Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

Områdebeskrivelser
De undersøkte lokalitetene er omtalt i et avsnitt med faktaark for lokaliteter. Man har her i
store trekk fulgt DN (1999a). Lokalitetsnummer i dette prosjektet er valgt fra 10001 og
oppover. Nummer i Naturbasen til Fylkesmannen er, der de finnes, nevnt under
områdebeskrivelsene. I dette kapitlet er områdene sorterte etter stigende lokalitetsnummer, og
ikke etter naturtype. Nummersetting er forsøkt gjort slik at geografisk nærliggende lokaliteter
følger etter hverandre i rapporten. Numrene starter med 1 på Mittet, går innover til og med
Isfjorden, deretter følger lokalitetene fra Hjelvik/Vågstranda til og med Innfjorden og
Isterdalen. Deretter følger Romsdalen fra Åndalsnes og sørøstover til fylkesgrensa og fjellet.
Romsdalen har vi valgt å dele i tre på følgende måte: Romsdal, nedre: Åndalsnes-
Lyngheim/Horgheim; Romsdal, midtre: Lyngheim/Horgheim-Sæterbø/Gjerde; Romsdal,
øvre: Gjerde-Lesjagrensa.
Vegetasjonstyper følger Fremstad (1997), med unntak av havstrandundersøkelser gjort av
Holten m. fl. (1986b), som har brukt et eget system som vi ikke har hatt kapasitet til å
konvertere.
Trusler nevner ikke bare de som er aktuelle i dag, men de som kan bli aktuelle senere. F. eks.
er det for naturbeitemark konsekvent ført opp gjengroing som trussel. For edellauvskog er
stort sett treslagskifte ført opp selv om dagens eiere ikke har planer om noe slikt.
Artslister for enkeltlokaliteter er ikke tatt med, siden dette blir meget omfattende. Man tar
sikte på at dette blir tilgjengelig på andre måter, f. eks. på Internett. Under ”artsfunn” har vi
forsøkt å gi en fyldig beskrivelse av artsutvalget, både rødlistearter, signalarter og noen mer
vanlige og typiske arter. Artsnavn er angitt bare på norsk for godt innarbeidete grupper som
karplanter, makrolav, fugl og pattedyr, der det foreligger lett tilgjengelig norskspråklig
litteratur med omtale og illustrasjoner. Hvis man vil finne omtale og bilde av de omtalte
artene av sopp, skorpelav og moser, må man ofte ty til utenlandsk litteratur, og derfor er disse
gruppene angitt med både latinske og eventuelt norske navn (der disse finnes).
Kartavgrensing
Alle nummererte lokaliteter er inntegnet på kart i målestokk 1:20 000 som er overlatt til
kommunen, som så har hatt ansvaret for å digitalisere dem. Avgrensingene blir ikke så
nøyaktige i denne målestokken. I tillegg er det brukt mye skjønn i avgrensinga. I mange
tilfeller er det meget arbeidskrevende å få til en god avgrensing mot mindre verdifulle
områder. Man ber om forståelse for at det som her presenteres, er en begynnelse og et
foreløpig grunnlag å arbeide videre på. Brukerne må oppfatte avgrensingene som omtrentlige
og orienterende. I tilfelle planer om nye tiltak eller inngrep bør en foreta befaring for å få en
mer detaljert avgrensing og prioritering.
Database
Alle faktaark for lokaliteter er lagt inn på database. Databasen inneholder alle opplysninger
om lokalitetene som er tatt med i rapportteksten. Det er Rauma kommunes oppgave å koble
sammen kart og database, sørge for at dataene er tilgjengelige for brukerne og at dataene blir
brukt i sammenheng med planleggingsoppgaver. Fordelen med en database er at den ikke er
statisk på samme måte som en rapport, men kan oppdateres fortløpende.
21