rapporten

More documents

Recommendations

Info

Naturressurser er fra gammel tid ivaretatt ved religiøse og kulturelle tradisjoner, og omtanke for de kommende generasjonene var en viktig rettesnor. Dessuten bodde det selv for bare noen tiår siden langt færre mennesker på jorden. Vi hadde heller ikke den teknologien som idag har gitt oss mulighet til å ødelegge grunnlaget for liv på kloden på kort tid. Denne makten pålegger oss derfor et enormt forvalteransvar for miljøet og jordas naturressurser overfor de kommende generasjoner. Internasjonale avtaler som f. eks. Riokonvensjonen for bevaring av det biologiske mangfoldet er et eksempel på at de landene som har ratifisert avtalen har vedkjent seg dette ansvaret. I Norge kommer dette til utrykk f. eks. ved Stortingsmelding nr. 31 (1992-93) om den regionale planleggingen og arealpolitikken, Stortingsmelding nr. 34 (1990- 91), Stortingsmelding nr. 58 (1996-97), om miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, og for eksempel Oslo-erklæringen om miljø helse og livsstil (IULA-konferansen 1991, k o m m u n e n e s s e n t r a l f o r b u n d ) . D i s s e dokumentene pålegger kommunen et generelt ansvar for biologisk mangfold. Regjeringen har kommet med et eget rundskriv til kommunene (T-937, tenke globalt - handle lokalt, nasjonalt prioriterte satsingsområdet for d e t k o m m u n a l e m i l j ø v e r n a r b e i d e t ) . I rundskrivet beskrives satsingsområder som m i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t b e r k o m m u n e n e konsentrere seg om. Et av disse er biologisk mangfold. En liten, men svært synlig del av det biologiske mangfoldet har blitt gitt et særskilt vern gjennom viltloven fra 1981. Denne loven omfatter alle viltlevende landpattedyr og fugl, a m f i b i e r o g k r y p d y r. I v i l t l o v e n s formålsparagraf (§1) heter det: "Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. " I § 3 siste del heter det: "Ved enhver virksomhet skal det tas hensyn til viltet og dets egg, reir og bo, slik at det ikke påføres unødig lidelse og skade”. Videre heter det i Viltlovens § 7: "Hensynet til viltinteressene skal Viltkartlegging – Innledning Side 3 innpasses i den oversiktlige planleggingen i kommune og fylke. Under utarbeiding av slike planer skal vedkommende myndighet på et tidlig tidspunkt søke samarbeid med viltorganene. " En forutsetning for at vi skal opprettholde levedyktige bestander av alle viltartene, er at dyrene sikres leveområder som tilfredsstiller den enkelte arts krav. Naturvernloven av 1970 gir mulighet for områdevern og er derfor viktig i viltsammenheng. I Stange vil imidlertid de store arealer forvaltes uten fredning, og lover som regulerer bruken av utmarka er derfor av stor betydning, f. eks. : • Lov om skogbruk og skogvern av 1965 • Lov om motorferdsel i utmark av 1977 • Plan og bygningslov av 1985 Viltinteressene skal bli vurdert og tatt hensyn til i all arealplanlegging som griper inn i viltets leveområder. For å kunne oppfylle § 7 i Viltloven kreves det solid kunnskap om viltet i de aktuelle planområder. Kunnskapen må kartfestes slik at arealplanleggere i sitt daglige arbeid kan ta de nødvendige hensyn. Redskapen som skal dekke dette behovet er viltkartverket. Hensikten med å lage et viltkart er først og fremst å skape et dokument til bruk i a r e a l f o r v a l t n i n g e n . D e t s k a l f r e m m e v i l t i n t e r e s s e n e i d e n s a m l e d e a r e a l d i s p o n e r i n g e n . Tr a d i s j o n e l t h a r viltnemnda stått sentralt i arbeidet med viltsaker på det lokale plan. Viltnemnda var fram til 1993 statlig og fungerte som et bindeledd mellom kommunen og den sentrale v i l t f o r v a l t n i n g e n , r e p r e s e n t e r t v e d F y l k e s m a n n e n s m i l j ø v e r n a v d e l i n g o g Direktoratet for naturforvaltning. Fra og med 1993 ble ansvaret for den kommunale viltforvaltning overført til kommunene. Det ble dermed fritt for kommunene å organisere sitt arbeid med viltsaker. I Stange ble det vedtatt en ordningen med viltnemnd som et underutvalg under Formannskapet, og det ble u t a r b e i d e t e n a r b e i d s d e l i n g m e l l o m Vi l t n e m n d a , F o r m a n n s k a p o g a d m i n i s t r a s j o n e n i k o m m u n e n . Viltkartleggingen vil framover være et viktig hjelpemiddel for alle tre.
Fra 1989 har kommunen også blitt styrket i sin forvaltning av alle miljørelaterte saker gjennom MIK-reformen. Stange kommune var tidlig ute, og har hatt miljøvernsjef siden 1989. En del av det viktigste arbeidet en miljøvernansvarlig driver med er å få miljø- og naturhensyn inn som grunnpremisser i den langsiktige planleggingen i kommunen. Dette krever dokumentasjon og vilje til å prioritere m e l l o m n i v å e r a v n a t u r v e r d i e r. Viltkartleggingen er en meget viktig del av dette arbeidet. Viltkartet er også ment å være et verktøy i den enkelte grunneiers arealplanlegging. Ved å innarbeide hensyn til viltet ved planlegging av a v v i r k n i n g , s k o g s b i l v e i e r o s v. k a n viltinteressene sikres uten at det alltid går ut over lønnsomheten i det enkelte prosjekt. Viltkartet inneholder mange opplysninger om viktige lokaliteter for viltet som f. eks. tranemyrer, tiurleiker og rovfuglbiotoper. Disse opplysningene om sårbare lokaliteter kan grunneierne få tilgang til ved å kontakte Plan- og utviklingsavdelingen i kommunen. Kommunen kan også gi råd om hvordan grunneier best skal kunne ta hensyn til viktige viltbiotoper i sin arealplanlegging. Gjennom viltkartleggingen blir det samlet mye verdifull informasjon om naturgrunnlaget i Stange. Denne informasjonen kan helt klart nyttes til langt flere formål enn bare arealplanlegging. Materialet kan tilrettelegges for en mer allmenn bruk, bl. a. til undervisningsformål i skolene. Også for naturforskningen har viltkartleggingen stor verdi. Rapporten som her er utarbeidet gir en unik oversikt over de ulike arters forekomst i Stange idag og i vår nærmeste fortid. I fremtiden kan slike opplysninger være av stor verdi for å vurdere bestandstrender av arter, og mulige årsaker til tilbakegang. Viltkartverket består av en database, en rapport og et kart. Fremstillingsmetodikken er beskrevet i kapittelet “Metodikk”. Underveis ble det laget ulike temakart og opplysningene i disse danner hovedgrunnlaget for et avledet kart, det offisielle viltområdekartet. På dette kartet deles kommunen inn i tre ulike kategorier viltområder: Viltkartlegging – Innledning Side 4 At det i kommunen er satt av særlig viktige og viktige viltområder betyr ikke at vilthensyn ikke må tas ved planlegging av inngrep ellers i kommunen. Det er viktig å presisere at selv om et område blir gitt status særlig viktig eller viktig viltområde, legger dette ingen r e s t r i k s j o n e r p å d e n t r a d i s j o n e l l e næringsvirksomheten i områdene. Grunneierne oppfordres imidlertid til å ta spesielle hensyn til viltet i disse områdene, og oppfordres ved planleggingen av inngrep til å ta kontakt med kommunen. Det vil da kunne påvises eventuelle viktige lokaliteter som tiurleiker og musvåkreir m. m. , og vil også kunne gi råd om hvordan viltinteressene kan ivaretas på best mulig måte. Hvilken kategori et område faller inn under blir en vurdering som er gjort på grunnlag av innkomne opplysninger og samtaler med ulike fagmiljøer. Et forslag ble utarbeidet og forelagt referansegruppa hvor de endelige grensene ble opptrukket. Det er satt opp fem kriterier for prioritering, hvorav de to første anses som hovedkriterier. • Området er viktig biotop for flere viltarter, dvs. spesielt artsrike områder. • Området har en viktig funksjon, i en eller flere av årstidene, for en eller flere truede eller sårbare arter. • Området er typeområde for kommunen, og inneholder levedyktige populasjoner av artene som naturlig har tilhold i områdetypen. • Områdets størrelse har betydning, da et stort område er mindre utsatt for at arter går ut ved naturlige bestandssvingninger. Et stort område er også mindre sårbart for forstyrrelser. • Områdene er av lokal, regional eller nasjonal betydning. Rapporten med det offisielle viltkartet (Akartet) blir distribuert til alle som jobber med arealplanleggingen i kommunen. Flere viltområder grenser mot, og strekker seg inn i nabokommunene. Miljøvernlederne i disse kommunene har derfor et eksemplar, slik at områdene kan bli tatt hensyn til uavhengig av kommunegrensene.
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59:
Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61:
Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63:
Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65:
Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67:
Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?