uten partitilhørighet;<br />
partier ble ikke forbudt,<br />
men kunne ikke stille kandidater til<br />
valg som representanter for partiet.<br />
Uganda er fruktbart, og er selvforsynt<br />
med mat. Industrien er ikke stor, men<br />
en gjenoppbygging har pågått siden<br />
slutten av 1980-årene. Også den tidligere<br />
viktige turistindustrien har vært<br />
under rehabilitering i 1990-årene, og<br />
landet har et betydelig turismepotensial.<br />
Kilde: Store Norske Leksikon.<br />
Oljejokeren<br />
Midt i alt dette dukker så Ugandas joker<br />
opp, i form av enorme oljeressurser.<br />
Anslagene tilsier at det kan finnes<br />
opp mot to milliarder fat drivverdig<br />
tungolje i reservene som er oppdaget<br />
dypt nede i bakken, under den geologiske<br />
strukturen som kalles The<br />
Albertine Rift, helt vest i Uganda,<br />
mot grensen til Kongo. Til sammenlikning<br />
har Norge rundt 30 milliarder<br />
fat igjen. De ugandiske områdene har<br />
➤➤<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
17
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
18<br />
altså noen av de mest lovende funnene<br />
i fastlands-Afrika de siste tiår<br />
– sett med oljenæringens og myndighetenes<br />
øyne. Over 40 letebrønner er<br />
blitt boret de siste årene. I ni av ti<br />
tilfeller finner de olje, hvilket er en<br />
uvanlig høy «treff-prosent».<br />
Det er helt klart at Uganda kommer<br />
til å pumpe opp og utnytte denne<br />
oljen. For uavhengig av hva man<br />
måtte mene om oljen som klimaversting<br />
og forurensningsfare; et land<br />
som Uganda vil naturligvis hive seg<br />
på muligheten av å sikre seg store<br />
inntekter i hard valuta og samtidig<br />
kunne dekke landets raskt voksende<br />
energibehov. Slike inntekter vil,<br />
igjen om forvaltet fornuftig, langt på<br />
vei kunne gjøre Uganda gjeldsfritt<br />
og uavhengig av bistand.<br />
Det store spørsmålet er imidlertid<br />
om myndighetene i Uganda klarer å<br />
forvalte ressursene og de store pengestrømmene<br />
på en måte som kommer<br />
landet og hele folket til gode på sikt.<br />
Erfaringene viser dessverre, og ikke<br />
bare i Afrika, men i de aller fleste<br />
land med store petroleumsressurser,<br />
at de store og raske pengestrømmene<br />
lett blir en svøpe og ikke den velsignelsen<br />
folket forventer. Korrupsjon,<br />
konflikter, skakkjørte økonomier,<br />
inflasjon, og massive skader<br />
på natur og fornybare ressurser som<br />
fisk, skog, viltbestander og turisme<br />
er stikkord for denne svøpen.<br />
<strong>Natur</strong> eller olje<br />
– eller ja takk begge deler?<br />
I tillegg har Uganda en kjempeutfordring<br />
i forhold til hvor oljen<br />
finnes. Det er nemlig nesten 100%<br />
samsvar mellom hvor oljen finnes<br />
og hvor de mest artsrike og verneverdige<br />
områdene i Uganda ligger.<br />
Disse områdene er ikke bare verneverdige<br />
i ugandisk sammenheng,<br />
de er noen av de rikeste og mest<br />
artsrike områdene i verden. Likevel<br />
gir ugandiske myndigheter oljeselskapene<br />
tillatelse til å prøvebore,<br />
selv om boreriggene, rørene, og<br />
anleggsveiene legges midt i nasjonalparker,<br />
viltreservater, og internasjonal<br />
verneverdige våtmarksom-<br />
«Jeg sitter igjen med bildet av et land<br />
som sliter med sitt, men som på en del<br />
områder har bedre forutsetninger for<br />
å takle utfordringene enn andre»<br />
En lokal partner foran et bilde av en prøveboringsstasjon ved Lake Albert.<br />
Bassenget under skal lagre vann- og boreslam fra eventuelle utvinninger.<br />
råder langs Nilen. Den forventede<br />
verdien av oljen er så stor at alle internasjonale<br />
prinsipper og forpliktelser<br />
settes til side. Myndighetene<br />
mener potensialet må utredes, og<br />
oljeselskapene er selvsagt mer enn<br />
villige til å bore.<br />
Fremdeles er det ingen kommersiell<br />
produksjon i Uganda – det<br />
ventes oppstart først et stykke ut i<br />
2011 – så belastningen på miljøet<br />
og lokalbefolkningen er foreløpig<br />
begrenset. Men det haster med å få<br />
på plass regelverk, kriterier, avtaler<br />
og rutiner som sikrer at, i alle fall<br />
de mest sårbare og verdifulle områdene<br />
beskyttes mot de største inngrepene,<br />
og at pengestrømmen som<br />
snart renner innover landet faktisk<br />
kommer folket i de oljeutsatte områdene<br />
til gode. Afrika har ikke råd<br />
til et nytt Nigeria, og Uganda vil<br />
ikke havne i samme uføre – det har<br />
myndighetene klart uttalt.<br />
Det viktige sivilsamfunnet<br />
Det er her rollen til et aktivt, opplyst<br />
og engasjert sivilsamfunn kommer<br />
inn. Noen må tale naturens og lokalbefolkningens<br />
sak når myndigheter<br />
og selskaper har klampen i bånn for<br />
raskest mulig å se inntekter av oljeressursene.<br />
<strong>WWF</strong> jobber for at utnyttingen<br />
av den ikke-bærekraftige<br />
ressursen som oljen utgjør skal konverteres<br />
til noe bærekraftig, i form av<br />
investeringer i god miljøforvaltning,<br />
helse, utdannelse, og fattigdomsbekjempelse.<br />
Først da vil Uganda virkelig<br />
kunne glede seg over sine store<br />
verdier, i lang tid framover.<br />
Norske myndigheter investerer<br />
store summer i Uganda gjennom<br />
programmet Olje for utvikling, for å<br />
bidra til at landet unngår «det svarte<br />
gulls svøpe». Lærdommer fra den<br />
norske modellen for petroleumsforvaltning<br />
danner grunnlaget for programmet,<br />
gjennom tre hovedpilarer:<br />
1) finansiell forvaltning, 2) ressursforvaltning,<br />
og 3) miljøforvaltning.<br />
<strong>WWF</strong>-Norge er samarbeidspartner<br />
innen miljøpilaren, og jobber med å<br />
bygge opp, støtte og styrke sivilsamfunnet<br />
i Uganda. Vi sørger for at organisasjoner<br />
og grupper som berøres<br />
og er opptatt av oljeutviklingen, skal<br />
ha tilgang til informasjon og skal ha<br />
kunnskap og virkemidler nok til å bli<br />
effektive deltakere i utviklingen.<br />
Denne norske modellen, som UD<br />
og Norad har i ryggen, bygger på<br />
prinsippet om at et sterkt, kompetent<br />
og aktivt sivilsamfunn vil følge med<br />
og ha et kritisk, men konstruktivt<br />
blikk på utviklingen. På den måten<br />
får sivilsamfunnet også muligheten<br />
til å komme i viktig og direkte dialog<br />
med både næringslivsaktører og<br />
myndigheter. Siden 2008 har <strong>WWF</strong>,<br />
sammen med partnere i Uganda,<br />
gradvis samlet og bygget opp et nettverk<br />
av slike organisasjoner. Det har<br />
vært en lang og tung vei å stake ut.<br />
I Uganda er håndtering av verdifulle<br />
naturressurser i utgangspunktet er<br />
et strengt statlig bevoktet ansvarsområde.<br />
Det er tradisjonelt ingen<br />
kultur for en åpen offentlig debatt,<br />
eller deltakelse fra sivilsamfunnet<br />
i viktige beslutningsprosesser av<br />
denne typen. Men ved å satse på<br />
konstruktiv og kunnskapsbasert<br />
engasjement, og arbeid gjennom<br />
lokale partnere som kjenner kultur<br />
og framgangsmåte for å unngå ødeleggende<br />
konflikt og mistillit, har<br />
vi lykkes med å åpne mulighetene<br />
for en mer konstruktiv og åpen dialog<br />
mellom myndigheter, næringsliv<br />
og sivilsamfunn, som alle har<br />
interesse av Ugandas oljerikdommer.<br />
I dag inviteres representanter<br />
Esther – en skjebne<br />
fra fortidens Uganda<br />
I oljerike Uganda dør barn fordi det ikke finnes<br />
penger til å betale for medisin til dem på sykehusene.<br />
Tekst: Robert Ddamulira, <strong>WWF</strong>-Uganda<br />
fra The Civil Society Coalition on<br />
Oil in Uganda (CSCO), som <strong>WWF</strong><br />
var med å opprette, regelmessig<br />
til møter, debatter og talkshows<br />
på riksdekkende tv i Uganda. I<br />
oktober var <strong>WWF</strong> vertskap for<br />
det internasjonale seminaret «Pan-<br />
African Workshop on Oil, Gas and<br />
Mining» i Entebbe, rett utenfor<br />
hovedstaden Kampala. Temaet var<br />
styrking av dialog og utveksling av<br />
informasjon og erfaringer mellom<br />
sivilsamfunnsaktører i Afrika. Del-<br />
Tidlig i 2009 møtte jeg en jente som skulle komme til å forandre<br />
livet mitt. Hun het Esther Kyosaba og vi møttes på et uvanlig sted<br />
– på distriktssykehuset i Buliisa i midtvest-Uganda. Esther var<br />
fjorten måneder gammel. Hun hadde aldri truffet faren sin og moren<br />
hadde forlatt henne i en jordhytte. Noen naboer fant henne der og<br />
ga henne videre til den polygamiske bestefaren. Han sørget for at<br />
hun ble forlatt for andre gang, denne gangen på Buliisa-sykehuset<br />
under oppsyn av hans yngste kone.<br />
Hun lå på en papyrusmatte med et håndkle som var brettet i<br />
to over seg som et slags teppe. Sykehuset hadde ingen barnesenger,<br />
myggnettinger eller insektskjermer til å dekke vinduene med.<br />
takerne representerte både myndigheter,<br />
donorer, finansieringsinstitusjoner<br />
og næringsliv, i tillegg til<br />
lokale og nasjonale organsasjoner<br />
fra sivilsamfunnet.<br />
Noe sånt hadde ikke vært mulig<br />
for bare noen få år siden, og<br />
er en stor seier for <strong>WWF</strong> og våre<br />
partnere. Denne seieren er et lyspunkt<br />
i den ellers farefulle tunellen<br />
som Uganda er på full fart inn<br />
i – som ny oljenasjonen på verdenskartet.<br />
n<br />
Landskapet rundt Albertine<br />
Rift Lake hvor man planlegger<br />
prøveboringer. Robert Ddamulira<br />
har ansvaret for <strong>WWF</strong> Ugandas<br />
Olje- og energiprogram.<br />
Esther var alvorlig underernært og led av marasmus-kwashikor, en<br />
sykdom som kan bekjempes med en type kosttilskudd som koster<br />
2000 ugandiske shilling, eller en dollar, per dag i fjorten dager. I<br />
følge sykepleieren Annette hadde sykehuset verken kosttilskuddet<br />
tilgjengelig eller penger til å skaffe det. Sammen med noen kollegaer<br />
samlet vi inn det som skulle til for å kjøpe Esthers medisiner<br />
den sammen dagen. Samtidig sørget vi for at hun ble flyttet hjem<br />
til sykepleieren, og betalte en pleier for å stelle henne. De første tre<br />
dagene viste Esthers tegn til bedring. Men den fjerde dagen døde<br />
hun. Vår hjelp hadde kommet en liten uke for sent.<br />
Esther døde i et distrikt som har en tredjedel av Ugandas samlede<br />
oljeressurser. Det til tross; det var ikke penger til å betale medisin<br />
til henne. Hennes død er et symbol på ansvaret det er så viktig<br />
at vi dyrker frem. For hvis vi makter å forvalte våre naturressurser<br />
på riktig måte, kan det gi håp til tusener av «Esthere» i Uganda, som<br />
dør hver eneste dag fordi de som skal beskytte dem, fra foreldre til<br />
helsesystemet, ikke har midlene som skal til, altfor ofte som resultat<br />
av mislighold og misbruk av ressursene.<br />
Oljeutvinning er nøkkelen til vår egen utvikling og det gir oss en unik<br />
mulighet til å stå sammen som et medbestemmende og sterkt sivilsamfunn<br />
i denne viktige perioden i Ugandas historie. Støtter du oss? n<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
19
VERDENS VERDENS NATUR - NR. 1 4 - 2009 <strong>2010</strong><br />
20<br />
tekst:<br />
e-mail:<br />
Det ugandiske vassdraget Semuliki og dets bielver<br />
gir vann til både mennesker og industri i vest-Uganda<br />
og også på den kongolesiske siden av grensen.<br />
Semuliki: mange bekker små<br />
I Uganda jobber <strong>WWF</strong> med å<br />
samle alle som har interesse<br />
av vannet fra Semuliki-vassdraget.<br />
For gjennom samarbeid<br />
forvalter man naturressursene<br />
best.<br />
Tekst og foto: Signe Prøis<br />
Bilen har snirklet seg tvers gjennom<br />
Uganda, gjennom frodige kontraster<br />
av irrgrønn vegetasjon, leirerød jord og<br />
mennesker i fargerike klær i gang med<br />
sitt daglige virke. Vi har kjørt fra hovedstaden<br />
Kampala ved Victoriasjøen og nabolandet<br />
Kenya i øst, og rett vestover til<br />
Kasese, en gammel gruveby som ligger<br />
mot grensen til DR Kongo. Her holder<br />
<strong>WWF</strong> Ugandas regionskontor til. Bak<br />
kontorbygningene ruver de majestetiske<br />
Rwenzori-fjellene, hjem for både regnskog,<br />
nasjonalpark og de legendariske<br />
fjellgorillaene. Men vi har kommet for<br />
å snakke om vann.<br />
I starten av 2008 tok <strong>WWF</strong> initiativ til<br />
å sette i gang med å dokumentere konsekvensene<br />
av det store ressurstrykket på<br />
Semuliki, et livsviktig vassdrag for folk,<br />
økosystemer og næringsinteresser i denne<br />
delen av Uganda. Semuliki har tre<br />
undervassdrag som direkte berører områdene<br />
rundt Kasese; Mubuku/Nyamwamba,<br />
Ntungwa Mitzano og Lamya.<br />
En del av dokumenteringsjobben, var å<br />
komme i kontakt med alle som har nytte<br />
av undervassdragene, både mennesker<br />
og industri som henter vann derfra hver<br />
eneste dag.<br />
Overføringsverdi<br />
Ivan Ebong er koordinator for Semulikiprosjektet<br />
og forteller at de igangsatte det<br />
hele med en studietur til nabolandet Kenya,<br />
for å lære mer om hvordan de har lykkes<br />
med van<strong>nr</strong>essursforvaltning der. En<br />
kenyansk suksesshistorie er for eksempel<br />
ressursforvaltningsprosjektet tilknyttet<br />
Mara-elva, hvor <strong>WWF</strong> samarbeider med<br />
Mara River Water User’s Association.<br />
Organisasjonen var blant vinnerne av den<br />
prestisjetunge Equator Prize tidligere i år,<br />
for sin ivaretakelse av lokale van<strong>nr</strong>essurser.<br />
– Det er store forskjeller mellom Kenya<br />
og Uganda, forteller Ivan. – Det kenyanske<br />
reformarbeidet har kommet langt,<br />
og lokale brukerorganisasjoner i Kenya er<br />
anerkjent og støttet av myndighetene. Så<br />
langt har man ikke kommet i Uganda.<br />
Allikevel hadde erfaringene fra besøket<br />
god overføringsverdi til ugandiske<br />
➤➤<br />
VERDENS NATUR NATUR - NR. 1 4 - 2009 <strong>2010</strong><br />
21
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
22<br />
forhold og situasjonen knyttet til<br />
Semuliki. Rundt 180 sivilsamfunnsorganisasjoner<br />
er aktive i<br />
de 18 områdene som berøres av<br />
Semuliki og sideelvene, forteller<br />
Ivan. – Blant disse har vi identifisert<br />
12 organisasjoner som skal<br />
jobbe sammen med oss i etableringen<br />
av prosjektet, og først og<br />
fremst med bevisstgjøring av folk<br />
i sine lokalsamfunn. Målet er at de<br />
skal få styrket kompetanse om hva<br />
som er godt naturvern der de bor.<br />
Sånn kan de bli bærekraftige brukere<br />
av van<strong>nr</strong>essursene, sier han.<br />
Etablerte strukturer<br />
Ugandas juridiske og administrative<br />
inndeling er etablert på<br />
en måte som ligger til rette for<br />
grasrotbevegelser å være medbestemmende<br />
i politiske prosesser.<br />
Sett nedenfra begynner det<br />
FAKtA<br />
Vassdraget SEMULIKI<br />
Semuliki-elva er blant sentral-<br />
Afrikas viktigste vassdrag.<br />
Den renner nordover fra Lake<br />
Edward, inne i Kongo, over den<br />
ugandiske grensen og gjennom<br />
vest-Uganda til Bundibugyo,<br />
Kaseses nabodistrikt helt på<br />
grensen til DR Kongo. Derfra<br />
renner den videre ut i Lake<br />
Albert, som er en del av den<br />
øvre Nilen, og som bidrar til at<br />
Semulikis ressurser er viktige<br />
også utover kongolesiske og<br />
ugandiske områder. På noen<br />
steder angir Semuliki den faktiske<br />
statsgrensen mellom DR<br />
Kongo og Uganda. I2009 ble<br />
det tilløp til grensetvist, da elva<br />
plutselig endret kurs.<br />
Men uansett på hvilken side av<br />
grensen den renner; Semuliki<br />
med landsbyer, så sokn, deretter<br />
underfylker, fylker, distrikter og<br />
på toppen selveste staten. Underfylkene<br />
samler råd og planer<br />
fra nivåene under seg og har<br />
myndighet til å vedta lokallover,<br />
lovverk som ofte får større betydning<br />
for folk flest enn avgjørelser<br />
tatt på høyere nivå. <strong>WWF</strong><br />
jobber med underfylkene i sitt<br />
arbeid med Semuliki.<br />
Et eksempel på et underfylke<br />
er Bugoye, som samler 5 sokn og<br />
35 landsbyer med til sammen 32<br />
500 mennesker. – Vi er håpefulle.<br />
gir liv til natur, dyr og mennesker<br />
langs sine bredder, og til<br />
lokal og internasjonal industri,<br />
som gruveselskaper og kraftstasjoner,<br />
som alle henter vann fra<br />
vassdraget til sin produksjon.<br />
Totalt påvirker Semuliki et<br />
område på 33.487 km 2 , som er<br />
på størrelse med Belgia og med<br />
en stor befolkningstetthet.<br />
<strong>WWF</strong> jobber med å utvikle en<br />
integrert forvaltningsplan for de<br />
tre, utvalgte bielvene Mubuku/<br />
Nyamwamba, Ntungwa/Mitaano<br />
og Lamya, med støtte fra<br />
Norad. Som et viktig verktøy i<br />
arbeidet, har man opprettet et<br />
teknisk råd (Tecnical Advisory<br />
Committe – TAC), bestående av<br />
ti medlemmer i tillegg til <strong>WWF</strong>,<br />
og blant andre den ugandiske<br />
ministeren for vannforvaltning.<br />
Vi håper dette samarbeidet kan<br />
bidra til at vi har gode van<strong>nr</strong>essurser<br />
for fremtiden, sier Aprunale<br />
Bwambale, som er formann<br />
i Bugoye-administrasjonen.<br />
– Vi trenger all den hjelpen vi<br />
kan få med å lære innbyggerne<br />
våre om hvordan de best tar vare<br />
på vannet. <strong>WWF</strong> har også hjulpet<br />
«Strømprodusentene bygger anlegg i<br />
elva vi lever av, men gir ingen støtte<br />
til folket som lever her.»<br />
Bugoye med å utarbeide en helt<br />
ny naturvernplan, som særlig ser<br />
på problemet med skogbrenning,<br />
forteller han.<br />
Bwambale mener dessuten at<br />
vannet blir stadig mer foruren-<br />
set. Forurensningen kommer fra<br />
jordsmonnet, eller som resultat<br />
av at folk for eksempel vasker<br />
klærne sine i elva. Det finnes<br />
ingen gode regelverk på høyere<br />
nivå, bare på landsbynivå. Derfor<br />
trenger vi hjelp til å dokumentere<br />
disse mønstrene, så vi kan etablere<br />
lovverk på underfylkeskommunenivå,<br />
sier Bwambale.<br />
– Vi ber de lokale landsbylederne<br />
om å samle folkene sine og fortelle<br />
dem at de vil bli straffet hvis<br />
de ikke tar vare på vannet. Og så<br />
må de be folk om å koke vannet sitt<br />
eller, hvis de har mulighet, bruke<br />
det som finnes av rensetabletter.<br />
Myndighetene jobber med rørlegging<br />
av drikkevann her, men det<br />
tar tid, forteller de.<br />
trøndervirksomhet<br />
Men det handler ikke bare om<br />
å ta vare på vannkvaliteten, det<br />
handler også om mengder. Administrasjonsledelsen<br />
i Bugoye<br />
forteller at folk melder om stadig<br />
mindre vann i elva. Før fosset<br />
vannet nedover, nå kan man<br />
gå tørrskodd over flere steder.<br />
Bwambale mener endringene<br />
henger sammen med industriutviklingen<br />
i Semuliki-området.<br />
En stor konsument av vann<br />
fra vassdraget er norske Trønder-<br />
Energi. I 2009 startet de byggingen<br />
av et digert vannkraftverk i<br />
Bugoye med støtte fra den norske<br />
utviklingsbanken Norfund. På<br />
TrønderEnergis hjemmesider beskrives<br />
prosjektet først og fremst<br />
som lønnsomt, med målsetting<br />
om å bidra til lokal utvikling på<br />
sikt. Utviklingen skal være bærekraftig,<br />
da selskapets vannkraftverk<br />
bygges for å bli helt forurensningsfritt<br />
og med en grønn<br />
profil, heter det på nettsiden.<br />
– De kommer hit for å tjene<br />
penger, sier Samuel Bwambu<br />
Thembo, som er leder for sivilsamfunnsorganisasjonen<br />
i lands-<br />
byen Ruboni, som ligger helt ved<br />
inngangen til Rwenzori-parken.<br />
Rubonigruppen er blant <strong>WWF</strong>s<br />
12 samarbeidspartnere til Semuliki-prosjektet<br />
og fungerer som<br />
et slags kollektiv hvor innbyggerne<br />
deler ansvaret for å drifte<br />
en restaurant og et enkelt hotell.<br />
Midlene de tjener, fordeles blant<br />
medlemmene av kollektivet, og<br />
deler går til å kjøpe opp land og<br />
verne dette landet ved å plante<br />
trær. Rubonigruppen har mottatt<br />
støtte fra <strong>WWF</strong> siden 1998, da de<br />
ble invitert med på en reise rundt<br />
i regionen for å lære hvordan sivilsamfunn<br />
kan organisere seg.<br />
– Strømprodusentene bygger<br />
anlegg i elva vi lever av, men gir<br />
ingen støtte til folket som lever<br />
her. I tillegg opplever vi at det er<br />
mindre vann nå enn før de kom,<br />
forteller Samuel. En forsvinnende<br />
liten prosent av befolkningen i<br />
Bugoye har strøm. Trønder Energi<br />
har heller ingen sivilsamfunnskontakt<br />
i sitt virke i Bugoye. Men<br />
til tross for alt det negative; både<br />
Bugoye-formannen og Samuel<br />
Ivan Ebong er koordinator for <strong>WWF</strong>s arbeid med en<br />
forvaltningsplan om Semuliki. I Bugoye er de politiske<br />
lederne veldig glade for initiativet som er tatt for å<br />
sikre van<strong>nr</strong>essursene for fremtiden.<br />
mener det er bedre å ha selskap<br />
som TrønderEnergi der enn å<br />
ikke ha dem der. De skaper sårt<br />
trengte arbeidsplasser.<br />
Gruveforfall<br />
Det er flere som får merke industriens<br />
trykk på van<strong>nr</strong>essursene.<br />
Kamba Ezra Kule er formann<br />
i Kilembe-underfylket og<br />
i Kilembe ligger en kjempegruve<br />
for utvinning av kobber. Hele<br />
Kasese bygget seg opp rundt<br />
denne gruvedriften da den ble<br />
åpnet for produksjon av Idi Amin<br />
på 60-tallet. Men i 1983 ble driften<br />
for dyr, og siden har gruven<br />
stått uvirksom. Regjeringen har<br />
lagt den ut for salg, men på de<br />
28 årene er det ingen som har<br />
villet kjøpe Kilembe. Fremdeles<br />
er 350 arbeidere fulltidsansatte<br />
for å holde gruvene rene og pene<br />
om en kjøper skulle dukke opp.<br />
Vannet som slippes ut etter rengjøringener<br />
fullt av kobber og<br />
sendes rett i jordsmonnet, forteller<br />
Kule. Et besøk til gruven<br />
viser da også klart det han er be-<br />
FAKtA<br />
<strong>WWF</strong>-Norges internasjonale<br />
avdeling driver 34 miljøutviklingsprosjekter<br />
i Afrika og<br />
Sør-Amerika, og 8<br />
prosjekter i Øst-Europa<br />
og Sentral-Asia. Semulikiprosjektet<br />
er et eksempel<br />
på hvordan vi arbeider for å<br />
ta vare på naturen sammen<br />
med menneskene i utviklingsland.<br />
➤➤<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
23
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
24<br />
Samuel Bwambu Thembo og<br />
hans kone Edith i Rubonigruppen<br />
er opptatt av hvordan lokalbefolkningen<br />
kan bidra til å få på plass<br />
en god forvaltining av vannet<br />
de er så avhengige av.<br />
FAKtA<br />
<strong>WWF</strong> i Kasese<br />
I tillegg til vannforvaltningsprosjektet<br />
rundt Semuliki,<br />
jobber <strong>WWF</strong> i Kasese med å<br />
sikre de store naturverdiene<br />
i Rwenzorifjellene. Sammen<br />
med Uganda Wildlife Authority<br />
(UWA), som er formelt ansvarlig<br />
for nasjonalparkforvaltningen,<br />
lokale myndigheter, lokalsamfunn<br />
og andre organisasjoner,<br />
kymret for; turkist vann fosser ut<br />
av gangene og går rett i elva.<br />
– Det er ikke enkelt, dette, sukker<br />
formannen. – Vi har ødelagt<br />
ressursene her uten engang å vite<br />
om det. Tenk at fabrikkene har<br />
skylt avfallsstoffene rett ut i elva,<br />
uten at noen har sagt noe. Så jeg<br />
er veldig glad for at vi gjennom<br />
jobber <strong>WWF</strong> for å bygge opp en<br />
fungerende og kompetent parkforvaltning.<br />
Arbeidet har støttet<br />
byggingen av et hovedkvarter<br />
med strøm, vann, kommunikasjonsmuligheter<br />
og grunnleggende<br />
fasiliteter for en mer effektiv<br />
parkforvaltning. Vi jobber<br />
også for å skaffe nødvendig basisinformasjon<br />
for parkforvalt-<br />
samarbeidet med <strong>WWF</strong> om hvordan<br />
vi kan ta vare på fossene og<br />
strykene og våtmarkene våre, sier<br />
han alvorlig.<br />
– Men du vet, mennesket er så<br />
sta! Vi kan fortelle folk hvor de<br />
burde og ikke burde plante trærne<br />
sine, men hvis de opplever at<br />
det vokser bedre der de er vant til<br />
å plante, selv i et ulovlig område,<br />
ja, så vil de fortsette å ha trærne<br />
sine der. Og så er folk flinke til å<br />
reprodusere seg her. Det kan jeg<br />
nesten ikke gjøre noe med, men<br />
det medfører jo et stadig større<br />
trykk, ler Kule.<br />
Sterkest sammen<br />
Det er ingen grunn til å tro at tryk-<br />
ningen og øke kompetansen i<br />
staben til UWA innen en rekke<br />
områder. Sammen med lokale<br />
myndigheter og lokalsamfunn<br />
sørger v for at lokale grupper<br />
skal få tilgang til deler av parken<br />
som er kulturelt og religiøst<br />
viktig for dem, og at folk skal<br />
kunne høste noen ressurser<br />
inne i parken på bærekraftig<br />
ket på Semulikis ressurser skal<br />
bli noe mindre. Kilembe-gruven,<br />
TrønderEnergi, Ruboni-gruppen,<br />
Det ugandiske vanndirektoratet,<br />
Ugandas Wildlife Authorities,<br />
underfylkesadministrasjonene i<br />
Bugoye og Kilembe og de mange<br />
sivilsamfunnsorganisasjonene er<br />
alle interessenter til Semulikis<br />
van<strong>nr</strong>essurser. På forskjellige<br />
måter bidrar vassdraget til deres<br />
livsopphold. Gjennom <strong>WWF</strong>s<br />
prosjekt må de nå vise at de kan<br />
samarbeide om å redde Semuliki<br />
for fremtiden, for naturen og for<br />
seg selv. Det vil ta tid og penger<br />
og kompromisser fra alle parter.<br />
Men det er jo også sånn, at mange<br />
bekker små blir til stor å. n<br />
vis. På basis av kartlegging<br />
av naturressursene i parken<br />
er det forhandlet fram avtaler<br />
mellom lokale grupper og UWA<br />
om regelmessig uttak av noen<br />
ressurser som lokalsamfunnet<br />
har prioritert. Du kan lese mer<br />
om <strong>WWF</strong>s arbeid i Kasese og<br />
i andre utviklingsland på våre<br />
hjemmesider: www.wwf.no<br />
«Vi har ødelagt ressursene her<br />
uten engang å vite om det.<br />
Fabrikkene har skylt avfallsstoffene<br />
rett ut i elva, uten<br />
at noen har sagt noe.»<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
25
Bok<br />
VERDENS VERDENS NATUR - NR. 2 4 - <strong>2010</strong><br />
26<br />
Kulturhjørnet<br />
Tigerjakt<br />
– en sann historie om<br />
overlevelse og hevn<br />
«En månesigd henger i trekronene som om den er fanget<br />
der. Det bleke månelyset kaster skygger i snøen nedenfor<br />
og gjør skogen enda mørkere. En mann tråkler seg bortover,<br />
like mye ved å føle seg fram som ved å se. Han går til fots.<br />
Hans eneste selskap er en hund som løper i forveien, ivrig<br />
etter endelig å komme hjem…»<br />
Forlaget Spartacus har gitt ut<br />
den dokumentariske thrilleren<br />
Tigerjakt, skrevet av amerikanske<br />
John Vaillant. Mannen som<br />
var på vei hjem i skogen, blir<br />
senere funnet død. Handlingen er<br />
i Sørøst-Russland. Det er nesten<br />
ingenting igjen av ham. Han<br />
er drept av en tiger. Men tigre<br />
dreper ikke mennesker. Så hva<br />
er det egentlig som har skjedd?<br />
Tigerinspektør Jurij Trusj blir satt<br />
på saken. Det mest foruroligende,<br />
synes han, er at det utrolig nok<br />
virker som om drapet er nøye<br />
planlagt, som om tigeren søkte<br />
hevn. Kort tid etter slår tigeren<br />
til igjen, og dermed starter jakten<br />
på villdyret i den særegne og<br />
ugjestmilde naturen.<br />
Denne dokumentaren er ikke<br />
bare spennende som en thriller,<br />
den gir et unikt innblikk i samfunnsutviklingen<br />
i Russland de<br />
siste tjue årene, og demonstrerer<br />
hvilke økologiske omveltninger<br />
menneskelig inngripen i naturen<br />
kan føre til. n<br />
Klimapolitikk<br />
er bare for sosialøkonomer<br />
I den ferske intervjuboka<br />
«Klimaparadokset. Jens<br />
Stoltenberg om vår tids<br />
største utfordring» legger<br />
statsministeren ut om sin<br />
klimapolitikk. Den består<br />
av en lang rekke argumenter<br />
for å få verden med på<br />
å bruke sosialøkonomiske<br />
styringsinstrumenter som<br />
klimakvoter for å stanse<br />
klimaendringene.<br />
Jens Stoltenberg er en av verdens<br />
viktigste klimapolitikere. Akkurat<br />
nå leder han en FN-oppnevnt<br />
gruppe som skal finne 100<br />
milliarder dollar til klimatiltak i<br />
utviklingsland. Her hjemme har<br />
Stoltenberg dominert klimapolitikken<br />
siden den ble oppfunnet.<br />
Den nye intervjuboka er blitt<br />
til gjennom en serie samtaler<br />
mellom statsministeren og<br />
Dagens Næringslivs kommentator<br />
Kjetil Bragli Alstadheim.<br />
Boka viser oss en statsminister<br />
med en visjon: Stoltenbergs mål<br />
er at internasjonal handel med<br />
CO 2 -kvoter skal utløse nok privat<br />
kapital til å «finansiere en ny<br />
industriell revolusjon – en grønn<br />
industriell revolusjon – for det er<br />
det vi trenger.»<br />
Helst vil Stoltenberg ha et<br />
system der hver innbygger i<br />
verden har samme rett til å<br />
forurense. Så må vi som forurenser<br />
mer kjøpe kvoter av fattige<br />
land som forurenser mindre, inntil<br />
teknologiske framskritt og andre<br />
omlegginger gradvis vil utjevne<br />
forskjellene. Det er et radikalt<br />
budskap og en sympatisk tanke.<br />
Men forutsetningen er altså at<br />
verdens land blir enige om et<br />
globalt system basert på ganske<br />
bestemte sosialøkonomiske styringsinstrumenter.<br />
Ting kan vel<br />
tyde på at det er et stykke fram<br />
dit. Mildt sagt. Og hva gjør man<br />
i mellomtiden? I mellomtiden,<br />
mener statsministeren, ville det<br />
være usolidarisk om Norge ikke<br />
skulle pumpe olje…<br />
Man kan like det eller ikke,<br />
men alle som vil noe med norsk<br />
klimapolitikk må klare å klemme<br />
forslagene sine gjennom hodet<br />
til Jens Stoltenberg. «Klimaparadokset»<br />
er en nyttig veiviser<br />
til tankegangen hans. Boka er<br />
lettlest og noen ganger morsom.<br />
Til det siste bidrar ikke minst<br />
statsministerens egne, håndtegnede<br />
diagrammer og figurer. n<br />
Jon Bjartnes<br />
© Inter IKEA Systems B.V. 2009<br />
Vi har bestemt<br />
oss for å ...<br />
... bidra til å skape en bedre<br />
verden der vi tar mer hensyn<br />
til miljøet, jordens ressurser<br />
og hverandre.<br />
Vi vet at vi noen ganger kan<br />
være en del av problemet.<br />
Derfor arbeider vi hardt for å<br />
bli en del av løsningen.<br />
Vi veier fordeler og ulemper<br />
opp mot hverandre,<br />
analyserer tingene og<br />
gjør endringer der det<br />
er nødvendig. Alle disse<br />
grepene, innen en lang rekke<br />
områder, blir til noe stort og<br />
merkbart.<br />
Arbeidet har allerede begynt,<br />
og det er uendelig. Følg<br />
utviklingen vår på skiltene i<br />
varehuset, og på<br />
www.IKEA.no/den_uendelige_listen<br />
Antarktisk krill inneholder omega-3 fosfolipider<br />
og andre sunne ingredienser for helsen.<br />
Aker BioMarine og <strong>WWF</strong> Norge samarbeider<br />
for et bærekraftig fi ske av krill i Antarktisk.<br />
Aker BioMarine har løst utfordringene knyttet til<br />
høsting av krill og fremstilling av kosttilskudd.<br />
www.akerbiomarine.com<br />
det UENDELIGE<br />
arbeidet<br />
FORBEDRING<br />
# 4<br />
Biter av bjørk, som ellers<br />
kunne blitt avfall, får nytt liv<br />
i IKEA PS KARLJOHAN bord i<br />
massivt tre. Å bruke materiale<br />
som ellers kunne blitt kastet<br />
hjelper til med å spare store<br />
mengder trær årlig.<br />
FORBEDRING<br />
# 68<br />
Et trebord med solid utseende som<br />
veier mye mindre og derfor krever<br />
mindre drivstoff for å fraktes. IKEA<br />
PS BRUSE kaffebord, med ekte<br />
trefiner over en bokskonstruksjon<br />
som holder vekten nede, forhindrer<br />
formendring og sparer mange trær.<br />
Se hele Den uendelige listen på www.IKEA.no/den_uendelige_listen
VERDENS VERDENS NATUR - NR. 1 4 - 2009 <strong>2010</strong><br />
28<br />
Spill for<br />
naturens fremtid!<br />
I anledning FNs naturmangfoldsår har <strong>WWF</strong> lagd en helt egen kortstokk<br />
som representerer vår vakre, men sårbare natur! Den skal vi gi til<br />
politikerne når de nå skal legge budsjettkabalen, for at de ikke skal<br />
glemme artsmangfoldet når pengene skal fordeles.<br />
Samtidig kan kortstokken bistå deg i ditt engasjement for den norske naturen–<br />
visste du at 2400 arter står oppført som truede på Artsdatabankens rødliste?<br />
<strong>WWF</strong>-kortstokken presenterer én norsk, rødlistet art for hvert tall – i alt 13 truede<br />
arter fra norsk natur. Hver art er merket med hvilken kategori den tilhører,<br />
fra sårbar til kritisk truet, og på jokerkortene er de ulike kategoriene forklart.<br />
Kategoriene som brukes i Norge:<br />
n Kritisk truet (CR): Arten har ekstremt høy risiko for utryddelse<br />
(50 % sannsynlighet for utryddelse innen 3 generasjoner for arten,<br />
det vil si innen minimum ti år).<br />
n Sterkt truet (EN): Arten har svært høy risiko for utryddelse (20 % sann-<br />
synlighet for utdøing innen 5 generasjoner for arten, minimum tjue år).<br />
n Sårbar (VU): Arten har høy risiko for utryddelse (10 % sannsynlighet<br />
for utryddelse innen hundre år).<br />
ULV (Canis lupus)<br />
Kategori: Kritisk truet (CR)<br />
Leveområder: Barskog, løvskog.<br />
Derfor er den truet: I tillegg til skadedyrsfelling og trafikkdød,<br />
utgjør tjuvjakt og innavl de største truslene for<br />
den norske ulvebestanden. Det finnes 31-37 ulver i norske<br />
skoger. Disse er en del av en felles skandinavisk stamme på<br />
omlag 250 individer. Hele den sørskandinaviske ulvebestanden ble etablert<br />
av bare tre individer og er derfor sterkt innavlet og sliter med for eksempel<br />
deformert ryggrad og manglende testikler. Norske myndigheter har for lave<br />
målsettinger for å bevare den sørskandinaviske ulvebestanden.<br />
EURASISK OtER (Lutra lutra)<br />
Kategori: Sårbar (VU)<br />
Leveområder: Ferskvann, i strandkanten og i jordbrukslandskap.<br />
Derfor er den truet: Endrede forhold i leveområder som<br />
følge av vannstandsregulering, mindre fisketetthet, bifangst,<br />
drukning i fiskeredskap, utslipp av miljøgifter, oljeutslipp og<br />
annen forsuring er alle forhold som påvirker oteren. Før var bestanden utbredt<br />
over hele landet, men i dag er det uvisst om det i det hele tatt finnes faste<br />
bestander av oter i store deler av sør og sørøst-Norge.<br />
KLIPPEBLåVINGE (Scolitantides orion)<br />
Kategori: Kritisk truet (CR)<br />
Leveområder: På svaberg og ved kysten der vertsplanten<br />
smørbukk vokser.<br />
Hvorfor den er truet: På grunn av arealpåvirkninger<br />
som gjengroing og utbygging, har arten gått kraftig tilbake<br />
og finnes i dag bare i to vidt atskilte områder; ett i<br />
Tvedestrand og ett i Halden. Arten er gått kraftig tilbake også i Finland og<br />
Sverige, og skulle den dø ut i et av landene, er det liten sjanse for at den<br />
vil rekolonisere seg fra nabolandet.<br />
åL (Anguilla anguilla)<br />
Kategori: Kritisk truet (CR)<br />
Leveområder: Ferskvann, brakkvann og saltvann,<br />
langs kysten i Europa, Nord-Afrika og deler av Asia.<br />
Derfor er den truet: Ålen trues av arealpåvirkninger<br />
som overfiske, taretråling, petroleumsaktivitet, vassdragsreguleringer<br />
og påvirkning fra fremmede arter. Ålen<br />
reproduserer ikke før den er 20 år, og er derfor også sårbar for overfiske.<br />
Ålen er utrydningstruet både på internasjonale og norske rødlister, og ble<br />
fredet i Norge i 2009. Det at import av ål fra Europa er lovlig, demonstrerer<br />
derfor en alvorlig brist i Norges forvaltning av arten.<br />
RØD SKOGFRUE (Cephalanthera rubra)<br />
Kategori: Sterkt truet (EN)<br />
Leveområder: Kalkfuruskog og beslektet vegetasjon<br />
på Sørøstlandet.<br />
Derfor er den truet: Selv om den er fredet i Norge har<br />
arealpåvirkninger i skogen som flatehogst, treslagskifte,<br />
skogplantning, utbygging og florakriminalitet ført til at12<br />
forekomster av arten er forsvunnet. I dag er det 23 forekomster igjen i<br />
Norge, og den totale populasjon var kun 25 individer i 2005! n<br />
<strong>WWF</strong>-kortstokken er en super julegave til familie og venner!<br />
Du finner den i nettbutikken på wwf.no/pandashop!<br />
VERDENS NATUR NATUR - NR. 1 4 - 2009 <strong>2010</strong><br />
29
f<br />
f<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
30<br />
<strong>Natur</strong>vennlige julegaver!<br />
En julegave fra <strong>WWF</strong> er til glede både for den som gir, den som får<br />
– og for naturen. Unn deg en enkel og meningsfull julehandel i år!<br />
<strong>WWF</strong> Kortstokk<br />
I anledning FNs mangfoldsår har<br />
<strong>WWF</strong> lagd en egen kortstokk som<br />
representerer våre truede dyrearter.<br />
En morsom og tankevekkende<br />
julegave – visste du f.eks. at vi har<br />
hele 2400 arter som er truet i Norge?<br />
kr 99 *<br />
f<br />
Årets flotteste<br />
julekort?<br />
Nemi-tegner Lise Myhre har illustrert disse<br />
kortene spesielt for <strong>WWF</strong>. Kortene er trykket<br />
på miljøvennlig papir. Innvendig står det en kort<br />
tekst om <strong>WWF</strong>s arbeid, og det er god plass til å skrive<br />
inn egen hilsen. Kortene passer fint til jul, men kan<br />
gjerne brukes hele året.<br />
3-pakk doble kort<br />
med konvolutter<br />
kr 60 *<br />
f<br />
f<br />
f<br />
f<br />
f<br />
f<br />
Isbjørnsmykke<br />
Arts and Crafts har designet<br />
dette elegante isbjørnsmykket<br />
til inntekt for <strong>WWF</strong>s arbeid.<br />
Smykket er laget i sølvplatert<br />
nikkelfritt materiale og vises<br />
her i full størrelse. Lengden<br />
på kjedet er 90 cm.<br />
kr 398 *<br />
Herlige <strong>WWF</strong>-kosedyr<br />
f<br />
De fløyelsmyke <strong>WWF</strong>-bamsene er laget i topp miljøvennlig kvalitet.<br />
Størrelsen varierer fra ca 23 til 33 cm. Du får dyrene sammen med et<br />
hyggelig <strong>WWF</strong> gavekort, som forteller litt om arten og <strong>WWF</strong>s arbeid.<br />
I nettbutikken ser du hele utvalget av <strong>WWF</strong>-kosedyr!<br />
Fra kr 159 *<br />
Gratis handlenett<br />
Når du bestiller varer fra<br />
nettbutikken i desember, får<br />
du med et gratis handlenett<br />
i økologisk bomull.<br />
Foto: istock.com<br />
DU HAR FÅTT ET<br />
NESHORN<br />
Alle verdens fem neshornarter<br />
regnes som truede. Neshornet er<br />
offer for krypskytteri. Heldigvis<br />
kan trenden snus; i Namibia samarbeider<br />
<strong>WWF</strong> og lokalbefolkningen<br />
om et stort naturvernprosjekt, som<br />
har ført til at landets bestand av<br />
svart neshorn er fordoblet på 20 år.<br />
f<br />
f<br />
f<br />
Bestill og se hele<br />
utvalget på<br />
wwf.no/pandashop. f<br />
Vi setter stor pris på at du<br />
bestiller direkte i nettbutikken!<br />
f<br />
Men dersom du ikke har tilgang<br />
til internett, kan du ringe oss<br />
på telefon 22 03 65 00.<br />
Du har fått et<br />
neshorn<br />
Til: .......................................................................................................<br />
Fra: .....................................................................................................<br />
Hvorfor vi er her<br />
<strong>WWF</strong> arbeider for å stanse ødeleggelsen av verdens natur og økosystemer<br />
- og for å skape en framtid der mennesker lever i harmoni med naturen.<br />
* Porto/eksepedisjonsgebyr kr 49 per ordre, uansett hvor mange produkter du bestiller.<br />
f<br />
f<br />
f<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
31
f<br />
f<br />
▼<br />
Gi et medlemskap i julegave!<br />
Et medlemskap i <strong>WWF</strong> er en hyggelig gave som varer<br />
hele året. Du kan velge mellom vanlig <strong>WWF</strong>-medlemskap<br />
og Pandaklubben, <strong>WWF</strong>s egen klubb for barn.<br />
<strong>WWF</strong> GAVEMEDLEMSKAP<br />
Gaven inkluderer:<br />
• <strong>WWF</strong> kalender 2011<br />
– en flott julegave i seg selv<br />
• Et fint gavekort du kan fylle<br />
ut og gi til mottakeren.<br />
• Bladet <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong> kommer<br />
fire ganger i året, med fyldige<br />
artikler fra hele verden.<br />
<strong>WWF</strong> Kalender 2011 – Årets <strong>WWF</strong>-kalender feirer naturens mangfold gjennom<br />
flotte fotografier av dyreunger fra hele verden. Inspirerende bildetekster<br />
forteller litt om artene og hvordan <strong>WWF</strong> tar vare på mangfoldet. Kalenderen<br />
er trykket på miljøvennlig papir og praktisk utformet med god plass til egne<br />
notater. Kan også bestilles separat i vår nettbutikk: wwf.no/pandashop.<br />
Bla om for flere<br />
miljøvennlige<br />
gaveidéer fra<br />
<strong>WWF</strong>s nettbutikk<br />
Kaukasus:<br />
<strong>Natur</strong>vern for fred<br />
Costa Rica:<br />
Engasjert naturvern<br />
Kongekrabber:<br />
Dagens røde armé<br />
<strong>Natur</strong>en i fokus<br />
UTGIS AV <strong>WWF</strong>-NORGE NR 3/<strong>2010</strong> - 25. ÅRGANG<br />
Skogens<br />
spøkelse i<br />
faresonen<br />
f<br />
B-BLAD Retur <strong>WWF</strong>-Norge<br />
Postboks 6784 St. Olavs plass, 0130 Oslo<br />
<strong>WWF</strong> gavemedlemskap<br />
koster kr 250 og<br />
Pandaklubben kr 200.<br />
Bestill på<br />
wwf.no/gavemedlem,<br />
eller send oss en e-post:<br />
medlem@wwf.no.<br />
PANDAKLUBBEN GAVEMEDLEMSKAP<br />
Gaven inkluderer:<br />
• Velkomstpakke med siste utgave av bladet, fine<br />
dyreklistremerker og vår populære isbjørn-nøkkelring.<br />
• Pandaklubbens eget blad fire ganger i året, med<br />
morsomt og lærerikt stoff om verdens natur og dyr.<br />
• Det følger alltid med dyreklistremerker eller en<br />
annen overraskelse med bladet.<br />
Foto: Martin HARVEY / <strong>WWF</strong>-Canon<br />
Nr 1 – 2009<br />
Møt fjellgorillaen<br />
en familie-<br />
kjær kjempe<br />
Velkommen til<br />
Pandaklubbens<br />
eget blad!<br />
PANDAKLUBBEN 1-2009.indd 1 02-03-09 22:36:40<br />
klubben klubben<br />
klubben klubben<br />
klubben klubben<br />
Velkomstpakken inneholder<br />
blader, klistremerker og vår<br />
søte isbjørn-nøkkelring.<br />
f<br />
f<br />
f<br />
f