Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
156 Romsdalen, øvre: Verma: Vermefossen<br />
(fossesprøytsone)<br />
Lokalitetsnummer: 1539-10156<br />
Kartblad: 1319 I Romsdalen<br />
UTM (EUREF 89): MQ 504-506, 133-137<br />
Høyde over havet: 140-220 m<br />
Hovednaturtype: Ferskvann/våtmark, skog, berg/rasmark<br />
Naturtype: Bekkekløfter, fossesprøytsoner, kalkskog (fragment), sørvendt berg og<br />
rasmark<br />
Prioritet: A (svært viktig)<br />
Mulige trusler: kraftutbygging, fysiske inngrep<br />
Undersøkt/kilder: 18.07.2000, GGa & JBJ, 01.09.2000, JBJ<br />
Områdebeskrivelse<br />
Generelt: <strong>Rauma</strong>s elvekløfter i øvre Romsdalen danner flere steder miljøer med spesielt<br />
lokalklima: kontinentalt, men samtidig stabilt fuktig. Dette miljøet ligner på bekkekløftene i<br />
Gudbrandsdalen, og en del arter er felles. Slike bekkekløftarter ble funnet ved Vermefossen. I<br />
tillegg danner Vermefossen et lokalt meget fuktig, fosserøykbetinget miljø som i tillegg gir en<br />
rekke spesielle plante-, mose- og lavsamfunn.<br />
Vegetasjon: På vestsida, på begge sidene av fossene, er det furuskog, mest med blåbærsmåbregnevegetasjon<br />
(A4/A5), men også mer lågurtpreget (B1). Videre er det berg/rasmark<br />
ned mot elva (F1, F2) og litt fosserøykbetinget engvegetasjon inntil fossene (Q4)(sistnevnte<br />
ble ikke undersøkt). På østsida av elva, <strong>no</strong>rdvestover fra kraftstasjonen, er det<br />
fosserøykbetinget engvegetasjon (Q4) langs elva i en strekning på flere hundre meter rundt et<br />
nes som elva danner ved fossene. Videre er det fosserøykbetinget lavflora på trærne og på<br />
berget. Mosefloraen ble ikke undersøkt.<br />
Kulturpåvirkning: Det viktigste her er det forholdet at kraftutbyggingen påvirker vannføring<br />
og årsrytme i fossene, og dermed også de fosserøykbetingede miljøene.<br />
Artsfunn: Vestsida av elva: I furuskog ved småbruket sør for fossene er det funnet olavsstake,<br />
knerot, skarp rustbrunpigg (Hydnellum peckii), rosaskrubb (Leccinum percandidum) og<br />
furufåresopp (Albatrellus subrubescens), sistnevnte står som hensynskrevende på rødlista og<br />
er kontrollbestemt av førstekonservator Gro Gulden. I furuskog <strong>no</strong>rd for fossene er det funnet<br />
furuvintergrønn, tysbast, knerot og fingerstarr. Dette er arter som gjerne finnes i furuskog<br />
inne i landet. Fra lungeneversamfunnet er det <strong>no</strong>tert på trær: filthinnelav, stiftfiltlav,<br />
skjellglye (osp) og grynvrenge (bjørk). I berg ble det funnet bergfrue, gulsildre, fjelltistel,<br />
fjellarve og blårapp, og av lav på berg ble det <strong>no</strong>tert grynvrenge, brun korallav, skrubbenever<br />
og barkragg. Fra død furu ble det <strong>no</strong>tert rutetømmersopp (Antrodia xantha) og rødhodenål<br />
(Calicium trabinellum). På død furuved beskyttet under berghammer 5 m over elva ble det<br />
funnet rustdoggnål (Sclerophora coniophaea) og sannsynlig taiganål (Chae<strong>no</strong>theca laevigata)<br />
(lavekspert Håkon Holien, Høgskolen i Nord-Trøndelag, kunne ikke bekrefte<br />
artsbestemmelsen helt sikkert, men den er sannsynlig). Sistnevnte to arter er kandidater til<br />
rødliste for skorpelav, og taiganål er ikke tidligere funnet i Møre og Romsdal. Dette er en<br />
østlig art på død barved, i Norge kjent fra Hedmark, Oppland og Finnmark, ellers kjent fra<br />
Nord-Sverige. Om funnet viser seg å være taiganål vil dette understreke det kontinentale<br />
preget i <strong>Rauma</strong>s elvekløfter i øvre Romsdalen.<br />
Østsida av elva: I fosserøykbetingede engsamfunn ble det funnet en rekke fuktkrevende arter,<br />
som skogsnelle, bekkeblom, sumphaukeskjegg, sølvbunke m. fl., torvmoser, men ingen<br />
sjeldne arter. Mest spesielt her var fosserøykbetingede lavsamfunn på furu og på berg. På furu<br />
128
Change language