Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

dette opptrer flere andefugler, vadere og måkefugl mer fåtallig og tilfeldig. Glutra er laks- og
sjøaureførende i 11 km og Isa i 12 km."
Fugler: noen sjeldne/fåtallige arter som er observert på/utenfor øra: storlom, dvergdykker,
toppskarv, knoppsvane, kortnebbgås, kvitkinngås, ringgås, gravand, snadderand, stjertand,
knekkand, skjeand, toppand, bergand, praktærfugl, lappfiskand, dvergfalk, sivhøne,
dvergsnipe, temmincksnipe, kvartbekkasin, lappspove, skogsnipe, grønnstilk, svømmesnipe,
tyvjo, fjelljo, grønnlandsmåke, polarmåke, krykkje, kaie, kornkråke, lappspurv. Dette viser
noe av det rike artsmangfoldet som fins på denne lokaliteten og som er det desidert beste
området for vannfugl og sjeldenheter i Rauma. Andre arter som sandlo, myrsnipe og
gluttsnipe sees regelmessig på trekket, brushane mer sporadisk, småspove sjelden på
vårtrekket, storspove regelmessig vår og sommer (hekker i nærheten), heilo vanlig om våren
og regelmessig gjest utover sommeren, fjæreplytt sjelden om vinteren. Brunnakke (maks 42),
kvinand (maks 32 ind) og siland (typ 5-10 ind, maks 30 ind 26.2.00, hekker sporadisk) er
regelmessige, stokkand tallrik og kanadagås regelmessig om vinteren, sangsvane mer
sporadisk. Gråhegre regelmessig utenom hekkesesongen (opptil 5-10 ind, maks 34 ind
22.12.75), storskarv regelmessig utenfor øra om vinteren, lomvi og alke mer sporadisk.
Gråmåke tallrik hele året, svartbak mer fåtallig, sildemåke det samme i sommerhalvåret.
Kråker, stær og en rekke spurvefugler bruker Hensøran til beiting. Andre kommentarer:
krikkand hekker årlig på øra (1-3 par), ærfugl hekket i alle fall i 1976. Hettemåka har de
seinere åra flyttet hekkeplassen til dokka på Øran V, Åndalsnes, men opptrer fortsatt
regelmessig på Hensøran (opptil 50-100 ind på ettersommeren, store antall også etter ankomst
om våren, maks 110 ind 9.4.90). Vanligste hekkefugler er: tjeld (ca.5 par), vipe (10+ par,
opptil 300 ind på høsten), rødstilk (5-10 par), fiskemåke (ca.10 par), mer fåtallig makrell- og
rødnebbterne (sjelden mer enn 5 par). Sanglerke hekker ikke lenger på området eller i Hen
ellers for den saks skyld.
Verdsetting: Holten m. fl. (1986b): "Det er fortsatt knyttet meget store verneverdier til Hensøran.
Området har nesten komplette soneringer i de øvre saltengene, brakkvannsengene og
vollene, med stor variasjon innen de ulike typene. De uvanlig svære forstrendene gir videre
muligheter for de geolitorale engene til å ekspendere i fronten. På nordsida av området
tangerer den nye veien et dreneringsløp; det er viktig at dette holdes åpent slik at flo sjø når
de bakre engene. Hvis gjenfylling har skjedd, bør det her antakelig lages en kunstig tilførselskanal
så nær veien som mulig." Området blir verdsatt til A (svært viktig) på grunn av at det er
et stort, velutvikla og fortsatt relativt intakt deltaområde med god artsrikdom av både planter
og fugl.
Skjøtsel og hensyn
Man bør ikke foreta flere fysiske inngrep som uttak av masse eller bygging av naust i foreslått
verneområde. Det anbefales innført ferdselsforbud i hekketida da økt bruk av området til
rekreasjon, lufting av hunder m.m. i seinere år, har hatt negativ innvirkning på fuglelivet.
031 Isfjorden: Isa, nedre del (meandrerende elveparti)
Lokalitetsnummer: 1539-10031
Kartblad: 1320 II Eresfjord
UTM (EUREF 89): MQ 386-428, 388-393
Høyde over havet: 2-50 m
Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark, skog, myr
Naturtype: Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti; rikere sumpskog,
myr
Prioritet: B (viktig)
Mulige trusler: fysiske inngrep
45