Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

Når det gjelder havstrand/kyst, har trolig de større og viktige lokalitetene kommet med, men
det kan fremdeles finnes interessante områder som ikke er undersøkt.
Dekninga er dårligere enn ønskelig på skog. En del av de største og viktigste lokalitetene er
trolig kommet med. Kommunen har mye edellauvskog, det vil si skog med varmekjære
treslag som alm, ask, svartor og hassel. Det er sett en rekke slike lokaliteter som man ikke har
hatt tid til å oppsøke. Vi antar videre at det finnes mer gammel skog med interessante lav-,
sopp- og mose-artar, men det tar mye tid å undersøke dette. Flere gammelskogslokaliteter er
trolig ikke oppdaget, og noen aktuelle steder ble det ikke tid til å undersøke. Når det gjelder
flommarkskog, er disse mangelfullt undersøkt, og data for moser, lav og sopp eksisterer bare
for noen tilfeldige lokaliteter. Denne typen er generelt artsrik og har stort potensiale for
sjeldne og rødlistete sopparter, dels også mosearter. Dette er vist ved undersøkelser av
svartorskog (Stølen 1986) og undersøkelser av soppfloraen i et par tilfeldige gråorskoger i
Romsdalen (Bujakiewicz 1989, 1993, Bujakiewicz & Sivertsen 1994, S. Sivertsen pers.
medd.). Gråor-heggeskog langs Rauma er detaljert inntegnet på vegetasjonskart av Holten
(1984), og dette kartet kan brukes i tillegg til denne rapporten.
Rauma har mye interessant når det gjelder ferskvann/våtmark. Særlig viktig er det å
understreke betydninga av stilleflytende elver med tilhørende meandere, flomdammer,
kroksjøer, mudderbanker og flommarkskog. Det finnes fortsatt også flere ikke undersøkte
fossesprøytsoner. De viktigste kunnskapshullene er knyttet til de meandrerende elvepartiene i
nedre deler av Romsdalen, Isfjorden og Isterdalen.
Når det gjelder kulturlandskap, er lokalitetene ofte små, og det finnes fremdeles en hel del
lokaliteter som ikke er oppdaget eller undersøkt. Her er det fortsatt mange kunnskapshull.
Insektfaunaen i kulturlandskapet er trolig interessant, men ikke undersøkt.
Rauma er ingen stor myrkommune, men det kan fremdeles finnes en del mindre, interessante
myrer enn de som er funnet til nå, særlig i høyereliggende områder.
Rasmark og berg er noe Rauma har mye av, og denne naturtypen er prioritert relativt lavt i
prosjektet på grunn av et beskjedent trusselbilde. Her er det fortsatt mange dårlig kjente
områder. Trolig finnes en del sjeldne insektarter i de varmeste rasmarkene.
Fjell har Rauma også mye av. Man antar at en del av de viktigere kalkrike områdene er
oppdaget, men det vil fortsatt finnes en del kunnskapshull. Naturtypen har vært lavt prioritert
på grunn av små trusler.
Behovet for videre undersøkelser er størst når det gjelder skog, ferskvann/våtmark og
kulturlandskap. Også i de fleste andre naturtyper vil det finnes en god del mer enn det som er
kartlagt.
Når det gjeld kunnskap om artsmangfoldet i Rauma, er det utrolig mye å hente, særlig
innenfor lite studerte organismegrupper som virvelløse dyr, moser, sopp og lav. Også
småpattedyr som smågnagere, spissmus og flaggermus er fremdeles utilstrekkelig kjent.
169