You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Prioritet: A (svært viktig)<br />
Mulige trusler: opphør av styving, gjengroing med skog<br />
Undersøkt/kilder: 19.07.2000, GGa & JBJ<br />
Områdebeskrivelse<br />
Generelt: Sørøst for Fækjavatnet ca. 2 km sørøst for Flatmark står flere gamle styvingsalmer i<br />
skogkanten nær jernbanen. Området er i betydelig gjengroing med gråor- heggeskog m.m.<br />
Det ble studert bl. a. lav- og soppflora på tre større styvingsalmer hvorav den største var ca. 1<br />
m i stammediameter i brysthøyde.<br />
Vegetasjon: Vegetasjonen er i dag mest å karakterisere som gråor-heggeskog (C3), men har<br />
tidligere høyst sannsynlig vært åpent/halvåpent beite.<br />
Kulturpåvirkning: Tidligere kulturmark som nå mer og mer ligner skog. Noe beiting av sau<br />
også i seinere år.<br />
Artsfunn: På de gamle styvingsalmene vokser lav- og sopparter som er typiske og spesielle<br />
for slike trær. Det ble funnet bleikdoggnål (4 trær), blådoggnål (bare på det ene treet, men der<br />
bra mye) og tobakkbroddsopp. Særlig blådoggnål er en sjelden knappenålslav som er sterk<br />
kandidat til rødlista for lav når skorpelav endelig en gang blir vurdert, jfr. Gaarder & Jordal<br />
(2001). I <strong>Rauma</strong> er blådoggnål bare funnet to steder til. Denne arten er så spesialisert til<br />
nedbørbeskyttete voksesteder inne i grove barksprekker på alm at den i praksis bare<br />
forekommer på styvingsalmer av store dimensjoner (stammediameter >0,6 meter) i et<br />
halvåpent, men ikke for soleksponert landskap. De viktigste bestandene i Norge, og trolig i<br />
hele Europa, finnes i Eikesdalen, særlig Mardalen.<br />
Verdsetting: Området blir verdsatt til A (svært viktig) så lenge det finnes intakte bestander av<br />
blådoggnål på styvingsalmene.<br />
Skjøtsel og hensyn<br />
Lokaliteten gror igjen med skog, og det kan være ønskelig å tynne i skogen rundt<br />
styvingsalmene. Blådoggnål er en lyskrevende art knyttet til halvåpent (ikke for soleksponert)<br />
landskap, og blir skygget ut av tett skog. Over tid vil styvingstrærne bli topptunge og ramle<br />
over ende. Man kan utsette dette ved å tynne i de tunge toppgrenene. Ideelt sett bør man skape<br />
nye styvingstrær om disse sjeldne og spesialiserte lavartene skal ha sjanse til å overleve på<br />
lang sikt. I Eikesdalen får man støtte til slike prosjekter.<br />
113
Change language