You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Generelt: Dette er <strong>Rauma</strong>s største myrkompleks, med 8-10 km² myr og med ulike elementer<br />
og stor variasjon. Lokaliteten ligger på grensa mellom O3 (sterkt oseanisk<br />
vegetasjonsseksjon) og O2 (markert oseanisk vegetasjonsseksjon), og har mange kystplanter.<br />
Rike/intermediære myrpartier finnes primært i <strong>no</strong>rdhellinga mot Herje og Holm (og trolig mot<br />
Slemma, ikke undersøkt). In<strong>no</strong>ver fra kanten finnes store arealer med til dels fattige flatmyrer<br />
og bakkemyrer østover rundt Herjevatnet, og mot Skarven og Bolfjellet. Et stykke inne på<br />
platået, på Slemmemyrene mot Lomtjønna, finnes et større ombrotroft parti som kan<br />
karakteriseres som intakt høgmyr. Sørsida av Herjevatnet er ikke undersøkt.<br />
Vegetasjon: Intermediær fastmattemyr og løsbunnmyr (L2/L3), og mindre partier rik<br />
fastmattemyr og løsbunnmyr (M2/M4), bl. a. bra med breiull langs hele <strong>no</strong>rdhellinga.<br />
Vegetasjonen har et oseanisk preg frampå kanten mot Herje og Holm med bl. a. en del heisiv.<br />
På Slemmemyrene finnes et større ombrotroft parti (J2/J3) med intakt høgmyr. Ellers er det en<br />
god del fattigmyr (K2/K3/K4).<br />
Kulturpåvirkning: Det er bygd veg fra Holmemstranda opp til Herjevatnet, og fra Holm opp<br />
til Dugurmålshaugen. Flere setre finnes i området: Myrsetsetra, Holmshaugen, Herjesetra og<br />
Vassetra. De to førstnevnte er undersøkt, men ikke prioritert i denne rapporten. En god del<br />
hytter. Langnes (1999) skriver bl. a. om fjellslått, utmarksløer og seterdrift.<br />
Artsfunn: Herjemyrene har trolig en av de viktigste bestandene av nøkkesiv i Møre og<br />
Romsdal, særlig frampå kanten mot Herje. Lausbotn <strong>no</strong>rd for Litlevatnet (MQ 268 478) med<br />
stor forekomst av nøkkesiv. Basekrevende arter i <strong>no</strong>rdhellingene: bjønnbrodd, breiull,<br />
dvergjamne, fjelløyentrøst, jåblom, myrsauløk, svarttopp og særbustarr. Totalt er 59<br />
plantearter <strong>no</strong>tert på myr. Ett funn av engmarihand <strong>no</strong>rd for Herjesetra (MQ 277 482).<br />
Fugler: heilo, vipe og rødstilk er vanlige hekkefugler, småspove og dvergfalk har hekket flere<br />
år, jordugle mer sjeldent (1988).<br />
Verdsetting: Området blir verdsatt til A (svært viktig) på grunn av at dette store<br />
myrkomplekset har innslag av konsentrisk (hvelvet) høgmyr på over 50 dekar. De øvrige<br />
kvalitetene med rikmyr, generelt stor variasjon og stort areal understøtter dette.<br />
Skjøtsel og hensyn<br />
Man bør være tilbakeholden med fysiske inngrep som grøfting, hytte- og veibygging i<br />
tilknytning til myrene. Dette er det største urørte myrkomplekset i distriktet, og har som<br />
sådant stor type- og referanseverdi.<br />
007 Herje/Holm: Holmsholmen<br />
Lokalitetsnummer: 1539-10007<br />
Kartblad: 1320 II Åndalsnes<br />
UTM (EUREF 89): MQ 265-267, 508-509<br />
Høyde over havet: 0-20 m<br />
Hovednaturtype: Havstrand/kyst<br />
Naturtype: Andre viktige forekomster<br />
Prioritet: C (viktig)<br />
Mulige trusler: Ingen kjente<br />
Undersøkt/kilder: Folkestad & Loen (1998), SSt<br />
Områdebeskrivelse<br />
Generelt: Lokaliteten er en liten holme tett ved land i Langfjorden ved Holm. Holmen er dels<br />
skogkledd, dels med en tange av rullestein og strandeng, og med grunne områder mellom<br />
holmen og fastlandet. Gammelt rettersted.<br />
Vegetasjon: En liten furuskog i østenden (tidligere med gråhegrekoloni), blandet lauvskog og<br />
<strong>no</strong>en grantrær på kollen i vest. Planteforekomster ellers er ikke kartlagt.<br />
28
Change language