Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

UTM (EUREF 89): MQ 14 42-MQ 15 41
Høyde over havet: 0-1 m
Hovednaturtype: Havstrand/kyst
Naturtype: Brakkvannspoller, undervannseng, strandeng og strandsump
Prioritet: A (svært viktig)
Mulige trusler: div. fysiske inngrep
Undersøkt/kilder: Holten m. fl. (1986b), 29.06.1997 SSt, 24.05.2000 Marit Aarseth &
JBJ, 24.07.2000 SSt & JBJ, 07.10.2000 SSt
Områdebeskrivelse
Generelt: Området er en nesten avsnørt brakkvannspoll med sterk tidevannsstrøm i utløpet.
Lengst nord ligger en skjermet strandflate med mye stein i strendengene. Disse er dominert av
ulike salt- og brakkvannsengtyper. Innerst i pollen er utløpet av Vågselva som danner en liten
vågos. Der er lokaliteten dominert av store brakkvannsenger som er delt i to av en
framstikkende odde med ore/furuskog. Nordenden av vågen er middels artsrik. Området er
med i framlegget til en verneplan for havstrand- og elveos for fylket (landareal 121 dekar,
sjøareal 423 dekar). Området er ikke vurdert i våtmarksplanen. Et bekkedrag med
stillestående dammer like innenfor bunnen av Vågen er Raumas beste paddelokalitet. Dette er
en sjelden art i Romsdal.
Vegetasjon: To lokaliteter innafor det foreslåtte området er beskrevet i økoforskrapporten
(Holten m. fl. 1986b):
1) Nordenden av vågen er middels artsrik med innergrense for havbendel og salturt, og med
interessante utforminger av bakre brakkvannsenger med bl. a. musestarr-dominerte parti.
Vanligste vegetasjonstype er rustsivakseng. Av andre velutvikle samfunnstyper kan nevnes
fjæresaltgraseng med salturt og havbendel, saltsiveng, rødsvingel-urteeng, fjørestarreng
musestarr-bestand, pølstarr-pøl, blåtopp-hanekam, gåsemurevoll og høgurtvoll med mjødurt
og hundekjeks. Lokaliteten er nær sørgrensa for pølstarr.
2) Bunnen av vågen er også middels artsrik med mye pølstarr, en god del grusstarr og
saltstarr. Samfunnet her er saltsiv-eng, rødsvingeleng, fløresivaks-bestand, krypkveein-eng,
rustsivaks-eng, småsivaks-eng med musestarr, fjærestarr-eng, pølstarr-pøl, småkrypkvein-eng,
blåtopp-dominerte parti med hanekam, kvekevoll, gåsemurevoll og høgurt-fleirårsvoll med
mjødurt og sløke. Lokaliteten har uvanlig store brakkvannsenger med fine soneringer mellom
samfunnstypene. I havstrandrapporten er det ikke nevnt store og velutviklete undervannsenger
med småhavgras (U2a) og ålegras i indre deler av Vågen ved MQ 149 413 og MQ 153 412.
Kulturpåvirkning: I enkelte partier er stranda ryddet til beite ved at stein er kastet sammen.
Idag er stranda øst for vågen beitet av sau. På deler av de indre brakkvannsengene er det
opparbeidd en fotballbane. Det har i perioder vært drevet mer eller mindre kommersielt
yngeloppdrett av østers i Vågstrandpollen fra 1906 til 1989. I sørøst finner en rester fra
tidligere østersanlegg.
Artsfunn: 78 karplantearter. Lokaliteten har her de innerst kjente forekomster av havbendel og
salturt i fylket. Innerst i Vågen er ellers det eneste kjente området med småhavgras i Rauma.
Spesielt rundt vågosen i bunnen av Vågen fins mye pølstarr og en god del grusstarr og
saltstarr. Beste lokalitet for padde i kommunen i østligste del av Vågen, 200 padder talt i april
2000 (Marit Aarset pers. medd.). Aktuelle hekkefugl i området er fiskemåke (sildemåke
enkelte år), makrellterne og tjeld på Skardholmen, og rødstilk og vipe på Øran. En kan ellers
ut i fra de data som foreligger si at Vågen er en viktig beite- og hekkeplass for flere
vann/sjøfugler. Vågen er sammen med Sandnes på Holmemstranda og Hensøran de viktigste
områder for gjess (grågås, kanadagås) i Rauma og en viktig beite- og hvileplass for gråhegre.
Vågselva har oppgang av laks og sjøaure. Vågen har naturlig reproduksjon av østers. Den er
57