Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

More documents

Recommendations

Info

Områdebeskrivelse Generelt: NØ-vendt skrent, bratt overrislet berg og rasmark. Baserik vegetasjon, mange sildrearter. Vegetasjon: Rasmark, rikt våtsnøleie/sigvegetasjon, F1/T9a Kulturpåvirkning: Ingen observert. Artsfunn: Mest interessant er funn av stivsildre i NØ-skrenten av Fleskehøin. Totalt 80 arter, bl.a: dvergjamne, polarvier, rynkevier, ullvier, fjellarve, snøarve, fjellsmelle, dvergsoleie, fjellfrøstjerne, høgfjellkarse, fjellskrinneblom, raudsildre, stivsildre, grannsildre, gulsildre, knoppsildre, bekkesildre, tuvesildre, flekkmure, gullmyrklegg, svarttopp, fjellkattefot, fjell/snøbakkestjerne, fjelltistel, bjønnbrodd, grønkurle, bergstarr, svartstarr, sotstarr, hårstarr og fjellrapp. Verdsetting: Området blir verdsatt til A (viktig) på grunn av at lokaliteten huser den regionalt sjeldne stivsildra, i tillegg til et generelt høyt artsmangfold. Skjøtsel og hensyn Ingen spesielle. 048 Isfjordfjella: Grøttabotn (rik fjellvegetasjon) Lokalitetsnummer: 1539-10048 Kartblad: 1319 I Romsdalen UTM (EUREF 89): MQ 49 27 Høyde over havet: 1050-1200 m Hovednaturtype: Fjell Naturtype: Kalkrike områder i fjellet Prioritet: B (viktig) Mulige trusler: ingen kjente Undersøkt/kilder: Gaare (1970), 01.08.2000, SSt Områdebeskrivelse Generelt: Sørvendt li og rasmark i lavalpin sone. Vegetasjon: Reinrosehei, sauesvingelhei, rik høgstaudeeng, div. snøleie, R3/R5/S7/T. Kulturpåvirkning: Ingen observert. Artsfunn: 110 arter, bl.a. basekrevende arter som marinøkkel, dvergjamne, taggbregne, rynkevier, bleikvier, fjellarve, snøarve,fjellsmelle, dvergsoleie, fjellfrøstjerne, fjellskrinneblom, rødsildre, gulsildre, tuvesildre, reinrose, flekkmure, kvitmjølke, bergveronika, gullmyrklegg, svarttopp, snøbakkestjerne, fjelltistel, bjønnbrodd, grønkurle, brudespore, kvitkurle, trillingsiv, bergstarr, svartstarr, hårstarr og fjellrapp. Høyderekord for flere arter i Rauma (bl.a. marinøkkel, fugletelg, hengeving, bjønnkam, vanleg arve, kvitsymre, tepperot, lifiol, skogstjerne, brudespore, blåtopp). Verdsetting: Området blir verdsatt til B (viktig) på grunn av at dette er en regionalt uvanlig rik fjellvegetasjon, med funn av en rødlisteart i lav kategori (kvitkurle). Skjøtsel og hensyn Ingen spesielle. 049 Vågstranda: Vågen (brakkvannspoll, undervannsenger) Lokalitetsnummer: 1539-10049 (Naturbasen 1539 - 95 - 9) Kartblad: 1320 III Åndalsnes 56
UTM (EUREF 89): MQ 14 42-MQ 15 41 Høyde over havet: 0-1 m Hovednaturtype: Havstrand/kyst Naturtype: Brakkvannspoller, undervannseng, strandeng og strandsump Prioritet: A (svært viktig) Mulige trusler: div. fysiske inngrep Undersøkt/kilder: Holten m. fl. (1986b), 29.06.1997 SSt, 24.05.2000 Marit Aarseth & JBJ, 24.07.2000 SSt & JBJ, 07.10.2000 SSt Områdebeskrivelse Generelt: Området er en nesten avsnørt brakkvannspoll med sterk tidevannsstrøm i utløpet. Lengst nord ligger en skjermet strandflate med mye stein i strendengene. Disse er dominert av ulike salt- og brakkvannsengtyper. Innerst i pollen er utløpet av Vågselva som danner en liten vågos. Der er lokaliteten dominert av store brakkvannsenger som er delt i to av en framstikkende odde med ore/furuskog. Nordenden av vågen er middels artsrik. Området er med i framlegget til en verneplan for havstrand- og elveos for fylket (landareal 121 dekar, sjøareal 423 dekar). Området er ikke vurdert i våtmarksplanen. Et bekkedrag med stillestående dammer like innenfor bunnen av Vågen er Raumas beste paddelokalitet. Dette er en sjelden art i Romsdal. Vegetasjon: To lokaliteter innafor det foreslåtte området er beskrevet i økoforskrapporten (Holten m. fl. 1986b): 1) Nordenden av vågen er middels artsrik med innergrense for havbendel og salturt, og med interessante utforminger av bakre brakkvannsenger med bl. a. musestarr-dominerte parti. Vanligste vegetasjonstype er rustsivakseng. Av andre velutvikle samfunnstyper kan nevnes fjæresaltgraseng med salturt og havbendel, saltsiveng, rødsvingel-urteeng, fjørestarreng musestarr-bestand, pølstarr-pøl, blåtopp-hanekam, gåsemurevoll og høgurtvoll med mjødurt og hundekjeks. Lokaliteten er nær sørgrensa for pølstarr. 2) Bunnen av vågen er også middels artsrik med mye pølstarr, en god del grusstarr og saltstarr. Samfunnet her er saltsiv-eng, rødsvingeleng, fløresivaks-bestand, krypkveein-eng, rustsivaks-eng, småsivaks-eng med musestarr, fjærestarr-eng, pølstarr-pøl, småkrypkvein-eng, blåtopp-dominerte parti med hanekam, kvekevoll, gåsemurevoll og høgurt-fleirårsvoll med mjødurt og sløke. Lokaliteten har uvanlig store brakkvannsenger med fine soneringer mellom samfunnstypene. I havstrandrapporten er det ikke nevnt store og velutviklete undervannsenger med småhavgras (U2a) og ålegras i indre deler av Vågen ved MQ 149 413 og MQ 153 412. Kulturpåvirkning: I enkelte partier er stranda ryddet til beite ved at stein er kastet sammen. Idag er stranda øst for vågen beitet av sau. På deler av de indre brakkvannsengene er det opparbeidd en fotballbane. Det har i perioder vært drevet mer eller mindre kommersielt yngeloppdrett av østers i Vågstrandpollen fra 1906 til 1989. I sørøst finner en rester fra tidligere østersanlegg. Artsfunn: 78 karplantearter. Lokaliteten har her de innerst kjente forekomster av havbendel og salturt i fylket. Innerst i Vågen er ellers det eneste kjente området med småhavgras i Rauma. Spesielt rundt vågosen i bunnen av Vågen fins mye pølstarr og en god del grusstarr og saltstarr. Beste lokalitet for padde i kommunen i østligste del av Vågen, 200 padder talt i april 2000 (Marit Aarset pers. medd.). Aktuelle hekkefugl i området er fiskemåke (sildemåke enkelte år), makrellterne og tjeld på Skardholmen, og rødstilk og vipe på Øran. En kan ellers ut i fra de data som foreligger si at Vågen er en viktig beite- og hekkeplass for flere vann/sjøfugler. Vågen er sammen med Sandnes på Holmemstranda og Hensøran de viktigste områder for gjess (grågås, kanadagås) i Rauma og en viktig beite- og hvileplass for gråhegre. Vågselva har oppgang av laks og sjøaure. Vågen har naturlig reproduksjon av østers. Den er 57
Page 1 and 2:
KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD I
Page 3 and 4:
FORORD Som et resultat av Rio-konve
Page 5 and 6: 034 ISFJORDEN: GRØVDALEN: MIDTRE G
Page 7 and 8: 152 ROMSDALEN, ØVRE: VERMEDALEN: S
Page 9 and 10: Hovednaturtype Undernaturtype N Kom
Page 11 and 12: Nr. Lokalitet Naturtype Verdi 41 Er
Page 13 and 14: Nr. Lokalitet Naturtype Verdi 147 S
Page 15 and 16: INNLEDNING Bakgrunn Bakgrunnen for
Page 17 and 18: METODER OG MATERIALE Innsamling av
Page 19 and 20: • A (svært viktig) • B (viktig
Page 21 and 22: Områdebeskrivelser De undersøkte
Page 23 and 24: sumpskoger (se under skog). Truslen
Page 25 and 26: OMRÅDEBESKRIVELSER (FAKTAARK) I de
Page 27 and 28: Generelt: J. I. Holten og J. B. Jor
Page 29 and 30: Kulturpåvirkning: Holmen har vært
Page 31 and 32: aserik eng er en regionalt sjelden
Page 33 and 34: Verdsetting: Området blir verdsatt
Page 35 and 36: Generelt: Frisvollbukta er et vikti
Page 37 and 38: 019 Eid: Gjerdsetvatnet (ferskvann)
Page 39 and 40: Generelt: Naturbeitemark som er lit
Page 41 and 42: Vegetasjon: Frisk fattigeng i gjeng
Page 43 and 44: Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 45 and 46: dette opptrer flere andefugler, vad
Page 49 and 50: 035 Isfjorden: Søredalen: Stølen
Page 51 and 52: liljekonvall, grov nattfiol og skog
Page 53 and 54: Skjøtsel og hensyn Det er viktig a
Page 55: dvergjamne, rynkevier, fjellarve, f
Page 59 and 60: 051 Vågstranda: Helgestø (naturbe
Page 63 and 64: Områdebeskrivelse Generelt: Vestve
Page 65 and 66: Artsfunn: Det ble funnet 67 plantea
Page 73 and 74: Fugler: 42 arter er registrert i om
Page 77 and 78: 080 Isterdalen: Istra v. Soggesetra
Page 79 and 80: Man bør unngå flere fysiske inngr
Page 81 and 82: 086 Isterdalen: Istrautløpet (stra
Page 83 and 84: dreneringen, E3a, rustsevaksv-eng i
Page 85 and 86: UTM (EUREF 89): MQ 329 369 Høyde o
Page 87 and 88: Skjøtsel og hensyn Restene av denn
Page 89 and 90: 097 Romsdalen, nedre: Sogge (sumpom
Page 91 and 92: Vegetasjon: D6a, or-askeskog. Stor
Page 93 and 94: Vegetasjon: Vegetasjonen er gråor-
Page 97 and 98: 109 Romsdalen, midtre: Lyngheimsgje
Page 99 and 100: Mulige trusler: opphør av slått e
Page 101 and 102: Skjøtsel og hensyn Ingen spesielle
Page 103 and 104: Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4). Kul
Page 105 and 106: Kartblad: 1319 I Romsdalen UTM (EUR
Page 107 and 108:
gulstarr, hårstarr, jåblom, kvitk
Page 109 and 110:
Generelt: Området ligger på sørs
Page 111 and 112:
Hovednaturtype: Skog Naturtype: Rik
Page 113 and 114:
Prioritet: A (svært viktig) Mulige
Page 115 and 116:
Skjøtsel og hensyn Det er her vikt
Page 117 and 118:
140 Romsdalen, midtre: Gravdehaug (
Page 119 and 120:
Skjøtsel og hensyn Siden huldrenå
Page 121 and 122:
Vegetasjon: Frisk/tørr, middels ba
Page 123 and 124:
dominert av finnskjegg (G5), og det
Page 125 and 126:
Naturtype: Urskog/gammelskog Priori
Page 127 and 128:
Områdebeskrivelse Generelt: Månas
Page 129 and 130:
le det notert skrubbenever og grynv
Page 131 and 132:
Undersøkt/kilder: 27.07.2000, SSt
Page 133 and 134:
Artsfunn: Ikke undersøkt, antas å
Page 135 and 136:
Området bør fortsatt beites. Busk
Page 137 and 138:
Skjøtsel og hensyn Det er viktig a
Page 139 and 140:
Prioritet: B (viktig) Mulige trusle
Page 141 and 142:
Vegetasjon: (Observert med kikkert)
Page 143 and 144:
178 Romsdalen, øvre: Brøstdalen:
Page 145 and 146:
Sjugurgarden. Hagen & Holten (1976)
Page 147 and 148:
Generelt: Lokaliteten ligger på el
Page 149 and 150:
Artsfunn: Det er særlig tre funn s
Page 151 and 152:
Artsfunn: Bortsett fra ullvier og m
Page 153 and 154:
153
Page 155 and 156:
155
Page 157 and 158:
157
Page 159 and 160:
Lav Rødlistearter Funn i fylket v
Page 161 and 162:
Pattedyr Det finnes ingen samlet fr
Page 163 and 164:
Gr Latinsk navn Norsk navn Kat. 199
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Når det gjelder havstrand/kyst, ha
Page 171 and 172:
Bendiksen, E., Høiland, K., Brandr
Page 173 and 174:
Direktoratet for naturforvaltning,
Page 175 and 176:
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, la
Page 177 and 178:
Hagen, I., 1910: Forarbejder til en
Page 179 and 180:
Husby, M., 1997: Norsk Hekkefugltak
Page 181 and 182:
Kristiansen, J. N., 1982: Strandveg
Page 183 and 184:
Moe, B., Korsmo, H. & Svalastog, D.
Page 185 and 186:
NVE, hovedstyret, 1971: Innstilling
Page 187 and 188:
Segerstråle, S. G., 1954: The fres
Page 189 and 190:
Stueflotten, S., 1985: Trekk fra he
Page 191 and 192:
Vik, L., 1951: Setrar i Innfjorden.
Page 193:
KART OVER LOKALITETER 193
show all

Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?