Leca Byggeplank Proff_CS3_B.indd - Weber

Leca Byggeplank

Nye Leca Byggeplank 

med langt bedre 

bæreevne 

2 Leca Byggeplank 

Innhold 

1. Ny og bedre Leca Byggeplank 3 

2. Tekniske data 4 

2.1 Produktbeskrivelse 4 

2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 5 

2.3 Varmetekniske egenskaper 5 

2.4 Fukttekniske egenskaper 5 

2.5 Dimensjonsbestandighet 5 

2.6 Lydtekniske egenskaper 5 

2.7 Branntekniske egenskaper 5 

2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 5 

2.9 Begrensninger 5 

2.10 Dokumentasjon 5 

3. Prosjektering 6 

3.1 Planlegging for elementbygging 6 

3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 6 

3.1.2 Bruksområder 6 

3.1.3 Forskriftskravene 6 

3.2 Stabilitet og bæreevne 6 

3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 6 

3.2.2 Prinsipper for prosjektering 6 

3.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier 6 

3.2.4 Langtids nedbøyning 10 

3.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger 10 

3.2.6 Utkraginger 12 

3.2.7 Skiveberegninger 13 

3.2.8 Byggeplank på stålbjelker 14 

3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger 19 

3.2.10 Byggeplank på trevegger 19 

3.2.10.1 Generelt 19 

3.2.10.2 Forankring mot vindkrefter 20 

3.2.10.3 Byggeplankdekket spenner 

i husets lengderetning 20 

3.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på 

tvers, mellom husets langvegger 21 

3.2.10.5 Andre forhold 21 

3.2.10.6 Detaljer og utførelse 21 

3.2.10.7 Prosjektering av trevegger 23 

3.3 Brannteknisk prosjektering 25 

3.4 Lydteknisk prosjektering 25 

3.5 Varmeisolering 26 

3.6 Fuktsikring 28 

4. Løsninger 30 

5. Utførelse 32 

5.1 Planlegging av montasje 32 

5.2 Atkomst 32 

5.3 Utstyr og bemanning 32 

5.4 Tilpasning 32 

5.5 Utstøping av fuger 32 

5.6 Vinterforhold 32 

5.7 Overbelastning 32 

5.8 Poretetting 32 

5.9 Pussavretting på gulv 32 

5.10 Armert påstøp 32 

5.11 Membran 33 

5.12 Papptekking 33 

5.13 Undersidebehandling 33 

5.14 Reparasjon av småskader 33 

5.15 Innfesting i Byggeplank 33 

6. Referanser 33 

7. Produktoversikt 34 

8. Leca Veggelementer 35 

8.1 Generelt 35 

8.2 Montering/ prosjektering 35 

8.3 Fuging mellom elementene 35 

8.4 Fuging mellom element og søyle 35 

8.5 Leca Veggelement som brannvegg 35 

8.6 Fundament/ opplegg 35 

Sjekkliste for prosjektering av Leca Byggeplank 36 

Sjekkliste for montering av Leca Byggeplank 38

1. Ny og bedre Leca Byggeplank 

Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong (Lecabetong) og 

har de samme materialegenskapene som Leca blokkprodukter. Bruksområder er 

etasjeskiller, tak, terrasser og balkonger såvel for småhus som for større bygg. Nå er 

det kommet en ny og bedre versjon av produktet. Byggeplanken er blitt sterkere, 

og har fått langt bedre bæreevne. 

Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets gode 

egenskaper mht bestandighet, varme- og lydisolasjon 

og brannmotstand, med god bæreevne og enkel 

og rask montasje. 

I byggeperioden gir et dekke av Leca Byggeplank 

en fin arbeidsplattform for videre arbeid, men det er 

viktig å overholde elementets bæreevne ved mellomlagring 

av større mengder byggematerialer. Ved 

lyd-, brann- og varmeisolerende konstruksjoner er 

alle detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, 

bærevegger og gjennomføringer svært viktige. 

Weber tilbyr planleggingsservice med utarbeidelse 

av montasjetegninger for alle typer prosjekter. Den 

lokale forhandler kan utarbeide pristilbud. Vår 

Kundeservice er ellers behjelpelig med veiledning 

og anvisninger. Det vises også til løsninger i Leca 

Teknisk Håndbok /13/ og til www.weber-norge.no. 

Leca Byggeplank 3

2. Tekniske data 


2.1 Produktbeskrivelse 

Leca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og lengder 

inntil 8,1 m.Tykkelsene er 150 mm, 200 mm og 250 

mm. 

Kjernen i Byggeplanken støpes av porøs Lecabetong 

i gradering 4-10 mm med et sjikt av finere masse i 

gradering 2-4 mm på undersiden. Byggeplank 250 T 

har tett finmasse også på toppen. 

Byggeplank 150 og 200 har porøs masse i densitet 

800 kg/m 3 og finmasse i densitet 1150 kg/m 3 . 

Byggeplank 250 T har porøs masse i densitet 900 

kg/m 3 og finmasse i densitet 1800 kg/m 3 . 

Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %) er: 

Byggeplank 150 140 kg/m2 Byggeplank 200 180 kg/m2 Byggeplank 250 T 300 kg/m2 Leca Byggeplank produseres ved de to produksjonsstedene 

Weber Leca Lillestrøm og Weber Leca Vestnes 

etter samme prinsipielle metode, men med litt 

Pålitelighet og dimensjonerende laster 

Definisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon: 

ulik armeringsutforming. I de fleste situasjoner har 

produksjonsstedet ingen praktisk betydning. Figur 1 

viser samtlige varianter av Leca Byggeplank. 

Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank er 

av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet stål) med 

minimum karakteristisk flytegrense Reh = 500 MPa 

i henhold til armeringsstandarden NS 3576. 

Hovedarmeringen har 7 mm tråddiameter og tverrarmeringen 

av 5 mm tråddiameter. Byggeplank 250 

T har 11 langsgående tråder og øvrige varianter har 

6 tråder. 

Byggeplankens tillatte toleranser i hht NS-EN 1520 /3/ er: 

Lengde +/- 8 mm 

Bredde +/- 8 mm 

Tykkelse +/- 5 mm 

Leca Byggeplank produseres på formbord med en 

krumning som gir elementene overhøyde som øker 

med elementlengden. Ved belastning av egenvekt og 

halv nyttelast vil Leca Byggeplank være tilnærmet 

plan for lengder opp til 7 m. 

Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes 

Elementtype h 1 h 2 h 1 h 2 

150 115 35 85 65 

200 115 85 85 115 

250 T 115 135 85 165 

Målene refererer til Figur 1 

Figur 1 

Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes (venstre) og fra 

Lillestrøm (høyre). 250 T har 11 langsgående armeringstråder. 

Pålitelighetsklasse Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd. Jo høyere pålitelighetsklasse, desto 

større sikkerhet legges inn i beregningene. 

Karakteristiske fasthetsverdier Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende 

kapasiteter 

Nominelle laster Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input ved beregning av dimensjonerende 

lastvirkning 

Bruddgrensetilstand Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på lastvirkning og kapasiteter 

Bruksgrensetilstand Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning). Det regnes med vesentlig reduserte 

sikkerhetsfaktorer både på lastsiden og på materialsiden 

Veiledende verdier I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig 

prosjekterende i den aktuelle byggesaken 

Statisk elementlengde Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert opplegg.

2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 

Stivhetstall E·I for langtidslast kan regnes lik 2000 

kNm 2 for Byggeplank 250 T. Tallet gjelder for ett 

element (bredde 0,6 m). 

Bæreevne og nedbøyning av Byggeplankdekke under 

langtidsbelastning behandles under kap 3. Prosjektering. 

2.3 Varmetekniske egenskaper 

Den lette Lecamassen i kjernen har relativt god 

varmeisolerende evne, med midlere varmekonduktivitet 

λ = 0,23 W/mK for densitet 800 kg/m 3 og 

0,27 W/mK for densitet 900 kg/m 3 . 

Varmemotstand R (m 2 K/W) for hele element- 

tykkelsen er: 

Byggeplank 150 0,55 

Byggeplank 200 0,77 

Byggeplank 250 T 0,75 

150 og 200 250 

Karakteristisk trykkfasthet f ck 3,00 MPa MPa 

Karakteristisk bøyestrekkfasthet f t , f Ik 0,50 MPa MPa 

Karakteristisk skjærfasthet f vck 0,19 MPa MPa 

Varmekapasiteten kan regnes å være 1000 J/kgK. 

Leca Byggeplank 250 T har målt luftlekkasje 0,0 

m 3 /m 2 time ved 50 Pa trykkforskjell. Øvrige varianter 

Byggeplank må regnes å være luftåpne såfremt 

de ikke er poretettet. 

2.4 Fukttekniske egenskaper 

Normalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4 vekt 

% avhengig av omgivelsene og overflatebehandling. 

Vann dreneres gjennom Lecabetongens åpne porer. 

2.5 Dimensjonsbestandighet 

Temperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes å 

være 0,008 mm/mK. 

Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at den 

overveiende del av svinnet er unnagjort etter at 

elementet tas ut av herdekammeret på fabrikken. 

I henhold til NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet i 

tørre omgivelser være inntil 1,1 mm/m. 

2.6 Lydtekniske egenskaper 

Den åpne strukturen på undersiden av Leca Byggeplank 

gir meget god lydabsorpsjon. α = 0,4 er relativt konstant 

over hele frekvensområdet. Leca Byggeplank må pore- 

tettes for luft- og trinnlyd-isolering. Byggeplank 250 

må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer eller 

andre skader. Disse må i så fall poretettes/ repareres 

for at lydkonstruksjonen skal fungere som ønsket. 

2.7 Branntekniske egenskaper 

Leca Byggeplank har brannmotstandsklasse REI 

90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser. Når Byggeplank 

benyttes i brannskillende konstruksjoner skal 

minst én side poretettes. Ved brannpåkjenning kun 

fra oversiden, vil man normalt kunne regne med en 

høyere brannklasse (REI 120). 

2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 

Den åpne porestrukturen gir frostbestandighet, 

materialet forringes ikke av sopp eller skadedyr 

og det er råtebestandig. Armeringens korrosjonsbeskyttelse 

dekker følgende eksponeringsklasser i 

henhold til NS-3473/16/: 

XC1 Tørre omgivelser 

XC3 Moderat fuktighet 

XC4 Balkonger og terrasser 

2.9 Begrensninger 

Leca Byggeplank har en åpen struktur, og brukt mot 

det fri må den derfor ha en regn- og lufttettende 

behandling. Garasjer med Leca Byggeplank som 

tak må aldri tas i bruk før vanntettingen er i orden. 

Vanndrypp fra elementene er alkalisk og vil skade 

billakk o.l. Den åpne strukturen i Byggeplank 150 

og 200 gjør at det også kreves en poretettende 

overflatebehandling dersom konstruksjonen skal 

virke lydisolerende eller brannseksjonerende. Leca 

Byggeplank inneholder sement og har derfor 

begrensninger ved bruk i surt miljø. I permanent 

fuktig rom og rom med aggressivt miljø må 

korrosjonsfaren vurderes spesielt. 

2.10 Dokumentasjon 

Leca Byggeplank er CE-merket i henhold til NS-EN 

1520 med sertifikatnr 1111-CPD-0087. Uavhengig 

kontroll foretas av Kontrollrådet. 

Brannteknisk sertifisering er foretatt av Norwegian 

Certification System med lisens nr 454 (Lillestrøm) 

og 455 (Vestnes). 

For FDV-dokumentasjon ved avslutning av byggesak 

vises til skjema utlagt på www.weber-norge.no. 

SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning 

Nr 2550 - Weber Komfortgulv for gulvvarme og 

trinnlyd. 

Weber er miljøsertifisert etter NS-EN ISO 

14001:2004 og kvalitetsystemet er sertifisert etter 

NS-EN ISO 9001:2000 


3. Prosjektering 


3.1 Planlegging for elementbygging 

3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 

Ved bruk av Leca Byggeplank har man muligheten 

til å redusere byggekostnadene og byggetiden. 

Enkelte forutsetninger i prosjekteringen bør følges: 

• Standardelementer brukes i størst mulig grad. 

Uregelmessige bygningsformer medfører at tilpasning 

krever ekstra tid og øker kostnadene. 

• Velg like elementer i størst mulig utstrekning, med 

få varianter. 

• Opplegg- og understøttelsesdetaljer beskrevet i 

denne anvisningen forenkler arbeidene på byggeplassen. 

• Utsparinger som er klarlagt på forhånd, bør utføres 

på våre fabrikker. 

• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas ved at 

opplegg, søyler og fundamenter dimensjoneres for 

dette. 

• Anvisninger i denne brosjyren benyttes ved 

overslagsberegninger. Endelig resultat skal alltid 

kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i byggesaken. 

3.1.2 Bruksområder 

Det primære bruksområdet for Leca Byggeplank 

er boligbygg, og da særlig i forbindelse med: 

• Dekke over kjeller eller krypkjeller 

• Boligdekke mellom leiligheter 

• Garasjegulv 

• Våtrom 

• Etasjeskiller på trevegger 

• Terrasser, yttertak 

Denne anvisningen gir også anbefalinger og detaljer 

for andre bruksområder og bygningskategorier som 

f.eks: 

• Forretnings- og kontorbygg 

• Institusjonsbygg 

• Mindre industribygg 

3.1.3 Forskriftskravene 

De viktigste kravområdene i Teknisk Forskrift 

med relevans til Leca Byggeplank er stabilitet og 

bæreevne, lyd, brann, fukt og varmeisolering. Disse 

blir nærmere behandlet i det følgende. Det vises 

også til «Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33) 

som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon i 

byggesaken. 

3.2 Stabilitet og bæreevne 

3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 

Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med derav 

følgende krav til kontrollomfang fremgår av NS 

3490 /6/. 

Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus, rekkehus 

og landbruksbygg og pålitelighetsklasse 2 for de 

fleste andre bygningskategorier hvor det er aktuelt å 

benytte Byggeplank. 

Kapasiteter kontrolleres i bruddgrense tilstanden mot 

ugunstigste kombinasjon av samtidig virkende laster, 

hvor nominelle laster multipliseres med partialfaktorer 

(lastfaktorer). I regneeksemplene i denne 

brosjyren benyttes 

Partialfaktor for egenlast γG = 1,2 

Partialfaktor for variable laster γQ = 1,5 

I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll) og 

når egenlasten virker stabiliserende 

benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0. 

Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien. 

Eksempler på typiske nyttelaster fra 

NS 3491-1 /7/: 

Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kN/m 2 

Kontorer, klasserom etc 3,0 kN/m 2 

Forretningslokaler 5,0 kN/m 2 

Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/: 

Stavanger 1,5 kN/m 2 

Bergen 2,0 kN/m 2 

Oslo, Drammen, Molde 

og Trondheim 3,5 kNm2 Lillehammer, Narvik 4,5 kN/m2 Harstad 5,0 kN/m2 Tromsø 6,0 kN/m2 Røyrvik 8,0 kN/m2 Nominelle snølaster på mark gjelder for kommunesenteret. 

For høyereliggende områder i kommunen 

skal det legges til 0,5 kN/m 2 eller 1,0 kN/m 2 pr.

100m høydeforskjell. For snølast på tak kan man 

vanligvis regne med en reduksjonsfaktor på ≤ 0,8. 

pr 100 m høydeforskjell. Vindlaster regnes etter NS 

3491-4 /9/. Eksempler på vindlaster, i spredt bebyggelse 

10m over bakkenivå: 

VREF (m/s) qkast (kN/m 2 ) 

Oslo 22 0,7 

Bergen, Trondheim 26 1,0 

Kristiansund, Bodø og Vardø 30 1,3 

For det aktuelle byggverket beregnes nominelle 

vindlaster, både trykk og sug, ved at verdiene for 

qkast multipliseres med formfaktorer avhengig av 

bygningsform og lokal plassering. 

3.2.2 Prinsipper for prosjektering 

På neste side er moment- og skjærkraftkapasiteten 

for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetilstanden 

etter beregningsmodeller basert på betongstandarden 

NS 3473. 

3.2.3 Dimensjonering etter tabellverdier 

Bæreevnen i grafene i Figur 2 til 4 er angitt som 

maksimal, nominell nyttelast for ulike statiske 

lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn kurver 

Forutsetninger for beregning av lastvirking og kapasitet: 

LASTVIRKNING ≤ KAPASITET 

Lastvirkning Sf = GK • γG + Qk • γQ 

Kapasitet Rd = Rk / γR 

Sf ≤ Rd 

KAPASITETER 

Strekkbrudd Msd 

kNm/m 

for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden fra 

himling og gulvkonstruksjon i lastområdene 0 – 2,0 

kN/m 2 . 

Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden er innarbeidet 

og det skal brukes statiske elementlengde 

når man finner den aktuelle nyttelasten. Statisk elementlengde 

er lysåpning pluss halv oppleggslengde 

ved hvert opplegg. Det er regnet med fritt opplagte 

elementer. 

Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende armert 

påstøp er vist som stiplet linje i diagrammet. Den 

nominelle nyttelast som fremkommer fra diagrammet 

skal sammenholdes med aktuell lastkategori i 

Tabell 6.2 i NS3491-1 /7/. 

Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca Byggeplank 

beregnes som en stiv skive. Ved slike konstruksjoner 

må armeringsbehovet bestemmes ut 

fra de statiske forhold. Den armerte påstøpen vil 

spesielt for korte spenn gi en økt bæreevne. Dette 

forutsetter fullgod heft mellom påstøpen og Leca 

Bygge-plank. Brytes heften mellom påstøpen og 

Byggeplanken (f.eks. ved membran eller isola- 

sjon), virker påstøpen som en tilleggslast. 

PARTIALFAKTORER 

γC (Betong) = 1,4 

γS (Stål) = 1,25 

γGk = 1,2 (γ Gj = 1,35 og ξ = 0,88) 

γQ1 = 1,5 

Bruddform 

Trykkbrudd Mcd 

kNm/m 

Skjærbrudd Vd 

kN/m 

Elementtype 0,8 • As • fsd • d 0,3 • fcx • b • d2 fv • b • d 

150 14,8 10,4 18 

200 20,9 20,8 25,5 

250 T 49,6 87,1 48,1 

EKSEMPEL 

Byggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 m 

Egenlast med lett gulv og himling 3 kN/m 2 

Nyttelast bolig 2 kN/m 2 

Dimensjonerende last = 3 · 1,2 + 2 · 1,5 = 6,6 kN/m 2 

Dimensjonerende moment = 6,6 · 5,7 2 / 8 = 26,8 kNm/m < 27,1 kNm/m = ok 

Dimensjonerende skjærkraft = 6,6 · 5,7 / 2 = 18,8 kN/m < 30,8 kN/m = ok 

Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm. 



Leca Byggeplank 150 mm 

Figur 2 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m 3 . 

Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 3 . 

16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

0,0 kN/m 2 

0,5 kN/m 2 

60 mm påstøp 

0,0 kN/m 2 

1,0 kN/m 2 

60 mm påstøp 

1,0 kN/m 2 

1,5 kN/m 2 

2,0 kN/m 2 

Leca Byggeplank 200 mm 

0,00 

2080 2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 

Statisk elementlengde (mm) 

Egenlast 

påført 

elementet 

Figur 2 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 0 – 2,0 kN/m 3 . 

Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 3 .

Figur 4 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 T. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 – 2,0 kN/m 3 . Kapasitet ved 

armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 3 . For elementlengder fra 6580 

mm til 8080 mm er elementene dimensjonert ved prøving i hht. NS-EN 1520. 

Figur 5 

Leca Lydekke. En kombinasjon av Leca Byggeplank og Weber.floor som gir unike lydegenskaper med noe som trolig er 

markedets mest rasjonelle produksjon og montering 



3.2.4 Langtids nedbøyning 

Elementene vil ha ulik overhøyde for korte og lange 

spenn og grafene viser kun den tilleggsnedbøyningen 

man kan få ved påføring av den lastvirkning som 

elementene blir eksponert for. For eksempel vil et 

element på 6 m lengde med en påført last på 2 kN/ 

m2 få en nedbøyning fra denne lasten på ca 10 mm. 

Dersom elementet har en overhøyde på 3 mm før 

lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli ca 7 

mm. For ytterligere dokumentasjon vises til /15/. 

3.2.5 Konsentrerte laster og utsparinger 

Store punktlaster og stripelaster på tvers av Leca 

Byggeplank, som samtidig ikke gis direkte understøttelse, 

kan beregnings messig fordeles. Grafene 

med bæreevne er referert som jevnt fordelt 

belastning. Avhengig av lastangrepspunkt kan 

punktlastene fordeles slik at maksimal moment- og 

skjærstyrke ikke overskrides. 

Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og bærevegger 

skal overføres direkte til underliggende bæresystem. 

Der dette ikke overholdes, må belastningene fordeles 

f.eks. ved en påstøp eller en stålplate, og kapasiteten 

for de belastede elementene kontrolleres. 

Regler for lastfordeling tilsier at inntil 50 % av en 

konsentrert last kan fordeles til naboelementene, 

Figur 6 

Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved 

gjennomføring for skorstein 

men det forutsetter at det minst er to elementer på 

hver side av det belastede elementet og at disse 

naboelementene er uten utsparinger eller har andre 

ekstra laster. 

Utsparinger kan utføres på fabrikk. Mindre hulltaking 

og slissing som ikke skader den konstruktive 

armeringen, kan tas på byggeplassen uten videre 

kontroll. Må derimot noe av armeringen kappes, 

skal bæreevnen kontrolleres. Som en hovedregel kan 

det sies at dersom mer enn halvparten av elementets 

tverrsnitt kappes bort, må utvekslingsjern legges 

inn. Ved utsparing på byggeplass anbefales at fugene 

støpes ut først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter 

at fugene er utstøpt vil deler av belastningen på en 

Leca Byggeplank overføres til naboplankene ved 

skjærkrefter i fugene. 60 mm påstøp øker denne 

fordelingen ytterligere. Overførbar dimensjonerende 

skjærspenning i fugen kan settes til 0,14 N/mm 2 .

Ved piper, trapper o.l. utveksles 

Byggeplank med et tilpasset vinkel- 

eller flattstål, slik at lasten spesielt i 

montasjefasen overføres til naboelementene. 

Standard utvekslingsjern 

fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For 

åpning på 1,8 m kan utvekslingsjern 

spesiallages. Lastøkningen på nabobyggeplankene 

må beregnes i hvert 

enkelt tilfelle. Ved store åpninger som 

trapperom gjøres utvekslinger f.eks. 

med ståldrager, som overfører lasten 

direkte til bygget bærende konstruksjon. 

Spenningskonsentrasjoner ved 

opplegg bør kontrolleres. Anbefalte 

minimum oppleggslengder er 50 mm 

på stål, 75 mm på treverk og betong 

og 90 mm på Leca murverk. 

For vurdering av kapasitet for 

gjennomlokning (lokal knusing 

under punktlast) vises til NS 3473 

pkt 12.9 /16/. 



3.2.6 Utkraginger 

Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg i 

følge tabell 1. Det forutsettes at alle fuger utstøpes 

og armeres med 10 mm kamstål. Konservative 

verdier oppgitt for elementer fra Vestnes skyldes 

at disse har smalere fugebredde og følgelig mindre 

armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som dimensjonerende 

last er det benyttet jevnt fordelt last på 

balkong 4,0 kN/m 2 i følge NS 3491-1 /7/. 

Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås med en 

strekkarmert påstøp, eller ved at Byggeplankene 

trekkes noe fra hverandre og gir plass for en plasstøpt 

armert betongbjelke. 

Ved utkraging armeres fugene mellom de enkelte 

elementer med kamstål før utstøping med Weber 

B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20, JMS 

mørtel eller tilsvarende. Armeringen skal ha 25 mm 

overdekning og være gjennomgående i hele bygge- 

Figur 9 

Snitt av utkraget Byggeplank med 10 

mm kamstål innstøpt i fuge 

PRODuKSJONSSTED 

Byggeplank type Lillestrøm Vestnes 

150 1,50 0,90 

200 1,75 1,10 

250 1,85 

Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank 

plankens lengde. Byggeplanken stemples opp 

midlertidig inntil mørtelen er fullstendig herdet. 

Direkte på Byggeplanken legges 20–30 mm pussavretting 

med fall 1:100. Underside og endekant må 

lufttettes f. eks. med puss eller mørtelslemming. 

Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med tremmegulv. 

Utkragingslengde beregnes i hvert enkelt 

tilfelle, se tabell 1 for maksimale lengder. For større 

utkraginger anbefaler vi bruk av søyler. 

Figur 10 

Eksempler på hvordan 

man kan oppnå ytterligere 

kapasitetsøkning ved utkraging 

Figur 11 

Prinsippskisse av balkong. Dersom det er oppvarmet rom 

innenfor må kuldebroproblematikken løses, som f.eks. i figur 12.

3.2.7 Skiveberegninger 

Leca Byggeplank kan brukes både som et dekke 

hvor kraftretningen står normalt på overflaten og 

som skiver hvor kraften ligger i elementets plan. 

Ved bruk av en armert påstøp kan det på en enkel 

måte etableres den skivestivhet som er nødvendig 

for å beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller 

være nødvendig å begrense vertikallasten slik at 

strekkbånd og randdragere heller bør foretrekkes 

fremfor en armert påstøp. 

Figur 12 

Løsning med altan opplagret på søyler i ytterkant 

og med kuldebrobryter innenfor opplegg i yttervegg. 

Figur 13 

Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon 



a) b) c) 

Figur 14 

Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn 

3.2.8 Byggeplank på stålbjelker 

Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med midtopplegg 

på IPE- eller HE-bjelke. 

Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med opplegg 

inne i HE-bjelke. 

Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med endeopplegg 

på L-bjelke. 

Detalj d) viser Byggeplank i to spenn med opplegg 

for hatteprofil. 

Forenklet dimensjonering baseres på følgende forutsetninger: 

Nyttelast på Byggeplankdekket: 

2,0 kN/m2 Egenlaster fra Byggeplanken: 

Leca Byggeplank 150 1,4 kN/m2 Leca Byggeplank 200 1,8 kN/m2 Leca Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2 Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kN/m2 Det er forutsatt Weber lydgulv med egenlast 0,7 kN/m2 og lett «elektrikerhimling» på undersiden. 

Dimensjonerende bruddlast finnes ved å multiplisere tallene i 

tabellen med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast. 

d) 

Elementenes spennvidde er lik statisk lengde benyttet 

i beregningene, og er 100 – 200 mm kortere enn 

elementenes faktiske lengde (bestillingslengde). 

Opplegg på stålbjelker er aktuelt når totalt spenn 

for etasjeskilleren er større enn det som en enkelt 

Byggeplank klarer, eller hvor det er åpninger i 

bærevegg som bærer byggeplankdekket. Ved ensidig 

opplegg skal det kontrolleres for vipping.

Leca Byggeplank Proff 15


Figur 15 

Maksimal spennvidde 

for stålbjelker 

av HEA-profiler påført 

dimensjonerende last 

(kN/m) 

Figur 16 


for stålbjelker av 

IPE-profiler påført 

dimensjonerende last 

(kN/m) 

Dimensjonerende last (kN/m) 


340 

320 

300 

280 

260 

240 

220 

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

0 

Basert på dimensjonerende bjelkelast finnes maksimal bjelkelengde i de følgende 

diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle 

tilleggs laster fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjonerende. 

Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300. 

HEA 300 

HEA 280 

HEA 240 

HEA 200 

Stålbjelker 

HEA 300 

HEA 280 

HEA 240 

HEA 200 

2 3 4 5 6 7 8 9 

Bjelkelengde (m) 

IPE 160 

IPE 120 

Stålbjelker 

IPE 160 

IPE 120 

1 2 3 4 5 6 7 

Bjelkelengde (m)


70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

L 200x100x12 

L 150x100x12 

1 2 3 4 5 6 7 

Bjelkelengde (m) 

Stålbjelker 

L 200x100x12 

L 150x100x12 

Figur 17 


for stålbjelker av 

L-profiler påført dimen- 

sjonerende last 

(kN/m)) 

Figur 18 


for stålbjelker av Hatte- 

profil (25x300x150x8) 

påført dimensjoner- 

ende last (kN/m) 


Minimalt 

vedlikehold 

18 Leca Byggeplank

3.2.9 Byggeplank på Isoblokkvegger 

Generelt 

Et komplett Leca murhus har Leca Isoblokk som 

hovedbæresystem og etasjeskillere av Leca Byggeplank. 

Ny Isoblokk 350 mm (lansert i 2009) har 

vesentlig bedre isolasjonsevne og bæreevne enn 

de ”gamle” variantene og er velegnet til oppføring 

av boligblokker inntil 4 etasjer. I dette kapitlet gis 

eksempler på muligheter og begrensninger i større 

byggverk med Leca Isoblokk og Leca Byggeplank. 

For mer detaljert prosjektering av Leca murverk 

vises til Leca Teknisk Håndbok /13/. 

Bæreevne for vegger av Leca murverk 

Tabellen nedenfor viser bæreevnen for aktuelle 

Leca vegger, til bruk ved overslagsberegninger. 

Bæreevnen er oppgitt som dimensjonerende kapasitet 

ved vertikallast, sentrisk belastning og knekklengde 

(etasjehøyde) 2,5 m. For Isoblokkvegger er 

kapasiteten oppgitt for last på én vange. 

Veggtype Bæreevne kN/m 

Leca Isoblokk 250 mm 94 



Leca Blokk 150 mm 120 

Leca Blokk 200 mm, fulle fuger 165 

Leca Lydblokk 250 mm 445 

Tabell 2. 

Dimensjonerende kapasitet for vertikallast på Leca murverk, vegghøyde 

2,5 m 

Eksempel på dimensjonering av murhus med Isoblokk 

og Byggeplank Murhuset benyttet i regneeksempelet 

er i 4 etasjer, og kan for eksempel være 

en boligblokk med separate leiligheter i hver etasje. 

Modellen kan være en kopi av de klassiske bygårdene 

i Oslo oppført før og etter forrige århundreskiftet. 

Med Isoblokk i yttervegger og Byggeplank i 

etasjeskillere oppfylles dagens krav til brannsikkerhet, 

lyd- og varmeisolering. 

Leca Byggeplank i 3 etasjer belaster Isoblokk- 

veggenes indre vange. Last fra takstolene med 

tilhørende snølast føres ned på ytre vange. Det 

regnes med følgende laster: 

Nyttelast for boliger 2 kN/m 2 

Nominell snølast 4,5 kN/m 2 

Egenlast fra takkonstruksjon 1,5 kN/m 2 

Egenlast fra Byggeplankdekket 4 kN/m 2 

Dette tilsvarer Byggeplank 250 T med lydgulv og 

himling. 

Figur 19 

Modell benyttet i 

regneeksempel, 

hvor L = Lengde 

av Byggeplank 

Dimensjonerende vertikallast kN/m 

Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m 

1 Topp yttervegg 1. etasje, 

ytre vange Isoblokk 

70 62 55 48 

2 Topp yttervegg 1. etasje, 

indre vange Isoblokk 

68 60 53 47 

3 Topp midtbærevegg 1. etasje 136 121 107 93 



Tabell 3. 

Dimensjonerende last på Leca murvegger i regneeksempelet, med 

varierende lengde på Byggeplanken (maksimalt 8,1 m) 

Dersom Isoblokkveggen i eksempelet ikke har 

åpninger, vil alle varianter av Isoblokk ha tilstrekkelig 

bæreevne selv ved lengste Byggeplankspenn. 

Isoblokk 350 mm kan i dette tilfellet ha inntil 45 

% åpninger (vinduer og dører) forutsatt at disse er 

jevnt fordelt. Midtbærevegg i dette eksempelet kan 

utføres i Leca Blokk 200 mm forutsatt maksimalt ca 

20 % åpninger. 

Tabellen kan også brukes for overslagsberegninger 

av tilsvarende bygning uten midtbærevegg, hvor 

Byggeplanken spenner fra yttervegg til yttervegg. 

I en virkelig prosjekteringssituasjon må det også 

kontrolleres mot vindlast, hvor murhusets egentyngde 

kan utnyttes for enkle forankringsløsninger. 

3.2.10 Byggeplank på trevegger 

3.2.10.1 Generelt 

Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i boligbygg 

inntil 3 etasjer hvor hver boenhet har utgang 

direkte til terreng. Rømnings mulighet fra vindu 

eller balkong som er mindre enn 5 meter over 

bakken aksepteres vanligvis som rømningsvei. I 

andre bygnings kategorier og i større bygg er det 



vanligvis ikke tillatt med hovedbæresystem av trekonstruksjoner 

i mer enn 2 etasjer. 

Leca Byggeplank som etasjeskillere gir enkle og 

rasjonelle løsninger som tilfredsstiller krav til lyd- 

og brannskille når det er separate boenheter i de 

ulike etasjene. Byggemetoden kan fortsatt være ny 

og uprøvet for mange prosjekterende og utførende, 

og det kreves derfor særskilt omtanke både under 

planlegging og utførelse. Forhold som spesielt må 

ivaretas er: 

FORuTSETNINgER: 

Vindlaster etter NS 3491-4 

Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s) 

Terrengkategori II (spredt bebyggelse) 

Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490 

Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkning 

Takvinkel 30 grader 

Egenlast Byggeplank 250 T 3,0 kN/m2 (før himling og gulv) 

Egenlast tak og loft 1,0 kN/m2 Egenlast skillevegg 0,3 kN/m2 Husbredde (B) 6 – 12 m 

Avstand mellom leilighetsskiller (L) 6 – 12 m 

Byggehøyde pr etasje (H) 2,8 m 

Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende 

skjærkapasiteter benyttes: 

Platekledning forbi Byggeplankdekket: 

9 mm gipsplater 3 kN/m 

13 mm gipsplater 5 kN/m 

12 mm sponplater 7 kN/m 

Mekanisk forankring av svill til Byggeplank: 

EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm 5,0 kN 

Gjennomgående 15 mm bolt 7,9 kN 

Bulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,6 kN 

Friksjonskoeffisienter ved egenlast: 

Tresvill på Byggeplank 0,7 

Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1,6 

Figur 20 

Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller 

av Byggeplank og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 

2 etasjer er i bærende trekonstruksjoner og underetasjen 

av murverk eller betong 

• Forankring mot vindkrefter, både horisontal- 

krefter og vindsug. 

• Detaljer omkring opplegg av Byggeplank på trevegger 

som ivaretar krav til lyd- og branntetting 

• Dimensjonering av bærende trevegger hvor egenlasten 

fra etasjeskillere er større enn det man er 

vant med fra «rene» trehus 

3.2.10.2 Forankring mot vindkrefter 

Den største utfordringen ved denne byggemetoden 

er overføring ned til fundament av vindkrefter 

som virker på den lette toppetasjen. I gavlvegger 

og langvegger er det forholdsvis enkelt å etablere 

skiver i fasadekonstruksjonen, hvor både oppadrettet 

vindsug og horisontale krefter føres forbi 

Byggeplankdekket og ned til fundament. Utfordringen 

ligger i skilleveggene mellom de ulike boenhetene, 

dersom det skal benyttes dobbeltvegg av 

trekonstruksjoner. Murte skillekonstruksjoner gir 

imidlertid enkle løsninger også her. 

Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over bakken 

regnes vanligvis som preakseptert uten nærmere 

dokumentasjon av husets stabilitet ved horisontal 

vindlast når alle yttervegger har minst ett lag 

platekledning. Kfr /10/. 

I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper 

og et konkret eksempel i form av et boligbygg i 3 

etasjer med 2 vertikale skiller, slik at det blir i alt 9 

leiligheter inkl leiligheter i sokkeletasjen. Bygningen 

forutsettes å ligge i skrått terreng for å ivareta 

krav til rømning direkte til terreng fra øverste etasje. 

Kjelleretasjen har bærevegger i murverk eller betong 

mot grunnen. Øvrige bærevegger er i trekonstruksjoner 

med Byggeplank som etasjeskillere. Regne- 

eksemplene er veiledende. Dimensjonering skal 

foretas av ansvarlig prosjekterende for den konkrete 

byggesaken. 

Skjæroverføring mellom tresvill og øverste Byggeplankdekke 

vil ofte være en kritisk parameter, og 

regneeksemplene tar derfor utgangspunkt i dette. 

3.2.10.3 Byggeplankdekket spenner i husets 

lengderetning 

Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned i gavlog 

leilighetsskillevegger. Dette gir den gunstigste 

lastsituasjonen med hensyn til byggets stabilitet. 

Horisontalkrefter fra vind ivaretas ved at svill på 

øvre Bygge plankdekke spikres fast med spikerpistol

og 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig 

for alle varianter B og L i områder med vindlast som 

i Oslo. I Bergen går dette når husbredden er minst 

8 m. I Molde må svillen ha ekstra forankring over 

leilighetsskillevegg med 2 stk EFP-L Fasadeplugg 

eller tilsvarende. 

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i 

veggen under er ikke påkrevet i noen av tilfellene. 

Friksjon som følge av Bygge plankens egenlast 

er tilstrekkelig for overføring av horisotale vindkrefter, 

også ved nedre Byggeplankdekket og helt 

ned til grunnen. Det forutsettes at platekledning i 

gavlog langvegger går kontinuerlig forbi Byggeplankdekket. 

3.2.10.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, 

mellom husets langvegger. 

Byggeplank som spenner på tvers av byggets 

lengderetning er vesentlig mer ugunstig mht vindavstivning, 

og bør alltid kontrolleres av ansvarlig 

prosjekterende. 

Forankring av toppetasjen til øvre Byggeplankdekke 

er uavhengig av spennretningen, og blir som beskrevet 

ovenfor. 

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill i 

leilighetsskilleveggen under er påkrevet som følge 

av beskjeden fastholding av egenlast i dette lasttilfellet. 

Det anbefales benyttet Bulldog 62 mm mel- 

Figur 21 

Byggeplank spenner i husets lengde retning med opplegg 

på skillevegg 

lom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m. 

I tilfelle Molde trengs ytterligere forankring for 

husbredder mindre enn 7,5 m. 

Forankring av tresvill til nedre Byggeplank dekke i 

området over lelighetsskilleveggene skjer med 

1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig for 

alle varianter B og L i områder med vindlast som i 

Oslo. I Bergen holder dette når husbredden er minst 

8 m og i Molde når husbredden er minst 10 m. 

Forankring av nedre Byggeplankdekke til toppsvill 

i nedre leilighetsskillevegg under er påkrevet i de 

fleste situasjoner. Det anbefales benyttet Bulldog 62 

mm mellom Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 

m i Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 0,7 m 

i Molde. 

3.2.10.5 Andre forhold 

Forankring av tak mot vindsug skjer etter vanlige 

retningslinjer for trehus, kfr /11/. Platekledning som 

går ubrutt forbi Bygge plank dekket er tilstrekkelig 

for mothold mot løft og velting som følge av vind i 

de tilfeller som er omfattet av dette regneeksempelet. 

Med tung taktekking (takstein) som vist i dette 

eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig med 

ytterligere vertikal vindforankring i leilighetsskilleveggene. 

Skråavstivning med båndstål eller flattstål i skillevegger 

er en alternativ måte for opptak av både 

Figur 22 

Byggeplankdekket spenner på tvers av husets lengderetning 

med opplegg på langsgående yttervegger. Mekanisk forankring 

av bunnsvill og toppsvill er nødvendig for overføring 

av vindlaster. 



vertikalt vindsug på tak og horisontale vindkrefter. 

Dette må dimensjoneres av ansvarlig prosjekterende 

i hvert enkelt tilfelle. Hullbånd 2,0 x 25 mm kan 

regnes å ha en strekk-kapasitet på 12 kN. Som en 

tommelfingerregel kan dobbelt krysslagt skråav- 

stivning i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm 

antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast på 

steder med moderat vindlast (Oslo) i regneeksemplet 

som er vist her. Det forutsettes at skråbåndene 

går over to etasjer. 

Når Byggeplankens spennretning går i husets lengderetning, 

tar man samtidig vare på strekk-krefter 

i langvegg på vindens le-side som følge av Byggeplankdekkets 

skivevirkning. Med Byggeplank på 

tvers av husets lengderetning må strekk i bakkant 

tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende 

strekk-kraft som skal tas opp er ca 5 kN som tas av 

en hvilken som helst vanlig benyttet tresvill såfremt 

denne er utført med lastoverførende skjøter. 

I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt i et 

rasjonelt byggesystem hvor Byggeplanken spenner 

fra skillevegg til skillevegg, dvs med relativt små 

leiligheter. Dersom avstanden mellom skillevegger 

er større, slik at Byggeplanken må legges i to spenn, 

anbefales det å benytte en avstivende veggskive 

ved opplegg. Veggskiven bør fortrinnsvis legges inn 

som en del av våtrom eller som del av trapperom. 

Av stivende veggskiver i tillegg til det beskrevne 

avstivningsystem i herværende regne eksempel må 

vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

3.2.10.6 Detaljer og utførelse 

Leca Byggeplank må ikke monteres før stenderne 

i alle bærevegger er avstivet med platekledning 

på minst én side. Dette gjelder både utvendige og 

innvendige bærevegger. Skråavstivere er påkrevet i 

vegger som ikke har platekledning. 

Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller diffusjonstett 

himling må ikke monteres før Byggeplanken 

er tilstrekkelig uttørket. Under gode uttørkingsbetingelser 

og temperatur minst 10º C vil 2 uker 

vanligvis være tilstrekkelig. 

For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det 

tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som 

er godkjent for etasjeskiller av betong. 

Opplegget på ytterveggen må utføres slik at 

etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes, samtidig 

skal kuldebroen for enden av Byggeplanken 

være minst mulig. Bygge plankens endekanter 

poretettes (slemmes). Diffusjonsperren (0,2 mm 

plastfolie) av sluttes mot svill på underog overside 

Figur 23 

Alternativ 

løsning hvor 

skilevegg går som sammen- 

hengende skive forbi Bygge- 

plankdekket. Forankring 

mot horisontale vindkrefter er kun 

nødvendig mot fundament. 

Figur 24 

Leca Byggeplank lagt opp 

på yttervegg av 148 mm 

bindingsverk med 48 mm 

påføring. 

Figur 24 B 

Leca Byggeplank lagt 

opp på yttervegg av 

198 mm bindingsverk.

av Byggeplank. Pga faren for oppsamling av vann 

(byggefukt) fra byggeperiode anbefales at plastfolien 

ikke føres forbi Byggeplank dekket. 

Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres i 

hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene anbefaler vi et 

teoretisk opplegg på 75 mm. 

Fugene må støpes ut og Byggeplanken slemmes 

til full poretetting ved opplegget før veggen over 

monteres. Bunnsvilla til veggen over skal ligge 

an både mot Byggeplanken og veggen under. Det 

vil derfor være nødvendig å kubbe imellom med 

48 mm x 98 mm stendere utenfor Byggeplanken 

eller tilpasse veggen som stikker opp forbi slik at 

bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank og 

vegg. Bunnsvilla og veggen over Byggeplanken må 

forankres til underliggende konstruksjon av hensyn 

til vindlast. 

Til innvendige bærevegger i samme bo enhet er det 

mest aktuelt å benytte stenderdimensjon 48 x 98 mm, 

48 x148 mm (og eventuelt 48 x 198 mm). Andre 

dimensjoner kan også benyttes. Toppen anbefales 

avsluttet som vist under opplegg på trevegger. Det er 

viktig å legge merke til stålopplegget (flatstål minst 

10 x 100 mm). På denne måten gjøres opplegget så 

bredt som mulig. På både over- og undersiden av 

Byggeplanken legges en tetningslist av gummi mot 

opplegget. Vi anbefaler å benytte Webers kompakte 

S-list med dimensjonene 10 x 20 mm. 

3.2.10.7 Prosjektering av trevegger 

Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering 

av trevegger som hovedbæresystem med Byggeplankdekke 

som etasjeskiller. Statisk modell benyttet 

i regneeksemplene er vist i figur 25. Byggeplanken 

spenner mellom langvegger (yttervegger) eller fra 

langvegg til midtbærevegg. 

Det refereres til følgende norske standarder: 

NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner 

NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. 

Krav til pålitelighet 

NS 3491-1 Egenlaster og nyttelaster 

NS 3491-3 Snølaster 

Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for 

prosjekteringen: 

§7-3 Plassering og bæreevne 

§7-33 Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster 

For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med 

pålitelighetsklasse 1 og nyttelast kategori A – generelle arealer 

2,0 kN/m2 og punktlast 2,0 kN 

Prosjekteringsforutsetninger: 

Trelastkvalitet minimum 

T2/C24 

(NS-EN338): 

Kontrollklasse for prosjektering 

og utførelse: 

Begrenset 

Materialfaktorer: 

materialdel 

γ1 = 1,1 

utførelsesdel 

γ2 = 1,0 

Klimaklasse 1 

Fasthetsfaktorer 

for lastvarighet Kmod = 1,0 

Lastfordelingsfaktor KLS = 1,0 

Toleranseklasse 2 

Forutsatt stenderlengde 2400 mm 

Forutsatt senteravstand 

600 mm (eller mindre) 

stendere 

Antatt lasteksentrisitet på Kontrollregnet for 20 mm 

yttervegger 

Antatt lasteksentrisitet på Sentrisk 

innervegger 

understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert 

enkelt tilfelle dimensjoneres i henhold til NS 3470 Prosjektering 

av trekonstruksjoner. 

Egenlaster Tak 1,0 kN/m2 (takstein) 

Himling 0,5 kN/m2 (loftsbjelkelag, isolasjon, 

gipsplater) 

Yttervegg 0,6 kN/m2 (trevegg med ytterpanel 

av tre) 

Innervegg 0,4 kN/m2 (vanlig utførelse, 

platekledd) 

Byggeplank Tillegg 1,0 kN/m2 for gulv (Weber 

lydgulv) og himling 

Nyttelaster Loft 1,0 kN/m2 (atkomst gjennom luke, lagerplass) 

Gulv 2,0 kN/m2 Vindlast 0,64 kN/m2 i hht NS 3491-4 kurve C 

Snølast 4,5 kN/m2 Leca Byggeplank 23


Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for aktu- 

elle veggkonstruksjoner fremgår av tabell 3. Det 

forutsettes at stenderne er fastholdt mot knekning 

om svakeste akse, f.eks. av platekledning på 

minst en side av veggen. Det er regnet med lastvarighetsklasse 

A (langtidslast). Tabell 2 viser 

dimensjonerende lastvirkning på trevegger som vist 

i figur 26. 

De viste eksemplene gir veiledende verdier for 

overslagsberegninger, og skal alltid kontrolleres av 

ansvarlig prosjekterende i den konkrete byggesaken. 

Lastene i tabell 2 er angitt for Byggeplank 250 T og 

er således på sikker side dersom andre Byggeplankvarianter 

benyttes. 

Eksempel: For et hus etter statisk modell i figur 

25 med Byggeplank 250 T i 2 spenn med L = 6 m 

(husbredde 12 m) og snølast 4,5 kN/m 2 vil dimen- 

Dimensjonerende vertikallast kN/m 

Lastpunkt L = 8,1 m L = 7 m L = 6 m L = 5 m 

1 Topp yttervegg 1. etasje 103 89 77 65 

2 Topp yttervegg 2. etasje 69 60 52 44 



C/C stendere mm 

Stenderdimensjon mm 300 400 600 

48 x 98 73,0 54,8 36,5 

48 x123 127,7 95,8 63,8 

36 x 148 142,7 107,0 71,3 

48 x 148 190,3 142,8 95,2 

48 x 173 255,3 191,5 127,7 

48 x 198 319,7 239,8 159,8 

1 

2 

4 

3 

L L 

Figur 25 

Statisk modell 

som er benyttet 

for dimensjonering 

av trevegger 

sjonerende last på midtbæreveggen i underetasjen i 

følge tabell 4 være 154 kN/m. Etter tabell 5 trenger 

vi her en trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 300 

mm. I dette tilfellet kan det være fornuftig å vurdere 

en murt bærevegg av 200 mm Leca Blokk i stedet. 

Til yttervegg i samme etasje holder det med 48 x 

148 mm stendere c/c 600 mm 

Dimensjonerende vindlast ihht NS 3491-4 gjelder 

for bygg på flat mark i beskyttende lavereliggende 

innenlandsstrøk (vindhastighet vref = 22 m/s) med 

terreng-ruhetsfaktor II, III eller IV (pkt. 5.3) og 

pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til varmeisolering, 

vil yttervegger alltid være tykkere enn 

98 mm. Ved bruk av den langt vanligere dimensjon 

148 mm stendere i yttervegg vil det som oftest være 

meget god margin mht bæreevne, og ikke behov for 

ytterligere kontroll av vindlast på denne type bygg. 

Tabell 4 

Dimensjonerende last (kN/m) på 

trevegger med lastsituasjon vist i 

figur 26 på steder med nominell 

snølast 4,5 kN/m 2 og Byggeplank 

250 T som etasjeskillere 

Tabell 5 

Dimensjonerende kapasitet for 

vertikallast for veggkonstruksjoner 

kN/m

3.3 Brannteknisk prosjektering 

Brannkravene fremgår av TEK §7-2 Sikkerhet 

ved brann. I denne brosjyren forutsettes det at det 

prosjekteres etter preaksepterte løsninger angitt i 

Veiledningen til TEK. 

Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med utgang 

direkte til terreng fra hver boenhet prosjekteres 

i Brannklasse 1. Her kan bærende hovedsystem samt 

sekundære, bærende bygningsdeler (etasjeskillere) 

utføres i brannmotstand R15. Branncelle begrensende 

vegger/dekker (mellom bo enheter) skal 

imidlertid ha brannmotstand EI 30. 

Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til terreng 

og boligbygg i 4 etasjer tilhører brannklasse 2, hvor 

hovedbæresystemet skal ha brannmotstand R60. 

Branncellebegrensende vegger/dekker (mellom 

boenheter) skal her ha brannmotstand EI 60. 

I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare materialer 

i etasjeskillere. Dette gjelder f.eks. bygninger i 3 

etasjer som inneholder forsamlings- og salgslokaler. 

I andre bygg gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 

etasjer og oppover. 

Figur 26 

Eksempel på Byggeplankløsninger som 

tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter 

Weber.floor Weber.floor 

Lett himlingsplate Lett himlingsplate 

Weber.floor Weber.floor 

Leca Byggeplank som er poretettet er brannklassifisert 

som en REI 90 (A 90) konstruksjon for alle 

tykkelser. Avgjørende for brannklassifiseringen er 

armeringens temperatur. Ved brann vil normalt bare 

deler av konstruksjonen få en temperaturstigning som 

kan medføre skade eller svekkelse av bæreevnen. 

Bedring av de branntekniske egenskaper kan oppnås 

med brannbeskyttende platekledning. 

For gjennomføringer av kabler og rør benyttes det 

tettingsprodukter (mansjetter for plastrør etc.) som 

er godkjent for etasje skiller av betong. Se ellers /4/. 

3.4 Lydteknisk prosjektering 

Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon 

mellom ulike bruksenheter er definert som klasse C 

etter NS 8175. I boligbygg er kravet til luftlydisolasjon 

R’w ≥ 55dB og trinnlydisolasjon L’w ≤ 53dB. 

Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Byggeplank. 

I det følgende vises eksempler på løsninger som 

tilfredsstiller krav i boliger. Weber anbefaler at man 

benytter en isolert himling, det vil gi en klar forbedring 

i lydkonstruksjon, for eksempel 50 mm isolert 

himling med gips eller sponplater. Velger man 

derimot en uisolert himling, er det viktig at man 





har fokus på å minke den forverringen man kan få 

i konstruksjonen på grunn av resonans i hulrommet 

mellom himling og Leca Byggeplank. 

Det er da viktig at man benytter lette himlingsplater 

eller har stor stivhet i himlingen (hulrom under 

30 mm og enkel gipsplate er ikke å anbefale). Det 

er her også slik at økt hulroms tykkelse gir bedre 

resultat. En annen løsning er å helsparkle den. Leca 

Byggeplank 150 og 200 skal alltid poretettes, også 

på endekanter for å sikre god lyddemping. Byggeplanken 

bør alltid monteres på svillelist. Byggeplank 

250 må kontrolleres for riss, sprekker, krakeleringer 

eller andre skader. Disse må i så fall poretettes/ 

repareres for at lyd konstruksjonen skal fungere som 

ønsket. Se ellers /13/. 

3.5 Varmeisolering 

Teknisk Forskrift innførte betydelig skjerpede krav 

til energibruk i bygg i 2007, med en overgangsperiode 

frem til 1. aug. 2009 hvor det er valgfritt om 

man vil prosjektere etter gamle eller nye krav. Etter 

1. aug. 2009 er det kun de nye kravene som gjelder. 

I dette kapitlet er kun de nye kravene referert. 

Myndighetene har varslet ytterligere innskjerping av 

energikrav i nær fremtid. 

Energikravene 

Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det 

fremmer lavt energi- og effektbehov og med ytelser 

som ikke er dårligere enn det som er fastsatt i dette 

kapittel. Energibruk og effektbehov skal være slik at 

krav til forsvarlig innemiljø sikres. 

Bygningen skal være så energieffektiv at den enten 

• tilfredsstiller kravene til samlet netto energibehov 

(rammekrav) 

• tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak 

Bygningskategori Rammekrav kWh/m 2 (BRA) år 

Småhus 125 + 1600/oppvarmet BRA 

Boligblokk 120 

Barnehager 150 

Kontorbygg 165 

Skolebygg 135 

universitet/høgskole 180 

Sykehus 325 

Sykehjem 235 

Hoteller 240 

Idrettsbygg 185 

Forretningsbygg 235 

Kulturbygg 180 

Lett industri, verksteder 185 

Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for 

bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klima- 

data for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder 

rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende 

for de respektive arealene. 

Energitiltak 

Energitiltakene TEK 07 i bygningen skal tilfredsstille 

følgende krav: 

• Samlet areal av vinduer, dører, glasstak og 

-vegger: maks. 20% av bygningens oppvarmede 

bruksareal (BRA) 

2 • U-verdi yttervegg: 0,18 W/m K 

2 • U-verdi tak: 0,13 W/m K 

• U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/ 

m2K • U-verdi glass/vinduer/dører (inkludert karm/ 

ramme): 1,2 W/m2K • Normaliserte kuldebroverdier skal ikke overstige 

0,03 W/m2K for småhus og 0,06 W/m2K for øvrige bygg, der m2 angis i oppvarmet BRA 

• Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa 

trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger 

pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. 

• Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for 

varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 % 

• Spesifikk effekt i ventilasjonsvifte, SFP-faktor 

(specific fan power): 

- næringsbygg 2,0/1,0 kW/m3s (dag/natt) 

- bolig 2,5 kW/m3s (hele døgnet) 

• Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller 

andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort 

uten bruk av lokalkjøling 

• Natt- og helgesenking av innetemperatur til 

19°C for de bygningstyper der det kan 

skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg 

skal ha natt- og helgesenking av temperaturen 

til (17°C). 

Det er tillatt å fravike ett eller flere av energitiltakene, 

dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens 

energibehov ikke økes. 

Minstekrav til isolasjon 

U-verdi for yttervegg skal ikke overskride 0,22 W/ 

m2K, og U-verdi for tak og gulv på grunn eller mot 

det fri skal ikke overskride 0,18 W/m2K, og Uverdi 

for vinduer skal ikke overskride 1,6 W/m2K. Luftlekkasjer skal ikke overskride 3,0. 

Unntak for visse bygninger 

Isolasjonskravene for yttervegger gjelder ikke for 

bygninger i laftet tømmer. 

Tilrettelegging for bruk av nye fornybare energikilder 

Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at en 

vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen 

energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile

ensler hos sluttbruker. Kravet kan fravikes dersom 

bygningen har særlig lavt varmebehov eller dersom 

det fører til merkostnader over bygningens livsløp. 

Det vil i så fall være krav om at bygningen skal ha 

skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. 

Disse bestemmelsene gjelder ikke boliger under 

50 m 2 BRA og fritidsboliger under 150 m 2 BRA. 

Løsninger med Leca Byggeplank 

Eksempler på U-verdier i W/m2K for Leca Byggeplank 

med og uten tilleggsisolasjon: 

ISoLASjoNStyKKELSE 

Leca Byggeplank 

i mm: 0 50 100 150 200 250 

150 1,4 0,48 0,29 0,21 0,16 0,13 

200 1,1 0,44 0,27 0,20 0,16 0,13 

250 T 1,1 0,44 0,28 0,20 0,16 0,13 

Tabell 6 

U-verdier i W/m 2 K med homogent lag tilleggsisolering på 

oversiden 

Det forutsettes mineralull eller ekspandert polystyren 

i isolasjonsklasse 37. Ved bruk av tilfarere 

og spikerslag skal det tas hensyn til kuldebroer som 

disse utgjør og som normalt innregnes i bygningsdelenes 

gjennomsnittlige U-verdi. 

Kuldebroverdier 

Det er en nyhet i forskriftssammenheng at det stilles 

separate krav til kuldebroer. Det er anledning til å 

omfordele mellom kuldebroer og andre energitiltak, 

såfremt totalt energibehov er det samme. 

Kuldebrokravet er oppgitt som maksimalt tillatt 

varmetap gjennom kuldebroer pr m 2 oppvarmet 

gulvareal (BRA). Ved eksakt beregning skal alle 

kuldebroer tas med, dvs summen av kuldebrobidraget 

ψ (W/mK) multiplisert med lengden av de enkelte 

kuldebroene. Typiske kuldebroer er overgangene 

yttervegg/gulv på grunnen, yttervegg/tak, yttervegg/ 

etasjeskiller og hjørner. For småhus med oppvarmet 

gulvareal på 150 m 2 kan samlet varmetap gjennom 

kuldebroer være høyst 0,03 x 150 = 4,5 W/K. Dette 

er et strengt krav og medfører at det må prosjekteres 

med omtanke og færrest mulig kuldebroer. 

Ved forenklet energiberegning etter NS 3031 /14/ 

benyttes standardiserte kuldebroverdier på henholdsvis 

0,09 W/m 2 K for murhus med 10 cm kuldebrobrytere 

i fasadene og 0,12 W/m 2 K med 5 cm kuldebrobrytere. 

Disse tallene ligger over forskriftenes 

maksimalt tillatte verdier, og krever at andre tiltak 

i sum gir en effekt som oppveier dette, dersom det 

prosjekteres etter energitiltaksmodellen. Dersom det 

velges gode kuldebroløsninger i prosjektet, vil det 

følgelig lønne seg å regne eksakt i stedet for å velge 

tabellverdier fra NS 3131. 



Figur 27 A og B 

Modell A: Byggeplank 250 T med opplegg på vegg av 

Leca Isoblokk 350 mm. 

Modell B: Byggeplank 250 T med opplegg på 200 mm 

trevegg. 

Kuldebrobryter, 

isolasjonstykkelse i mm 

Yttervegg 50 75 100 150 

Modell A Isoblokk 0,03 0,02 0,02 0,015 

Modell B Trevegg 0,09 0,06 0,04 0,015 

Tabell 7 

Kuldebrobidrag (W/mK) for modell A og B i figur 27. 

3.6 Fuktsikring 

Krav i Teknisk forskrift finnes i § 8-37. Fukt, hvor 

de viktigste kravene relatert til Bygge plank er: 

Bygningsdeler og konstruksjoner skal være slik utført 

at nedbør, overflatevann, grunnvann, bruksvann 

og luftfuktighet ikke kan trenge inn og gi fuktskader, 

mugg- og soppvekst eller andre hygieniske problemer. 

Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med sluk skal 

ha gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler 

av gulvet som må antas å bli utsatt for vann regelmessig. 

Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved 

innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer 

med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av 

organiske materialer og økt avgassing. 

Regneeksempler 

Eksempel småhus: 

Murhus 8 x 10 m av Leca Isoblokk 350 mm i 2 etasjer 

og Leca Byggeplank, utførelse som gir kuldebrobidrag 

ψ = 0,03 W/mK. Kuldebroens lengde er 36 m som gir et 

varmetap på 36 x 0,03 = 1,08 W/K. Det regnes med tilsvarende 

meget gode kuldebroløsninger mot grunnen, 

mot taket og i hjørnene. Totalt varmetap som følge av 

disse kuldebroene utgjør 4,6 W/K. Fordelt på oppvarmet 

gulvareal ca 150 m2 klarer vi akkurat forskriftskravet på 

0,03 W/m2K. Eksempel større bygg: 

Flerfamiliehus 10 x 16 m i 3 etasjer bygget i bærende 

trekonstruksjoner med Leca Byggeplank i 2. og 3. etasje 

og utførelse med 50 mm kuldebrobryter som gir kuldebrobidrag 

ψ = 0,10 W/mK. Kuldebroenes lengde er 104 m 

som gir et varmetap på 104 x 0,10 = 10,4 W/K. Det regnes 

med tilsvarende stort kuldebrobidrag gjennom ringmur mot 

grunnen, men ellers gode løsninger i hjørner og mot tak. 

Totalt varmetap som følge av disse kuldebroene utgjør 

20 W/K. Fordelt på oppvarmet gulvareal ca 460 m2 utgjør 

dette 0,043 W/m2K og forskriftskravet på 0,06 W/m2K er 

oppfylt med god margin. Disse to regneeksemplene viser 

at de nye kuldebrokravene ganske enkelt lar seg oppfylle i 

større bygg, mens småhus kan få større problemer.


4. Løsninger 


I dette kapitlet vises et utvalg gode detaljer som oppfyller 

krav til lydisolasjon, varmeisolering, kulde- 

broer, enkel utførelse etc. Det er her lagt vekt på 

knutepunkter hvor Byggeplankdekket møter veggen. 

Ytterligere detaljer finnes i /13/ og under «Detaljtegninger» 

utlagt på www.weber-norge.no hvor 

nye løsninger legges ut fortløpende. Ved konstruksjonsoverganger 

bør forbindelsen mellom Leca 

Figur 28 

Takkonstruksjon 

Figur 30 

Opplegg av Byggeplank på 98 mm trevegg med toppsvill 

(36x148 mm), alternativt opplegg minst 100 mm stålplate 

på toppen 

Byggeplank og en bærevegg av f.eks. Leca blokker 

vanligvis utformes slik at eventuelle bevegelser kan 

finne sted. Der bygget fungerer som en «skivebygning» 

vil stabilitetshensyn kreve faste forbindelser. 

Slike forbindelser bør utformes med tanke på en 

spredning av lastene for å fordele eventuelle riss i 

konstruksjonen. 

Figur 29 B 

Weber 

Figur 29 A 

Terrassekonstruksjon med armert påstøp

Figur 31 

Opplegg av Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 

350 mm 

Figur 33 

Byggeplank i småhus av tilleggsisolert Leca Isoblokk 350 mm 

over uoppvarmet kjeller eller garasje 

Figur 35 

Opplegg av Leca Byggeplank på yttervegg av Leca 

Isoblokk 350 mm 

Figur 32 

Knutepunkt med Byggeplank på Leca Lydblokk 250 mm 

som tilfredsstiller forskriftens lydkrav til bolig (klasse C) både 

horisontalt og vertikalt 

Figur 34 

Opplegg av Leca Byggeplank på grunnmur av Leca 

Isoblokk 350 mm 


5. Utførelse 


5.1 Planlegging av montasje 

På betong og murverk kan Byggeplank legges 

direkte på hvis oppleggsflaten er plan. Bruk mørtel 

eller pappstrimler hvis ujevn hetene er små. Dersom 

Byggeplank skal erstatte avstivende vegger, må 

den forankres i grunnmuren. Byggeplank monteres 

med minst 90 mm opplegg på murkronen. Weber 

utarbeider montasjetegninger, elementplaner og 

kappelister for alle typer prosjekter. Byggeplank 

produseres med en viss pilhøyde (krumning opp- 

over) som er dimensjonert slik at Byggeplanken 

blir tilnærmet horisontal med egenlast. Eventuell 

gjenværende krumning tas vanligvis opp av myk 

svillelist, men mindre justeringer kan være nødvendig 

avhengig av hva som skal oppå dekket videre. 

Vær også oppmerksom på at Bygge planken kan 

inneholde byggfukt som må få tørke ut før Byggeplanken 

lukkes inne bak tette sjikt. Det vises ellers 

til sjekkliste for utførelse bakerst i brosjyren. 

5.2 Adkomst 

Fortløpende montasje er kostnadsbesparende. Området 

omkring bygget bør derfor gi plass til kran og 

transportutstyr, slik at mellomlagring unngås. Kran 

og bil må ha fri plass i 6-8 m bredde. 

5.3 Utstyr og bemanning 

Til mindre prosjekter (enebolig, garasje etc) 

monteres Byggeplank ved bruk av transportbilens 

kran. Der kranen ikke når fram over hele dekket 

(arbeidsradius for kranen opp til 10 m) benyttes 

stasjonær byggekran eller mobilkran. Normalt skal 

byggherren stille med to personer til montasjearbeidet. 

5.4 Tilpasning 

Uforutsette forhold kan medføre at Bygge planken 

må tilpasses på byggeplassen. Bruk i så fall vinkelsliper 

med steinskive. Det skjæres en sliss fra underog 

overside og gjennom armeringen. Deretter kan 

elementet knekkes. 

5.5 Utstøping av fuger 

Utstøping av fuger foretas snarest mulig med Weber 

B20 Tørrbetong, Weber Pumpebetong K20 eller 

JMS-mørtel. Byggeplanken skal være ubelastet 

mens utstøping og herding foregår. Fugene skal 

være godt rengjort. Der Byggeplanken skal være 

synlig i himling, eller ved armert påstøp, anbefales 

midtunderstøttelse inntil fugemørtelen og betongen 

er avbundet. Midtunderstøttelse forhindrer sprang 

mellom elementene og utilsiktet nedbøyning. 

Dekkets motstand mot nedbøyning øker dersom 

man legger inn ett stk kamstål Ø 8 mm i fugene. 

5.6 Vinterforhold 

Byggeplank tar ikke skade av frost og nedbør under 

montasjen. Det må ivaretas normale tiltak for å 

hindre at vinterforhold forringer arbeidet. Før pussarbeider, 

fuge utstøping o.l bør elementene tildekkes 

mot snø og is. 

5.7 Overbelastning 

Under og etter montasjen må Byggeplanken ikke 

overbelastes. Mellomlagring av store materialkvanta 

for den øvrige byggevirsomheten i bygget må i 

hovedsak skje over bære vegger. 

5.8 Poretetting 

Byggeplank 250 har en tett porestruktur hvor ekstra 

tettetiltak i form av slemming eller puss ikke er 

påkrevet. Øvrige varianter Leca Byggeplank har 

åpen porestruktur hvor slemming er påkrevet når 

det er krav om lufttett utførelse som hindrer luft- og 

lydlekkasjer. Det er særdeles viktig at vindsperren 

går ubrutt forbi der Byggeplanken har 

opplegg i yttervegg. Se for eksempel figurene 25 

og 34. Med unntak av Byggeplank 250 T vil det 

i enkelte situasjoner være nødvendig å poretette 

(slemme) også endeflatene. 

Det kan ofte være praktisk å utføre poretetting 

samtidig med utstøping av fuger, med samme mørtel 

(JMS Fugemørtel) og noe tynnere konsistens (tilsett 

vann). 

5.9 Pussavretting på gulv 

Gulv avrettes med minst 20 mm pusslag av Weber 

B20 Tørrbetong. Den åpne strukturen i overflaten 

gir god vedheft for puss og påstøp. Dersom selvutjevnende 

sparkel (flytesparkel) benyttes må den 

åpne strukturen i overflaten slemmes (poretettes) på 

forhånd. 

5.10 Armert påstøp 

Som mørtel til armert påstøp benyttes Weber B20 

Tørrbetong eller tilsvarende. Armerings nett f.eks.

K 131 legges i påstøpens øvre halvdel. Påstøpen bør 

tørke og herde langsomt f.eks. under plastfolie eller 

vannes hyppig. Påstøpen bør ha tykkelse minst 

60 mm. Grundig rengjøring av Byggeplank en er 

viktig for å sikre vedheft til påstøpen. 

5.11 Membran 

Ved bruk av membran er det viktig å bruke anerkjente 

og dokumenterte produkter hvor leggeanvisning 

følger med. Membran skal alltid være beskyttet 

med påstøp, tretremmer, belegningsstein, heller 

eller lignende. Alle konstruksjoner over membranen 

regnes som egenlast. 

5.12 Papptekking 

Byggeplank gir et trykkutjevnende underlag for 

papp slik at buler unngås. Det er imidlertid en fordel 

å bruke papptyper som kan punktklistres til underlaget. 

En slik tekking er bedre i stand til å oppta de 

små bevegelsene ved opplegg som kan opptre i 

elementtak. Ved papptekking vinterstid bør Byggeplanken 

tørkes helt opp med f.eks. gassflamme for å 

gi et sikkert feste. Hvis taket skal tilleggsisoleres, er 

en mekanisk forankring til underlaget å foretrekke. 

Følg pappfabrikantens anvisninger. 

5.13 Undersidebehandling 

Byggeplankens underside kan stå ubehandlet eller 

behandles med sement- eller latex maling. I alminnelighet 

skal det ikke benyttes diffusjonstett behandling. 

Undersiden kan også slemmes, pusses eller 

sandsparkles. Ved slik behandling vil lydabsorpsjonseffekten 

bli borte. Behandling av Bygge plankens 

underside bør holdes atskilt fra eventuell veggpuss. 

5.14 Reparasjon av småskader 

Eventuelle transport- eller monteringsskader som 

ikke har svekket Byggeplankens bæreevne eller 

bestandighet, kan repareres. Sår i synlige flater kan 

utbedres på følgende måte: 

1. Såret børstes rent for løse partikler og grunnes 

med Weber REP 05. 

2. Såret fylles med Weber B20 Tørrbetong eller 

tilsvarende mur/pussmørtel slik at det er igjen 

5 – 10 mm til ferdig overflate. Hvis såret 

et stort, kan det være nødvendig å legge på 

reparasjonsmørtel i flere omganger. 

3. Sement og fingradert Leca 2 – 4 mm blandes i 

forhold 1 : 8. Det skal tilsettes lite vann, men 

nok til at sementen binder seg til kornene slik 

at de får et glinsende utseende. Blandingen med 

Leca og sement trykkes fast i den ferske mørteles 

i såret og tildannes slik at overlaten blir mest 

mulig lik resten av Bygge planken. 

5.15 Innfesting i Byggeplank 

Rørledninger, armatur, spikerslag o.l. kan festes 

med skruer i plastplugger eller ekspansjonsbolter for 

lettbetong (se leverandørenes anvisninger). Spesielt 

tunge objekter bør festes med klebeankere eller 

gjennomgående bolter og underlagsskive på oversiden. 

Det er også utviklet spesielle feste anordninger 

for takhimlinger (brann, lyd). 

6. Referanser 

/1/ Tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 med 

endringer av 24. juni 2003 

/2/ (REN) Veiledning til teknisk forskrift, utgave april 2003 

/3/ NS-EN 1520 Prefabrikkerte elementer av lettklinkerbetong med 

åpen struktur, januar 2003 

/4/ Mur og betong i bygningsmessig brannvern. 

BMB Prosjekteringsanvisning 2005 

/5/ NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner. 5. utgave juli 1999 

/6/ NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet. 

2. utgave desember 2004 

/7/ NS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende 

laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster. 1. utgave desember 1998 


laster. Del 3: Snølaster. 1. utgave mars 2001. 


laster. Del 4: Vindlaster. 1 utgave mai 2002. 

/10/ NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre 

/11/ NBI 520.241 Vindforankring av trehus 

/12/ NBI 520.243 Stormsikring av lette trebygninger 

/13/ Leca Teknisk Håndbok 2006 

/14/ NS 3031: 2007. Beregning av bygningens energiytelser, metode 

og data. 

/15/ Nedbøyninger Leca Byggeplank. Siv. ing. tore Ingar Moen AS. 

Rapport Weber 03-2005. 

/16/ NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregningsog 

konstruksjonsregler. 6. utgave september 2003 



7. Produktoversikt 

Produkt Standardlengder Transportvekt 

Leca Byggeplank 150 238-448 cm 140 kg 



Utstyr til Leca Byggeplank 

• Utsparing 

• Lengdekapp 

• Tverrkapp 

• Utvekslingsjern U1 standard for ett element 

• Utvekslingsjern U1 mot vegg for ett element 

• Utvekslingsjern U2 for to elementer 

• Svillelist for opplegg på trevegg og Isoblokk 

Mørtler og avrettingsmasse 

Weber har et omfattende sortiment av produkter du 

kan trenge for fuging, påstøp og avretting av Byggeplanken. 

Av de mest aktuelle er betongene Weber 

B20 Tørrbetong og Weber Pumpebetong K20, 

avrettingsmassene Weber.fl oor 4150 FineFlow og 

Weber.Floor 4160 FineFlow Rapid. Dessuten har vi 

fugemørtlene JMS 842 og JMS 832. 

Komplette løsninger 

Vi har også fl ere komplette løsninger å velge mellom. 

Leca Komfortdekke (avbildet) som i tillegg til 

Byggeplankens egenskaper, også gir en kombinasjon 

av vannbåren gulvvarme og trinnlydsreduksjon 

i samme system. Leca Lyddekke som gir svært gode 

lydegenskaper i boligdekker (47 dB eller bedre). 

Kombinasjonen av Leca Byggeplank og Weber.fl oor 

gir unike egenskaper med noe som trolig er markedets 

mest rasjonelle produksjon og montering.

8. Leca Veggelementer 

8.1 Generelt 

Leca Veggelementer er en tilpasset type Leca 

Byggeplank. Bruksområdet for Veggelementer er 

ikke-bærende yttervegger, brannvegger og skillevegger 

i lagerbygg, haller, garasjeanlegg og liknende 

røffe bygg. Overflaten til Leca Veggelementer kan 

stå åpen, males, pusses eller kles med plater. 

Systemet er enkelt og tidsbesparende, og derfor også 

meget prisgunstig. 

8.2 Montering/prosjektering 

Ved montering løftes Leca Veggelementene på plass 

mellom søyler av stål eller betong ved bruk av bilens 

kran. Ved høye løft kan det være behov for mobilkran. 

Den mest rasjonelle metoden er montering 

mellom stålsøyler av type H-profil, men det er også 

mulig å forankre Veggelementene med bolter til bakenforliggende 

søyler av stål eller betong. Elementene 

skal utføres med fuger i alle tilfeller for å oppnå 

dokumentert brannmotstand. 

8.3 Fuging mellom elementene 

Fugene utformes med Weber.mix M5 Murmørtel, 

Weber Fugemørtelsystem eller Rockwool Conlit 

brannisolasjonsremse. Fuging med mørtel utføres 

med en stripefuge på 50 – 100 mm over hele 

lengden. Det anbefales bruk av pumpbar mørtel, for 

rask og effektiv fremdrift. Ved bruk av Conlit 

brannremse bør remsen ha en tykkelse ≥ 10mm og 

en bredde på 150 – 250 mm. 

8.4 Fuging mellom element og søyle 

Det skal alltid fuges mellom Veggelementene og 

stålsøyler av H-profil, for å stabilisere konstruk- 

Leca Veggelement montert 

mellom stålsøyler 

Snitt av Leca Veggelement montert 

mellom stålsøyler med tosidig fuging 

sjonen. Dette kan utføres med både ensidig og 

tosidig fuging. Før fuging utføres, plasseres det en 

bunnfyllingslist mellom element og søyle for å 

avgrense mørtelstripen. Pumping av mørtelfuge 

gjøres nedenifra og opp. Fugetykkelse må være 

minst 10 mm, og ved fugetykkelser større enn 200 

mm bør forskaling vurderes. Det anbefales å bruke 

Weber Fugemørtelsystem med pumpbar mørtel 

tilpasset vertikal fuging. 

8.5 Leca Veggelement som brannvegg 

Leca Veggelement kan benyttes som en brannskillende 

konstruksjon med krav til brannmotstand opp 

til REI 240. For å tilfredsstille kravene må elementene 

poretettes (slemmes eller pusses) på minst en 

side for å oppnå tilstrekkelig gasstetting. I tillegg må 

fugene mellom elementene utføres som nevnt over. 

I konstruksjoner hvor det benyttes stålsøyler som 

bæresystem, må disse brannisoleres etter kravene for 

å oppnå ønsket brannmotstand. 

8.6 Fundament/opplegg 

Som fundament for Leca Veggelement anbefales det 

et støpt betongfundament. Det kan også benyttes stålbjelke 

eller murverk som opplegg. For alle opplegg 

skal elementene ha full oppleggsbredde. Det skal 

alltid fuges mellom opplegg og Veggelement med 

anbefalte metoder. 

Dimensjoner: 

H = 600 mm 

B = 250 mm 

L = 1,98 m – 8,08m 

Brannmotstand: REI 240M 



SjEKKLIStE FoR PRoSjEKtERING Av LECA ByGGEPLANK 

tiltakshaver: Byggets adresse: Gårdsnr./ Bruksnummer Ansvarlig søker: 

Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig utførende: 

Kontrollerende for prosjektering: Kontrollerende for utførelse: Dato, sign: 

Dokumentasjon 

Kvittering for utført kontroll, 

ref. til vedlegg etc 

Kontrolloppgave 

Hvordan skal kontrollen gjennomføres? 

Løsning 

Angi hvilke tegninger, 

beregninger, beskrivelser 

e.l som skal utarbeides 

Prosjekteringsgrunnlag 

Denne brosjyren. Referanse til 

Kontrollområde 

med referanse til Tekniske forskrifter 

annen informasjon tilføyes 

i kolonnen under 

Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem 

skal særskilte stabilitetsberegninger fremlegges 

og kontrolleres 

Dimensjoneringsberegninger 

Byggverkets stabilitet (§ 7-33) 

Sjekk at valgt lengde og type Byggeplank har tilstrekkelig 

kapasitet for opptak av nyttelast og andre 

laster. Dimensjoneringstabellene i grafene i kap. 3.2.2 

i denne brosjyren er regnet i bruddgrensetilstand og 

angir nominelle nyttelaster i tillegg til egenlasten. 


Bæreevne for Byggeplankdekket 

(§ 7-33) 

´ 

Sjekk at spesifiserte krav til toleranser vedr. lengde 

og breddemål samt rettvinklethet oppfylles av Leca 

Byggeplank 

Beskrivelse 

Målnøyaktighet av opplegg for 


Sjekk at toleransekravet som vanligvis er ± 5 mm er 

tatt med i beskrivelsen 

Beskrivelse 

Planhet ved opplegg for Leca 


Påse at produktdata benyttet i prosjekteringen er i 

overenstemmelse med gjeldende dokumentasjon 

Beskrivelse 

Produktdokumentasjon (§ 5-1) 

Spesifiser at dampsperre skal legges på plass 

før montasje av Byggeplank og at den skal være 

ubeskadiget når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt 

varmeisolert yttervegg (trevegger og vegger 

med bæresystem av stål) 

Detaljtegning 

Dampsperre i yttervegg (§ 8-22) 

Påse at det blir beskrevet poretetting (slemming) av 

endekantene på Byggeplankdekket dersom tetthet 

mot luftinntrengning ikke er sikret på annen måte 

Beskrivelse 

Lufttett avslutning av Byggeplankdekket 

mot yttervegg 

(§ 8-22)

Opplegg på vegger av mur og betong: Kapasitet 

tilsvarende antall og type forankringsjern kontrolleres 

opp mot dimensjonerende lastvirkning 


Beskrivelse 

Forankring i mur- og betongvegger 

(§ 7-33) 

Opplegg på trevegger: Kapasitet tilsvarende antall 

og type bolter kontrolleres opp mot dimensjonerende 

lastvirkning 


Beskrivelse 

Detaljtegning 

Forankring i trevegger (§ 7-33) 

Kontroller at laster på ståldragere og utvekslingsjern 

føres ned til opplegg med tilstrekkelig bæreevne og 

deretter til fundament 


Opplegg for ståldrager (§ 7-33) 

Opplegg på stålbjelker: Kapasitet tilsvarende antall 

og type forankringsjern kontrolleres opp mot dimensjonerende 

lastvirkning 


Forankring til stålbjelker (§ 7-33) 

Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 90 

mm opplegg på murkrone 

Beskrivelse 

Opplegg på murkrone og 

midtbærevegg (§ 7-33) 

Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 75 

mm opplegg på tresvill og minst 50 mm på opplegg 

av stål 


Opplegg på tresvill og stålbjelker 

(§ 7-33) 

Påse at det blir beskrevet 10 mm porøs trefiberplate 

eller tilsvarende hvor Leca Byggeplank går over ikke 

bærende skillevegg. 

Beskrivelse 

Fuge mot ikke bærende skillevegger 

Påse at det blir beskrevet riktig antall og type armering 

i fuger før disse støpes igjen, dersom dette er 

påkrevet av konstruktive årsaker 

Beskrivelse 

Armering av fuger mellom elementene 

(§ 7-33) 

Armert påstøp beskrives i hht kap. 3.2.2 i denne 

brosjyren eller egen beskrivelse. 

Beskrivelse 

Armert påstøp (§ 7-33) 

Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller krav 

til trinnlyd og luftlydisolering dersom elementdekket 

ligger mellom forskjellige bruksenheter 

Beskrivelse 

Notat lyd, varme og brann 

Lydisolering (§ 8-42) 

Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller forskriftskrav 

til varmeisolering dersom elementdekket 

ligger mellom boligrom og uoppvarmet kjeller. 

Beskrivelse 


Varmeisolering (§ 8-21) 

Sjekk at Byggeplankens brannklasse REI 90 tilfredsstiller 

brannkrav dersom elementdekket er et brannskille 

mellom forskjellige bruksenheter, og påse 

at det beskrives forsvarlig tetting av alle fuger og 

åpninger med mørtel eller annen ildfast masse 

Beskrivelse 


Sikkerhet mot brannspredning (§ 7-24) 



S j E K K L I S t E F o R M o N t A S j E A v L E C A B y G G E P L A N K 

tiltakshaver: Byggets adresse: Gårdsnr./ Bruksnummer Ansvarlig søker: 

Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig utførende: 

Kontrollerende for prosjektering: Kontrollerende for utførelse: Dato, sign: 

Dokumentasjon 

Fotografier, kvittering for 

utført kontroll, ref. til 

vedlegg etc 

Kontrolloppgave 

Hvordan skal kontrollen gjennomføres? 

utførelsesgrunnlag 

Denne brosjyren. 

Referanse til tegninger, beskrivelser eller 

annet grunnlag tilføyes i kolonnen under 

Kontrollområde 

med referanse til Tekniske forskrifter 

Påse at montasjepersonell bruker hjelm og vernebriller, og at nødvendig utstyr er for 

hånden, f.eks. spett, brekkjern, øks, vinkelsliper 

Verneutstyr, verktøy og hjelpeutstyr 

ved montasje 

Påse at det er framkomst til byggeplass og minst 6 m fri bredde inntil bygget for kran og bil 

Atkomst 

Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem må man påse at byggverkets 

stabilitet er midlertidig sikret under montasjen og inntil fugene i Byggeplankdekket 

er utstøpt og herdet. 

Byggverkets stabilitet i montasjefasen 

Kontroller at lengde og breddemål stemmer med tegning, og kontroller rettvinklethet 

ved å måle diagonaler 

Målnøyaktighet av opplegg for 


Kontroller at høydeavvik fra en 2 m lang rettholt ligger innenfor toleransekravet som 

vanligvis er ± 5 mm 

Planhet ved opplegg for Leca 


Kontroller at mottatte produkter stemmer overens med beskrivelsen og ta vare på 

kjøre- og kontrollsedler 

Produktdokumentasjon 

Kontroller at dampsperre er lagt på plass før montasje av Byggeplank og at den er 

ubeskadiget når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt varmeisolert yttervegg 

(trevegger og vegger med bæresystem av stål) 

Dampsperre i yttervegg 

Gummilist (S-list) skal legges inn under og over Byggeplank, mot mur, betong, svill, stål 

Lufttetting over og under Byggeplank 

Endekant av Byggeplank skal normalt slemmes for å hindre inntrenging av kaldluft i 

den porøse Leca-strukturen 

Lufttetting endekant Byggeplank 

opplegg på vegger av mur og betong: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp 

mot beskrivelse fra ansvarlig prosjekterende 

Forankring i mur- og betongvegger

opplegg på trevegger: Antall og type bolter kontrolleres opp mot beskrivelse fra 

ansvarlig prosjekterende 

Forankring i trevegger 

Kontroller at ståldragere og utvekslingsjern er montert i henhold til tegning før montasje 

av Byggeplank 

Opplegg for ståldrager 

opplegg på stålbjelker: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot beskrivelse 

fra ansvarlig prosjekterende 

Forankring til stålbjelker 

Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkrone 

Opplegg på murkrone og midtbærevegg 

Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 75 mm opplegg på tresvill og 

minst 50 mm på stålbjelke 

Opplegg på tresvill og stålbjelker 

Kontroller at det blir lagt inn 10 mm porøs trefiberplate eller tilsvarende hvor Leca 

Byggeplank går over ikke bærende skillevegg. Fotograferes 

Fuge mot ikke bærende skillevegger 

Sjekk at det legges ned riktig antall og type armering i fuger før disse støpes igjen, 

dersom dette er påkrevet av konstruktive årsaker. Fotograferes 

Armering av fuger mellom elementene 

Kontroller at det er satt opp riktig understøttelse når dette er ønskelig eller krevet, før 

istøping av fuger og eventuell armert påstøp. Midlertidig understøttelse kan være 

ønskelig ved lange spenn, når det er ujevn overhøyde og ved mellomlagring av 

materialer på Byggeplankdekket. 

Midlertidig understøttelse av 

elementdekke før istøping av fuger 

Dersom tunge laster mellomlagres på dekket før fuging, legges disse på stive strø som 

går over flere elementer (f.eks. 3 meter) 

Mellomlagring av tunge laster på 

dekket 

Påse at elementdekket tildekkes med plast e.l inntil utstøping av fuger og påføring av på - 

støp når det forventes frost og is, og ellers når man ønsker minst mulig tilførsel av byggfukt 

Tildekking mot fukt og frost 

Påse at mellomlagring av større materialmengder skjer over bærevegger eller over 

midlertidig understøttelse. 

unngå overbelastning 

Påse at det blir brukt anbefalt mørtel: B20 pumpbar eller JMS. 

Fuging mellom elementer 

Kontroller at evt. armert påstøp utføres etter beskrivelsen. Ferdig utlagt armering 

fotograferes før støping. 

Armert påstøp 

Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning eller beskrivelse og at detaljer 

utføres riktig. Komponenter som senere blir skjult fotograferes 

Lydisolering 

Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning dersom elementdekket ligger mellom 

boligrom og uoppvarmet kjeller. Komponenter som senere blir skjult fotograferes 

Varmeisolering 

Kontroller at alle fuger og åpninger er tettet med mørtel eller annen ildfast masse når 

gulvkonstruksjonen ligger mellom forskjellige bruksenheter hvor det er krav om 

brannklasse. Detaljer fotograferes 

Sikkerhet mot brannspredning 


Saint-Gobain Byggevarer AS 

Brobekkveien 84 

Postboks 216 Alnabru 

0614 Oslo 

Tel. 22 88 77 00 

Fax: 22 64 54 54 

e-post: info@weber-norge.no 

www.weber-norge.no 

VI STØTTER 

SKIjENTENE 

februar 2011

Leca Byggeplank Proff_CS3_B.indd - Weber

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?