rapporten

Viltkartlegging – Viltforvaltningen i kommunen
Kommunens ansvar innen viltforvaltningen er
først og fremst å følge opp viltlovens §1:
"Viltet og viltets leveområder skal forvaltes
slik at naturens produktivitet og artsrikdom
bevares. " Viltkartleggingen er et viktig
verktøy for å nærme seg dette målet. I tillegg
til denne langsiktige planleggingen har
kommunen også et løpende ansvar for:
• Tildeling av kvoter på hjortevilt og oppsyn
med jaktutøvelsen
• Fallvilthåndtering og ettersøk av skadet vilt
• Statistikk og rapportering til Fylkesmannen
og Statistisk sentralbyrå.
• Oppnevning av jaktlag ved ekstraordinær
jakt.
• Jegerprøvens teoretiske eksamen.
• Veiledning og informasjon
• Tilrettelegge allmennhetens tilgang til jakt
• Prioritering av viltfremmene prosjekter for
fylkets landbruks- og miljømyndighet.
K o m m u n a l i s e r i n g e n a v d e n l o k a l e
viltforvaltningen i 1993 endret ikke på
a r b e i d s d e l i n g e n m e l l o m k o m m u n e n i v å ,
f y l k e s m a n n e n o g D i r e k t o r a t e t f o r
naturforvaltning I Stange ble det i 1993 fattet
vedtak om at overordnet politisk utvalg for
viltsaker er formannskapet, og at viltnemnda
opprettes som et underutvalg under
formannskapet. Stange kommune utarbeidet
ved overgang fra statlig til kommunal
Viltnemnd en arbeids- og ansvarsfordeling
m e l l o m F o r m a n n s k a p , Vi l t n e m n d ,
viltnemndsekretær og miljøvernsjef (se
vedlegg).
Elg, rådyr, hare, skogsfugl, ender og duer er
tradisjonelt de viktigste jaktbare artene i
Stange, mens jakt på rev, grevling, mårdyr,
kråke mm. er mer for "spesielt interesserte".
Det meste av Stanges arealer utnyttes til jakt,
og det er hovedsakelig innenbygds jegere som
har tilgang til jakt i kommunen. Nedenfor
følger en kort beskrivelse av forvaltningen av
de ulike typene vilt, og mulige endringer på
forvaltningssida i årene som kommer.
Side 69
Elg
Minsteareal for felling av elg er i Stange
todelt. 2000 daa for privatskoger og Statens
skoger (lavereliggende deler av kommunen) og
2500 daa for almenningene. Viltnemnda har
adgang til å fravike minstearealet med inntil
50%, hvor fraviket gjelder fra og med første
dyr på kvoten. Fraviket kan imidlertid ikke
brukes for å få godkjent vald som ikke når opp
til det vedtatte minstearealet.
Elgforvaltningen i Stange er i 1996 i hovedsak
organisert i større vald eller driftsenheter, med
egne drifts- og avskytningsplaner. Det er tre
e n h e t e r ; R o m e d a l a l m e n n i n g , S t a n g e
almenning og Driftsplanområde 3 (Stange
Utmarkslag og Romedal grunneierforening).
Driftsplanen gjelder for 3 år og skal legge
grunnlaget for en optimal beskatning av
bestanden i valdet. Hva som er en optimal
bestand vurderes ut i fra de skader elgen gjør
på skog og avling, i trafikken, og
beiteforholdene. Når det gjelder den årlige
avskyting fastsettes kvotene for områdene av
Viltnemnda. I driftsplanen inngår en
avskytningsprofil, dvs prosentvis målsetning
om uttak av henholdsvis ku, okse, ungdyr og
kalv. Ved utløpet av treårsperioden skal disse
prosentvise målsetningene nås, men innen et
enkelt år står områdene fritt til å selv fordele
kvotene og avskytningsprofil for de enkelte
jaktlag. Innen et driftsplanområde kan jaktlag
“bytte” terreng om nødvendig for å få felt
riktige dyr, og jaktlagene kan søke Viltnemnda
om å ta ut havreelg før jakttida, og allikevel la
dyret inngå i årets kvote. Ved feilskyting av
dyr er det mindre streng reaksjon enn ellers da
slike saker ikke blir politisaker. En
forskyvning av ansvaret for planleggingen
over til driftsenhetene stimulerer også
interessen for elgforvaltningen i jaktlagene.
I tillegg til de tre driftsplanområdene er det 9
små privatretter i kommunen. Disse tildeles
dyr etter rettet avskyting og kan bare skyte ku,
okse og kalv. Det er en målsetning for den
offentlige forvaltningen å få slike små
privatretter inn i større samarbeidsområder
som kan fungere med driftsplaner. Viltnemnda
har av den grunn lagt opp til en endring av
tildelingspolitikken i kommunen slik at det i
årene som kommer vil bli tildelt relativt sett
flere dyr til samarbeidsområder enn til
privatrettene. Viltnemnda vil også på annen
måte ta initiativ til å etablere et samarbeid