Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

Innsamling fra personer
En rekke enkeltpersoner sitter på interessante opplysninger om naturen i Rauma. Vi har prøvd
å samle noe av denne upubliserte informasjonen, men tida har begrenset innsatsen.
Egne registreringer av biologisk mangfold i kommunen
Den ene av forfatterne, Steinar Stueflotten, er oppvokst i Rauma, og har studert ulike sider
ved naturen på frivillig basis i over 30 år. Dette har resultert i en rekke artikler og noen større
rapporter om fugle- og planteliv i kommunen (se litteraturlista). Parallelt med denne rapporten
blir det utgitt en oversikt over flora og vegetasjon i Rauma, som også inneholder omtale av
naturgrunnlag og naturtyper (Stueflotten 2002). I 1993-1998 har John Bjarne Jordal, dels
sammen med Geir Gaarder, undersøkt en del kulturlandskapsområder i kommunen (Jordal &
Gaarder 1993, 1995, 1997, 1998b). I tillegg har Jordal & Gaarder (1998a) og Gaarder &
Jordal (2001) samlet opplysninger om rødlistearter av planter, lav, moser, sommerfugler og
sopp fra kommunen, og Gaarder m. fl. (2001) har beskrevet en rekke naturtyper i fylket, med
en del referanser til erfaringer fra Rauma.
Artsbestemmelser og dokumentasjon
Artsbestemmelse av planter er gjort ved hjelp av Elven m. fl. (1994), og norske navn følger
også denne utgaven.
Bestemmelse av sopp er utført ved hjelp av stereolupe, stereomikroskop og diverse litteratur.
For rødskivesopp (Entoloma) har man brukt Noordeloos (1992, 1994). For de andre artene,
har man brukt Hansen & Knudsen (1992, 1997, 2000) og Ryman & Holmåsen (1984). For
vokssopp har man brukt Boertmann (1995). Norske navn på sopp følger Gulden m. fl. (1996)
med senere tillegg.
Bestemmelser av lav er gjort ved hjelp av Krog m. fl. (1994), Moberg & Holmåsen (1986) og
Tibell (1999).
Vitenskapelige navn følger de publikasjonene vi har brukt i arbeidet. Noen kollekter er
innsendt for bestemmelse hos ulike eksperter.
Alle interessante funn av planter, sopp og lav er tatt vare på, og er eller vil bli overlatt til
Botanisk Museum på Tøyen, Oslo eller Vitenskapsmuseet i Trondheim.
Navnsetting av fugl følger Gjershaug m. fl. (1994).
Verdsetting og prioritering
Generelt
Ved verdsetting av naturmiljøet blir det i praksis gjort en innbyrdes rangering av det
biologiske mangfoldet. Det kan settes fram flere påstander som grunnlag for å verdsette
enkelte naturmiljø eller arter høyere enn andre, og de to viktigste er trolig:
• Naturmiljø og arter som er sjeldne, er viktigere å ta vare på enn de som er vanlige
• Naturmiljø og arter som er i tilbakegang, er viktigere å ta vare på enn de som har stabile
forekomster eller er i framgang
Kriterier og kategorier
Vi viser til verdsettingskriteriene i DN (1999a). Kategoriene her er:
18