Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

More documents

Recommendations

Info

Generelt: Dette er Raumas største myrkompleks, med 8-10 km² myr og med ulike elementer og stor variasjon. Lokaliteten ligger på grensa mellom O3 (sterkt oseanisk vegetasjonsseksjon) og O2 (markert oseanisk vegetasjonsseksjon), og har mange kystplanter. Rike/intermediære myrpartier finnes primært i nordhellinga mot Herje og Holm (og trolig mot Slemma, ikke undersøkt). Innover fra kanten finnes store arealer med til dels fattige flatmyrer og bakkemyrer østover rundt Herjevatnet, og mot Skarven og Bolfjellet. Et stykke inne på platået, på Slemmemyrene mot Lomtjønna, finnes et større ombrotroft parti som kan karakteriseres som intakt høgmyr. Sørsida av Herjevatnet er ikke undersøkt. Vegetasjon: Intermediær fastmattemyr og løsbunnmyr (L2/L3), og mindre partier rik fastmattemyr og løsbunnmyr (M2/M4), bl. a. bra med breiull langs hele nordhellinga. Vegetasjonen har et oseanisk preg frampå kanten mot Herje og Holm med bl. a. en del heisiv. På Slemmemyrene finnes et større ombrotroft parti (J2/J3) med intakt høgmyr. Ellers er det en god del fattigmyr (K2/K3/K4). Kulturpåvirkning: Det er bygd veg fra Holmemstranda opp til Herjevatnet, og fra Holm opp til Dugurmålshaugen. Flere setre finnes i området: Myrsetsetra, Holmshaugen, Herjesetra og Vassetra. De to førstnevnte er undersøkt, men ikke prioritert i denne rapporten. En god del hytter. Langnes (1999) skriver bl. a. om fjellslått, utmarksløer og seterdrift. Artsfunn: Herjemyrene har trolig en av de viktigste bestandene av nøkkesiv i Møre og Romsdal, særlig frampå kanten mot Herje. Lausbotn nord for Litlevatnet (MQ 268 478) med stor forekomst av nøkkesiv. Basekrevende arter i nordhellingene: bjønnbrodd, breiull, dvergjamne, fjelløyentrøst, jåblom, myrsauløk, svarttopp og særbustarr. Totalt er 59 plantearter notert på myr. Ett funn av engmarihand nord for Herjesetra (MQ 277 482). Fugler: heilo, vipe og rødstilk er vanlige hekkefugler, småspove og dvergfalk har hekket flere år, jordugle mer sjeldent (1988). Verdsetting: Området blir verdsatt til A (svært viktig) på grunn av at dette store myrkomplekset har innslag av konsentrisk (hvelvet) høgmyr på over 50 dekar. De øvrige kvalitetene med rikmyr, generelt stor variasjon og stort areal understøtter dette. Skjøtsel og hensyn Man bør være tilbakeholden med fysiske inngrep som grøfting, hytte- og veibygging i tilknytning til myrene. Dette er det største urørte myrkomplekset i distriktet, og har som sådant stor type- og referanseverdi. 007 Herje/Holm: Holmsholmen Lokalitetsnummer: 1539-10007 Kartblad: 1320 II Åndalsnes UTM (EUREF 89): MQ 265-267, 508-509 Høyde over havet: 0-20 m Hovednaturtype: Havstrand/kyst Naturtype: Andre viktige forekomster Prioritet: C (viktig) Mulige trusler: Ingen kjente Undersøkt/kilder: Folkestad & Loen (1998), SSt Områdebeskrivelse Generelt: Lokaliteten er en liten holme tett ved land i Langfjorden ved Holm. Holmen er dels skogkledd, dels med en tange av rullestein og strandeng, og med grunne områder mellom holmen og fastlandet. Gammelt rettersted. Vegetasjon: En liten furuskog i østenden (tidligere med gråhegrekoloni), blandet lauvskog og noen grantrær på kollen i vest. Planteforekomster ellers er ikke kartlagt. 28
Kulturpåvirkning: Holmen har vært beitet av sauer. Det ligger ei hytte på holmen. Artsfunn: Det er registrert hekking av grågås, ærfugl, fiskemåke, siland, teist, gråhegre, rødnebbterne og makrellterne. Hekkebestandene er gått mye tilbake på 1990-tallet, trolig p.g.a. mink eller andre forstyrrelser. Horndykker (jevnlig på 1980/90-tallet, maks 9 ind), gråhegre, sjøorre og ærfugl bruker området til beiting om vinteren. Smålom og storlom bruker området til beiting om våren. Gråstrupedykker er sett i området et par ganger (31.12.1991, 06.01.2002). Verdsetting: Området blir verdsatt til C (viktig) på grunn av at det er et hekkeområde for sjøfugl, som ikke er en naturtype i DN-håndbok nr. 13. Skjøtsel og hensyn Minst mulig ferdsel i hekkesesongen. 008 Herje/Holm: Herje-Langnes (sumpskog) Lokalitetsnummer: 1539-10008 Kartblad: 1319 I Romsdalen UTM (EUREF 89): MQ 251-257, 499-504 Høyde over havet: 2-5 m Hovednaturtype: Skog Naturtype: Rikere sumpskog Prioritet: C (lokalt viktig) Mulige trusler: Fysiske inngrep Undersøkt/kilder: 09.07.1997, SSt, 26.07.2000, JBJ Områdebeskrivelse Generelt: Liten svartor-strandskog nordøstover fra småbåthavna på Herje, nokså artsfattig/triviell, hogstpåvirket. Svartor fins spredt langs strandsona i Rødvensfjorden og Langfjorden. Bare her ved Herje og i Norvika (strand og gjengroende beitemark) i noe mer omfang. Lokaliteten har ellers noe ask, hengebjørk, bjørk, selje og rogn. Vegetasjon: E6, svartor-strandskog. Kulturpåvirkning: Grenser til veg, campingplass og småbåthavn. Disse har tatt noe av lokaliteten. Lokaliteten er beita. Artsfunn: Foruten svartor er det ikke gjort spesielt interessante funn. Verdsetting: Området blir verdsatt til C (lokalt viktig) på grunn av at det her er en liten, relativt dårlig utviklet svartorskog, som knapt tilfredsstiller kriteriene til sumpskog i kategori B hos DN (1999a). Skjøtsel og hensyn Man bør være varsom med hogst og fysiske inngrep. 29
Page 1 and 2: KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD I
Page 3 and 4: FORORD Som et resultat av Rio-konve
Page 5 and 6: 034 ISFJORDEN: GRØVDALEN: MIDTRE G
Page 7 and 8: 152 ROMSDALEN, ØVRE: VERMEDALEN: S
Page 9 and 10: Hovednaturtype Undernaturtype N Kom
Page 11 and 12: Nr. Lokalitet Naturtype Verdi 41 Er
Page 13 and 14: Nr. Lokalitet Naturtype Verdi 147 S
Page 15 and 16: INNLEDNING Bakgrunn Bakgrunnen for
Page 17 and 18: METODER OG MATERIALE Innsamling av
Page 19 and 20: • A (svært viktig) • B (viktig
Page 21 and 22: Områdebeskrivelser De undersøkte
Page 23 and 24: sumpskoger (se under skog). Truslen
Page 25 and 26: OMRÅDEBESKRIVELSER (FAKTAARK) I de
Page 27: Generelt: J. I. Holten og J. B. Jor
Page 31 and 32: aserik eng er en regionalt sjelden
Page 33 and 34: Verdsetting: Området blir verdsatt
Page 35 and 36: Generelt: Frisvollbukta er et vikti
Page 37 and 38: 019 Eid: Gjerdsetvatnet (ferskvann)
Page 39 and 40: Generelt: Naturbeitemark som er lit
Page 41 and 42: Vegetasjon: Frisk fattigeng i gjeng
Page 43 and 44: Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 45 and 46: dette opptrer flere andefugler, vad
Page 49 and 50: 035 Isfjorden: Søredalen: Stølen
Page 51 and 52: liljekonvall, grov nattfiol og skog
Page 53 and 54: Skjøtsel og hensyn Det er viktig a
Page 55 and 56: dvergjamne, rynkevier, fjellarve, f
Page 57 and 58: UTM (EUREF 89): MQ 14 42-MQ 15 41 H
Page 59 and 60: 051 Vågstranda: Helgestø (naturbe
Page 63 and 64: Områdebeskrivelse Generelt: Vestve
Page 65 and 66: Artsfunn: Det ble funnet 67 plantea
Page 73 and 74: Fugler: 42 arter er registrert i om
Page 77 and 78: 080 Isterdalen: Istra v. Soggesetra
Page 79 and 80:
Man bør unngå flere fysiske inngr
Page 81 and 82:
086 Isterdalen: Istrautløpet (stra
Page 83 and 84:
dreneringen, E3a, rustsevaksv-eng i
Page 85 and 86:
UTM (EUREF 89): MQ 329 369 Høyde o
Page 87 and 88:
Skjøtsel og hensyn Restene av denn
Page 89 and 90:
097 Romsdalen, nedre: Sogge (sumpom
Page 91 and 92:
Vegetasjon: D6a, or-askeskog. Stor
Page 93 and 94:
Vegetasjon: Vegetasjonen er gråor-
Page 95 and 96:
Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 97 and 98:
109 Romsdalen, midtre: Lyngheimsgje
Page 99 and 100:
Mulige trusler: opphør av slått e
Page 101 and 102:
Skjøtsel og hensyn Ingen spesielle
Page 103 and 104:
Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4). Kul
Page 105 and 106:
Kartblad: 1319 I Romsdalen UTM (EUR
Page 107 and 108:
gulstarr, hårstarr, jåblom, kvitk
Page 109 and 110:
Generelt: Området ligger på sørs
Page 111 and 112:
Hovednaturtype: Skog Naturtype: Rik
Page 113 and 114:
Prioritet: A (svært viktig) Mulige
Page 115 and 116:
Skjøtsel og hensyn Det er her vikt
Page 117 and 118:
140 Romsdalen, midtre: Gravdehaug (
Page 119 and 120:
Skjøtsel og hensyn Siden huldrenå
Page 121 and 122:
Vegetasjon: Frisk/tørr, middels ba
Page 123 and 124:
dominert av finnskjegg (G5), og det
Page 125 and 126:
Naturtype: Urskog/gammelskog Priori
Page 127 and 128:
Områdebeskrivelse Generelt: Månas
Page 129 and 130:
le det notert skrubbenever og grynv
Page 131 and 132:
Undersøkt/kilder: 27.07.2000, SSt
Page 133 and 134:
Artsfunn: Ikke undersøkt, antas å
Page 135 and 136:
Området bør fortsatt beites. Busk
Page 137 and 138:
Skjøtsel og hensyn Det er viktig a
Page 139 and 140:
Prioritet: B (viktig) Mulige trusle
Page 141 and 142:
Vegetasjon: (Observert med kikkert)
Page 143 and 144:
178 Romsdalen, øvre: Brøstdalen:
Page 145 and 146:
Sjugurgarden. Hagen & Holten (1976)
Page 147 and 148:
Generelt: Lokaliteten ligger på el
Page 149 and 150:
Artsfunn: Det er særlig tre funn s
Page 151 and 152:
Artsfunn: Bortsett fra ullvier og m
Page 153 and 154:
153
Page 155 and 156:
155
Page 157 and 158:
157
Page 159 and 160:
Lav Rødlistearter Funn i fylket v
Page 161 and 162:
Pattedyr Det finnes ingen samlet fr
Page 163 and 164:
Gr Latinsk navn Norsk navn Kat. 199
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Når det gjelder havstrand/kyst, ha
Page 171 and 172:
Bendiksen, E., Høiland, K., Brandr
Page 173 and 174:
Direktoratet for naturforvaltning,
Page 175 and 176:
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, la
Page 177 and 178:
Hagen, I., 1910: Forarbejder til en
Page 179 and 180:
Husby, M., 1997: Norsk Hekkefugltak
Page 181 and 182:
Kristiansen, J. N., 1982: Strandveg
Page 183 and 184:
Moe, B., Korsmo, H. & Svalastog, D.
Page 185 and 186:
NVE, hovedstyret, 1971: Innstilling
Page 187 and 188:
Segerstråle, S. G., 1954: The fres
Page 189 and 190:
Stueflotten, S., 1985: Trekk fra he
Page 191 and 192:
Vik, L., 1951: Setrar i Innfjorden.
Page 193:
KART OVER LOKALITETER 193
show all

Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?