rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Viltforvaltningen i kommunen Kommunens ansvar innen viltforvaltningen er først og fremst å følge opp viltlovens §1: "Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. " Viltkartleggingen er et viktig verktøy for å nærme seg dette målet. I tillegg til denne langsiktige planleggingen har kommunen også et løpende ansvar for: • Tildeling av kvoter på hjortevilt og oppsyn med jaktutøvelsen • Fallvilthåndtering og ettersøk av skadet vilt • Statistikk og rapportering til Fylkesmannen og Statistisk sentralbyrå. • Oppnevning av jaktlag ved ekstraordinær jakt. • Jegerprøvens teoretiske eksamen. • Veiledning og informasjon • Tilrettelegge allmennhetens tilgang til jakt • Prioritering av viltfremmene prosjekter for fylkets landbruks- og miljømyndighet. K o m m u n a l i s e r i n g e n a v d e n l o k a l e viltforvaltningen i 1993 endret ikke på a r b e i d s d e l i n g e n m e l l o m k o m m u n e n i v å , f y l k e s m a n n e n o g D i r e k t o r a t e t f o r naturforvaltning I Stange ble det i 1993 fattet vedtak om at overordnet politisk utvalg for viltsaker er formannskapet, og at viltnemnda opprettes som et underutvalg under formannskapet. Stange kommune utarbeidet ved overgang fra statlig til kommunal Viltnemnd en arbeids- og ansvarsfordeling m e l l o m F o r m a n n s k a p , Vi l t n e m n d , viltnemndsekretær og miljøvernsjef (se vedlegg). Elg, rådyr, hare, skogsfugl, ender og duer er tradisjonelt de viktigste jaktbare artene i Stange, mens jakt på rev, grevling, mårdyr, kråke mm. er mer for "spesielt interesserte". Det meste av Stanges arealer utnyttes til jakt, og det er hovedsakelig innenbygds jegere som har tilgang til jakt i kommunen. Nedenfor følger en kort beskrivelse av forvaltningen av de ulike typene vilt, og mulige endringer på forvaltningssida i årene som kommer. Side 69 Elg Minsteareal for felling av elg er i Stange todelt. 2000 daa for privatskoger og Statens skoger (lavereliggende deler av kommunen) og 2500 daa for almenningene. Viltnemnda har adgang til å fravike minstearealet med inntil 50%, hvor fraviket gjelder fra og med første dyr på kvoten. Fraviket kan imidlertid ikke brukes for å få godkjent vald som ikke når opp til det vedtatte minstearealet. Elgforvaltningen i Stange er i 1996 i hovedsak organisert i større vald eller driftsenheter, med egne drifts- og avskytningsplaner. Det er tre e n h e t e r ; R o m e d a l a l m e n n i n g , S t a n g e almenning og Driftsplanområde 3 (Stange Utmarkslag og Romedal grunneierforening). Driftsplanen gjelder for 3 år og skal legge grunnlaget for en optimal beskatning av bestanden i valdet. Hva som er en optimal bestand vurderes ut i fra de skader elgen gjør på skog og avling, i trafikken, og beiteforholdene. Når det gjelder den årlige avskyting fastsettes kvotene for områdene av Viltnemnda. I driftsplanen inngår en avskytningsprofil, dvs prosentvis målsetning om uttak av henholdsvis ku, okse, ungdyr og kalv. Ved utløpet av treårsperioden skal disse prosentvise målsetningene nås, men innen et enkelt år står områdene fritt til å selv fordele kvotene og avskytningsprofil for de enkelte jaktlag. Innen et driftsplanområde kan jaktlag “bytte” terreng om nødvendig for å få felt riktige dyr, og jaktlagene kan søke Viltnemnda om å ta ut havreelg før jakttida, og allikevel la dyret inngå i årets kvote. Ved feilskyting av dyr er det mindre streng reaksjon enn ellers da slike saker ikke blir politisaker. En forskyvning av ansvaret for planleggingen over til driftsenhetene stimulerer også interessen for elgforvaltningen i jaktlagene. I tillegg til de tre driftsplanområdene er det 9 små privatretter i kommunen. Disse tildeles dyr etter rettet avskyting og kan bare skyte ku, okse og kalv. Det er en målsetning for den offentlige forvaltningen å få slike små privatretter inn i større samarbeidsområder som kan fungere med driftsplaner. Viltnemnda har av den grunn lagt opp til en endring av tildelingspolitikken i kommunen slik at det i årene som kommer vil bli tildelt relativt sett flere dyr til samarbeidsområder enn til privatrettene. Viltnemnda vil også på annen måte ta initiativ til å etablere et samarbeid
Viltkartlegging – Viltforvaltningen i kommunen mellom de ulike jaktlagene i tiden framover. Med dagens rettede avskyting, samt en kontinuerlig vurdering og regulering av kvotene gjennom “Sett elg” registreringer er det mulig å legge opp til en optimal elgbestand med hensyn til de skader som dette påfører andre interessegrupper i samfunnet. Jegerne noterer i løpet av jakta hvor ofte de ser elg, kjønn, og alder på dyret. Disse opplysningene danner senere en del av grunnlaget for beregningen av neste års kvote. Beiteskader på skogen i kommunen ser ikke ut til å være store, bortsett fra noen få tilfeller. Den skaden elgen gjør på ungskogen oppveies i stor grad av den lauvryddingseffekten som en stor elgbestand gir på høyere boniteter. Først og fremst fører en for stor elgbestand til økte beiteskader på dyrket mark. Vi har også store problemer med elgpåkjørsler i kommunen. Allikevel er elgtettheten i Stange ikke spesielt stor sammenlignet med f.eks. Nord-Odal. Opp gjennom årene har det blitt prøvd flere tiltak for å begrense omfanget av beiteskader, vakthold og skremming, elektriske gjerder mm. Som et siste virkemiddel har viltnemnda myndighet til å felle elg utenom ordinær j a k t t i d , m e n f ø r s t e t t e r a t a n d r e skadeavvergende tiltak har blitt prøvd. Viltnemnda avgjør i slike tilfeller om dyret skal tilfalle viltfondet, eller om det skal trekkes fra på årets jaktkvote. Det tiltaket som imidlertid har blitt stående som mest effektivt er likevel elektriske gjerder rundt særlig utsatte arealer. Viltnemnda har to gjerdeapparater til utlån for å forhindre beiteskader. Rådyr Fordelingen av fellingstillatelsene på rådyr er basert på et minsteareal på samme måte som for elg. Minstearealet for å få en fellingstillatelse på rådyr er 450 daa. Flere år med milde vintre førte til at vinterdødeligheten for rådyr gikk ned. Den lave revebestanden bidro også til at flere kalver vokste opp. Vi hadde derfor en rekordstor rådyrstamme på begynnelsen av 90-tallet. Nå som vintrene ser ut til å bli mer normale (?), og rev og gaupe er tilbake som effektive predatorer vil vi i årene som kommer antakelig leve med en lavere bestand. I noen kommuner har man organisert driftsplaner fior rådyr på lik linje med elgforvaltningen. Det er også signaler fra DN om at rådyrjakta muligens skal legges om når erfaringer fra en del forsøkskommuner Side 70 foreligger. Selv om det ikke er konkrete planer om en omlegging av jakta i Stange vil Viltnemnda følge utviklingen framover. R e t t i g h e t e n e t i l s m å v i l t j a k t a e r f o r almenningene idag i sin helhet utleid til de lokale jeger og fiskerforeningene i Romedal og Stange. For privatområdene er det ulik praksis, men store arealer administreres gjennom Romedal grunneierforening og Stange utmarkslag. Kommunen skal ifølge §36 i Viltloven "arbeide for en forsvarlig utnyttelse av muligheten til småviltjakt. . . ", og i sin ytterste k o n s e k v e n s k a n D i r e k t o r a t e t f o r naturforvaltning pålegge grunneiere å selge jaktkort til allmennheten. Det har kun vært en sak i de senere årene som berøres av denne paragrafen – fredningen av områdene rundt Vallset kulturstier. Her er det imidlertid et begrenset område med mange brukerinteresser utenom jakt, så det har ikke blitt vurdert å ta opp saken. Forvaltning av de ikke jaktbare viltartene f o r e g å r f ø r s t o g f r e m s t g j e n n o m arealplanleggingen i kommunen. Kommunen h a r i t i l l e g g u l i k e ø k o n o m i s k e tilskuddsordninger spesielt innen jord- og skogbruk – for å fremme ulike vilttiltak. Eksempler er: • Areal- og kulturlandskapsstøtten til jordbruket stiller krav til mottakere om at de tar hensyn til kulturlandskapets utforming og det biologiske mangfoldet. Grove brudd på slike hensyn kan medføre betydelig kutt i støtten. Det har ikke vært slike saker i Stange, men flere kommuner i landet har brukt trekk i støtteordningen som reaksjon på bekkelukninger, ødeleggelse av spesielle biotoper m.m. • Tilskudd til spesielle tiltak i kulturlandskapet har i Stange kommune vært brukt til å etablere dammer for fugl og salamandere, lebeplanting m.m. Kommunen er instillende myndighet for prosjekter innen kommunen, mens tildelingen og den endelige prioriteringen skjer på fylkesnivå. • Direktoratet for naturforvaltning har etablert en egen støtteordning fra 1996 hvor formålet er å fremme tiltak for det
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7:
Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9:
Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11:
Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13:
Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15:
interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17:
3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19:
7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21:
Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 22 and 23:
Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 24 and 25: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 26 and 27: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?