Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Hovednaturtype Undernaturtype N Kommentar<br />
Kulturlandskap Naturbeitemark 36 Artsrike, helst ugjødslede beitemarker med lang hevd.<br />
Kulturlandskap Hagemark 3 Åpen beitemark med spredte trær, særlig der det finnes styva<br />
alm.<br />
Kulturlandskap Småbiotop 1 Brukt om en liten lokalitet i øvre Romsdal med den eneste<br />
kjente forekomsten av flekkgrisøre i Møre og Romsdal.<br />
Kulturlandskap Store gamle trær 2 Områder med styvingstrær av alm er funnet flere steder.<br />
Kulturlandskap Skrotemark 2 Arealer med interessant flora i tilknytning til jernbanen<br />
(stasjonsområder, jernbaneskråninger).<br />
Ferskvann/ Mudderbanker 3 Rolige steder hvor det avsettes fine sedimenter, miljø for<br />
våtmark<br />
Ferskvann/<br />
våtmark<br />
Kroksjøer, flomdammer<br />
og meandrerende<br />
elveparti<br />
spesialiserte og regionalt sjeldne "pusleplanter".<br />
13 Områder med elvesvinger, kroksjøer og sumper med<br />
varierende vannstand. <strong>Rauma</strong> har de mest velutviklete<br />
lokalitetene av denne typen i fylkessammenheng (Istra, Isa,<br />
<strong>Rauma</strong>).<br />
Ferskvann/ Fossesprøytsoner 3 Fossesprøyt kan skape spesiell markvegetasjon, lav- og<br />
våtmark<br />
moseflora på trær og på berg.<br />
Ferskvann/ Viktige bekkedrag 1 Bekker kan i likhet med elver danne sumpområder,<br />
våtmark<br />
flompåvirket skog og fuktig lokalklima.<br />
Ferskvann/ Rike kulturlandskapssjøer 1 Næringsrike innsjøer i lavlandet, brukt bare om<br />
våtmark<br />
Gjerdsetvannet.<br />
Ferskvann/ Andre viktige<br />
5 På Vestlandet kan det være grunn til å ta med en del<br />
våtmark forekomster<br />
innsjøer/tjønner i lavlandet (ikke bare i kulturlandskapet, og<br />
ikke bare de næringsrike slik som i DN 1999a).<br />
Skog Rik edellauvskog 21 Skoger m. alm, hassel el. svartor, og varmekjære planter.<br />
Skog Gammel edellauvskog 3 Edellauvskog med en viss kontinuitet og god forekomst av<br />
død ved og arter knyttet til slike miljøer.<br />
Skog Kalkskog 4 Skog med gras- og urterik vegetasjon, dels med kalkkrevende<br />
planter, oftest lågurtskog (B1, Fremstad 1997).<br />
Skog Bjørkeskog med<br />
- Bjørkeskog med god tilgang på friskt sigevann og med god<br />
høgstauder<br />
næringstilgang, med mye høgstauder. Inngår i andre typer.<br />
Skog Gråor-heggeskog 4 Pionerskog langs vassdrag og i lisider med god<br />
sigevannstilgang.<br />
Skog Rikere sumpskog 12 Sumpskog, som oftest dominert av svartor, og med enkelte<br />
spesialiserte arter.<br />
Skog Gammel lauvskog 1 Lauvskog med en viss kontinuitet og god forekomst av død<br />
ved og arter knyttet til slike miljøer.<br />
Skog Urskog/gammelskog 7 Furuskog med en viss kontinuitet og god forekomst av død<br />
ved og arter knyttet til slike miljøer.<br />
Skog Bekkekløfter 3 Skog i de nærmeste timetrene over elvekløfter, med spesielle<br />
og relativt stabile fuktighetsforhold, har særlig i innlandet<br />
mange spesialiserte arter.<br />
Skog Andre viktige<br />
forekomster<br />
1 Brukt om mulig utpost for naturlig granskog ved Verma.<br />
Havstrand/kyst Undervannseng - Områder med havgras eller ålegras, oftest lite tørrlagt, inngår<br />
i andre typer.<br />
Havstrand/kyst Strandeng og strandsump 5 Saltpåvirka enger og sumper i fjæra.<br />
Havstrand/kyst Brakkvannsdeltaer 4 Brukt om elveutløp (deltaområder) rundt om i kommunen.<br />
Havstrand/kyst Brakkvannspoller 1 Lokaliteter med en viss vannutskiftning til sjø, men med<br />
nedsatt saltholdighet og vannutskifting, et miljø for enkelte<br />
spesialiserte brakkvannsarter.<br />
Havstrand/kyst Andre viktige<br />
1 Det er tatt med én lokalitet med funksjon som viltområde<br />
forekomster<br />
(sjøfuglhekking), inngår ikke i DN (1999a).<br />
9
Change language