Rauma 2004 - Fylkesmannen.no

etter at tilsvarende område på Verma stasjon ble midlertidig rasert i forbindelse med anleggsvirksomhet
sommeren 2000 (på Verma ble det notert 83 plantearter, derav flere sjeldne
tørrbakkearter, i juni 2000).
Vegetasjon: I2 (vegetasjon på vegkanter/skrotemark), G4a (frisk fattigeng).
Kulturpåvirkning: Området er opprinnelig anlagt som jernbanestasjon, siden delvis slått, og
har i senere tid vært under gjengroing. Tørr, lettdrenert mark gjør at gjengroinga skjer sakte.
Artsfunn: Innslaget av østlige tørrengarter og kulturspredte arter er betydelig. Det er funnet
flere interessante arter som aksfrytle, brudespore, fjellmarikåpe, gjeldkarve, fjelløyentrøst,
sandlupin, klistersvineblom, lintorskemunn, marinøkkel, sibirbjønnkjeks, skogkløver og
svensk skrinneblom, totalt 68 plantearter. Svensk skrinneblom er trolig en jernbanespredd art.
Verdsetting: Området blir verdsatt til B (viktig) på grunn av at det er en artsrik representant
for "jernbanefloraen" i Romsdalen. Som sådan kan Marstein stasjon tjene som både type- og
referanseområde etter at Verma stasjon midlertidig er "ødelagt".
Skjøtsel og hensyn
Det kunne være ønskelig med tiltak for å bremse den pågående gjengroinga, f. eks. sein slått.
Man bør unngå sprøyting og jordarbeiding.
122 Romsdalen, midtre: Ytste Monge (naturbeitemark)
Lokalitetsnummer: 1539-10122
Kartblad: 1319 I Romsdalen
UTM (EUREF 89): MQ 407 235
Høyde over havet: 80 m
Hovednaturtype: Kulturlandskap
Naturtype: Naturbeitemark
Prioritet: B (viktig)
Mulige trusler: beiteopphør, gjengroing
Undersøkt/kilder: 15.07.2000, JBJ, 24.07.2001, SSt
Områdebeskrivelse
Generelt: Ytste Monge er en fraflyttet gård like øst for Kors kirke.
Vegetasjon: Frisk fattigeng med mye gulaks (G4a), men innslag av dunkjempe, flekkmure og
gulmaure viser overgangsform mot G7b.
Kulturpåvirkning: Innmarka har vært slått og beitet men gror nå igjen. Tykk mosematte i
bunnen på grunn av opphørt hevd.
Artsfunn: Det ble notert 53 plantearter på engene, av disse var 16 naturengplanter og 1
seterplante (fjellmarikåpe). Her kan nevnes brudespore, dunkjempe, flekkmure, gjeldkarve,
gulmaure, marinøkkel (1 individ), markjordbær, smalkjempe, fløyelsmarikåpe, hårsveve,
kattefot, kjerteløyentrøst og lintorskemunn. Det ble observert en sommerfugl som
sannsynligvis var den rødlistete stor bloddråpesvermer (Zygaena lonicerae) som er kjent fra
Romsdalen (Aarvik m. fl. 2000).
Verdsetting: Området blir verdsatt til B (viktig) på grunn av at det er et tradisjonelt
kulturlandskap med noen interessante arter, men som nå gror igjen med den følge at verdiene
reduseres og mange arter er på vei ut.
Skjøtsel og hensyn
Det er ønskelig å ta opp igjen slått eller beite for å motvirke gjengroinga.
123 Romsdalen, midtre: Ytste Monge (sumpskog)
Lokalitetsnummer: 1539-10123
104