Januar 2011 - Nordberg menighet

Nordberg 

menighetsblad 

Nestekjærlighet 

på side 4 

Kaj Munk: "Ordet" 

side 6 

Kurs om Jesus 

side 7 

Kapell til salgs 

side 8-9 

Kropp og sex 

side 28-29 

Nr. 1 

Januar 2011 

Nordberg, Gaustad, 

Korsvoll og Maridalen 

Skiløping før og nå 

se side 16-17

2 

på den annen side 

Din kirke 

Hvem eier Nordberg kirke? 

Det er mange svar på et slikt spørsmål. Ett av svarene er Oslo 

kommune. Det er i alle fall kommunen, gjennom Kirkelig Fellesråd, 

som nå betaler for oppussingen av kirken. 

Men vi som bruker kirken har også en eierskapsfølelse til dette 

bygget. Og jo flere vi er som vil si at ”dette er min kirke”, desto 

bedre vil det være for kirkebygget og for husets tilstand. 

Om to-tre uker skal Nordberg kirke være ferdig oppusset. Det 

er vi svært takknemlige for, både fordi kirken og plassen da 

kan brukes som normalt igjen, men enda mer fordi kirken nå 

har fått den nødvendige utvendige rehabiliteringen vi har ventet 

lenge på. 

Neste år er kirken 50 år gammel. Det er et jubileum vi naturligvis 

skal markere. Gjennom alle disse årene er det mange av 

oss som har hatt gode opplevelser i dette kirkehuset. Det kan 

være en dåp, en konfirmasjon, en vielse, en bisettelse, en gudstjeneste. 

Kirken er stedet der Gud møter mennesker med ord 

og sakramenter, tilgivelse og ny kraft. 

Men kirkehuset er også folkets hus. De siste månedene har kirken 

vært åsted for korøvelser, overnattinger, barnekulturdag, 

kunstutstilling, konserter, seniorakademi, fester og selskap, 

møter og foredrag, babysang og kafeteria. Hvem snakker om 

tomme kirker? Det skjer mye både i kirkerommet og i kirkestuen 

på Nordberg. Vi ønsker at kirken skal være en åpen kirke, 

med lav terskel. Den skal gi fellesskap for ensomme. Den skal 

være romslig for alle som trenger ly når livet stormer. Den skal 

gi næring til tanker og følelser, som går langt dypere enn til 

neste lønningsdag. Den skal gi rom for hele mennesket, alt som 

er godt og edelt. 

Guds bolig og folkets hus: Fram mot jubileet 

i 2012 er kirken åpen. Det er din kirke, ditt 

andre hjem på jorden. Du er velkommen. Ta 

kirken i bruk. 

Gunnar Grøndahl 

Kjære beboere på Gaustad! 

Det var veldig hyggelig for oss i Nordberg menighet at dere 

som bor i Sognsvannsveien og i resten av Gaustadveien (nr 1- 

35) nå er innenfor menighetens grenser. Jeg har vært prest her 

i over ti år og har vært mye på besøk i rekkehusene som starter 

med nr. 37. Jeg har alltid syntes det var kunstig at ikke resten 

av Gaustadveien har vært inkludert. Nå gleder vi oss over å ha 

fått ca. 1000 nye personer i sognet og håper at vi kan stå til tjeneste 

i sorg og glede og gjennom alle de møtestedene vi ellers 

har når det gjelder gudstjenester og andre arrangementer. 

Nøl ikke med å ta kontakt om dere lurer på 

noe, og vær velkommen til Nordberg kirke! 

Vennlig hilsen 

Egil Stray Nordberg 

(sokneprest) 

Menigheten utvides 

Fra 15. januar får Nordberg menighet nye grenser. 

Gaustadområdet, med Sognsvannsveien og 

hele Gaustadveien overføres fra Ris til Nordberg 

menighet. Dermed vil soknegrensen falle 

sammen med bydelsgrensen. 

Spørsmålet om overføring av 

dette området har vært tema 

i menighetsråd og på menighetsmøter 

både i Ris og 

på Nordberg, og begge menighetene 

har sluttet seg til 

forslaget. Det er Gaustadbekken 

som er grensen mellom 

Bydel Nordre Aker og Bydel 

nordberg 

menighetsblad 

Utgiver: Nordberg menighetsråd 

Redaktør: Gunnar Grøndahl, Barlivn. 8A, 0874 Oslo, 

Tlf. 913 54 815 

E-post: nordberg.menighetsblad@gmail.com 

Neste nummer utkommer omkring 20. mars 2011 

Stoff til nummeret må leveres innen 7. mars 2011 

Annonser: 

Kontakt menighetskontoret. 

Annonsepris: Kr. 6,10 pr. mm. 

Vestre Aker, og det er ønskelig 

prinsipielt at kirkelig inndeling 

og sivil inndeling av 

byen sammenfaller der det er 

naturlig. 

Denne endringen betyr at 

Nordberg menighet øker med 

vel 400 husstander. 

Orgelkonsert 

6. februar kl 1900 inviterer kantor Ole Johannes 

Kosberg til orgelkonsert i Nordberg 

kirke. 

Han vil spille verk av Mendelssohn, Brahms, Buxtehude, 

Bach og litt småplukk. 

Det er lenge siden Kosberg holdt sin debutkonsert, men nå 

har han fått konsertlysten tilbake. 

Inngangspenger kr 150 - som går til menighetens orgelfond. 

Gaver til menighetsbladet: 

Bladet deles ut gratis til alle husstander i Nordberg menighet. 

Vi er takknemlige for gaver til dekning av utgiftene. 

Konto: 1645 02 27092

Program 

for Kirkeakademiet 

Her er programmet for Nordre Aker kirkeakademi 

våren 2011: 

Tirsdag 18. 1. kl. 19.30: “Kjærlighetens gjenskapermakt.” 

Ola B. Johannessen leser fra Bjørnsons dikt og sanger. Øivind 

Horn: Bjørnson og kristendommen. Joachim Knoph spiller 

Grieg 

Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100) 

Tirsdag 8. februar kl. 19.00: "Når nestekjærligheten blir 

utfordret". Ved leder for Frelsesarmeens gatehospital, Marit 

Myklebust. 

Årsmøte i Kirkeakademiet umiddelbart etterpå. 

Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis. 

Se intervju med Marit Myklebust på side 4. 

Lørdag 26. februar kl. 12.00-15.00: Kunstseminar ved Gunnar 

Danbolt. 


Tirsdag 8. mars kl. 19.00: Teatergruppen Økern Parkteater 

fremfører Kaj Munks Ordet. Regi Frode Birkeland. 

Panelsamtale om "Troens muligheter og miljø" med Gunnar 

Prestegård, Ola B. Johannessen og Kristin Gunleiksrud. 

Billetter ved inngangen kr. 150 (Medl. kr. 100). 

Se omtale side 6. 

Lørdag 26. mars kl. 12.00-15.00: Litteratur- og kunstseminar 

om Marcel Proust og Paul Claudel. Ved Truls Olav 

Winther. 


Onsdag 13. april kl.18.00: Vi viser filmen “Matteusevangeliet” 

av Pasolini. Samtalen etterpå blir ledet av Gudmund 

Hummelvoll. 

Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis 

Tirsdag 3. mai kl. 19.00: “Jesusforskning og forkynnelse" 

ved professor Halvor Moxnes. 

Inngangspenger kr. 50, medlemmer gratis 

Møtene holdes i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1. 

Medlemskontingenten er kr. 100 og kan betales inn på kto.nr. 

16442935770. ( Husk navn og adresse på innbetalingen). 

Mozarts Requiem 

- en konsertopplevelse 

i Nordberg kirke. 

Søndag 27. mars 2011 kl 1900 

framfører et prosjektkor og solister og orkester 

Mozarts Requiem i kirken. 

Hver billett koster kr 200 (ingen rabatter) og kan bestilles 

hos Anne Dagny Skallerud, annedagny.s@gmail.com 

Lørdag 26. februar 

2011 kommer professor 

og kunsthistoriker 

Gunnar 

Danbolt for å holde 

lørdagsseminar 

i kirkestuen. 

hva skjer? 

Kunstseminar 

Tema for første forelesning: Blikk for bilder. 

Danbolt vil gi oss en slags billedgrammatikk, kriterier vi kan 

bruke når vi skal tolke et bilde. Han vil snakke om komposisjon, 

belysning, perspektiv, rom, flate og slikt. Kort sagt: Hva 

er det som gjør et bilde til kunst? 

Hans andre tema er Jesus-skikkelser i kunsten. 

Gjennom kunsthistorien 

fremstilles Jesus på ulike måter. 

Kunstidealene har skiftet 

fra renessansen til romantikken. 

Innholdet i bildene har 

også endret seg fordi ulike 

tider har sett ulike sider ved 

Jesus. Danbolt vil trekke 

fram fem slike ulike Jesusskikkelser 

og fortelle hva bildene 

sier om maleren og hans 

samtid. 

Seminaret holdes lørdag 26. februar kl 1200-1500 

i regi av Nordre Aker kirkeakademi. 

Proust og Claudel 

26. mars kommer professor Truls Winther for å 

holde en dobbelforelesning om de franske forfatterne 

Marcel Proust og Paul Claudel. 

Truls Winther vil presentere romanforfatteren Marcel Proust 

(1871-1922) og dramatikeren og lyrikeren Paul Claudel (1868 

-1955),. Begge har et forhold til billedkunst, og begge er sentrale 

skikkelser i fransk og europeisk litteratur. 

I Norge vil mange særlig forbinde Claudel med den lyriske 

meditasjonen Korsets vei, som er blitt fremført i mange kirker, 

ikke minst i sognet vårt. 

Og i sitt hovedverk På sporet av den tapte tid har Proust viet 

noen interessante avsnitt til Giottos fresker i Arena-kapellet i 

Padova. Disse kunstverkene, som var med på å innlede renessansen 

i Italia, er nylig blitt restaurert, og i 2007 stilte vi ut 

kopier av dem i Nordberg kirkestue. 

Men Proust og Claudel ser både på kunst og på religion i ulikt 

perspektiv. For Proust er de estetiske kvalitetene alltid viktigst, 

også når motivene er religiøse. Claudel derimot ønsker å finne 

en religiøs mening i all kunst, også når motivene for eksempel 

er hentet fra naturen eller fra dagliglivet. 

3

4 

etikk 

Nestekjærligheten settes på prøve 

For seks år siden kunne Stavanger Aftenblad 

melde at “Tidligere ordfører valgte et liv på 

gata”. Avtroppende ordfører i Eigersund, Marit 

Myklebust, som kunne velge og vrake i toppjobber, 

hadde i stedet valgt å bli leder for Frelsesarmeens 

gatehospital i Oslo. Tirsdag 8. februar 

møter vi henne i Nordre Aker kirkeakademi. 

Arnbjørn Jakobsen 

- Hvordan vil du beskrive 

overgangen? 

- Som ordfører var jeg med 

på betydningsfulle begivenheter, 

møtte prominente personer 

og fikk hilse på kongen. 

Dette er et liv som står 

i sterk kontrast til der jeg er 

i dag. Gatehospitalet er et 

tilbud spesielt for tunge rusmisbrukerne, 

som passer dårlig 

inn på ordinære sykehus. 

Det er disse vi gjerne haster 

forbi når de sitter i sentrumsgatene 

med pappbegeret sitt 

for å skaffe de nødvendige 

kronene til en dose narkotika. 

Kanskje er jobben før og nå 

ikke så ulik om vi ser bak status 

og posisjoner. Da handler 

det om å møte mennesker, 

forsøke å påvirke samfunnsutviklingen 

i en kommune, 

eller forsøke å gjøre livet lettere 

for enkeltmennesker. 

- I møte med pasientene på 

Gatehospitalet er det mye 

glede og humor, mye mer 

enn jeg tror folk tenker, men 

jeg føler også innimellom 

på en hjelpeløshet. Aldri har 

jeg følt meg så hjelpeløs som 

nå, men samtidig har det ført 

til at Gud har kommet meg 

nærmere. Jeg blir maktesløs 

og taus, men i dette gir Gud 

kraft. 

- Er det ikke paradoksalt at 

Gud finnes i tausheten og i 

hjelpeløsheten? 

Vi er ikke guder i eget liv. 

Vi har bare begrenset makt, 

egentlig er vi fullstendig hjelpeløse. 

Livet er bare et pust, 

og så er vi ferdige på denne 

jord. Det er en livsløgn at vi 

ikke er avhengige av andre 

og av vår skaper. Forholdet 

jeg har til livet, til tid, er blitt 

klarere. Jeg ble kristen igjen 

som 38-åring. Altfor få lar 

seg utfordre av gudstro i voksen 

alder. For meg ble Frelsesarmeens 

offisersskole et 

livsvalg og en trosvandring. 

- Er dette et kall? 

- Sykepleietradisjonen, som 

også jeg står innenfor, forsøkte 

å kvitte seg med kallstanken 

på 70- og 80-tallet, og 

det var på mange måter riktig 

og nødvendig, men jeg tror at 

Gud har en plan med oss alle. 

Slik har vi et kall. 

- Hva er det du har valgt? 

Hva mener du at vi lever 

for? 

- Materiell framgang og karriere 

kan brått resultere i en 

følelse av tomhet. Det kan 

lyde naivt, men egentlig lever 

vi for å møte hverandre. 

Med hengivenhet. Gud vil at 

vi skal være til for hverandre, 

at vi skal bli nær hverandre 

slik vi er. 

- Men de narkomane som du 

jobber blant, er jo helt underlagt 

sitt stoffbehov. De gir 

ikke fem øre for å stjele selv 

fra dem de kjenner best. 

- Det er sant, men når jeg 

arbeider med disse forundrer 

det meg mest at de er 

så vakre mennesker. Vi gir 

dem omsorg og trygghet, og 

så etter et par uker møter vi 

mennesker som framstår som 

høflige, ja, nydelige, til tross 

for faenskapen de har vært 

igjennom. Bare vi får hjelpe, 

får vi se hvor fantastiske 

mennesker de er. Vi ser hvem 

Ordføreren som ble leder for Frelsesarmeens Gatehospital. 

de virkelig er! 

- Men når de blir utskrevet 

fra gatehospitalet, er det tilbake 

til misbruket? 

- Ja, slik går det for de fleste, 

men ikke for alle. Noen bruker 

tiden hos oss til å få på 

plass et opplegg, for at de ønsker 

at livet skal ta en annen 

retning bort fra rusen. Uansett 

er det meningsfylt det vi 

gjør. Det er kjempeverdifullt 

at vi kan være med å løfte 

et menneske. Og vi kan gi 

dem noen gode øyeblikk som 

samlet veier tungt i vektskålen. 

Og så kan vi si til dem 

at vi skal være der og ta imot 

dem også hvis de havner ute 

på kjøret igjen. 

- Hva skal vi gjøre overfor 

tiggerne? Det de får inn, går 

jo bare til stoff? 

- Da jeg hadde begynt i denne 

jobben, måtte jeg finne svar 

på nettopp det spørsmålet. 

Mitt svar er at du ikke skal 

overse dem. Møt blikket. Gi 

et smil. Jeg har også avsatt 

et beløp jeg gir ukentlig. De 

som tigger, gjør det fordi de 

har et behov. Vi løser ikke 

rusproblemet der og da, men 

det vi kan og må, er å holde 

fast ved vår menneskelighet. 

- Hvordan mener du rusomsorgen 

bør være? 

- Veldig lite positivt skjer 

med folk som tigger. De bør 

få medisiner, og vi bør tilby 

et bosted. Men så får vi også 

stille krav om at de skal avstå 

fra å tigge. Dette krever at vi 

har folk som er villige til å 

følge dem opp og hjelpe dem 

til å finne fram til hvordan 

dagene kan brukes. 

- Gir du også penger til rumenske 

tiggere? Hvis du 

gjør det, kan jo resultatet bli 

at enda flere finner veien til 

Norge. 

- Dette er kjempevanskelig. 

Jeg har ikke noe klart svar, 

men jeg gir også til disse. Vi 

kan ikke lukke øynene for at 

også her sitter det et medmenneske. 

Og hvert menneske 

inngår i det fellesskapet Gud 

har satt oss inn i. 

- Hvordan mener du så at 

vi skal forholde oss til disse 

menneskene? 

- Vi skal holde fast på at 

verden kan forandres. Det 

gjelder i stor målestokk, 

men også i det små. Våre liv 

dreier seg ikke bare om oss 

selv og om materielle verdier. 

Verden kan bli et bedre 

sted hvis vi kan vise mer av 

Guds kjærlighet. Det som 

skal være vårt fokus, er “den 

andre”, den som trenger vår 

oppmerksomhet, vår respekt 

og vår omsorg. 

Du kan møte Marit Myklebust 

i Nordre Aker kirkeakademi, 

tirsdag 8. februar 

kl. 1900 i Nordberg kirkestue, 

Kringsjågrenda 1.

Kirken feirer 50 år – 

har du noen minner? 

I februar 2012 fyller Nordberg kirke 50 år. Det 

skal vi feire en hel uke. 

Men vi skal også lage en jubileums webside. Til denne websiden 

vil vi gjerne ha minner fra disse årene. Derfor: Har du noen 

historier eller bilder som forteller om menighetens liv, ville vi 

gjerne hatt dem for å legge det ut på jubileumsweben. 

Vi kan bruke både digitale bilder og papirbilder. Papirbilder 

kan vi scanne inn dersom vi får låne dem noen dager. Men 

dersom du sender oss bilder til publisering, må du sjekke at alle 

på bildet er enige i at de skal legges ut. 

Bilder eller tekst kan sendes som e-post til 

post.nordberg@ oslo.kirken.no 

eller leveres på menighetskontoret eller i kirken i forbindelse 

med gudstjenester. Bilder og tekst kan også sendes i posten til 

Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo 

Bønn i fastetiden 

Fastetiden er ment å skulle skille seg ut fra resten av kirkeåret 

ved at vi i større grad kan gå i oss selv og vår tro. Faste er 

det vel ikke så mange som praktiserer i vår kirke lenger, men 

gjennom våre muslimske landsmenn er vi vel blitt mere oppmerksomme 

på at dette stadig kan være en del av et fromhetsliv 

også i 2011. Og det er det også blant noen kristne, spesielt 

gjelder det våre katolske brødre og søstre. 

Men om vi ikke faster, så kan mere av fastetiden brukes til 

bønn. De siste årene har vi hatt faste bønnestunder i kirken 

mandag - torsdag 18 - 18.30 og på fredager 9 - 9.30. Her har 

vi mobilisert mange i menigheten. Opplegget har form av en 

tidebønn og består hovedsaklig av veksellesninger fra Salmenes 

bok og av andre fast formulerte bønner. Er vi mange nok, 

synger vi også salmer. 

Jeg håper mange vil stille opp denne gangen også, om ikke 

annet så til en enkelt gang. Og lurer du på noe vedrørende 

formen på dette, kan du bare ta kontakt. 

Egil Stray Nordberg (sokneprest) 

kirkeaktuelt 

Tårnagenthelgen i Nordberg er flyttet fra slutten av januar til 

12. og 13. februar. Alle 3.-klassinger er invitert. De skal bo 

hjemme, men være sammen i kirken lørdag og søndag. 

TV-serien Tårnagentene ble denne julen sendt på NRK Super. 

Serien handler om Silje, Bendik og Markus som har en hemmelig 

klubb og kaller seg Tårnagentene. Før jul hjelper de folk 

med gavekjøp, men så får de selv en magisk nøkkel i gave som 

gjør at de kan reise 2000 år tilbake i tid. Gaven er en del av et 

viktig oppdrag som må løses i julen. Vi har oppdrag og mysterier 

som skal løses også i Nordberg. Derfor spør vi om du vil 

være med som tårnagent. 

Hvis dere ikke har sett serien, kan den sees på NRK nett TV. 

Påmelding 

Påmelding av tårnagenter skjer via e-post til post.nordberg@ 

oslo.kirken.no 

Hvis du har spørsmål, ring på telefon 23629490 (mellom kl 

10-14). 

Tårnagenthelga er gratis! 

Frist for påmelding: 25. januar 

Tid: Lørdag 12.februar 2011 kl. 14.00-18.00 og søndag 13. 

februar 2011 kl 10.00-kl 13.00 

Sted: Nordberg kirke 

8-åringer som 

"tårnagenter" 

12.-13. februar inviterer Nordberg kirke alle 8åringer 

i strøket til å være "tårnagenter" for en 

helg. Da skal de løse oppgaver og mysterier i kirken. 

Hilsen (i all hemmelighet) fra Ole Andreas Holen, 

prest i Nordberg menighet 

5

6 

kultur 

Ordet av Kaj Munk blir oppført i Kirkestuen tirsdag 8. mars: 

Et teaterstykke om mirakler og bønn, 

vanvidd og tvil 

- Vi vil risikere at noen blir forskrekket og provosert 

av skuespillet og av vår versjon i Økern 

Parkteater, forteller Frode Birkeland, regiansvarlig 

for teaterstykket. 

- Vi opplever stoffet som aktuelt også i vår tid. 

Det er nok et dristig prosjekt, men motivasjonen 

er de gode rollene i stykket og vårt engasjement 

for stoffet. 

Kaj Munk (1898-1944) var 

dansk forfatter og prest. Han 

skrev sitt første drama i 1917 

og skrev senere en rekke skuespill 

og bøker. Ordet kom ut 

i 1925 og stykket ble hans avgjørende 

gjennombrudd som 

dramatiker. Han var inspirert 

av miljøet han kjente til som 

prest i Vedersø i Vestjylland. 

Stykket er en lovprisning av 

mirakler og bønn, men gir 

også plass til vanvidd og tvil. 

Skuespillet ble svært populært 

etter utgivelsen, og resultatet 

ble mange forestillinger flere 

steder i Norden. Det ble også 

filmatisert (1955) og fikk en 

Globen Globe pris. Ordet ble 

i 2006 funnet verdig til å være 

med blant de 108 kunstverk i 

Danmarks kulturkanon som 

man fra offisielt hold finner 

essensielle i den danske kultur. 

I sin begrunnelse skriver 

de blant annet at "Ordet er 

skrevet med en villskap, som 

får en til å sluke stykket scene 

for scene. Det er vanskelig 

å finne plass for tvilen, så 

lenge man befinner seg i Kaj 

Munks univers…” 

Kaj Munk skrev skuespillet 

Ordet i løpet av det han kaller 

for en seksdagers skriverus. 

Skuespillets handling er lagt 

til 1920-tallets Vestjylland. 

Her bor den grundtvigianske 

bonden Mikkel Borgen 

sammen med sine tre sønner. 

Sønnen Johannes har tilsynelatende 

mistet forstanden 

av å studere teologi, men da 

hans unge svigerinne Inger 

dør i barselsseng, får Johannes 

forstanden tilbake og 

bringer henne tilbake til livet 

ved bønnens kraft. 

I Norge har stykket vært oppført 

på flere av landets scener. 

Første gang skjedde det på 

Teatret Vårt i Molde i 1973, 

der Ola B. Johannessen spilte 

rollen som Johannes. I kulturmeldingen 

Kunsten å være 

kirke, uttaler Johannessen i et 

intervju at det var dette teaterstykket 

som var hans inngang 

til kristendommen og 

det metafysiske. 

- Som Johannes hadde jeg 

hver kveld ansvaret for at 

det skulle skje et under. Inger 

ligger der og er død og 

Johannes sier: «Hvis dere 

bare trodde, ville vi kunne få 

henne til å leve igjen.» Men 

så er det ingen som tror det er 

mulig bortsett fra et lite barn 

som sier til slutt: «Jammen 

"Ordet" av Kaj Munk 

Økern Parkteater framfører dette teaterstykket 

i Kirkestuen på Nordberg tirsdag 8. mars kl. 19.00. 

Entré: kr 150 (Medl. av Kirkeakademiet: kr 100) 

Etter forestillingen er det panelsamtale om stykket. 

Deltagere: skuespiller Ola B. Johannessen, prest Gunnar 

Prestegaard og rådgiver i IKO, Kristin Gunleiksrud. 

jeg tror, onkel.» Og da ber 

Johannes, og så våkner hun. 

Ola B. Johannessen holder 

for tiden på å forberede en ny 

oppsetning av Ordet på Den 

National Scene i Bergen. 

Kaj Munk sa at blant alle 

hans mange skuespill var det 

Ordet som stod hans hjerte 

nærmest. Antagelig henger 

det sammen med at det 

speiler en grunnleggende 

eksistensiell problematikk 

som var fremherskende i Kaj 

Munks sinn, nemlig spenningen 

mellom liv og død og en 

stadig anfektelse i forholdet 

til den kristne tro og gudsoppfatning. 

I en preken over teksten om 

enkens sønn i Nain, sier Kaj 

Munk ganske selverkjennende: 

“Mine tilhørere, det ligger 

ikke for meg å bekjenne meg 

for andre enn for min Gud. 

Men jeg vil gjøre et unntak. 

Dere vet at jeg har skrevet et 

skuespill hvor en brennende 

tro kaller en død tilbake til 

livet. Det er én ting. En annen 

ting er, at jeg som prest 

er kommet til sykeleier, hvor 

jeg ikke hadde krefter eller 

mot eller tro nok til å be om 

helbredelse. Jeg har stått ved 

så vanskelige sykeleier, at jeg 

bare har kunnet be til Gud 

om at det måtte få en ende. 

Men det fikk ikke ende. (…) 

Da har jeg kunnet si til meg 

selv: Som dikter gir du de 

døde livet ved troens hjelp, 

men som prest kan du ikke 

engang skaffe en lidende døden… 

” 

Under okkupasjonstiden følte 

Kaj Munk det som sin oppgave 

å vekke folket til kamp 

i dikt, prekener, artikler og 

skuespill. Men det fikk sin 

pris. Den 4. januar 1944 ble 

han hentet av fem Gestapofolk 

i prestegården i Vedersø. 

De førte ham til en gård ved 

Silkeborg hvor han ble skutt. 

Der er det i dag et kors til 

minne om ugjerningen. 

Økern Parkteater 

ble dannet i 2000. Teatret har sin base i bydel Bjerke og 

kan se tilbake på forestillinger som Ungen, Spelemann på 

taket, To pinner i kors og Kristin Lavransdatter. De har 

også fremført flere kabaréer, Ibsen- og Bjørnson-collage og 

historiske spill.

Ny kulturreise 

til Liverpool 

Ifjor returnerte 26 fornøyde deltagere fra en kulturreise 

til Liverpool. I pinsen i år arrangerer 

sokneprest Egil Stray Nordberg igjen en slik tur, 

og målgruppen er primært beboere i Grefsen og 

Nordberg menigheter. 

- Etter responsen å dømme tror jeg det er grunnlag 

for å arrangere en ny reise i år, sier han. 

- Hvorfor legges kulturreisen 

til pinsen? 

- Det skjer fordi det da arrangeres 

en stor forsoningsgudstjeneste 

i byens to katedraler, 

den anglikanske og den katolske. 

Dette er en tradisjon 

som har foregått i mange år 

og som er et resultat av den 

tilnærmingen som har skjedd 

mellom katolikker og protestanter 

i Liverpool. 

- Men hva gjør Liverpool til 

en kulturby? De fleste forbinder 

vel byen bare med Beatles 

og fotball? 

- Nå skal vi ikke forakte verken 

Beatles eller fotball fra 

et kulturelt ståsted. Beatlesmuseet 

i Liverpool gir for 

eksempel et interessant tidshistorisk 

innblikk i hva både 

musikken og kulturen rundt 

gruppa førte til både lokalt 

og internasjonalt. Og fotballmuseet 

på Anfield gir en god 

bakgrunn for å kunne forstå 

den enorme betydningen som 

fotballkulturen i Liverpool 

har fått. Likevel er det andre 

grunner som gjør at det også 

kan være verdt å gjøre en 

reise dit. 

- Og hva er det i opplegget 

som synliggjør akkurat det? 

- Liverpool er en by full av 

historie, og dette gjenspeiler 

seg både i bygningsmassen 

og i de mange muséene og 

galleriene. Slavehandelen 

førte til mye rikdom i byen, 

og skipsfarten har alltid vært 

viktig. I den store utvandringen 

til Amerika var Liverpool 

et viktig knutepunkt. De fleste 

nordmenn reiste via Liver- 

pool og oppholdt seg gjerne 

der i lang tid før de fikk reise 

videre. 

- I fjor besøkte vi også den 

vakre, historiske byen Chester 

og var innom Port Sunlight 

Village på veien. Sistnevnte 

sted er kjent både i 

industrihistorien og når det 

gjelder kunst og arkitektur. 

I år blir oppholdet forlenget 

med en dag, og da overveier 

jeg å arrangere en dagstur til 

Lake District, som er et svært 

vakkert område noen mil 

nord for Liverpool. 

Sokneprest Egil Stray Nordberg 

er både turleder og reiseoperatør. 

Det legges opp til 

god standard på både bespisning 

og overnatting. Romreservasjoner 

er gjort på det 

ærverdige Adeplhi hotell. 

For de som ønsker en enklere 

form for overnatting, blir det 

reservert sengeplass på den 

svenske Gustav Adolf-kirken. 

Reisen foregår fra 10.-15.juni 

(med mulighet for retur 13. 

juni). 

Mer om dagsprogram og priser: 

nordbergmenighet.no 

eller kontakt reiseleder direkte: 

egil.stray.nordberg@oslo. 

kirken.no / 40210241. 

kultur 

”Jeg tror på…” 

Et kurs om Jesus Kristus 

På nyåret blir noen av de mest brennbare og sentrale 

spørsmålene i kristen tro tema i kirkestuen 

på Nordberg. 

Det er to av bydelens teologer 

som har ansvaret for 

disse kveldene, Lars Østnor 

og Svein Olaf Thorbjørnsen. 

Alle møtene holdes i kirkestuen 

kl. 19.30. 

Tirsdag 1. februar: Jesus – Gud og menneske 

ved professor em. Lars Østnor 

I snart to tusen år har kristne trodd at Jesus var både fullt og 

helt Gud og fullt og helt menneske. Men hva om han var en 

av de jødiske profetene? Eller en engel? Er det nødvendig for 

kirken å fastholde det gamle paradokset? 

Tirsdag 15. februar: Jesus – død for oss 

ved professor Svein Olaf Thorbjørnsen 

Jesu død på korset er et kjernepunkt i kristendommen. Hva betyr 

det egentlig? Er det flere måter å forstå det på? Og: Er det 

ikke rart at et menneskes død en gang for lenge siden kan få 

betydning for millioner av menneskers liv i ettertid – også i 

dag? Var Jesus mer enn en martyr? Mer enn et etisk ideal og 

en morallærer? 

Tirsdag 1. mars: Jesus – i brød og vin 

ved professor em. Lars Østnor 

Ved nattverdfeiringen i vår menighet utdeles brød og vin med 

ordene: ”Dette er Jesu legeme. Dette er Jesu blod”. Men er 

ikke den oppstandne Jesus i himmelen? Og hvordan kan brød 

og vin være noe mer enn nettopp dette? Hvorfor skal vi gjøre 

dette? 

Tirsdag 15. mars: Jesus – han som kommer tilbake 

ved professor Svein Olaf Thorbjørnsen 

Jesus selv sa at han skulle komme tilbake en gang for å dømme 

levende og døde og opprette et fullkomment Guds rike. Det 

høres både litt fremmed og truende ut. Hvordan skal vi forstå 

den dommen? Blir alle likevel frelst? Og hva med det fullkomne 

liv i fellesskap med Gud? Blir det perleporter og gater 

av gull? Og når skal det skje? Kan vi regne det ut? 

Tirsdag 29. mars: Jesus i mitt liv 

Mennesker i menigheten forteller om hvorfor de tror. 

Professor emeritus Lars Østnor 

Professor Svein Olaf Thorbjørnsen 

7

8 

lokalstoff 

Til salgs 

Menighetsrådet i Maridalen vurderer å selge Sørbråten 

kapell. Kapellet er lite i bruk som kapell. 

Etterslepet på det bygningsmessige vedlikehold 

blir stadig større. Og det må store investeringer 

til for å få husets standard opp på et rimelig nivå, 

og de pengene har ikke menighetsrådet. Men 

hvem er det egentlig som eier kapellet? 

Sørbråten er på flere måter 

et eget samfunn i Maridalen. 

Boligstrøket ligger langs Gjøvikbanen. 

Det oppsto etter at 

250 parseller i Sørbråtenskogen 

ble lagt ut for salg i 1911. 

De fleste tomtene ble solgt 

på 1920-30-tallet og i årene 

etter krigen. De som kjøpte 

seg tomt og bygde hus, var 

arbeidere og vanlige folk. Da 

Movatn stasjon åpnet i 1927 

og Snippen i 1945, ble det 

enklere å bo permanent på 

Sørbråten og komme seg på 

arbeid i byen. 

”Sørbråten Kapellforening” 

Sørbråten kapell ligger ved 

Snippen stasjon. Opprinnelig 

ble huset sannsynligvis byg- 

get på dugnad som feriehjem 

for snekkere. Den gang hørte 

hele Maridalen til Grefsen 

menighet. En kvinneforening 

på stedet arbeidet for å skaffe 

Sørbråten et kapell. Ildsjeler 

i Grefsen menighet donerte 

penger, og i 1948 kjøpte Sørbråten 

Kapellforening ved 

soknepresten i Grefsen eiendommen 

av Oslo Modellsnekkerforening. 

Det later til at 

huset fikk sin takrytter med 

korset i den anledning. Fra 

slutten av 1940-tallet var det 

så regelmessige sportsgudstjenester 

for Grefsen-folk i 

kapellet. 

To gudshus 

I 1966 ble det meste av Maridalen 

overført til Nordberg 

prestegjeld, fordi Grefsen var 

i ferd med å bli uforholdmessig 

stort. Men Sørbråten, den 

østlige delen av Maridalen, 

tilhørte fortsatt Grefsen. 

I 1989 ble så grensen mellom 

Grefsen og Nordberg prestegjeld 

regulert på nytt. Det 

førte til at bygda igjen ble 

samlet kirkelig sett. Sørbråten 

ble overført til Maridalen kapelldistrikt, 

under Nordberg 

prestegjeld, noe de respektive 

menighetsrådene var enige 

i. I Sørbråten kapell har det 

bare vært noen få gudstjenester 

og møter de siste årene, 

med relativt få deltagere. Marit 

Kaarhus har sett på kapellets 

historie og gravd i gamle 

dokumenter for å finne ut om 

eiendomsforholdet og råderetten 

over stedet. Hun sier: 

- Det er altså to gudshus i 

området, i Maridalen og på 

Sørbråten. Spørsmålet i dag 

er hvordan vi skal forvalte to 

kirkelige bygg i en bygd med 

ca 600 sjeler? I denne bygda 

er det også to velhus som drives 

av lokale krefter, ett nede 

i Maridalen og ett på Sørbråten. 

Samlet sett blir det mange 

bygninger å vedlikeholde. 

Hvem er ”Sørbråten kapell”? 

Hvem eier kapellet i dag? 

I 1956 ble kapelleiendommen 

overdratt fra Sørbråten 

kapellforening til ”Sørbråten 

Kapell ved Grefsen menighetsråds 

formann og sognepresten 

i Grefsen menighet”. 

Overdragelsen skjedde uten 

vederlag. Hjemmelshaver, 

det vil si eier, er heretter 

”Sørbråten Kapell”. Vedtekter 

for Sørbråten kapell ble 

samtidig vedtatt. I paragraf 9 

står det: ”Hvis virksomheten 

i Sørbråten kapell opphører, 

skal de verdier og midler som 

foreligger, anvendes til kirkelig 

virksomhet på Sørbråten. 

Grefsen menighetsråd er ansvarlig 

for at dette skjer.” 

Marit Kaarhus mener at ”Sørbråten 

Kapell” er den sentrale 

eier, mens ”Grefsen menighet” 

eller ”Grefsen menighetsråd” 

kan forstås som 

eierskapets ”hender”, satt til 

å forvalte eierskapet. Denne 

forståelsen samsvarer også 

med den opprinnelige intensjonen 

bak innsamling av 

midler og kjøp av kapelleiendommen. 

- Jeg har ikke funnet noen 

senere revidert utgave av 

disse vedtektene, sier Marit 

Kaarhus. I dag vil det være 

Maridalen menighetsråd, og 

ikke Grefsen menighetsråd, 

som er ansvarlig for at ”de 

verdier og midler som foreligger, 

anvendes til kirkelig 

virksomhet på Sørbråten”, 

dersom virksomheten i Sørbråten 

kapell opphører. 

- Det er litt eiendommelig 

at den som eier kapelleiendommen 

er ”Sørbråten kapell,” 

sier hun. Men slik er 

det! Som juridisk person må 

”Sørbråten kapell” anses som 

en relativt abstrakt størrelse. 

Kan kapellet selges? 

Hvilken råderett har denne 

”juridiske person” til å forvalte, 

omdisponere eller selge 

eiendommen, som er kapell i 

Den norske kirke? 

Sørbråten kapell er ingen 

soknekirke. Den er et privat 

kapell som bare er vigslet til 

gudstjenestelig bruk. En bygning 

som bare er vigslet til 

gudstjenestelig bruk, faller 

utenfor kirkelovens bestemmelser 

for kirker. 

- Kirkelovens bestemmelser 

om råderett eller salg av kirker, 

er altså ikke aktuelt for 

Sørbråten kapell, fordi kapellet 

ikke er godkjent av Kongen 

eller av departementet, 

men kun er et såkalt privat 

kapell. Dette innebærer at et 

eventuelt salg av kapelleiendommen 

vil være regulert av 

det alminnelige lovverk for 

avhending av privat eiendom, 

forteller Marit Kaarhus. 

Kirkeavdelingen i departementet 

mener også at et

På oppdrag fra menighetsrådet i Maridalen har Marit Kaarhus 

gravd i gamle dokumenter for å fi nne ut hvem som egentlig 

eier Sørbråten kapell. 

menighetsmøte skal gis anledning 

til å uttale seg før 

menighetsrådet i Maridalen 

treffer en avgjørelse om nedleggelse 

eller salg. 

Kapell og enebolig 

Tomten er på ca fi re mål. Det 

er også en boenhet i Sørbråten 

kapell. Eiendommen er 

registrert som ”enebolig” 

med to stykker ”uthus/garasje/anneks”. 

- Det er interessant at eiendommen 

er registrert som 

enebolig med tanke på videre 

muligheter for bruk eller salg, 

sier Marit Kaarhus. Saksbehandler 

i Plan- og bygningsetaten 

mener det ikke er noe i 

veien for at kapellet i henhold 

til denne registreringen kan 

selges og brukes som bolig. 

Slik jeg ser det, er det en fordel 

for kapelleiendommen at 

den er registrert som ”bolig”. 

Når det som tilleggsinformasjon 

står at det er kapell, med 

status som ”forsamlingshus”, 

vil det være mulig å benytte 

eller selge kapellet både som 

bolig, som forsamlingshus og 

bolig, og som forsamlingshus. 

Dette gir fl ere muligheter 

når videre forvaltning av 

eiendommen skal vurderes 

og tas stilling til. Sier Marit 

Kaarhus. 

- Vi har ingen hast 

Det sier Gunnar Bjune i Maridalen 

menighetsråd. 

- Vi jobber på lang sikt med 

spørsmålet om salg av kapellet. 

Vi vil fi nne fram til en 

løsning som alle kan gå inn 

for. Men vi forbereder et mulig 

salg. 

- Hva gjenstår? 

- Vi må fi nne ut og bli enige 

om hva vi eventuelt skal bruke 

pengene til. Vi skal helt 

sikkert ha ett - muligens to 

- menighetsmøter før vi bestemmer 

oss. Dessuten har 

vi kontaktet en jurist for å 

være sikre på at alle juridiske 

spørsmål er klarlagt. 

- Har ikke Marit Kaarhus 

utredet de spørsmålene allerede? 

- Joda. Men jussen vet du 

ikke noe om før du snubler i 

den... 

Det er best å være føre var, 

mener Gunnar Bjune. 

Tyveri 

studio 

12 

lokalstoff 

Det er merkelig hva som kan stjeles. 

To ganger har tyver vært på ferde på byggeplassen ved kirken. 

Begge gangene har de tatt med seg ett av aggregatene som 

blåser varm luft inn under plasten rundt kirken for å tørke veggene. 

Første gang skjedde tyveriet en natt rett før nyttårsaften 

og andre gang natten til 17. januar. Tyvene må ha hatt med seg 

bil, og de har operert i mørket, siden fl omlyset på kirken for 

tiden er ute av drift. 

Det har vært en kald vinter så langt, men vi kan jo likevel lure 

på hva slags folk det er som har tatt med seg slike varmluftsaggregater 

- og hvordan de er tenkt brukt. 

Etter at tyvene har forsynt seg med aggregatene, ligger bare 

de avskårne luftekanalene tilbake. 

g j e r d r u m s v e i , n y d a l e n 

t e l e f o n 

22 95 12 45 

D a m e o g h e r r e f r i s ø r s a l o n g e n i N y d a l e n 

Velsmakende mat til alle anledninger 

• Alt i catering 

• Eget konditori 

• Selskapslokaler 

Matspecialen AS 

Ole Deviks vei 26, 0666 Oslo 

Tlf 23 03 95 00 

Faks23 03 95 10 

Deilige retter til rett tid – www.matspecialen.no 

9

10 

kirkeaktuelt 

Kirken må nedbemanne 

Befolkningen i Oslo endrer seg. Medlemstallet i 

Den norske kirke synker. Menighetene får mindre 

penger av Oslo kommune til drift og vedlikehold. 

Det fører til at kirken omorganiserer og gjør sin 

administrasjon mer profesjonell. Men det vil 

også føre til redusert bemanning ved en del menighetskontor. 

Kirkelig fellesråd i Oslo har 

ansvaret for drift og vedlikehold 

av kirkene og for de 

ansatte som jobber i kirken: 

organister, diakoner, kirketjenere, 

menighetsforvaltere og 

kateketer. Prestene derimot 

sorterer under biskopen og 

Oslo bispedømme. 

Et omstridt forslag 

I desember behandlet Fellesrådet 

en ny bemanningsplan 

og organisering av den 

kirkelige virksomheten som 

Fellesrådet har ansvaret for i 

Oslo. Planen ble vedtatt etter 

heftig debatt. 34 menigheter 

stemte for forslaget, 14 imot. 

Forslaget innebærer redusert 

bemanningen ved menighetskontorene. 

Det kan forsvares 

fordi en del av oppgavene 

ved kontorene nå gjøres elektronisk, 

mens andre blir overført 

til prostiet. 

Trenger vi kirketjenere? 

Mest bekymring er likevel 

knyttet til bemanningen på 

menighetskontorene. Der sitter 

kirketjenerne og tar imot 

telefoner og besøkende. De 

har notert bestillinger på dåp, 

vigsel og begravelser. De har 

ført kirkebøker. De har assistert 

ved bisettelser i kirkene. 

De har administret utlån og 

bruk av lokalene. 

Men de siste årene er elektronisk 

journalføring av kirkebøker 

og av regnskap i ferd med 

å bli innført. Menighetene i 

Oslo er koblet opp i et felles 

sentralbord. Som en prøveordning 

har Oslo domprosti 

opprettet et felles servicekontor 

for alle menighetene 

i prostiet. På dette kontoret 

håndteres dåp, gravferd og 

inn- og utmeldinger for alle 

menighetene i prostiet. En 

lignende ordning kan bli innført 

for vårt prosti og for våre 

menigheter, selv om samtalene 

med pårørende om dåp 

og begravelse fortsatt skal 

skje med lokale prester og i 

de enkelte kirkene. 

Alt i alt fører dette til at arbeidet 

ved menighetskontorene 

blir enklere og mer profesjonelt. 

Grunn til bekymring? 

Men hvis kirketjeneren eller 

menighetssekretæren forsvinner, 

hvem skal da betjene 

menighetskontoret og gjøre 

det arbeidet som fortsatt gjenstår: 

koordinere menighetens 

virksomheter, leie ut lokalene 

og ta imot besøkende? 

Prestene er redde for at de vil 

få tilbake slike praktiske oppgaver 

som de tidligere kjempet 

for å slippe. 

Fellesrådet tenker slik: Vi 

forvalter kommunale midler. 

De skal brukes på kirkebygg, 

på kirkelige tjenester, på konfirmanter 

og på menighetsrådenes 

administrasjon. Det 

har aldri vært bevilget kommunale 

penger til annet menighetsbyggende 

arbeid som 

korvirksomhet, ungdomsarbeid 

og drift av menighetens 

egne lokaler. Dette er menighetsrådenes 

ansvar. 

I Nordberg menighet er det 

frivillige arbeidet stort. Kan- 

skje må dette i fremtiden 

administreres av en frivillig 

kontorsekretær? 

Styrket vedlikehold 

Vedlikehold av kirkebyggene 

er et ømt punkt. Bevilgningene 

fra kommunen til vedlikehold 

har ikke strukket til. Det 

er ikke bare Nordberg kirke 

her i byen som i mange år har 

forfalt. 

Men etter det nye forslaget 

blir vedlikeholdet av kirkene 

Fakta: 

Oslos menigheter 

I Oslo er det 325 000 medlemmer av Den norske kirke. 

Antall sokn/menigheter: 57 

De er inndelt i 5 prostier: Oslo domprosti, Østre Aker prosti, 

Nordre Aker prosti, Søndre Aker prosti og Vestre Aker 

prosti. 

Nordberg og Maridalen menigheter tilhører Vestre Aker 

prosti, sammen med Bakkehaugen, Majorstua, Ris, Røa, 

Skøyen, Sørkedalen, Ullern, Vestre Aker og Voksen menigheter. 

Fra nyttår 2011 er også Grefsen menighet en del 

av Vestre Aker prosti. 

Kirkelig fellesråd i Oslo 

styrket ved at det opprettes 

nye stillinger knyttet til prostiene. 

På prostiplan 

Noen oppgaver overføres fra 

menighetene til prostiene. Det 

gjelder særlig personalforvaltningen. 

Målet er å gjøre 

den bedre. Det er også et mål 

å øke samarbeidet mellom 

menighetene innenfor prostiene. 

Nordberg har allerede et 

godt samarbeid med Grefsen 

menighet, som nå er overført 

til Vestre Aker prosti. 

En representant fra hver av de 57 menighetene i byen danner 

Kirkelig fellesråd i Oslo (KFiO). Rådet ledes for tiden 

av Robert Wright. Rådets administrasjon holder til i 

Akersbakken, og den er det kirkeverge Valgerd Svarstad 

Haugland som leder. 

Av kirkeloven fremgår det at fellesrådet og menighetsrådet 

begge er organer som har beslutningsmyndighet på hver 

sine områder. Fellesrådet skal ivareta ”økonomiske og administrative 

oppgaver på vegne av soknet”, mens menighetsrådet 

skal ”vekke og nære det kristelige liv” lokalt. 

Menighetens 

støttespillere 

Vel 50 personer i menighet er for tiden med og gir et fast beløp 

til menighetens virksomhet, i en frivillig givertjeneste. Noen 

gir hver måned, noen én gang i halvåret. Beløpene varierer. 

Størrelsen bestemmer de selv. I fjor ga de tilsammen omkring 

200 000 kroner til menighetens arbeid. 

Menigheten melder disse beløpene inn ved årets slutt, og bidragene 

gir skattefradrag. Kontakt menighetskontoret hvis 

dette er en ordning du kan tenke deg å være med på.

fotoalbum 

Menighetens 

juletrefest 

Det ble nær full kirkestue og trangt rundt 

juletreet da barnerådet arrangerte juletrefest 

9. januar. 

Programmet rommet juletregang, besøk 

av tre konger med gaver, fortelling for 

barna, kaffe og kaker. 

Her er det juletregang: "Vi klapper i hendene" og "knytter 

kjærlighets hellige bånd". 

11

12 

til ettertanke 

MILJØMERKET 

241 577 

Slik jeg ser det: 

Kristentroens 

kraft 

Lars Østnor 

For elleve år siden besøkte et par kolleger og jeg teologiske 

utdanningsinstitusjoner i Kina. Søndag formiddag tok verten 

vår oss med til gudstjeneste i hans egen lokale kirke. Kirka 

var stappfull. Et av de sterkeste inntrykkene fra denne gudstjenesten 

var menighetens bekjennelse av den kristne troen. 

Trosbekjennelsen lød høyt, frimodig og taktfast så det riktig 

ljomet i kirkerommet. Det var gripende! For en glede og for 

et engasjement i det å kunne framsi sin gudstro offentlig og i 

fellesskap! 

I ettertid har jeg tenkt på hva vi i Nordberg menighet og i Den 

norske kirke kan lære av disse medkristne i øst. Da har jeg 

måttet gjenta for meg selv et kjent bibelvers: ”For jeg skammer 

meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for 

hver den som tror…” (Rom 1, 16). 

Det kristne budskapet er kraftfulle ord som kan nyskape enkeltmennesker 

og samfunn. Dette forutsetter at det blir formidlet 

med sitt bibelske innhold og får lyde som et Guds ord til 

oss i dag. 

Kristendommens budskap – slik det sammenfattes i menighetens 

trosbekjennelse hver søndag – er kunngjøringen om den 

treenige Guds gjerning i vår verden. Det er for det første ordet 

om Gud som skaper og oppholder av verden og mennesker. For 

det andre er det proklamasjonen: ”For så høyt har Gud elsket 

verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som 

tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv” (Joh 3,16). 

Og for det tredje er det bekjentgjøringen om at Gud er virksom 

i vår verden gjennom Den Hellige Ånd for å kalle mennesker 

til tro og styrke dem i denne troen. 

Kraften i det kristne budskapet og i kristentroen kan vi bekjenne. 

Men noen ganger blir den synlig for oss. Det skjer når 

mennesker bruker tid og krefter i tjeneste gjennom forkynnelse 

og diakoni innenlands og utenlands. Det skjer når kristne mak- 

 

 

 

 

 

 

 

ter å fastholde troen og kristenlivet til tross for motstand og 

forfølgelse fra omgivelsene. Det skjer når rusavhengige eller 

kriminelle blir frigjort fra sin fortid og starter et helt nytt liv i 

troen på Jesus Kristus. Og det skjer når kristendommens etiske 

normer som barmhjertighet, nestekjærlighet og rettferdighet 

får gjennomslag og preger miljøer og nasjoner. 

For meg personlig har det blitt slik at kraften i den kristne troen 

bidrar til å gi en tolkning av livet mitt som gir mening til 

det. Den gir meg oppreisning og en ny begynnelse etter mine 

nederlag ved å formidle: Dine synder er tilgitt for Kristi skyld! 

Og den gir meg en unik motivasjon til å leve etter kristne livsidealer. 

La oss frimodig bekjenne kristentroen og gi rom for dens nyskapende 

kraft!

Kjente og ukjente steder 

i Paris 

På onsdagskafeteriaen 16. mars blir det bildekåseri 

om kjente og ukjente steder i Paris. Blant 

dem er kirken Sainte Chapelle og bokhandelen 

Shakespeare and Company. 

Juvelen i gotisk arkitektur er 

kirken Sainte Chapelle i Paris. 

Her finnes vakre glassmalerier, 

15 i alt og 15 meter 

høye, adskilt av slanke 

søyler. Glassmaleriene viser 

over 1000 scener fra Bibelen. 

Kong Ludvig den 9. bygget 

den opprinnelige kirken, som 

ble innviet i 1248. Den ble 

oppført for å bevare en relikvie 

som kongen hadde kjøpt 

av en bysantinsk keiser. 

Kirken ble ødelagt under branner, 

og under revolusjonen i 

1789, da Sainte Chapelle ble 

sett på som et symbol for både 

konge og kirke. Men på 18hundretallet 

ble kirken bygget 

opp igjen og restaurert, slik 

at den ble helt lik den gamle 

middelalderkirken. 

Et lite råd til turister som vil 

besøke Sainte Chapelle. Kom 

tidlig, før køen til kirken blir 

for lang. Gå rett opp til øvre 

kapell i 2. etasje, slik at du 

kan se de flotte glassmaleriene 

i stillhet, før kirken fylles 

av pratsomme turister. 

Ikke så langt fra Sainte Chapelle, 

på vestre bredd av Seinen, 

finnes en bokhandel, 

Shakespeare and Company, 

som ikke er fullt så kjent som 

Sainte Chapelle. Men bokhandelen 

er så absolutt verdt 

et besøk! Her er rom på rom 

med bøker overalt. Blant 

bøkene finnes også senger, 

visstnok 13 i alt. Unge skribenter 

kan få overnatte gratis. 

Men da må de forplikte 

seg til å re opp sengen hver 

morgen, hjelpe til i bokhandelen 

noen timer og lese én 

bok om dagen. Angivelig 50 

000 personer har overnattet 

her. Over inngangen til et av 

rommene står følgende tekst: 

Be not inhospitable to strangers 

lest they be angles in 

disguise. 

Lajla Pryser 

kultur 

Seniorakademiet 

Leseglede, integrering, Sør-Afrika og geologien i 

Oslo-området er stikkord for de månedlige møtene 

i Seniorakademiet dette halvåret. 

Tirsdag 25. januar kommer daglig leder av Litteraturhuset, 

Aslak Sira Myhre, for å snakke om Leseglede, litteratur og 

litteraturhus. 

Aslak Sira Myhre bor i Svensenga, er kjent som radikal samfunnsdebattant 

og tidligere leder av partiet Rødt. De siste 

årene har han gjort Litteraturhuset i Oslo til et senter for litteratur, 

kultur og debatt. Han brenner for lesingen og for å skape 

leseglede for ung og gammel. 

Tirsdag 22. februar får avdelingsdirektør Ahmad Ghanizadeh 

fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 

følgende tema: Integrering av innvandrere – vellykket eller 

mislykket? 

Klarer vårt samfunn å integrere innvandrere uten at noen av 

våre viktigste verdier går tapt? Eller er det kulturelle mangfold 

en positiv verdi som vil berike samfunnet med nye impulser? 

Debatten i mediene er til tider hissig, så dette kan bli et spennende 

møte! 

Tirsdag 22. mars er det NRK-veteranen Einar Lundes tur. 

Han skal snakke om Mirakelet i Sør-Afrika og gi oss et møte 

med Desmund Tutu og Nelson Mandela. 

I perioden 1982-1986 var Lunde NRKs Afrika-korrespondent. 

Siden har han vært på mange besøk i landet. Han har truffet 

Tutu og Mandela flere ganger og kan fortelle om den uhyre 

dramatiske overgangen fra apartheid til frie valg. 

Tirsdag 3. mai kommer cand.real. og geolog Tor Løken for å 

fortelle om strøket vi bor i: Oslograben og Sognområdet, et 

eldorado for geologiinteresserte. 

Tor Løken bor i Havnabakken og har vært ansatt i Norges 

Geotekniske Institutt i 40 år. Oslofeltet er internasjonalt kjent 

av geologer. Løken vil vise oss hvor vi kan se bergarter, forkastninger, 

vulkaner og avsetninger i våre nærområder, som 

spenner over mer enn 600 millioner år. Etter dette foredraget 

blir søndagsturene neppe det samme. 

Alle møtene holdes i Nordberg kirkestue ca kl 11.30. 

Ikke-medlemmer betaler kr 50. Fra kl 10.45 serveres det 

kaffe og wienerbrød/boller til en pris på kr 20. 

13

14 

oss imellom 

Engler 

med skjegg 

Unni Harsten 

Nordberg kirke pyntes av barnehagene til jul. I år var det stjerner 

i lange snorer i taket, men på den ene veggen tronet fire 

kjempestore engler. Den ene hadde tydelige skjeggstubber. I 

alle fall i mine øyne. Det sendte meg inn i en tankerekke om 

englers kjønn generelt og vår tids glansbildeengler spesielt. 

I sommer leste jeg Knausgård. Sørgelig uoriginalt kanskje, 

men i motsetning til de fleste, leste jeg ikke om livskampen 

hans. Etter å ha prøvd flere ganger på bok nummer en uten å 

komme lengre enn til side tretti, har jeg gitt opp kampen. Derimot 

har jeg lest hans tidligere bok ”En tid for alt“ (2004). 

Fortelleren i romanen har bestemt seg for å skrive englenes 

historie på jorda fra skapelsen til i dag – fritt etter Bibelen og 

andre eldre skrifter. Historien starter med englene med flammende 

sverd som settes til å vokte paradisets porter etter at 

Adam og Eva er kastet ut - i bare palmebladet. 

Boka er godt skrevet, og ellers kan mye sies om historiene der, 

men det slås fast allerede i starten: ”Av en eller annen grunn 

har kjerubene, disse fetladne og rødkinnede guttebarna som 

senrenessansens og barokkens malerier svømmer over av, blitt 

stående i bevisstheten vår som selve bildet på englene.” 

Og dette har fortelleren og Knausgård naturligvis rett i. Man 

trenger ikke gå lenger enn til et middels julemarked, glansbildeark, 

serviett eller interiørbutikk for å se at dette henger på 

greip. 

Da jeg var liten, hadde jeg et annet klassisk englebilde over 

sengen. Det forestilte en vakkert påkledd, feminin engel med 

store, hvite vinger og langt, lyst hår. Engelen lente seg beskyttende 

over to barn som holdt på å plukke blomster på kanten 

av et stup. 

Jeg syntes alltid det var et fint bilde. Men da jeg prøvde å la 

barna mine arve det over sine senger, fikk jeg beskjed om å ta 

det vekk. De syns det var skummelt. Jeg tror de syns engelen så 

såpass tam og inkompetent ut at de fryktet den ikke ville klare 

å redde barna om de skulle tippe over kanten. 

For barn av i dag er vant til helt andre engleskikkelser. The 

good guys i dagens science fiction- og tegnefilmer, har lysende 

sverd eller andre maktsymboler (som barn naturligvis kan få 

kjøpt som spin-off produkter) og de kan virkelig slå fra seg. De 

har kort og godt skjegg. Tredagers. 

Har det skjedd for mye temming og feminisering av engler 

opp igjennom historien? De eneste navngitte englene jeg kan 

komme på fra bibelhistorien, er Gabriel og Mikael, og ingen av 

dem var vel egentlig helt tamme? 

Jeg lurer også på - har denne 

temmingen av engler også 

slått over på hele vårt syn 

på det religiøse og på det 

guddommelige for den saks 

skyld? 

Når det gjelder Mesteren 

selv, er det lett å tenke på den 

milde og vennlige. Men nok 

en gang er jeg kommet over 

En av englene med tredagersskjegg(?), 

som pyntet kirken 

i juledagene. Laget av ukjent 

barnehagekunstner . 

en bok. Denne er skrevet av 

munken Anselm Grün og heter 

Jesusbilder. 

I 50 ”snapshots” viser han 

ulike sider av Jesus sånn 

som han framstår i Bibelen. 

Jøden, omstreiferen, outsideren, 

kvinnevennen, storeteren 

og vindrikkeren, legen, 

eksorsisten, læreren, kongen, 

lyset, veien, sannheten og 

livet. For å nevne noen. Et 

svært sammensatt bilde. Sant 

menneske – sann Gud. Med 

og uten skjegg. Ikke minst 

med. Og ikke minst uten. 

Røde Kors Oslo 

Nordre Aker 

Årsmøte 

Styret inviterer til årsmøte i 

Nordre Aker Røde Kors 

Tirsdag 08. mars 2011 kl 18.00 

på Disen gård, Kolderups vei 23 

Forslag til dagsorden: 

1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 

2. Valg av dirigent for behandling av sak nr 5-12 

3. Valg av referent 

4. Valg av to til å underskrive protokollen 

5. Årsberetning for 2010 

6. Regnskap for 2010 med revisorberetning 

7. Innkomne forslag (leveringsfrist en uke før møtet) 

8. Handlingsplan for 2011 

9. Budsjett for 2011 

10. Valg av styre 

11. Valg av valgkomité 

12. Valg av revisorer 

Etter årsmøtet vil Finn Geiran kåsere om ”Peter Chr. 

Asbjørnsen, eventyrforteller og nasjonsbygger.” 

Vi serverer kaffe og kringle - Velkommen! 

Evt. forslag sendes til: 

Nordre Aker Røde Kors 

Postboks 97 Kjelsås 

0411 Oslo 

Hvis du ønsker kopi av årsrapporten for 2010 i forkant 

avårsmøtet, send en epost til annie.h@online.no og du vil 

motta den elektronisk. 

Sjekk vår hjemmeside: www.rodekors.no/oslo/nordreaker

KNALLTILBUD 

MICHELIN - CONTINENTAL - NOKIAN - YOKOHAMA 

VI HAR OGSÅ: 

DEKK/SLANGER TIL TILHENGER/TRILLEBÅR 

KJELSÅS DEKK SERVICE A/S 

Kjelsåsvn 140, 0491 Oslo (Bak Shell) 

Tlf 22 15 43 51 - 22 15 43 82 

annonser 

Savner du noe? 

I garderoben til kirkestuen står det to kasser med gjenglemt 

tøy og annet. Her er godt utvalg av votter og hansker. Du 

finner også vakre røde sko nr 16. 

15

16 

skihistorie 

Langrenn før og nå 

- Mitt nyttårsforsett? Jeg skal prøve å ha en dag i uka da jeg ikke 

går på ski! 

Det sier Thor Gotaas, som har skrevet bok om norsk langrennshistorie, 

et aktuelt tema før VM i Holmenkollen. 


Thor Gotaas bor på Korsvoll 

og er folkeminnegransker. 

Han har skrevet bøker om 

tatere, loffere og lirekassemenn. 

Boka Løping – en verdenshistorie 

er oversatt til ni 

språk. 

Historien nedenfra 

- Jeg baserer meg på en blanding 

av muntlige og skriftlige 

kilder, sier Gotaas. 

- Jeg skriver sakprosa, kulturhistorie 

med folkeminnevri. 

Det betyr at jeg også tar med 

muntlig fortellerstoff. Hører 

jeg en god historie om et 

menneske, så spør jeg: Hvorfor 

har historien overlevd? 

Hvorfor blir den fortalt? Hva 

ligger bak? Og jo mer usynlig 

en person er, desto mer 

interessant er han for meg. 

Jeg vil gjerne skrive historien 

nedenfra. 

Boka om norsk langrennshistorie 

er en slik bok, 560 sider 

fulle av rare og minneverdige 

historier om norske skiløpere 

gjennom tidene. Gotaas er 

ikke opptatt av resultatlister. 

Han vil heller fortelle om ski- 

løperne, om deres bakgrunn 

og treningsmetoder, om forsøkene 

med smøring, nye og 

gamle ski, om seire og nederlag. 

Mange store navn 

Gotaas starter med begynnelsen, 

den gang skigåing var 

en dyd av nødvendighet. Ski 

var transportmiddel mellom 

gårder og grender, til kirken 

og landhandleren, på jakt og 

i arbeid. 

Når så de organiserte skikonkurransene 

dukker opp de 

siste tiårene av 1800-tallet, 

kan du møte pionerer som 

Lauritz Bergendahl, Sverre 

Østbye, Thorleif Haug og Johan 

Grøttumsbraaten. 

Skisportens hjemland? 

- Er det sant at Norge er skisportens 

hjemland og Morgedal 

den moderne skisportens 

vugge? 

Thor Gotaas er ikke helt enig 

i det: 

- Jeg er ikke så opptatt av 

dette. Men det var ikke bare 

Sondre Norheim og i Telemark 

de drev skisport. Jakob 

Vaage og andre skihistori- 

kere har støttet 

opp under myten. 

Men vi skal 

ikke bli sjølgode. 

Jeg mener det er 

riktigere å si at moderne skisport 

oppsto i Norden. Finske 

langrennsski var lenge et forbilde 

for norske. Hoppsporten, 

derimot, er en gren med 

utspring i Norge. Kombinert 

skirenn er også en norsk oppfinnelse, 

sier Gotaas. 

Snus, gebiss og tømmerhogst 

De første norske skiløperne 

kom ut av skogen og inn i 

åpent lende. De tok ledelsen 

i løypa, før de forsvant inn i 

skogen igjen. Det var tømmerhogst 

og hardt gårdsarbeid 

som ga dem kreftene. 

- Kjenner du deg i slekt med 

disse gamle skogskarene? 

- Ja, så klart! Jeg har drevet 

med skogplanting i 30 år, på 

våren og høstparten. Jeg har 

sansen for dem, uten at jeg 

ser på dem som idealer. 

De kokte gummi og harpiks 

halve natta før et renn for 

å finne passende skismurning. 

I nasjonskampen mot 

svensker og finner var denne 

smøringsalkymien en stor 

hemmelighet. 

Bespisningen før og under 

en 5-mils var alltid et diskusjonstema. 

Noen slang 

innpå store mengder kaffe, 

kjøttkaker og smørbrød før 

start – og spydde skikkelig 

underveis. Tsjekkeren Rath 

satte uoffisell rekord i 1924, 

da han tilbrakte tre kvarter på 

matstasjonen, så god var serveringen! 

Ellers har skihistorien 

mange skrekkhistorier 

om sammenbrudd og dramatikk 

på femmila. 

Thor Gotaas har både bord og stoler i stua, men setter seg like 

gjerne på gulvet. 

- Boka mi kan sammenlignes med en tømmerkoie. Den rommer 

mange historier. Les en historie hver kveld når du sitter foran 

peisen, foreslår han.

Under en stafett på 1930tallet 

beskyldte en svensk 

journalist nordmennene for 

å jukse. Før start tok nemlig 

samtlige norske ut gebisset og 

samlet dem i lederens frakkelomme. 

Svensken mente at 

nordmennene burde diskvalifiseres, 

fordi de pustet mye 

lettere når de løp uten gebiss! 

Når løperne så skulle få de 

riktige tennene sine tilbake, 

kjente de dem igjen på fargen 

på snustypen de brukte. 

Syndig langrenn? 

Gotaas forteller at det på begynnelsen 

av 1900-tallet gikk 

en vekkelse gjennom Sørkedalen. 

Folk la om livsstilen, 

reduserte syndige aktiviteter 

og henga seg til Gud. Lauritz 

Bergendahl ble grepet 

av vekkelsen. Han var en lovende 

skiløper, men nå kuttet 

han ut konkurransene. I tre år 

grublet han over sitt dilemma: 

Han elsket å hoppe på 

ski og gå langrenn, men følte 

kristenplikten tynge. Skulle 

han trosse forkynnernes ord 

og utvikle sitt skitalent? Han 

prøvde seg på sykkel og gikk 

noen prøverenn. Den ukjente 

og beskjedne sørkedølen vant 

sensasjonelt. Så begynte han 

å trene systematisk og å konkurrere 

igjen, og i noen år var 

han nesten uslåelig. Han ble 

vår første skikonge. 

Andre skiløpere har hatt lignende 

kvaler. I nyere tid vakte 

det mest oppsikt da Gudmund 

Skjeldal la opp i 1994, 

bare 24 år gammel. Han var 

et av de største talentene og 

hadde tatt andreplassen på 

femmila i Holmenkollen året 

før. Det var etiske sider ved 

sponsingen og idrettens kommersialisering 

han reagerte 

på. Han ville ikke være løpegutt 

for storkapitalen. 

Etterkrigstidens helter 

Gotaas skriver om de store 

løperne på 1950- og 60-tallet: 

Hallgeir Brenden, Håkon 

Brusveen, Sverre Stensheim, 

Ole Ellefsæter, Oddmund 

Jensen, Harald Grønningen 

og Magnar Lundemo. Og 

kvinnelige løpere som Babben 

Enger og Ingrid Wigernæs. 

For å nevne noen. 

Hallgeir Brenden tok gull 

under OL på hjemmebane i 

1952. En hel generasjon av 

skiløpere så opp til ham, både 

på grunn av hans teknikk og 

hans folkelighet. 

- Plutselig dukket det opp en 

langrennsløper som sa flere 

setninger i sammenheng på 

radioen, attpåtil på ekte dialekt 

i en tid da riksmål var 

udiskutabelt radiospråk. Tidligere 

nøyde skogens slitere 

seg gjerne med enstavelsesord, 

nikk eller hoderisting 

når journalistene ville ha en 

kommentar ved innkomst. 

Hele nasjonen satte pris på 

Brendens kvikke replikker 

på klingende Trysil-mål, sier 

Gotaas. 

Odelsgutt og bygutt 

En ny type skiløpere kom 

på 1970-tallet, da odelsgutten 

Oddvar Brå og bygutten 

Ivar Formo utfordret gamlekara: 

De var uten erfaring fra 

skogsarbeid! Ivar Formo brøt 

en barriere. At en representasjonsløper 

snakket fint bymål, 

var noe nytt. Lenge het 

det at bygutter ikke kunne 

hevde seg i langrenn. De var 

for pysete, svake og for godt 

vant. Men Brå og Formo 

trente mye – og satte en ny 

standard. 

- Når jeg snakker med ungdom, 

spør jeg ofte om de 

Før VM er boka om norsk langrennshistorie 

kommet i nytt og 

ajourført opplag, der hendelsene 

under OL i Vancouver 2010 

også er tatt med. 

kjenner navnet Oddvar Brå. 

Men det er det mange som 

ikke gjør. Men når jeg spør 

dem om han som brakk staven, 

er det flere som svarer. 

Den store løperen 

- Hvem er i dine øyne den 

fremste langrennsløperen 

gjennom tidene? 

Thor Gotaas nøler ikke med 

svaret: 

- Det er ikke tilfeldig at Oddvar 

Brå er på omslaget på 

boka. Han konkurrerte med 

russere som var dopet. Han 

hadde astma. Og han gikk på 

Landsem ski. Brå har levd 

et langt skiløperliv. Du skal 

ville mye, for å bli en så stor 

skiløper! 

- Du avslutter boka di med 

følgende: ”Man kan iblant 

tvile på elitesatsingen og 

sekundjaget, men fornuftig 

langrenn tilpasset individet 

er forbannet forfriskende.” 

Det stå du ved? 

- Så klart! Elitens skigåing vil 

alltid være ekstrem, til alle tider. 

Bergendahl var kanskje 

enda mer ekstrem på sin tid 

enn Northug er i dag. Nå for 

tiden driver vi altfor mye 

fingertrykkende virksomhet, 

ved TVen og ved PCen. Jeg 

har lest at når du går på ski, 

bruker du derimot 600 muskler. 

Gjør narr av Nordmarka 

- Hva ser du mest fram til under 

VM? 

- Jeg tror det blir morsomt! 

Jeg skal brøle ganske høyt 

skihistorie 

hvis Northug vinner stafetten! 

Men det vil også være 

fint hvis en norsk outsider 

vinner. VM er jo først og 

fremst moro, noe positivt. 

- Men jeg syns det er synd at 

femmilsløypa er så kort. De 

skal løpe seks runder. En runde 

burde i hvert fall vært på 

16,3 km. Nordmarka er Norges 

beste mark, og jeg syns 

de gjør narr av Nordmarka 

når de snur på Frognerseteren! 

Jeg er imot at det skal 

være så mye stadionrenn. Det 

heter jo langrenn! 

For egen del 

Thor Gotaas lærte å gå på 

ski på Sognsvann mens faren 

studerte, og familien bodde i 

området. 

- Jeg har gått noen juniorrenn, 

men jeg har aldri vært 

noen god skiløper. Men jeg 

har gått Birken 23 ganger. 

Jeg er ingen utstyrsfreak. Jeg 

har nok fem par ski, antar jeg. 

Mange er gamle. Jeg brakk to 

par i fjor. Det jeg går på nå, er 

et drittpar… 

Alt i alt har han bodd 27 år 

her i denne delen av byen. 

Nå har han adresse i Korsvoll 

terrasse. 

- Går du noe i treningsstudio? 

- Jeg har drevet litt styrketrening. 

Men ellers sier jeg som 

Ole Ellefsæter: Naturen er 

den beste gymsal! 

Thor Gotaas legger til: 

- Det går ikke an å bo finere 

enn i strøket her! I kveld skal 

jeg ut og gå på ski… 

Nyttårsløftet om en skifri dag 

i uka blir i alle fall ikke innfridd 

denne dagen. 

17

18 

ung side 

Trenger fortsatt riter 

- Sats mer på konfirmasjonsarbeidet og mest på 

konfirmantleir, anbefaler professor i religionssosiologi. 

Professor Per Pettersson ved 

Universitetet i Karlstad og 

Universitetet i Uppsala har 

analysert et omfattende materiale 

fra en stor europeisk konfirmasjonsundersøkelse, 

der 

20.000 protestantiske konfirmanter 

deltok. Ungdommer 

fra Danmark, Finland, Norge, 

Sverige, Sveits, Tyskland og 

Østerrike ble spurt om deres 

opplevelse av konfirmasjonstiden. 

Konklusjonen er klar: 

Mange er fornøyde, og mest 

tilfredse er de som har vært 

på konfirmantleir. 

- I hvilken grad ungdommene 

endrer sin tro og gir sin tilslutning 

til kristne trossannheter, 

avhenger faktisk av hvor 

mange dager de har vært på 

konfirmantleir, oppsummerer 

den svenske professoren. 

Det nordiske paradokset 

På trosopplæringskonferansen 

på Lillestrøm i høst ble 

han spurt om vi fortsatt trenger 

riter, som for eksempel 

konfirmasjonen, i vår sekulariserte 

tid. 

- Svaret er ja. Livsløpsriter 

er fortsatt viktige for dagens 

mennesker, og konfirmasjonen 

står i en særstilling, svarte 

professoren. 

Per Pettersson er opptatt av 

det han kaller ”Det nordiske 

paradokset”, som går ut på at 

de nordiske landene er veldig 

sekulariserte og veldig religiøse 

samtidig. 

- Kirken oppfattes fortsatt 

som veldig viktig i visse situasjoner 

og sammenhenger. 

Det gjelder årets høytider, 

særlig advent og jul og ved 

livsritene som barns fødsel, 

konfirmasjonen, familiebygging 

og død. Kirken får også 

stor betydning ved skoleavslutninger 

og skolegudstjenester 

og i kriser og katastrofer, 

forklarer han. 

I tillegg peker Petterson på 

at religionen ikke forsvinner 

med det moderne samfunnets 

utvikling, men den forandres. 

- Religionen og kirken går fra 

å være en makt- og tvangsinstitusjon 

til å være en ressurs 

for mening, sammenheng 

og livstolkning. Den er også 

viktig for symbolhandlinger 

og riter, sier han. 

Konfirmasjonen i særstilling 

Professoren mener konfirmasjonen 

er en særlig viktig 

livsløpsrite. 

- For majoriteten av kirkens 

medlemmer er konfirmasjonstiden 

den største og viktigste 

sjansen til å lære om 

kristen tro. Konfirmasjonstiden 

er for de fleste også livets 

fremste mulighet til å oppdage 

kirken som en ressurs i 

eget liv og etablere en positiv 

livslang relasjonen til kirken, 

oppsummerer Pettersson. 

På bakgrunn av dette anbefaler 

han at kirken satser mye 

mer på det han kaller “kirkens 

største utdanningssatsing”. 

- Konfirmasjonsundervisningen 

er en av de mest 

 

 

Tilbake som vikarkapellan 

Han er klar for å starte 

med årets 82 konfirmanter 

i Nordberg! 

Ole Andreas Holen er nå tilbake 

i halv stilling som vikar 

får å ta ansvar for det nye 

konfirmantkullet. Konfirmantene 

starter med superlørdag 

28 januar fra kl. 10-14.00 og 

presentasjonsgudstjeneste 

søndag 29. januar. (Oppmøte 

for konfirmantene kl. 10.00). 

Ole Andreas var også vikar i 

Nordberg i fjor. 

- Jeg gleder meg over å være 

tilbake og ser frem til å møte 

årets kull som er ti flere enn 

i fjor! Vi skal ha fire superlørdager 

i løpet av våren: 29. 

januar, 5. mars, 9. april og 28. 

mai. Fem konfirmanter vil stå 

til dåp 29. mai. Vi bruker tiden 

både til undervisning, lek 

og musikk i forberedelse til 

gudstjenestene vi skal delta 

på. Målet vårt er å gjøre Nord- 

berg kirke til vår egen. Det 

skal være sted å kjenne seg 

hjemme. Konfirmantleiren er 

på Tjeldholmen på Hvaler til 

sommeren , i siste uke i sommerferien 

(fra 16. til 22. august). 

Konfirmasjonsdagene 

er i år 3. og 4. september. 

Tårnagenter 

i Maridalen 

I Maridalen kirke møtes 

tårnagentene i helgen 5.- 

6. februar. 

omfattende pedagogiske 

virksomhetene i det norske 

samfunnet. For flertallet av 

kirkens medlemmer innebærer 

det den tidsmessig største 

kontaktflaten med kirken, da 

66 % av årskullet deltar i 60 

timer. Dette skjer i en avgjørende 

alder for sosialisering 

og verdibygging, påpeker Per 

Pettersson. 

(Kilde: kirken.no)

Aksjon for Kirkens Nødhjelp 

Å være konfirmant er å være 

et godt medmenneske. Konfirmantene 

skal i år delta på 

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 

tirsdag 12. april. Da 

gjør foreldrene også en stor 

innsats med organisering, 

baking og kjøring. I fjor samlet 

kullet inn 70 000 kroner, 

og vi regner med å sette ny 

rekord på 80 000 kroner i år. 

På landsbasis deltar 40 tusen 

bøssebærere for Kirkens 

Nødhjelp den dagen. 

Det blir også stor foreldre- 

og konfirmantinnsats ved 

menighetens loppemarked i 

uke 34. 

Har du hatt innbrudd 

og/eller trenger øyeblikkelig hjelp 

av en glassmester? 

Ring oss 24 timer i døgnet og vi rykker ut øyeblikkelig! 

Garantert service innen ca 30 minutter. 

Ring 815 GLASS (815 45277) 

Vakt hele døgnet 

Tlf. 22 64 00 68 

Etablert 1968 

ung side 

Tweenskoret 

- eller Soul Children 

De vet ikke riktig hva de skal kalle 

seg. Men de er blitt 20 stykker på 

normale øvelser, og de deltar på 

gudstjenesten den 13. februar. Det 

er menighetens tenåringsarbeider, 

Marie Bakkevig Hillesund, som leder 

koret. 

Tweenskoret øver i ungdomshuset 

på onsdager kl 18.00 og er for aldersgruppen 

10-13 år. 

Kan barn gå til 

nattverd? 

Ja. Nattverd i Den norske kirke er 

for alle de døpte. Vi anbefaler at de 

minste barna går i følge med en voksen. 

Hvorfor har vi nattverd? 

Fordi Jesus sa at vi skulle gjøre det, 

til minne om han og det han har 

gjort for oss. 

Når vi i nattverdsmåltidet deler 

brødet og vinen, får vi fysisk erfare 

dette fellesskapet med Jesus og 

hverandre. 

Derfor sier vi at nattverden gir forsoning 

og tilgivelse, den gir oss del 

i Jesu seier over døden og en plass 

ved Guds bord. 

Brødet er ofte i form av en oblat, 

som ligner på en penge. Det symboliserer 

at Jesus har betalt for syndene 

våre, og at vi kan få motta tilgivelse. 

I nattverdsliturgien sier vi at brødet 

er Jesu kropp, og vinen er Jesu blod. 

Når man velger å motta nattverd, er 

det en konkret måte å ta imot det Jesus 

har gjort for oss. 

(Fra BarnOgTro.no) 

19

20 

nytt om navn 

"Hvor mange brød har du?" 

Fredag 4. mars samles kvinner i ulike deler av 

verden til sin årlige internasjonale bønnedag. Liturgien 

for denne bønnegudstjenesten er laget av 

kvinner i Chile, og tema er: "Hvor mange brød 

har du?" 

Denne dagen forenes kvinner 

i mer enn 170 nasjoner i 

bønn. De er fra de fleste kirkesamfunn. 

Opplegget for 

selve bønnegudstjenesten i år 

kommer fra kvinner i Chile. 

Her i Nordberg kirke kommer 

det kvinner fra de menighetene 

som holder til i kirken og 

menigheten vår: Nordberg 

menighet, Oromomenigheten 

fra Etiopia, Den islandske 

menigheten, Den kinesiske 

studentgruppen, Den afrikanske 

bønnegruppen, KRIK og 

Normisjonen på Korsvoll. 

Dagen markeres i kirken med 

lystenning og stille bønnevandring 

til meditativ musikk. 

Rita Aasen skal holde et innlegg 

som inspirerer til bønn. 

Hun er pottemakermester 

og har blant annet laget de 

to bibel- og bønnekrukkene 

vi har i kirken vår. Hun er 

forkynner, forfatter og et inspirerende 

Kristusvitne. Rita 

har skrevet flere bøker hvor 

hun formidler kristen livserfaring 

med et sjelesørgerisk 

perspektiv. 

Etter gudstjeneten serveres 

det et måltid i kirkestuen. 

Velkommen til en inspirerende 

kveld 4. mars kl 18.30. 

DØPTE 

Edvin Christopher Gallaher 

Aksel Smedsvig 

Eirik Løseth 

Olav Robøle Løberg 

Amund Juel Årby 

Agathe Borg 

Oskar Grut Rennestrøm 

Sondre Hjelm 

Sivert Haugerud Lilleaas 

Bønnering 

Mandag og onsdag er det bønn i kirken kl.18.00 - 18.30. 

Fredag fra kl 09.00 - 09.30 

Lørdag er det bønn i kirken kl 08.30 - 09.30 

Søndag i bønnerommet kl 10.30 – 11.00. 

Det er forskjellige bønnetema hver dag. 

Mandag: Voksne, eldre og handicappede 

Onsdag: Barn og ungdom 

Fredag: Internationalt arbeid og andre menigheter 

Lørdag: Stab – menighetsråd – menighetsvekst 

– bønnegrupper – forbønnslapper. 

Søndag: Gudstjenesten 

Bønnesamlingene er åpne for alle, og vi håper mange vil 

komme og være sammen med oss i bønn for alle som bor i 

vår menighet og for alt arbeid som drives i menigheten. 

Velkommen til bønnefellesskap. 

VIELSER 

Dee Hermosura 

og Robert Østby 

DØDE 

Elinor Sevaldson 

Birgit Ingebjørg Lohne 

Kari Ragnhild Rosef 

Hans Christian Sommerfelt 

Berit Irene Bakke 

Anna Bjørger 

Marthe Haaland Wang 

har sagt opp jobben som ungdomsarbeider 

i menigheten 

og leder av Ten Sing. Nå 

skal hun konsentere seg om 

studiene ved Norges Musikkhøgskole. 

Norges eldste 

begravelsesbyrå 

Nordstrand: 

Tlf 23 16 83 30 

Majorstuen: 

Tlf 23 19 61 50 

www.wangbegravelse.no

Onsdagskafeteria 

Sted: Nordberg Kirkestue, Kringsjågrenda 1. 

Salg av rundstykker og vafl er, kaffe og te. 

Kafeteriaen åpner kl 11.00 

og programmet begynner kl 12.00. 

2. februar: ”Fra barndommens verden” 

Ved forfatter Else Frogner Henden. 

16. februar: ”Eldre og trening” 

Ved fysioterapeut Barbro N. Brinchmann 

2. mars: ”Syng deg glad!” 

Med komponist og kateket Geir Hegerstrøm 

16. mars: ”Kjente og ukjente steder i Paris” 

Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser 

30.mars: ”Vår! Dikt og vårsanger” 

Ved diakon Tone Warhuus med.fl ere 

13.april: ”Glimt fra Halldis Moren Vesaas’ liv og 

diktning” 

Ved forfatter Else Frogner Henden 

27. april: ”Påskeglede i ord og toner!” 

Ved kantor Ole Johannes Kosberg 

11. mai: ”Mosaikk i Ravenna” 

Bildekåseri ved høyskolelektor Lajla Pryser 

25. mai: ”Spørre– og samtaletime om tro og tvil” 

Ved sokneprest Egil Stray Nordberg 

8. juni: ”Diktstund og sommersanger” 

Vi deler med hverandre 

15. juni: ”Tur til Sjømannskirken på Bygdøy.” 

Påmelding til kontoret 

Korsvoll 

Normisjon 

Torsdag 3. februar 19.30: Vennesamvær. Andakt ved 

Kristoffer Norbye 

Mandag 7. februar 11.30: Formiddagstreff. Inga Maria 

Bjørsvik 

Torsdag 24. februar 19.00: Fellesskapsmøte på Korsvoll. 

Eivind K. Osnes 

Torsdag 3. mars 19.30: Årsmøte 

Mandag 7. mars 11.30: Formiddagstreff. Runo 

Lilleåsen 

Torsdag 10. mars 19.30: Randi og Johan Haga 

Torsdag 24. mars 19.30: Gjertrud og Thor Haug 

Tirsdag 29. mars 19.00: Fellesskapsmøte på Kjelsås. 

Jan Tore Anthonisen 

oppslagstavle 

- treff 

med babysang 

Du og barnet/barna er velkomne 

til Babysang / Trilletreff 

i Nordberg kirkestue, Kringsjågrenda 1, 

mandager kl. 11.00-13.00. 

Babysang er ved folkesanger Kjersti Morland. 

31. januar: Temamøte: "Språkutvikling i de første leveår" 

ved spesialpedagog Erna Horn. 

7. februar: Babysang 

14. februar: Babysang 

(21. februar: Vinterferie) 

28. februar: Temamøte. (Se menighetens nettside) 

7. mars: Babysang 

14. mars: Babysang 

21 mars: Babysang 

28. mars: Temamøte: "Førstehjelp til småbarn" ved 

Terje Stakset, daglig leder 

i Norges livredningsselskap. 

Inngangspenger kr. 20 

Forfriskninger og god tid til prat. Ta gjerne med matpakke. 

Rundstykker på temamøtene siste mandag i måneden. 

Lørdagskafé og fest 

for utviklingshemmede, familie og venner 

i bydel Nordre Aker 

5. februar kl.12-14: Lørdagskafé 

på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47. 

12. mars kl.12-14: Lørdagskafé 

på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47 

2. april kl.12-14: Lørdagskafé 

på Grefsen Menighetssenter, Glads vei 47 

14. mai kl.12-14: Lørdagskafé 

på Grefsen menighetssenter, Glads vei 47 

Lørdag 18.jan kl.11.00-13.30: Sommerfest 

i kirkestua i Nordberg kirke, Kringsjågrenda 1. 

Velkommen til en koselig formiddag med musikk, dans, fi lm 

og bingo. 

I kaféen selger vi pølser, vafl er, kaffe og brus. 

21

Menighet og misjon 

Menighetens misjonsprosjekt 

går ut på å utdanne kristne til tjeneste og bygge kirker i 

Blånildalen. Menighetene ligger i Vestsynoden av Den 

etiopisk evangeliske kirke Mekane Yesus. De opplever 

fortsatt stor kirkevekst, men mangler arbeidere til å ta 

hånd om de mange nye kristne. 

Pengene går blant annet til en stipendordning for prester, 

evangelister og kvinnelige arbeidere. Les mer om arbeidet 

på menighetens hjemmeside. 

Menigheten Kainan i Japan 

ber for Nordberg menighet, og de ønsker vår forbønn. Bilder 

og informasjon om menigheten ligger på hjemmesidens 

nyhetsarkiv. 

Anna og Petter Malmstein 

ble i sin tid utsendt fra Nordberg menighet. De arbeider 

ved Victory Home på Taiwan, en internatskole for handikappede 

barn og ved misjonssykehuset på samme sted. De 

driver også språkundervisning. 

De ønsker vår forbønn. Epostadr.: pmalmstein@hotmail. 

com 

22 

TANNLEGE PÅ FRYSJA 

Knut S. Sunde MNTF 

Kjelsåsveien 174 

Tlf. 22 95 04 77. 

Dag- og kveldstimer 

TÅSEN BILVERKSTED AS 

* PKK-(EU)-kontroll * Mekanisk arbeid 

* Service (alle bilmerker) * Dekk- og batteriservice 

* Maskinvask med og uten børster * Topp service - kort ventetid 

Maridalsveien 300 (Falck-bygget) 

Tlf.: 22 58 77 15 

Bjølsen - Tåsen 

Trafikkinstitutt 

Maridalsv. 264 

Kjøreopplæring Bil og MC 

Telefon: 

22 23 01 08 - 23 26 05 00 

ANTIKVARIAT på INTERNETT 

Nettantikvariat i nærdistriktet 

www.bokmarkedet.no 

E-post: hans@bokmarkedet.no 

Telefon 990 37 345 

Ta kontakt!

EU kontroll - Service - Mekanisk 

Timeavtale: 22 15 06 88, 

eller kom gjerne innom oss! 

Kjelsåsveien 140 (venstre side av Shell bygningen) 

www.sjekkpunkt.no 

Trenger du advokatbistand? 

Advokat Finn Kohmann, MNA 

Dronningensgate 8 B, 4. etg. 

Telefon: 21 50 16 61 - Mobil 41 43 35 27 

E-mail: post@finn-senioradvokat.no 

Nettside: www.finn-senioradvokat.no 

Fast eiendom, skatterett, generasjonsskifte/ arv, 

erstatning, alm.praksis. 

NB: Kan ta møte på kveldstid i Østhornvn. 10, 

0874 Oslo (Nordberg) eller hjemme hos klient. 

Første halvtime gratis, 

for øvrig fra kr. 1100+mva pr. time 

ROLF WAGLE A/S 

Skipsmeglere 

Oslo 

annonser 

små og store oppdrag 

HARRY MARTINSEN A/S 

VVS RØRLEGGER ENTREPRENØR 

Tlf. 23 33 24 40 Etabl. 1923 

Fax 23 33 24 41 

E-post: post@harry-martinsen.no 

Vakttelefon: 23 33 24 40 

AB. - NØKKEL- OG LÅSASSISTANSE 

LÅSSYSTEMER. INNLÅSING. 

MONTERING AV GODKJENTE SIKKERHETSLÅSER. 

ELLERS ALL SLAGS LÅSARBEID. 

Telefon: 22 22 54 11 

ADVOKATGÅRDEN MNA 

Nordberg hovedgård, Nordbergvn. 42 

Telefon 22 23 12 01, Telefax 22 18 22 10 

Arv / Skifte / Dødsbo / Forretningsjus 

www.advokatgaarden.no - hkjelsen@online.no 

HVA ER DIN BOLIG VERDT? 

Våre partnere og eiendomsmeglere er eksperter på salg av bolig i ditt nærområde. Ta derfor gjerne 

kontakt for en uforpliktende vurdering av din bolig. Du når oss på 23 00 65 60 og www.morud.no 

- ETABLERT 1950 - 

EIENDOMSMEGLING 

for GENERASJONER 

23

24 

annonser 

Vi holder til 

på Kringsjå 

KRINGSJÅ - SOGN FYSIOTERAPI 

Folke Bernadottesvei 41 

Tlf: 22 23 68 90 

Barbro Nielsen Brinchmann og Hanne Kjendlie 

Kommunal avtale 

Åpningstider: 8 - 16. Mandag kveldsåpent 

Fysikalsk behandling, trening og akupunktur 

www.kringsjasognfysioterapi.no 

INNEHAVER: ØYVIND HOLTER 

Minister Ditlefs vei 23, 0862 Oslo. Tlf: 22 23 22 63 

Kringsjå legesenter 

Legene Tore Aubert 

og Tonje Høgdahl Mysen. 

Folke Bernadottes vei 32. 

Tlf 22 02 03 30 

Vil du annonsere i menighetsbladet? 

Bladet utkommer 6 ganger i året i et opplag på 

ca 6500 og deles ut gratis til alle husstander 

på Gaustad, Nordberg, Korsvoll og i Maridalen. 

Annonsepriser: Se side 2 

Kontakt: nordberg.menighetsblad@gmail.com 

 

 

 

Du finner oss 

på Ullevål stadion: 

Stadion Kiropraktorklinikk 

Ullevål stadion, Sognsveien 75 B 

Kasper Vincent Myhrvold, cand.manu. 

Jeppe Birkelid, M.Sc. 

22 95 08 90 

K.A.L. 

klinikk for allergi og lungesykdommer 

* Dr. med. Arild Danielsen 

spes. i øre-nese-halssykdommer 

* Dr. Thor Arne Grønnerød 

spes. i barnesykdommer 

* Dr. med. Torbjørn S. Haugen 

spes. i indremedisin og lungesykdommer 

idrettslege NIMF 

* Dr. Roger Pedersen 


* Dr. Astrid Vigen 


Timeavtale etter henvisning fra egen lege. 

Ullevaal Stadion, oppg.F, Sognsveien 75 

tlf. 22 02 68 10 - fax 22 02 68 11

Du fi nner oss 

på Tåsensenteret: 

www.taasenblomster.no 

RING OSS PÅ TELEFON 22 23 02 37 

VELKOMMEN 

TIL OSS! 

VI KAN TILBY - 

- DAMEFRISØR 

- HERREFRISØR 

- BARNEFRISØR 

ALT I ETT LOKALE! 

Vi hjelper deg 

med vakre blomster 

både i glede og sorg 

- HUDPLEIE 

- FOTPLEIE 

- NEGLDESIGN 

En annerledes helg 

Har du lyst til 

å være med 

på en annerledes 

helg - en 

menighetstur 

med smak av 

retreat på Lia 

Gård? 

annonser 

Du fi nner oss 

på Stillatorget: 

KOM I FORM! 

- Spinning 

-Aerobic 

-Mensendick 

- Pilates 

- Yoga 

www.stadionfysikalske.no 

post@stadionfysikalske.no 

VELKOMMEN TIL 

NYE OG UTVIDETE LOKALER ! 

Tlf. 22 02 81 81 

Kjelsåsveien 160 - 0491 Oslo "Stillatorget" 

Lia Gård er et stille, vakkert 

og særpreget sted oppe i åsen 

i Østerdalen med storslått utsikt 

over Storsjøen og åsene 

omkring. 

Lia er et herlig, glederikt pilgrimssted 

med et unikt nybygg 

i klosterpreget stil. 

Helgen 28-30. oktober skal vi 

på menighetstur dit! Vi skal 

ha smak av stillhet og retreat 

og ellers glede oss sammen 

ute i den vakre høstnaturen. 

Vi har mulighet til å bli litt 

bedre kjent – med hverandre 

og med vår himmelske Far. 

De 20 først påmeldte får 

overnatte i dette spesielle nybygget 

Nylia. Sett av helgen 

i og meld deg gjerne på til 

kontoret allerede nå! 

25

26 

kultur 

Kongens Bibel 

For 400 år siden utkom King James’s Bible i London. 

Denne bibeloversettelsen har siden hatt stor 

betydning for engelsk språk og litteratur. 

Englands dronning Elisabeth 

I døde i 1603 uten arvinger, 

etter å ha regjert i hele 42 år. 

I Skottland satt James VI - 

eller på norsk: Jakob VI - på 

tronen. Han var sønn av den 

katolske Maria Stuart, og nå 

var det han Elisabeth utpekte 

som tronarving. Jakob VI av 

Skottland ble dermed samtidig 

Jakob I av England. 

Religiøs uro 

Motsetningene mellom katolikker 

og protestanter 

hadde lenge preget engelsk 

politikk. Dronning Elisabeth 

hadde personlige sympatier 

med katolisismen, men måtte 

følge folkemeningen. Hun 

gjennomførte en reformasjon 

i 1562 som la grunnlaget for 

den anglikanske kirkeforfatningen. 

Katolikkene hadde 

støttespillere særlig blant 

høyadelen, men i Jakobs regjeringstid 

var det få praktiserende 

katolikker igjen i 

landet. 

På denne tiden feide det en 

streng kalvinistisk preget 

vekkelse båret frem av puritanere 

over England. Den 

fikk særlig oppslutning blant 

lavadelen og kjøpmennene. 

Puritanerne vendte seg på 

begynnelsen av 1600-tallet 

stadig heftigere mot den autoriserte 

statsreligionen og 

tok avstand fra prester og 

biskoper, som de mente sto 

mellom folket og Vårherre. 

Jakob var imidlertid anglikaner, 

sterk tilhenger av den 

engelske statskirken, og motstander 

av både puritanere og 

katolikker. Dermed kom han 

på kant med en bred folkelig 

bevegelse i landet. 

Andre oversettelser 

King James’s Bible er ikke 

den første oversettelsen av 

hele Bibelen til engelsk. Men 

den skulle bli den viktigste. 

51 år tidligere hadde The Geneva 

Bible utkommet. For 

den protestantiske bevegelsen 

på 1500-tallet var den 

sentral. Det var Geneve-bibelen 

William Shakespeare og 

John Bunyan brukte. Det var 

Geneve-utgaven som fulgte 

skipet Mayflower og de engelske 

emigrantene over til 

Amerika. Den var masseprodusert. 

Den hadde henvisninger 

og fotnoter som gjorde 

den til historiens første studiebibel. 

Det var mange som 

foretrakk den framfor Biskopenes 

Bibel, en oversettelse 

som var autorisert av den 

engelske kirken under Elisabeths 

regjeringstid. 

Kongens initiativ 

Hvorfor ville Jakob ha en ny 

oversettelse? 

Kongen var ikke fornøyd 

med en del fotnoter og henvisninger 

i Geneve-bibelen. 

De ga ikke uttrykk for den 

lydighet som folk burde vise 

kongene. For kongen hadde 

en guddommelig rett til å styre, 

mente Jakob. Han ønsket 

også at den nye utgaven skulle 

støtte det kirkesyn og den 

biskopelige strukturen som 

den engelske kirken hadde. 

I 1604 ga han derfor en stor 

gruppe fagfolk, som alle var 

medlemmer av den engelske 

kirke, i oppdrag å lage en ny 

bibelutgave. De oversatte det 

nye testamentet fra gresk, 

det gamle testamentet fra hebraisk 

og de apokryfe skriftene 

fra gresk og latin. 

I 1611 kom første utgave. 

King James’s Bibel ble ikke 

autorisert som eneste tekst til 

bruk i kirkene, men den ble 

Tittelsiden til førsteutgaven av King James's Bible. Apostlene 

Peter og Paulus sitter øverst, mens Moses og Aron står ved 

siden av teksten. I de fire hjørnene befinner evangelistene seg, 

Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Aller øverst står tetragrammet 

for Gud, Jahve, på hebraisk. 

likevel snart foretrukket til 

privat bruk framfor de tidligere 

utgavene. Den ble siden 

regnet som standardutgave 

av Bibelen i Storbritannia i 

flere århundrer. Senere har 

det kommet nye utgaver hvor 

språket er blitt modernisert. 

Bibel og teater 

Det er på Elizabeths og Jakobs 

tid teater blir den store 

folkeforlystelsen i London. 

Omreisende skuespillere 

framførte sine stykker på 

torg, kroer og i gårdsrom. 

På denne tiden ble også de 

første teaterbygningene reist 

i byen. Jakob ga en av disse 

gruppene lisens som Kongens 

menn. Større ære kunne 

ikke en teatertropp få. Blant 

de åtte skuespillerne var William 

Shakespeare. I 13 år 

fram til Shakespeares død i 

1616 spilte de 187 ganger for 

kongen, mer enn alle de andre 

gruppene til sammen. Og 

kongen betalte dem godt. 

Shakespeare skrev flere av 

sine store skuespill under Jakobs 

regjeringstid: Othello, 

Kong Lear, MacBeth, Antonius 

og Kleopatra. Den litterære 

arven etter Shakespeare 

er enestående. Og den eneste 

litterære produksjonen på 

denne tiden som kunne konkurrere 

med Shakespeare om 

ettertidens berømmelse, var 

kongens Bibel.

Et spennende kirkeår 

For Den norske kirke blir 2011 det mest spennende 

året på mange tiår. 

I løpet av året skal rammene 

for det nye kirke-stat-forholdet 

blir fastlagt, det tolvte 

bispeembetet opprettes, kirkevalg 

skal arrangeres og det 

skal innføres nye liturgier i 

kirken. 

- Vi ser at 2011 blir et krevende 

år for kirkens styrende organer, 

men det er positive utfordringer 

vi står overfor. Det 

er en selvbevisst, offensiv og 

fremtidsrettet kirke folk vil 

møte gjennom det som skjer i 

2011, sier direktøren i Kirkerådet, 

Jens-Petter Johnsen. 

Grunnlovsendringer 

Stortingsforliket fra 10. april 

2008 la premisser og rammer 

for endringer i statskirkeordningen. 

Der ble en rekke 

grunnlovsendringer foreslått, 

og man pekte på at utnevning 

av biskoper og proster bør 

flyttes ut av kirkelig statsråd. 

Stortinget kommer våren 

2012 til å vedta endringer i 

de grunnlovsparagrafene som 

regulerer forholdet mellom 

staten og kirken. 

- Kirkemøtet i Tønsberg 5.- 

10. april 2011 vil gi signaler 

om konsekvensene av de ventede 

grunnlovsendringene. Vi 

er opptatt av å få vite hvordan 

endringene av grunnlovsparagrafene 

må følges opp når 

det gjelder hele vår kirkeordning. 

Allerede i januar starter 

vi med seminarer i bispedømmene 

om fremtidig kirkeordning 

og har planlagt bred 

kontakt med kirkens arbeidstakerorganisasjoner, 

forteller 

Jens-Petter Johnsen. 

RING OSS FOR ETTERSYN AV TAKET 

Kontakt oss når det gjelder: 

* Blikkenslagerarbeid og 

taktekkerforretning 

* Taktekking 

* Vedlikehold 

* Årlig ettersyn av tak 

* Levering av alle typer beslag 

* Taksikring, snøfangere 

* Utleie av stillaser 

* Børstet rustfrie stålplater laget etter mål 

* Leverer peisplater 

Et utkast til ny kirkeordning 

skal førstegangsbehandles av 

Kirkemøtet i april 2012. Men 

innen den tid skal altså mye 

utredes og høring gjennomføres. 

De andre sakene 

Det er flere saker som gjør 

2011 til et historisk år for kirken: 

- Kirkemøtet 2011 vedtar nye 

ordninger for kirkens gudstjenesteliv. 

Nye liturgier skal 

gjelde fra 1. søndag i advent 

2011. 

kirkeaktuelt 

- Etter elleve års arbeid utgir 

Bibelselskapet en samlet ny 

bibeloversettelse i oktober 

2011. 

- Kirkevalget i september 

skal bygge videre på den økte 

interessen kirkevalget 2009 

skapte. Velgeroppslutningen 

økte fra 4,2% av de stemmeberettigede 

i 2005 til 13% i 

2009. 

- Ordningen med et nytt, 

tolvte bispeembete med presesfunksjonen 

som hovedoppgave, 

trer i kraft i løpet 

av 2011. 

Menighetens nettsider 

Nordberg menighet har sine egne nettsider. De oppdateres 

kontinuerlig. Der finner du omtale av aktuelle arrangementer 

i menigheten, sammen med nyttige opplysninger 

om dåp, vielser og begravelser - og andre fakta om menigheten. 

Her er nettadressene: 

www.nordbergmenighet.no 

www.maridalenmenighet.no 

twitter.com/nordbergmen 

Menigheten driver også et nettsted som skal bistå foreldre, 

faddere og andre med trosopplæring for barn: 

www.barnogtro.no 

Vi har en 18 m høy lift. 

Vi påtar oss: 

* Trefelling og beskjæring 

* Arbeider i store høyder 

Etablert i 1982 

Nordbergveien 42 B, 0875 Oslo. 

Om det ønskes råd eller veiledning ang vårt fag, 

ring 22 23 48 74, mobil 993 56 445, 

Terje Eriksen, mobil 930 87 150. 

Faks: 22 95 05 85 

E-post: firmapost@blikkenslagermesteren.no 

www.blikkenslagermesteren.no 

27

28 

etikk 

Kropp og seksualitet 

- Synet på kropp og seksualitet har endret seg. 

Det er et viktig tema som vi snakker lite om. 

Det er de enige om, Bente Drivdal og Inger Marie 

Viberg. De er begge lærere og har kontakt med 

tenåringer. Hva står de selv for? 


Bente Drivdal er lektor på 

Persbråten videregående skole, 

Inger Marie Viberg i ungdomsskolen 

på KG. 

Direkte språk 

- Jeg merker at språket er blitt 

mye mer direkte. I en treningstime 

på skolen nylig var 

det en av jentene som ropte: 

”Jeg må holde på puppene 

hele tiden mens jeg løper, for 

jeg har mensen i dag!” forteller 

Bente Drivdal. 

- Jeg tviler ikke på at hun 

hadde vondt, men jeg reagerer 

på at 18-åringer snakker 

så direkte om ”pupper og 

penis”. Av og til knekker jeg 

sammen i latter. Direkte språk 

kan være positivt og løse opp 

stemningen. Men på den annen 

side: Må vi si og høre 

alt? De unge skal selv bli treningsledere. 

Kan man bruke 

alle ord, si alt, uten å miste 

verdighet? 

Inger Marie legger til: 

- De glemmer lett den grensen, 

intimitetssirkelen, vi har 

rundt oss. Det er en ordbruk 

helt annerledes den vi hadde 

i den alderen. Men jeg syns 

også jeg møter elever som 

er sjenerte og ikke vil bruke 

språket så direkte. 

- Kanskje det er forskjell 

på elevene på KG og på 

Persbråten? 

- Vel. Marie Kinge i TV-serien 

Trekant var tidligere 

KG-elev. 

- Har dere diskutert Trekantserien 

i klassen din i forbindelse 

med RLE-faget (Religion, 

livssyn og etikk)? 

- Nei, jeg har ungdomsskoleelever 

i 8. klasse, og de undrer 

seg for tiden mest over alle 

konene til kong Salomo... 

Den vanskelige kroppen 

- Synet på kroppen har endret 

seg. Elevene kan ikke kle av 

seg i gymnastikktimene lenger. 

Gutta har bokser’n på i 

dusjen. En av årsakene er alle 

mobiltelefonene med kamera. 

De risikerer å havne avkledd 

på nettet, sier Bente. 

Inger Marie fortsetter: 

- Naken kropp er vanskelig! 

Både gutter og jenter har problemer 

med å dusje sammen 

med andre av samme kjønn. 

Det har skjedd overtramp. 

Bilder har havnet på nettet. 

Skal de kle av seg, så må de 

se bra ut! 

- Idrettsgruppen og cheerlederne 

som jeg har, er mest 

kroppsfiksert, forteller Bente. 

Det er en form for sjenanse: 

Skal du kle av deg, så må 

du ha forberedt deg. Det er 

ikke den naturlige kroppen 

du viser fram, men den som 

er pyntet og flott. Jeg fikk 

en gang spørsmålet: ”Tror 

du at du noen gang kommer 

til å gjøre noe med puppene 

dine?” Jeg svarte at det kom 

jeg helt sikkert aldri til å gjøre. 

Jeg er fornøyd med det jeg 

har. Men spørsmålet røper at 

de snakker om slike ting. 

- I ungdomsskolen kan kroppen 

også være en mobbearena. 

De kommenterer hverandres 

kropper og de er sårbare, 

sier Inger Marie. 

Et nytt fenomen? 

- Jeg syns jeg ser et nytt fenomen, 

sier Bente, når mange 

aksepterer å kline åpenlyst, 

selv om man ikke er sammen. 

På fester er det også mer akseptert 

at jenter kliner med 

jenter, fordi det er gøy og 

fordi det sjokkerer. Etterpå 

får mange i vennekretsen noe 

å snakke om. ”Det er ikke 

helt bra, men det gjør heller 

ingen ting,” ser ut til å være 

reaksjonen. Men jeg tenker 

igjen på dette med å ta vare 

på sin verdighet. 

Etikk og seksualitet i timene 

- Personlige spørsmål som 

har med helse, sex og prevensjon 

å gjøre, går elevene til 

helsesøster med., og slik skal 

det være. I 10.klasse snakker 

vi generelt om etikken rundt 

dette. Da er elevene åpne og 

søte, mener Inger Marie. 

Bente legger til: 

- I 18-årsalderen må vi snakke 

svært nyansert. Da er det 

noen som har debutert seksuelt. 

Men elevene er veldig interessert 

i å reise disse spørsmålene. 

Spør de meg hva jeg 

mener, svarer jeg mye ”både 

– og”. Jeg har en opplevelse 

av at jentene er mer moralistiske 

enn guttene. Men det er 

ikke mange som mener at man 

må gifte seg, før man flytter 

sammen. De tenker som min 

datter: ”Du må prøve om dere 

passer sammen seksuelt, hvis 

ikke tar du sjanser!” Men før 

man blir gravid, da skal man 

gifte seg! 

Inger Marie: 

- Ja, der går grensen nå. Og 

når man er gift, er det endelig. 

Da lover man å holde 

sammen livet ut. Jeg tror også 

mange i alle fall på KG. syns 

det er fint å få aksept på at det 

er lurt å vente med å debutere 

seksuelt. 

- Halvparten av ekteskapene 

her i byen blir oppløst? 

- Jeg hørte en gang en prest 

utbryte på vei ut av kirken etter 

en vielse: ”Dette er tredje 

gang jeg vier deg. Nå gidder 

jeg ikke mer, så nå får du beholde 

henne!” Bente ler. 

Kristne verdier? 

- Finns det spesielle kristne 

verdier for seksualitet og 

samliv? 

Bente begynner: 

- Etikken skal jo være allmenngyldig, 

men ingen vet 

hva som er helt riktig i disse 

spørsmålene. Jeg er forsiktig 

med etiske meninger, fordi 

de så lett blir etiske dommer. 

Inger Marie er ikke enig: 

- Jeg syns det blir for tannløst 

uten klare regler, selv om 

mye er tidsbestemt. 

Bente: 

- Det er viktig å få de unge 

til å tenke seg om på forhånd, 

før de er oppe i situasjonen. 

Tenke gjennom hva du mener 

er rett og galt. Da er det ikke

Mot strømmen 

Rikke Kathrine Nordgård Skjærsveen tror folk 

snart vil gå lei av at så mye handler om sex for 

tiden. Hun tror det vil komme en motreaksjon og 

at folk blir opptatt av viktigere ting. 

- Så du på Trekant-serien på 

NRK? 

- Trekant-programmet har 

jeg ikke sett på mer enn et 

par ganger. Jeg synes det hele 

var litt pinlig. Det folk ikke 

tenker på, er at det er minst 

like mye sex i mange andre 

mer "politisk korrekte" serier, 

men der fremstilles alt 

dramatisk, retusjert og "perfekt", 

mens Trekant faktisk er 

mer realistisk og ikke minst 

mer kunnskapsbasert. 

- Jeg mener at man ikke skal 

så lett å ta feil. Det viktigste, 

slik jeg ser det, er å beholde 

sin egen verdi, lytte og ikke 

gjøre noe den andre ikke vil. 

Kirken snakker mer om den 

kjærligheten som gir, agape, 

enn om eros, den kjærligheten 

som springer ut av egne 

behov. Det syns jeg er et godt 

budskap! 

Inger Marie: 

- Kirken er også god på tilgivelse. 

Kirken har et budskap 

om å bekjenne for Gud og få 

ha sex med andre enn den 

man er så glad i, at man vil 

beholde et barn og dele ansvaret 

for barnet med den 

personen - hvis man skulle 

bli gravid. 

- Jeg er konservativ! 

Rikke tenker mye og snakker 

fort. Hun har vært konfirmant 

og konfirmantleder på Nordberg. 

Nå går hun i 2. klasse 

på Katta videregående skole. 

Skolearbeid, jobb som modell 

og noe frivillig arbeid tar det 

tilgivelse, også for feiltrinn 

på dette området av livet, 

selv om dette er forferdelig 

vanskelig når det er snakk 

om utroskap og slikt. Samtidig 

har vår Herre gitt oss seksualiteten 

for at vi skal nyte 

den. Det handler ikke bare 

om å få barn! 

Bente: 

- Og så har vi fått prevensjon, 

som gjør at seksualiteten 

blir mye tryggere, særlig for 

kvinner. 

meste av tiden hennes. Hun 

regner seg som konservativ i 

spørsmålet om seksualetikk. 

- I møte med sex, sex, sex 

overalt i samfunnet vil nok 

noen vende seg mot noe fastere, 

tryggere og mer konservativt. 

Det er i hvert fall det 

jeg gjør. Jeg er rett og slett 

ordentlig konservativ. Jeg 

tror at det snart vil komme 

en motreaksjon mot all den 

seksualiserte reklame vi har 

i dagens samfunn og i mediene. 

Jeg tror folk flest vil bli 

opptatt av viktigere ting. Folk 

vil lete etter noe å dyrke, et 

verdigrunnlag de kan basere 

avgjørelsene sine på. 

- Jeg tror ikke jeg er den 

eneste unge personen som er 

lei av dype utringninger, superkorte 

skjørt, seksualiserte 

reklamer og kulturen nordmenn 

har for "one-nightstands". 

Likevel regner jeg 

meg som like normal som 

alle andre. 

Lytter de til kirken? 

- Tror du ungdom lytter til 

kirken når det gjelder seksualetikk? 

- Jeg kan ikke komme på 

noen av vennene mine som 

er religiøse. I dag blir det nok 

etikk 

sett på som enklere å kalle 

seg "alternativ agnostiker", 

enn å sette seg inn i en religion 

som presenterer leveregler 

og etikk som det ikke 

er lett å følge. Men jeg tror 

mange unge kjenner en viss 

dragning mot kirken, samtidig 

som de har en fot i en 

annen livsstil også. 

- Mange tror de må være så 

prektige for å bli godtatt av 

kirken. Noen tenker at hvis 

du allerede har ligget med 

en gutt, kan du ikke være en 

kristen. Men kirken godtar 

alle slags mennesker. 

Verdier i livet 

- Jeg tror det er viktig å finne 

fram til et verdisyn, et sett 

briller, som man kan se livet 

gjennom. For meg er kristendommen 

et slikt verdisyn. 

- Jeg er utrolig glad for at jeg 

får ha kirken som et fristed 

hvor jeg ikke må forsvare 

mitt konservative livssyn! 

- Det er fint at samfunnet er 

blitt sekulært, og at religion 

nå er nesten borte fra det offentlige 

rom. Religion er ganske 

så privat. 

Det mener Rikke. 

"Med Paulus - 

fra Jerusalem 

til jordens ender" 

Hver onsdag i mars inviterer Grefsen menighet 

til foredag i menighetssenteret. Bjørn Helge 

Sandvei og Glenn Wehus leder forsamlingen på 

en vandring i Paulus fotspor. 

Det er tekstene til "Paulusbiografen", 

evangelisten Lukas 

i Apostlenes gjerninger 

og Paulus' egne brev, som 

styrer denne bibelvandringen. 

Den starter med kirkens 

fødsel og første tid, følger 

Paulus på hans misjonsreiser, 

blant annet til Filippi, før den 

ender i Roma og martyriet. 

Samlingene er åpne for alle. 

Det blir servert kveldsmat. 

Hver onsdagskveld kl 19.30 

fra 2. til 30. mars. 

29

30 

kirkekalender 

SØNDAG KL1100 

I NORDBERG KIRKE 

30. januar, 4. søndag e. Kristi åpenbaringsdag 

Prekentekst: Joh.4,46-54 

Presentasjon av konfirmantene. Ole Andreas Holen og Ketil 

Rosnes 

6. februar, 5. søndag e. Kr. åpenb.dag 

Prekentekst: Matt 13,24-30 

Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg. Tabita dansegruppe 

deltar. 

13. februar, Vingårdssøndagen 


Gudstjeneste for små og store. Egil Stray Nordberg. Storebago 

og Tårnagentene deltar. 

20. februar, Såmannssøndagen (Bibeldagen) 

Prekentekst: Luk 8,4-15 

Høymesse med dåp.Gunnar Grøndahl. 

27. februar, Kristi forklarelsesdag 


Høymesse. Ketil Rosnes 

6. mars, Søndag før faste (Fastelavnssøndag) 


Gudstjeneste for små og store. Egil Stray Nordberg. Bago 

deltar. 

13. mars, 1. søndag i faste 


Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg 

20. mars, 2. søndag i faste 



27. mars, Maria budskapsdag 


Høymesse med dåp. Egil Stray Nordberg 

3. april, 4. søndag i faste (Midtfastesøndag) 

Prekentekst: Joh 6,1-15 

Fasteaksjonsgudstjeneste med dåp. Ole Andreas Holen. 

ÅPEN KIRKE 

Nordberg kirke er åpen 

alle dager kl 10.00-18.00. 

SØNDAG KL1115 

I MARIDALEN KIRKE 

(Maridalsbussen ankommer 

kirken kl 11.15.) 

6. februar, 5. søndag e. Kristi åpenbaringsdag 


Høymesse. Ketil Rosnes. Tårnagentene medvirker. 

20. februar, Såmannssøndagen (Bibeldagen) 



6. mars, Søndag før faste (Fastelavnssøndag) 

Prekentekst:Luk 18,31-43 


KRIK-gudstjenester 

i Nordberg kirke kl 1900 

Tirsdag 8. februar: Kjell Markset 

Tirsdag 8. mars: Kjell Markset 

KIRKESKYSS 

Hvis du trenger skyss 

til gudstjeneste i 

Nordberg kirke, så 

ring menighetskontoret, 

tlf 23 62 94 90, 

mellom kl 10.00 og 

10.15 søndag. 

Gudstjenester og musikkandakter 

på Nordberghjemmmet 

i kirkerommet i 1. etasje tirsdager kl.11.30: 

25. januar: Musikkandakt 

1. februar: Gudstjeneste 

15. februar: Musikkandakt 

8. mars: Gudstjeneste 

22. mars: Musikkandakt 

12. april: Musikkandakt 

26. april: Påskegudstjeneste 

3. mai: Musikkandakt 

24. mai: Gudstjeneste 

14. juni: Pinsegudstjeneste 

28. juni: Musikkandakt 

Øvrige tirsdager er det andakt på en av avdelingene til samme 

tid. (Unntatt 22. februar og 10. mai)

Sokneprest i Nordberg: 

Egil Stray Nordberg 

Tlf. 22 23 78 62 / 63, 

mobil 402 10 241. 

Kontortlf.: 23 62 94 93 

E-post: egil.stray.nordberg 

@oslo.kirken.no 

Sokneprest i Maridalen: 

Ketil Rosnes 

mobil: 930 93 920 

Kontortlf.: 23 62 94 94 

E-post: ketil.rosnes@oslo. 

kirken.no 

Kapellan / ungdomsprest: 

Ole Andreas Holen 

Kontortlf.: 23 62 94 95 

E-post: ole.andreas.holen@oslo. 

kirken.no 

hvem er hvem? 

Navn og adresser Nordberghjemmet: 

Menighetsforvalter: 

Fredrik Brekke Møller 

Tlf. 23 62 94 92 

E-post: fredrik.brekke.moller@ 


Soknediakon: 

Tone Warhuus 

Tlf. 22 89 01 90. 

Kontortlf.: 23 62 94 98 

E-post: tone.warhuus@oslo. 

kirken.no 

Kantor og organist: 

Ole Johannes Kosberg 

Mob 957 58 785. 

Kontortlf.: 23 62 94 97 

E-post: ole.johannes.kosberg@ 


Ungdomsarbeider "Tweens": 

Marie Bakkevig Hillesund 

Mob: 958 85 619 

E-post: 

marie.bakkevig@gmail.com 

Menighetskontor for Nordberg 

og Maridalen kirker, 

Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo. 

Tlf. 23 62 94 90 

Faks 23 62 94 91 

E-post: post.nordberg@ oslo. 

kirken.no 

Kontortid mandag-fredag 10-14. 

Nordberg menighet: 

Konto: 1600.21.35020. 

Maridalen kirke, gateadresse: 

Maridalsveien 506 

Kirketjener: 

Anne Loland 

Kontortlf.: 23 62 94 92 

E-post: anne.loland@oslo. 

kirken.no 

Organist i Maridalen: 

Ahmad Mirzayev 

Tlf. 994 65 162 

E-post: amond@rambler.ru 

Kirketjener i Maridalen: 

Karl Ivar Wang 

mobil: 412 30 022 

Tlf. 22 70 12 00. 

Bankkonto: 1600 40 78253. 

Spørsmål om hjemmesykepleie 

og helsetjenester: 

Søknadskontoret, 

Tlf. 02180 

Sogn Frivillighetssentral, 

Bydel Nordre Aker, 

Minister Ditleffs vei 22. 

Tlf. 22 95 03 05. 

Nordberg menighetsbarnehage: 

Leder (vikar): Tonje Birgitte 

Laurendz Bornø 

Tlf. 22 23 14 95 

E-post: normebhg@start.no 

Nordberg menighetsråd. 

Leder: Gunnar Grøndahl 

Barliveien 8 

Tlf: 22 23 01 10 

E-post: gugroend@online.no 

Maridalen menighetsråd. 

Leder: Gerd Irene Myrvoll 

Maridalsvn. 369, 0890 Oslo 

mob: 951 42 412 

E-post: belmyr@online.no 

31

Returadresse: 

Nordberg menighet, 

Kringsjågrenda 1, 0861 Oslo 

Bak plasten har maling pågått i lang tid. Varmluft blåses 

inn for å tørke malingen, også under de verste kuldeperiodene 

i høst. Nå har Shefki Kutllovci og de andre snart lagt 

siste strøk av malingen på hele kirken. 

32 

Snart 

fullført 

I disse dager tas stillasene ned. Så skal 

resten av skiferhellene på taket legges 

og den siste glassveggen i kirkens kor 

monteres. I midten av februar skal opppussingen 

av kirken være fullført. 

Kirkespiret er i praksis blitt helt nytt. Det gamle falt så og si fra hverandre, 

kunne Vincent og Tom-Erik fra Kinder Service og Montasje fortelle da de 

sørget for at det restaurerte spiret kom på plass. Nå er det galvanisert og pulverlakkert 

og holder i minst 50 år! Det garanteres. 

Menigheten ønsket å vise takknemlighet overfor arbeiderne som pusser opp 

kirken. Og torsdag 9.desember hadde Unni Harsten og hennes medhjelpere 

sørget for et festdekket bord. Ca 20 arbeidere var på jobb den dagen, i tillegg 

kom det folk fra Alliero og fra Kirkelig Fellesråd, foruten kirkestaben og leder 

i menighetsrådet, Gunnar Grøndahl.

Januar 2011 - Nordberg menighet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?