Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
METODER OG MATERIALE<br />
Innsamling av informasjon<br />
Informasjonen kommer dels fra innsamling av eksisterende kunnskap, dels fra feltarbeid i<br />
forbindelse med dette prosjektet, i første rekke utført av forfatterne. I hovedsak kan man si at<br />
arbeidet har gått ut på å identifisere områder som er særlig verdifulle for det biologiske<br />
mangfoldet, fordi de er levesteder for særlig mange arter, eller for uvanlige eller kravfulle<br />
arter som har vanskelig for å finne leveområder ellers i landskapet. Hvilke naturtyper dette<br />
gjelder, er definert i en håndbok i kartlegging av biologisk mangfold (Direktoratet for<br />
naturforvaltning 1999a).<br />
Eksempel:<br />
• man registrerer ikke alle strender, men f. eks. større strandengområder<br />
• man registrerer ikke alt kulturlandskap, men f. eks. artsrike naturbeitemarker og<br />
slåtteenger som er lite gjødslet<br />
• man registrerer ikke alle innsjøer, men f. eks. næringsrike vann i lavlandet og artsrike<br />
sumper langs elvene<br />
• man registrerer ikke blåbærbjørkeskog, men f. eks. rik edellauvskog med alm, ask eller<br />
hassel og mange varmekjære planter<br />
• man registrerer ikke alle bergskrenter, men f. eks. artsrike sørvendte berg og rasmarker<br />
• man registrerer ikke alle fjellområder, men bare de stedene som har et godt utvalg av<br />
kalkkrevende fjellplanter<br />
Vilt- og fiskekartlegging inngår ikke i metodeopplegget, heller ikke kartlegging av marine<br />
områder.<br />
Gangen i arbeidet er slik at man først må sette seg inn i eksisterende kunnskap, så samle inn<br />
ny kunnskap (feltarbeid), deretter systematisere materialet, prioritere lokalitetene og til slutt<br />
presentere dette på kart og i rapport eller liknende.<br />
Litteratur<br />
Det er lett systematisk i litteratur som kan tenkes å ha informasjon fra <strong>Rauma</strong>. Dette har blitt<br />
lettere å få oversikt over fra år 2000, da John Bjarne Jordal sammen med Geir Gaarder på<br />
oppdrag for <strong>Fylkesmannen</strong> i Møre og Romsdal har laget et utkast til litteraturdatabase over<br />
naturen i fylket. Denne databasen er søkbar på kommune, og ligger på <strong>Fylkesmannen</strong>s<br />
hjemmesider på Internett. Et søk på <strong>Rauma</strong> i databasen er presentert i litteraturoversikta<br />
bakerst i rapporten. Søket ga et svært stort materiale. <strong>Rauma</strong> er en av de mest omskrevne<br />
kommunene i fylket etter Sunndal, og dette har <strong>no</strong>k å gjøre både med størrelsen, med<br />
kraftutbyggingsplanene, men også med at Romsdalen i uminnelige tider har vært en viktig<br />
ferdselsåre.<br />
Museumssamlinger, databaser, Internett<br />
Samlinger ved museene i Trondheim og Oslo er gjen<strong>no</strong>mgått når det gjelder et utvalg arter<br />
som potensielt er funnet i <strong>Rauma</strong>. Lav- og soppdatabasene ved Universitetet i Oslo er sjekket<br />
på Internett. Funn av truede lavarter er publisert av Tønsberg m. fl. (1996), i tillegg er<br />
oppdaterte oversikter sjekket på Internett.<br />
17
Change language