You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Vegetasjon: Flatmyr og nedbørsmyr i veksling. De ombrotrofe partiene som er tuedominert<br />
og som har svak hvelving og kantskog klassifiseres som platåhøgmyr (overgangstype mot<br />
planmyr)(J2). Nedbørs- og fattigvegetasjon er dominerende. Sørlige deler av minerotrof type<br />
med bl.a. sivblom i mjukmattene (K4), ellers duskull, torvull, rome og flaskestarr. Øverst og i<br />
<strong>no</strong>rdenden ligger ombrotrofe, tuedominerte partier med røsslyng, rome, bjønnskjegg og<br />
torvull som dominerende arter. Videre fins dvergbjørk, kvitlyng, blokkebær, småtranebær,<br />
kvitmyrak, dystarr og sveltstarr.<br />
Kulturpåvirkning: Det er bygd vei tvers over myra. en kraftlinje krysser myrene uten å<br />
medføre omfattende inngrep.<br />
Artsfunn: Det er observert trane på myra, og lokaliteten vil kunne tenkes å være hekkeområde<br />
for denne. Det er hevdet fra enkelte hold at trane har hekket i Isterdalen.<br />
Verdsetting: Området blir verdsatt til B (viktig) særlig på grunn av at det er en intakt høgmyr<br />
av en viss størrelse.<br />
Skjøtsel og hensyn<br />
Moen (1984): "Hovedmyra (lok. A) har høyest verneverdi av myrene i Isterdalen, og denne<br />
myra bør vernes som siste eksempel på en litt større, intakt myr i denne del av fylket." Man<br />
bør unngå flere fysiske inngrep i dette området.<br />
082 Isterdalen: Istra: v. Hanekamhaug (kroksjøer)<br />
Lokalitetsnummer: 1539-10082<br />
Kartblad: 1320 III Åndalsnes<br />
UTM (EUREF 89): MQ 32 32 (320 320, 322 321, 323 323)<br />
Høyde over havet: 30 m<br />
Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark<br />
Naturtype: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti<br />
Prioritet: A (svært viktig)<br />
Mulige trusler: fysiske inngrep (gjenfylling, skogsvegbygging)<br />
Undersøkt/kilder: Sæther (1982), Stueflotten (1998), 23.08.1997, 09.07.1998, SSt,<br />
20.06.2000, SSt & JBJ<br />
Lokalitetsbeskrivelse<br />
Generelt: Området har tre kroksjøer med interessant vannvegetasjon. Den <strong>no</strong>rdligste<br />
kroksjøen (MQ 323 323) og også den midtre (MQ 322 321) har en del vannplanter. Den<br />
søndre kroksjøen (MQ 320 320) er mindre interessant botanisk sett.<br />
Vegetasjon: Vannkantvegetasjonen er dominert av elvesnelle, flaskestarr og bukkeblad (O3),<br />
flytebladvegetasjon er dominert av vanlig tjønnaks med <strong>no</strong>e flotgras og småpiggk<strong>no</strong>pp (P2),<br />
langskuddsvegetasjon er dominert av krypsiv med <strong>no</strong>e sumpblærerot, gytjeblærerot,<br />
småtjønnaks og rusttjønnaks i <strong>no</strong>en av dammene (P1a). Av kortskuddsplanter fins stivt<br />
brasmegras, evjesoleie, botnegras og sylblad (P4). Kroksjøene er omkranset av tette kratt med<br />
ørevier, svartvier, gråor og trollhegg (E2c, E3).<br />
Kulturpåvirkning: Traktorvei er lagt over den midtre kroksjøen, et granplantefelt står like ved,<br />
helt inntil kanten av kroksjøen. Granplanting er utført også ved den <strong>no</strong>rdre sjøen.<br />
Artsfunn: Rundt kanten av den midtre kroksjøen, spesielt i sørenden (MQ 322 320), fins en av<br />
<strong>Rauma</strong>s rikeste forekomster av den regionalt sjeldne arten langstarr (Stueflotten 1998). Det<br />
ble i 2000 konstatert minst 100 tuer.<br />
Verdsetting: Området blir verdsatt til A (svært viktig) på grunn av at dette er et velutviklet<br />
kroksjøsystem med gode bestander av en regionalt sjelden art.<br />
Skjøtsel og hensyn<br />
78
Change language