rapporten

Viltkartlegging – Ikke offentlig viltforvaltning
Den viktigste viltforvaltningen skjer gjennom
jord- og skogbrukspraksis hos den enkelte
grunneier. Det er derfor skog- og jordeieren
som er nøkkelen til en fremtidig god
viltforvaltning. Her har det skjedd en positiv
utvikling i og med at interessen for viltet nå er
mye større enn bare for 5-10 år siden.
Skogeier-foreningene skal ha all ære for det
arbeidet som er nedlagt gjennom kursene
“Rikere skog” og “Biologisk mangfold”. Vi
skal her kort nevne noen viktige momenter for
det videre arbeidet med viltforvaltningen som
ikke komunen arbeider med.
Størstedelen av skogarealene i Stange drives
etter skogbruksplaner.
Mjøsen skogeierforeningen vil i løpet av 1997
t a k s e r e o g l a g e d r i f t s p l a n e r f o r
privatskogområdene kommunen. I den
anledningen vil alle skogeiere kunne gi
M j ø s e n t i l l a t e l s e t i l å i n n h e n t e
viltopplysninger for egen eiendom slik at
vilthensyn kan innarbeides i planleggingen. .
For de eiendommene som ikke har bestilt
driftsplan for skogen, vil grunneieren kunne
innhente opplysninger om viltforekomster ved
å ta kontakt med Skogbrukssjef eller
Miljøvernsjef i kommunen.
N o r g e s B o n d e l a g h a r u t a r b e i d e t e t
studieopplegg og en veileder i å lage en
miljøplan for en jordbrukseiendom. Her vil
jordbrukeren kunne hente mange tips og råd
for hvordan man kan ta vilthensyn uten at det
behøver å bli kostbart.
Jordbrukerne kan også tenke ut egnede
prosjekter for sin eiendom som de kan få
tilskudd til å få gjennomført. Her er det bare å
bruke sin kreativitet, og å kanskje se på
eiendommen med nye øyne. Kanskje har man
et blauthøl man nesten aldri får høstet avlingen
på allikevel som kan bli en flott dam hvor
sædgjess og knekkender kan raste i om våren.
Eller ved å plante en lebeplanting langs en
d r i f t s v e g f å r m a n k a n s k j e k n y t t e t
vegetasjonsmessig sammen to små skogsholt
osv. osv.
Side 73
Produksjonsavfall fra jordbruket er med på å
o p p r e t t h o l d e d e m e g e t s t o r e
kråkefuglbestandene vi har på Hedmarken.
Hvis hver bonde greide å redusere litt på
mengdene av kråkemat ville det kunne få
effekt på bestanden – tilglede for annet vilt.
Det ligger fortsatt et potensiale i å få
grunneierne i kommunen til å organisere flere
jaktkortordninger. Skiller mellom innenbygds
og utenbygdsboende hvor grensene er trukket
etter de gamle kommunegrensene mellom
Romedal og Stange burde kanskje bli historie.
For arter som hare og skogsfugl er jakttrykket
kanskje stort nok, men for arter som f.eks.
rådyr og ringdue er det fortsatt ubrukte
muligheter.
Turistforeningene har etablert et godt stinett
rundt i kommunen som gir mange og varierte
turmuligheter. For at det ikke skal bli en
økning av ferdselen i de prioriterte
viltområdene og ved spesielt sårbare
lokaliteter, bør det etableres et samarbeid
mellom kommunen og foreningene i forkant
av etablering av nye stier. Det kan også være
aktuelt å gå gjennom eksisterende stinett for å
vurdere om det er etablerte sier som bør legges
noe om for å unngå konflikt med viltet. Med
ferdsel menes ikke bare turstier, men også
skiløyper da enkelte rovfuglar ter begynner å
etablere seg i reviret allerede i februar.
Grunneiere bør foreta en vurdering av
skogsbilveg- og traktorvegnettet med tanke på
om de bør stå oppe eller ikke. For mange
områder vil det være svært ønskelig med
åpning i bærsesongen, men disse vegene
behøver ikke å stå oppe hele ettervinteren,
våren og forsommeren. For viltet er dette den
mest sårbare tiden av året. Grunneiere behøver
heller ikke alltid å investere i bommer. En stor
stein lagt på plass med traktoren gjør som
regel nytten.
I Stange er det i hovedsak Stange Energi og