rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Ikke offentlig viltforvaltning Den viktigste viltforvaltningen skjer gjennom jord- og skogbrukspraksis hos den enkelte grunneier. Det er derfor skog- og jordeieren som er nøkkelen til en fremtidig god viltforvaltning. Her har det skjedd en positiv utvikling i og med at interessen for viltet nå er mye større enn bare for 5-10 år siden. Skogeier-foreningene skal ha all ære for det arbeidet som er nedlagt gjennom kursene “Rikere skog” og “Biologisk mangfold”. Vi skal her kort nevne noen viktige momenter for det videre arbeidet med viltforvaltningen som ikke komunen arbeider med. Størstedelen av skogarealene i Stange drives etter skogbruksplaner. Mjøsen skogeierforeningen vil i løpet av 1997 t a k s e r e o g l a g e d r i f t s p l a n e r f o r privatskogområdene kommunen. I den anledningen vil alle skogeiere kunne gi M j ø s e n t i l l a t e l s e t i l å i n n h e n t e viltopplysninger for egen eiendom slik at vilthensyn kan innarbeides i planleggingen. . For de eiendommene som ikke har bestilt driftsplan for skogen, vil grunneieren kunne innhente opplysninger om viltforekomster ved å ta kontakt med Skogbrukssjef eller Miljøvernsjef i kommunen. N o r g e s B o n d e l a g h a r u t a r b e i d e t e t studieopplegg og en veileder i å lage en miljøplan for en jordbrukseiendom. Her vil jordbrukeren kunne hente mange tips og råd for hvordan man kan ta vilthensyn uten at det behøver å bli kostbart. Jordbrukerne kan også tenke ut egnede prosjekter for sin eiendom som de kan få tilskudd til å få gjennomført. Her er det bare å bruke sin kreativitet, og å kanskje se på eiendommen med nye øyne. Kanskje har man et blauthøl man nesten aldri får høstet avlingen på allikevel som kan bli en flott dam hvor sædgjess og knekkender kan raste i om våren. Eller ved å plante en lebeplanting langs en d r i f t s v e g f å r m a n k a n s k j e k n y t t e t vegetasjonsmessig sammen to små skogsholt osv. osv. Side 73 Produksjonsavfall fra jordbruket er med på å o p p r e t t h o l d e d e m e g e t s t o r e kråkefuglbestandene vi har på Hedmarken. Hvis hver bonde greide å redusere litt på mengdene av kråkemat ville det kunne få effekt på bestanden – tilglede for annet vilt. Det ligger fortsatt et potensiale i å få grunneierne i kommunen til å organisere flere jaktkortordninger. Skiller mellom innenbygds og utenbygdsboende hvor grensene er trukket etter de gamle kommunegrensene mellom Romedal og Stange burde kanskje bli historie. For arter som hare og skogsfugl er jakttrykket kanskje stort nok, men for arter som f.eks. rådyr og ringdue er det fortsatt ubrukte muligheter. Turistforeningene har etablert et godt stinett rundt i kommunen som gir mange og varierte turmuligheter. For at det ikke skal bli en økning av ferdselen i de prioriterte viltområdene og ved spesielt sårbare lokaliteter, bør det etableres et samarbeid mellom kommunen og foreningene i forkant av etablering av nye stier. Det kan også være aktuelt å gå gjennom eksisterende stinett for å vurdere om det er etablerte sier som bør legges noe om for å unngå konflikt med viltet. Med ferdsel menes ikke bare turstier, men også skiløyper da enkelte rovfuglar ter begynner å etablere seg i reviret allerede i februar. Grunneiere bør foreta en vurdering av skogsbilveg- og traktorvegnettet med tanke på om de bør stå oppe eller ikke. For mange områder vil det være svært ønskelig med åpning i bærsesongen, men disse vegene behøver ikke å stå oppe hele ettervinteren, våren og forsommeren. For viltet er dette den mest sårbare tiden av året. Grunneiere behøver heller ikke alltid å investere i bommer. En stor stein lagt på plass med traktoren gjør som regel nytten. I Stange er det i hovedsak Stange Energi og
Viltkartlegging – Ikke offentlig viltforvaltning Telenor som etablerer nye ledningstrasèer, telefonledninger og andre typer luftspenn. Små anlegg fører ikke til endret arealbruk og blir derfor i liten grad behandlet i kommunen. Siden alle typer ledningstrasèer er negative for det flyvende viltet, vil kommunen oppfordre utbyggere til å ta kontakt med Plan- og utviklingsavdelingen for å få hjelp til å trekke de på en slik måte i terrenget at de ikke blir stående som viltfeller. Nye ledningstrasèer kan også komme i konflikt med andre samfunnsinteresser som landskapsestetikk, skogbruk, fornminner mm. Det er mange måter en kan bidra til en rikere viltfauna uten å måtte være grunneier. Opphenging av fuglekasser av mange slag, etablering av gode komposthauger hvor pinnsvinet kan overvintre, drive hagen uten sprøytemidler som reduserer mattilgangen for fuglene (og noen ganger direkte forgifter viltet) osv. I kommunen har vi en lokal forfatter og gårdbruker med navn Trond Vidar Vedum. Han har i mange år skrevet artikler og bøker om emnet. Fortiden arbeider han bl.a. med å etablere en natursti og idépark hjemme på gården på Ilseng for å vise hva en kan gjøre med enkle midler. Trenger du idéer så ta gjerne en spasertur langs Svartelva ved Bjørby (men si gjerne fra først). Det er tre foreninger i Stange som direkte arbeider med viltspørsmål. Aktiviteten varierer i perioder slik det er med alle foreninger, men fortiden er det relativt god aktivitet i alle de tre foreningene. Skulle du ønske å engasjere deg blir man alltid ønsket velkommen. Norsk Ornitologisk forening, Hamar lokallag. Kontaktperson: Per Nøkleby, tlf 62 57 16 31 Romedal Jeger- og firskeforening Driver bl.a. jakt- og fiskeskolen for barn og ungdom. Kontaktperson: Morten Øye, tlf. 62 58 71 97 Stange Jeger- og firskeforening Kontaktperson: Ole Mattis Lien, tlf 62 58 04 21 Side 74
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7:
Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9:
Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11:
Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13:
Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15:
interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17:
3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19:
7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21:
Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?