rapporten

Viltkartlegging – Viltforvaltningen i kommunen
biologiske mangfoldet. Midlene skal
spesielt brukes på arealer som ikke omfattes
av landbrukets støtteordninger.
• Tilskudd til bygging av skogsbilveger, og
saksgangen rundt tillatelsen, åpner i de nye
forskriftene opp for at kommunen
spesifiserer spesielle flerbrukshensyn som
skal tas, ikke bare ved vegbyggingen, men i
hele det hogstområdet som den nye vegen
dekker. Stange kommune har ikke benyttet
denne muligheten enda, men det kan være
aktuelt å vurdere det framover i forbindelse
med spesielle viltforekomster og sårbare
områder.
• Det deles årlig ut tilskudd fra Viltfondet til
vilttiltak. Søknadene gikk tidligere direkte
til fylkesmannen, men ordningen er nå
endret slik at kommunen skal innstille en
prioritert rekkefølge av de søkte prosjekter.
Det deles årlig ut mellom 50-100 000
kroner til hver kommune i Hedmark.
Størrelsen på tildelingen til Stange vil til
enhver tid avhenge av lokalt aktivitetsnivå
og kvaliteten på de prosjektene det søkes
om.
• Kommunen gir dispensasjon for kjøring
med motoriserte kjøretøy i utmark. Praksis
hittil har vært at en eller to foreninger får
løyve til å kjøre, og at andre brukere skal
bruke disse for å få utført det de skal. Det er
kun snakk om nødvendig nyttekjøring,
oppkjøring av skiløyper og noe kjøring av
handikappede. De som får løyve kan ikke
kjøre i naturreservater og i områder med
spesielle viltverdier. De må også føre
kjørebok hvor alle turer, formål etc. blir
nedtegnet. Med denne praksisen får de med
reelle behov utført nødvendig kjøring,
samtidig som unødvendig kjøring unngås.
Det blir også lite interessant å kjøpe
snøscooter for private, noe som i andre
kommuner har medført en stor pressgruppe
som stadig vil ha åpnet nye områder for
kjøring. Dagens strenge forvaltningspraksis
bør av hensynet til viltet opprettholdes, og
spesifisering av områder med begrenset
kjøreadgang bør utarbeides på bakgrunn av
viltkartleggingen.
En grunnleggende respekt for natur og miljø,
og ikke minst kjennskap til den lokale fauna,
b ø r f o r s ø k e s i n n a r b e i d e t i a l l e
samfunnsgrupper, særlig i den oppvoksende
g e n e r a s j o n . G j e n n o m d e n n y e
Side 71
grunnskolereformen i 1997 skal elevene mer ut
på tur og delta i praktisk naturarbeid. Selv om
registreringer av salamanderdammer etterhvert
begynner å miste nyhetens interesse, er det vel
fortsatt det minst kontroversielle og mest
pedagogiske viltstelltiltaket som kan inngå i en
undervisningsplan for grunnskolen. En slik
registrering har også verdi for det offentlige
forvaltningsapparatet. Kommunen vil derfor i
årene som kommer bruke skoleverket for å
engasjere elevene og få de til å delta i lokalt
viltstellsarbeid.
Samarbeid med andre kommuner
Vi l t e t k j e n n e r i k k e t i l b e g r e p e t
kommunegrenser, og viltområdene bør
forvaltes deretter. Flere av de prioriterte
viltområdene i kommunen ligger langs
kommunegrensene, og fortsetter også i
nabokommunene. Dette gjelder Åkersvika,
Svartelva, indre Romedal almenning og
Budalen. Kommunene bør derfor etablere en
f e l l e s f o r v a l t n i n g a v d i s s e v i k t i g e
viltområdene. Et slikt samarbeid over
kommunegrensene bør skje i samarbeid med
f y l k e s m a n n e n s
miljøvernavdeling/fylkeskommunen.
Samarbeid med Vegvesenet i Hedmark
Kommunen har tatt initiativ til en utredning
om mulige måter å løse vilt og E6 problemet
på. Vegvesenet i Hedmark har en forståelse av
problemstillingene og vil utarbeide en
kost/nytte analyse for ulike alternative tiltak –
inkludert gjerder med viltoverganger. Ved den
nye riksveg 3 traséen tok vegmyndighetene
ansvaret og bygger gjerde for 3,5 mill. kroner.
Kommunen vil i tiden fremover prioritere og
ha en aktiv dialog med grunneiere og
vegmyndighet for å finne fram til gode
løsninger på problemet.
Samarbeid med informanter og Lokale
foreninger
Viltplanen er en stor investering økonomisk og
arbeidsmessig, ikke minst for alle de som har
bidratt med lokalkunnskap om viltet i
kommunen. Det er av stor betydning for
kommunen å vedlikeholde viltkartleggingen
for på den måten å kunne fungere som
oppdatert kunnskapskilde for grunneiere og
egen planlegging.
I det praktiske vilttiltaksarbeidet vil det ofte