Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

More documents

Recommendations

Info

Forfattere: John Bjarne Jordal 6610 Øksendal Telefon 71 69 54 45 epost: bjjordal@online.no Steinar Stueflotten Damenga 19 3032 Drammen Tlf: 32 88 36 84 epost: steinarstue@c2i.net Kan siteres fritt med henvisning til kilde. Rapporten kan bestilles fra: Rauma kommune 6300 Åndalsnes Telefon 71 16 66 00 Denne rapporten kan refereres som: Jordal, J. B. & Stueflotten, 2004: Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart ISBN 82-993488-4-6 Forsidefoto: Jenny Borglin (over) & Bjørnar Østigård (under). Foto: Steinar Stueflotten, John Bjarne Jordal og Jenny Borglin. Tegninger:Dagny Tande Lid fra Lid, J & Lid, D.T., 1994 Norsk Flora, Det Norske Samlaget. ii
FORORD Som et resultat av Rio-konvensjonen fra 1992 har blant andre Norge forplikta seg til å kjenne til og ivareta det biologiske mangfoldet. Dette blir bl.a. fulgt opp gjennom det nasjonale arbeidet med kartlegging av prioriterte naturtyper etter en håndbok som Direktoratet for Naturforvaltning har gitt ut. Norge har valgt en prosjektmodell hvor kommunene står sentralt i arbeidet. Det er ellers lagt vesentlig vekt på at de kommunale kartleggingsprosjekta skal skape lokalt engasjement, og at en i første omgang tar utgangspunkt i eksisterende data om naturen i kommunen samt lokal kunnskap og engasjement. Opplysninger om det nasjonale prosjektet kartlegging av prioriterte naturtyper/biologisk mangfold, kan en blant annet finne på fylkesmannens hjemmeside under prosjekt og rapporter (www.fm-mr.stat.no). Rauma kommunen har fått økonomisk støtte fra fylkesmannen og bidratt selv til gjennomføring av kartlegging av biologisk mangfold. Kommunen ansatte biolog John Bjarne Jordal som naturfaglig konsulen, som har fått stor hjelp av Steinar Stueflottens lokalkunnskap og uegennyttige innsats. Feltbiologer som Alv Ottar Folkestad, Geir Gaarder, Hans Olsvik og Karl Johan Grimstad har gitt diverse faglige opplysninger ut over det som finnes i litteraturen. Museumsfolk og andre eksperter, som Reidar Elven, Eli Fremstad, Gro Gulden, Leif Ryvarden, Even Høgholen, Sigmund Sivertsen, Arne Garthe og Jan Wesenberg har hjulpet til med kontroll av bestemmelser. En rekke grunneiere og andre lokalkjente folk har også i større eller mindre grad bidratt med opplysninger og lokalkunnskap, ingen nevnt – ingen glemt. Ved oppstart av prosjektet i Rauma Kommune ble det oppretta en referansegruppe med geografisk og yrkesmessig spredning i kommunen, som har være kartleggers lokale kontaktpersoner. Referansegruppa har bidratt med sin lokalkunnskap, ideer og innspill til prosessen underveis. Kartlegginga i Rauma ble avslutta med en åpen biologisk-geologisk- kulturhistorisk vandring i Romsdalen august 2002, som referansegruppa var med å arrangere. Referansegruppa for biologisk mangfold i Rauma har bestått av: Marit Aarset, Harry Brude, Astrid Valle Hamre, Nils Hole, Marit Kvam, Hilde Mjelva og Jostein Reiten. Rapportforfatterne og kommunen ønsker å takke alle disse. Åndalsnes 26. juni 2004 John Bjarne Jordal Steinar Stueflotten Kathrin Hofmann Aslaksby Miljøvernleder i Rauma kommune Solveig Brøste Sletta Rune Horvli Næringsetaten, Rauma kommune Næringsetaten, Rauma kommune 3
Page 1: KARTLEGGING AV BIOLOGISK MANGFOLD I
Page 5 and 6: 034 ISFJORDEN: GRØVDALEN: MIDTRE G
Page 7 and 8: 152 ROMSDALEN, ØVRE: VERMEDALEN: S
Page 9 and 10: Hovednaturtype Undernaturtype N Kom
Page 11 and 12: Nr. Lokalitet Naturtype Verdi 41 Er
Page 13 and 14: Nr. Lokalitet Naturtype Verdi 147 S
Page 15 and 16: INNLEDNING Bakgrunn Bakgrunnen for
Page 17 and 18: METODER OG MATERIALE Innsamling av
Page 19 and 20: • A (svært viktig) • B (viktig
Page 21 and 22: Områdebeskrivelser De undersøkte
Page 23 and 24: sumpskoger (se under skog). Truslen
Page 25 and 26: OMRÅDEBESKRIVELSER (FAKTAARK) I de
Page 27 and 28: Generelt: J. I. Holten og J. B. Jor
Page 29 and 30: Kulturpåvirkning: Holmen har vært
Page 31 and 32: aserik eng er en regionalt sjelden
Page 33 and 34: Verdsetting: Området blir verdsatt
Page 35 and 36: Generelt: Frisvollbukta er et vikti
Page 37 and 38: 019 Eid: Gjerdsetvatnet (ferskvann)
Page 39 and 40: Generelt: Naturbeitemark som er lit
Page 41 and 42: Vegetasjon: Frisk fattigeng i gjeng
Page 43 and 44: Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 45 and 46: dette opptrer flere andefugler, vad
Page 47 and 48: Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 49 and 50: 035 Isfjorden: Søredalen: Stølen
Page 51 and 52: liljekonvall, grov nattfiol og skog
Page 53 and 54:
Skjøtsel og hensyn Det er viktig a
Page 55 and 56:
dvergjamne, rynkevier, fjellarve, f
Page 57 and 58:
UTM (EUREF 89): MQ 14 42-MQ 15 41 H
Page 59 and 60:
051 Vågstranda: Helgestø (naturbe
Page 61 and 62:
Verdsetting: Området blir verdsatt
Page 63 and 64:
Områdebeskrivelse Generelt: Vestve
Page 65 and 66:
Artsfunn: Det ble funnet 67 plantea
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 73 and 74:
Fugler: 42 arter er registrert i om
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
080 Isterdalen: Istra v. Soggesetra
Page 79 and 80:
Man bør unngå flere fysiske inngr
Page 81 and 82:
086 Isterdalen: Istrautløpet (stra
Page 83 and 84:
dreneringen, E3a, rustsevaksv-eng i
Page 85 and 86:
UTM (EUREF 89): MQ 329 369 Høyde o
Page 87 and 88:
Skjøtsel og hensyn Restene av denn
Page 89 and 90:
097 Romsdalen, nedre: Sogge (sumpom
Page 91 and 92:
Vegetasjon: D6a, or-askeskog. Stor
Page 93 and 94:
Vegetasjon: Vegetasjonen er gråor-
Page 95 and 96:
Skjøtsel og hensyn Man bør unngå
Page 97 and 98:
109 Romsdalen, midtre: Lyngheimsgje
Page 99 and 100:
Mulige trusler: opphør av slått e
Page 101 and 102:
Skjøtsel og hensyn Ingen spesielle
Page 103 and 104:
Vegetasjon: Alm-lindeskog (D4). Kul
Page 105 and 106:
Kartblad: 1319 I Romsdalen UTM (EUR
Page 107 and 108:
gulstarr, hårstarr, jåblom, kvitk
Page 109 and 110:
Generelt: Området ligger på sørs
Page 111 and 112:
Hovednaturtype: Skog Naturtype: Rik
Page 113 and 114:
Prioritet: A (svært viktig) Mulige
Page 115 and 116:
Skjøtsel og hensyn Det er her vikt
Page 117 and 118:
140 Romsdalen, midtre: Gravdehaug (
Page 119 and 120:
Skjøtsel og hensyn Siden huldrenå
Page 121 and 122:
Vegetasjon: Frisk/tørr, middels ba
Page 123 and 124:
dominert av finnskjegg (G5), og det
Page 125 and 126:
Naturtype: Urskog/gammelskog Priori
Page 127 and 128:
Områdebeskrivelse Generelt: Månas
Page 129 and 130:
le det notert skrubbenever og grynv
Page 131 and 132:
Undersøkt/kilder: 27.07.2000, SSt
Page 133 and 134:
Artsfunn: Ikke undersøkt, antas å
Page 135 and 136:
Området bør fortsatt beites. Busk
Page 137 and 138:
Skjøtsel og hensyn Det er viktig a
Page 139 and 140:
Prioritet: B (viktig) Mulige trusle
Page 141 and 142:
Vegetasjon: (Observert med kikkert)
Page 143 and 144:
178 Romsdalen, øvre: Brøstdalen:
Page 145 and 146:
Sjugurgarden. Hagen & Holten (1976)
Page 147 and 148:
Generelt: Lokaliteten ligger på el
Page 149 and 150:
Artsfunn: Det er særlig tre funn s
Page 151 and 152:
Artsfunn: Bortsett fra ullvier og m
Page 153 and 154:
153
Page 155 and 156:
155
Page 157 and 158:
157
Page 159 and 160:
Lav Rødlistearter Funn i fylket v
Page 161 and 162:
Pattedyr Det finnes ingen samlet fr
Page 163 and 164:
Gr Latinsk navn Norsk navn Kat. 199
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Når det gjelder havstrand/kyst, ha
Page 171 and 172:
Bendiksen, E., Høiland, K., Brandr
Page 173 and 174:
Direktoratet for naturforvaltning,
Page 175 and 176:
Fylkesmannen i Møre og Romsdal, la
Page 177 and 178:
Hagen, I., 1910: Forarbejder til en
Page 179 and 180:
Husby, M., 1997: Norsk Hekkefugltak
Page 181 and 182:
Kristiansen, J. N., 1982: Strandveg
Page 183 and 184:
Moe, B., Korsmo, H. & Svalastog, D.
Page 185 and 186:
NVE, hovedstyret, 1971: Innstilling
Page 187 and 188:
Segerstråle, S. G., 1954: The fres
Page 189 and 190:
Stueflotten, S., 1985: Trekk fra he
Page 191 and 192:
Vik, L., 1951: Setrar i Innfjorden.
Page 193:
KART OVER LOKALITETER 193
show all

Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?