Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

Undersøkt/kilder: 26.-27.6.84, A. A. Frisvoll (Holten m. fl. 1986b)
Områdebeskrivelse
Generelt: Stort intakt fjorddelta med elveløp, våtmark og strendeng. Et område på 160 da
land- og 330 da sjøareal er foreslått vernet som havstrands-reservat av nasjonal verdi. Viktig
område for sjøfugl (ender, vadere, måker). Lokaliteten er en mosaikk av lavtliggende
brakkvannsenger langs dreneringer og avsnørte parti,- store saltenger og store vollområder
både i for- og bakkant. I fronten store hydrolittorale (mellom minste vannstand og
middelvannstand) enger, nesten like omfattende som de geolittorale (mellom
middelvannstand og høgste vannstand) engene. Området er middels artsrikt, men med gode
og nesten komplette soneringer. Området er med i forslaget til en verneplan for havstrand- og
elveos for fylket. Kilde og flere opplysningar: Rapport 13/95 fra fylkesmannen.
Elveosområdet er prioritert i fylkesdelplanen for elveoslandskap i Møre og Romsdal.
(Godkjend 10.06.94 i Miljøverndept.). Elvedeltaet hører med til de utvalgte som er med i et
nasjonalt prosjekt der målet er å følge utviklingen i slike område samt å etablere et verktøy-
og vedtaksgrunnlag for bruk i offentlig miljøforvalting. I den sammenheng er det lagt inn
kart, bilde, arealopplysningar, vassdragsdata m.v. om området på Internett. Adresse:
http://www.grida.no/ext/skmelprodukt/delta/delta.htm.
Hensøran er det desidert beste området for vannfugl og sjeldenheter av fugl i Rauma. Svært
viktig hekke-, beite- og rasteområde. Hensøran er på tross av den nye riksvei-traséen som ble
lagt i ei bue inn over de indre delene av strandenga i 1984, fortsatt et av de største og best
bevarte elvedeltaene i Møre og Romsdal, og er som sådan svært verneverdig.
Vegetasjon: Lokaliteten er en mosaikk av lavtliggende brakkvassenger med dreneringsløp,
saltpanner og avsnørte partier, store øvre saltenger og med store vollområder både framme og
i bakkant av området. Holten m. fl. (1986b): Bl, saulauk-panne, B2, vasshår-pøl, B5,
skjørbuksurt-forstrand, svære areal, C3, strandkjempe-panner, D3a, saltsiveng, små arealer
langt inn, D4a, rødsvingel-eng, artsfattig nedre sone, D4b, rødsvingel-grusstarr-eng,
panneprega, D4c, rødsvingel-tiriltunge-fjærekoll-eng, Ela, fjæresevaks-eng i dreneringsbaner
og pøler, E2, krypkvein-eng, E3a, rustsevaks-eng pannepreget, E4, fjærestarr-pøl, E5,
havstarr-sump, Fl, pølstarr-pøl, langt inn, G3, blåtopp-prega bakre samfunn, I2, strandarveforstrand,
ytterst på sten og grov grus, uryddig suksesjonsstadium med gras og urter, J2e,
tangmelde-voll, J3, kveke-hestehavre-voll, J6, høgurt-flerårsvoll i to hovedutforminger,
normal-typen og mjødurt-typen, den siste i tilknytning til J3 og med innslag av bl.a.
hestehavre og engsvingel. Hensøran har også en av to naturlige forekomster av strandkratt
med rukkerose (F5f) i Rauma.
Kulturpåvirkning: Holten m. fl. (1986b): "Helt til sommeren 1984 lå Hensøran som et intakt
naturdokument uten sin like i fylket, og kanskje i Vest-Norge. Da ble den nye riksvei-traseén
kjørt i en bue over de indre delene av enga. En del unødvendig kjøring inne på området har
også forekommet. Dette inngrepet kan i dag bare beklages på det sterkeste." Glutra er
kraftutbygd slik at vannføringen i osen er noe redusert.
Artsfunn: Holten m. fl. (1986b): "Middels artsrikt (57 arter), bl.a. med pølstarr (Carex
mackenzei), grusstarr (C. glareosa) og dessuten med uvanlig store mengder skjørbuksurt
(Cochlearia officinalis)." Oterhals (1996): "Området er hekke- og overvintringsområde for
vannfugl. I verneplan for våtmark var området vurdert til å ha regional verneverdi, men
kombinasjonen med sjøfuglkolonier og botaniske verneinteresser gjorde at en fant det rett å ta
med området i denne verneplanen. Aktuelle hekkende fugl i området er stokkand, tjeld, vipe,
rødstilk, strandsnipe, makrellterne, hettemåke, fiskemåke og lerke. Området er viktigst som
beiteplass under trekket. Aktuelle arter er gråhegre, stokkand, brunnakke, ærfugl, svartand,
sjøorre, siland, tjeld, vipe, hettemåke, sildemåke, gråmåke, svartbak og fiskemåke. Ut over
44