Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Vegetasjon: Frisk/tørr, middels baserik eng i lavlandet, dunhavre-dunkjempe-utforming<br />
(G7b).<br />
Kulturpåvirkning: Lokaliteten har vært slått, men beites nå.<br />
Artsfunn: 64 plantearter, bl.a. aurikkelsveve, bitterbergknapp, dunhavre, dunkjempe,<br />
fløyelsmarikåpe (det. SSt, regionalt uvanlig, østlig art), gjeldkarve (mye), gulmaure (mye), en<br />
usikkert bestemt sveve-art av hårsveve-gruppa (Hieracium cf. glomeratum), marinøkkel og<br />
sølvmure. 17 naturengplanter. Det ble funnet 10 beitemarkssopp (15 artspoeng), av disse 5<br />
rødskivesopp og 4 vokssopp-arter. Mest interessant var funnet av melrødskivesopp (Entoloma<br />
prunuloides), som er hensynskrevende på rødlista.<br />
Verdsetting: Området blir verdsatt til B (viktig) på grunn av at det er en artsrik, velutviklet<br />
lokalitet med mange signalarter og en rødlisteart i lavere kategori.<br />
Skjøtsel og hensyn<br />
Det er ønskelig at beitinga fortsetter.<br />
146 Romsdalen, midtre: Gjerde (store gamle trær)<br />
Lokalitetsnummer: 1539-10146<br />
Kartblad: 1319 I Romsdalen<br />
UTM (EUREF 89): MQ 504 158<br />
Høyde over havet: 160 m<br />
Hovednaturtype: Kulturlandskap<br />
Naturtype: Store gamle trær<br />
Prioritet: A (svært viktig)<br />
Mulige trusler: opphør av styving, gjengroing med skog<br />
Undersøkt/kilder: 26.06.2001, SSt<br />
Områdebeskrivelse<br />
Generelt: Foten av stor vestvendt rasmark sør i Slettsvaet, grensende opp mot naturbeitemark<br />
nederst ved E136.<br />
Vegetasjon: Gråor-heggskog nederst og stor almeskog med selje oppover i rasmarka, flere<br />
gamle styvingsalmer nederst. Området er nå skogkledd, men har tidligere høyst sannsynlig<br />
vært åpent/halvåpent beite.<br />
Kulturpåvirkning: Tidligere kulturmark som nå mer og mer ligner skog. Litt plantet gran. Noe<br />
beiting av sau også i seinere år.<br />
Artsfunn: På de gamle styvingsalmene vokser blådoggnål (Sclerophora farinacea), en sjelden<br />
og meget krevende lavart knyttet til grov, oppsprukket almebark. Arten er en viktig kandidat<br />
til en framtidig rødliste for skorpelav (Gaarder & Jordal 2001). Av karplanter kan nevnes funn<br />
av fjellminneblom, korsknapp (sjelden i <strong>Rauma</strong>), kransmynte, krattfiol, kratthumleblom,<br />
maurarve, myske, piggstarr, skogsvinerot, skogvikke, tysbast og vårerteknapp. Funn av<br />
bergskrinneblom, berggull og tårnurt i ung almeskog indikerer at området er i ferd med å gro<br />
igjen. Eneste funn av trådrapp i <strong>Rauma</strong>.<br />
Verdsetting: Området blir verdsatt til A (svært viktig) så lenge det finnes intakte bestander av<br />
blådoggnål på styvingsalmene.<br />
Skjøtsel og hensyn<br />
Lokaliteten gror igjen med skog, og det kan være ønskelig å tynne i skogen rundt<br />
styvingsalmene. Blådoggnål er en lyskrevende art knyttet til halvåpent (ikke for soleksponert)<br />
landskap, og blir skygget ut av tett skog. Over tid vil styvingstrærne bli topptunge og ramle<br />
over ende. Man kan utsette dette ved å tynne i de tunge toppgrenene. Ideelt sett bør man skape<br />
nye styvingstrær om disse sjeldne og spesialiserte lavartene skal ha sjanse til å overleve på<br />
lang sikt.<br />
121
Change language