You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
INNLEDNING<br />
Bakgrunn<br />
Bakgrunnen for rapporten er tilgang på statlige tilskudd til kartlegging av biologisk mangfold,<br />
kombinert med kommunen sitt ønske om bedre kjennskap til områder med naturverdier som<br />
bør tas hensyn til i kommunalt planarbeid. Dette er ledd i en statlig satsing for å økning<br />
kompetansen og styrke det lokale nivået i forvaltningen av det biologiske mangfoldet.<br />
Bakgrunnen fra statlig hold er Stortingsmelding nr. 58 (1996-97): " Miljøvernpolitikk for en<br />
bærekraftig utvikling. Dugnad for framtida". Denne ble vedtatt i 1998, og legger premissene<br />
for kartleggingen av alle <strong>no</strong>rske kommuner. Forhistoria til dette er igjen<br />
Brundtlandkommisjonens rapport fra 1997, og "Konvensjonen om biologisk mangfold" som<br />
ble vedtatt på verdskonferansen i Rio i 1992, ratifisert av Norge i 1993 og som trådte i kraft i<br />
1994. Hele kartleggingsarbeidet i kommunene er planlagt ferdig innen <strong>2004</strong>. Direktoratet for<br />
Naturforvalting (DN) kom i 1999 med en håndbok som gir retningslinjene for hvordan<br />
arbeidet er tenkt gjen<strong>no</strong>mført (DN 1999a).<br />
Formål<br />
Hovedformålet med prosjektet er å gi både kommunen og de enkelte grunneierne et bedre<br />
naturfaglig grunnlag for den framtidige forvaltingen av naturen i kommunen, slik at man<br />
bedre kan ta hensyn til det biologiske mangfoldet i all planlegging.<br />
Arbeidet har gått ut på å identifisere områder som er særlig verdifulle for det biologiske<br />
mangfoldet, fordi de er levesteder for særlig mange arter, eller for uvanlige eller kravfulle<br />
arter som har vanskelig for å finne leveområder ellers i landskapet (jfr. metodikk-kapitlet).<br />
Noen begreper<br />
Beitemarkssopp: grasmarkstilknyttede sopparter med liten toleranse for gjødsling og<br />
jordarbeiding, og med preferanse for langvarig hevd – de har derfor tyngdepunkt i<br />
naturenger og naturbeitemarker.<br />
Biologisk mangfold omfatter mangfold av<br />
• naturtyper<br />
• arter<br />
• arvemateriale innenfor artene<br />
Edellauvskog: skog med vesentlig innslag av de varmekjære lauvtreslagene (alm, bøk, ask,<br />
spisslønn, lind, svartor, eik og hassel). I <strong>Rauma</strong> er det alm, ask, svartor og hassel som er<br />
aktuelle. Disse treslagene krever en gjen<strong>no</strong>msnittstemperatur for perioden juni-september<br />
på 11-13 °C, mens gran og furu greier seg rundt 8-9 °C og fjellbjørk tåler helt ned i 7-7,5<br />
°C (Hafsten 1972).<br />
Indikatorart (signalart): en art som på grunn av strenge miljøkrav bare finnes på steder med<br />
spesielle kombinasjoner av miljøforhold. Slike arter kan dermed gi god informasjon om<br />
miljøkvalitetene der den lever. En god indikatorart er vanlig å treffe på når disse<br />
miljøkravene er tilfredsstilt. For å identifisere en verdifull naturtype bør man helst ha flere<br />
indikatorarter.<br />
15
Change language