rapporten

Fra 1989 har kommunen også blitt styrket i sin
forvaltning av alle miljørelaterte saker
gjennom MIK-reformen. Stange kommune var
tidlig ute, og har hatt miljøvernsjef siden 1989.
En del av det viktigste arbeidet en
miljøvernansvarlig driver med er å få miljø- og
naturhensyn inn som grunnpremisser i den
langsiktige planleggingen i kommunen. Dette
krever dokumentasjon og vilje til å prioritere
m e l l o m n i v å e r a v n a t u r v e r d i e r.
Viltkartleggingen er en meget viktig del av
dette arbeidet.
Viltkartet er også ment å være et verktøy i den
enkelte grunneiers arealplanlegging. Ved å
innarbeide hensyn til viltet ved planlegging av
a v v i r k n i n g , s k o g s b i l v e i e r o s v. k a n
viltinteressene sikres uten at det alltid går ut
over lønnsomheten i det enkelte prosjekt.
Viltkartet inneholder mange opplysninger om
viktige lokaliteter for viltet som f. eks.
tranemyrer, tiurleiker og rovfuglbiotoper.
Disse opplysningene om sårbare lokaliteter
kan grunneierne få tilgang til ved å kontakte
Plan- og utviklingsavdelingen i kommunen.
Kommunen kan også gi råd om hvordan
grunneier best skal kunne ta hensyn til viktige
viltbiotoper i sin arealplanlegging.
Gjennom viltkartleggingen blir det samlet mye
verdifull informasjon om naturgrunnlaget i
Stange. Denne informasjonen kan helt klart
nyttes til langt flere formål enn bare
arealplanlegging. Materialet kan tilrettelegges
for en mer allmenn bruk, bl. a. til
undervisningsformål i skolene. Også for
naturforskningen har viltkartleggingen stor
verdi. Rapporten som her er utarbeidet gir en
unik oversikt over de ulike arters forekomst i
Stange idag og i vår nærmeste fortid. I
fremtiden kan slike opplysninger være av stor
verdi for å vurdere bestandstrender av arter, og
mulige årsaker til tilbakegang.
Viltkartverket består av en database, en rapport
og et kart. Fremstillingsmetodikken er
beskrevet i kapittelet “Metodikk”. Underveis
ble det laget ulike temakart og opplysningene i
disse danner hovedgrunnlaget for et avledet
kart, det offisielle viltområdekartet. På dette
kartet deles kommunen inn i tre ulike
kategorier viltområder:
Viltkartlegging – Innledning
Side 4
At det i kommunen er satt av særlig viktige og
viktige viltområder betyr ikke at vilthensyn
ikke må tas ved planlegging av inngrep ellers i
kommunen. Det er viktig å presisere at selv
om et område blir gitt status særlig viktig eller
viktig viltområde, legger dette ingen
r e s t r i k s j o n e r p å d e n t r a d i s j o n e l l e
næringsvirksomheten i områdene. Grunneierne
oppfordres imidlertid til å ta spesielle hensyn
til viltet i disse områdene, og oppfordres ved
planleggingen av inngrep til å ta kontakt med
kommunen. Det vil da kunne påvises
eventuelle viktige lokaliteter som tiurleiker og
musvåkreir m. m. , og vil også kunne gi råd
om hvordan viltinteressene kan ivaretas på
best mulig måte.
Hvilken kategori et område faller inn under
blir en vurdering som er gjort på grunnlag av
innkomne opplysninger og samtaler med ulike
fagmiljøer. Et forslag ble utarbeidet og forelagt
referansegruppa hvor de endelige grensene ble
opptrukket.
Det er satt opp fem kriterier for prioritering,
hvorav de to første anses som hovedkriterier.
• Området er viktig biotop for flere viltarter,
dvs. spesielt artsrike områder.
• Området har en viktig funksjon, i en eller
flere av årstidene, for en eller flere truede
eller sårbare arter.
• Området er typeområde for kommunen, og
inneholder levedyktige populasjoner av
artene som naturlig har tilhold i
områdetypen.
• Områdets størrelse har betydning, da et stort
område er mindre utsatt for at arter går ut
ved naturlige bestandssvingninger. Et stort
område er også mindre sårbart for
forstyrrelser.
• Områdene er av lokal, regional eller
nasjonal betydning.
Rapporten med det offisielle viltkartet (Akartet)
blir distribuert til alle som jobber med
arealplanleggingen i kommunen. Flere
viltområder grenser mot, og strekker seg inn i
nabokommunene. Miljøvernlederne i disse
kommunene har derfor et eksemplar, slik at
områdene kan bli tatt hensyn til uavhengig av
kommunegrensene.