rapporten

Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet
Selvdøde dyr fra husdyrproduksjon havner
ofte ikke på destruksjonsanlegget, men kastes
ofte rett bak driftsbygningen. Særlig i
forbindelse med fjørfeproduksjon blir det
mange selvdøde dyr. Også jegerne er med på å
øke mengden av lett tilgjengelig mat for
r o v v i l t e t . S l a k t e a v f a l l e t f r a e l g j a k t a
representerer flere tonn med mat hver høst som
blir spist av rev, ravn, kråke m. fl. , og som
setter dem i bedre stand ti å overleve vinteren.
Alt dette matavfallet er samlet sett med på å
holde liv i en uforholdsmessig stor bestand av
predatorer. Det er sannsynlig at en opprydding
i disse forholdene kan være like effektivt som
direkte predatorbekjempelse.
Problemene med vegtrafikk og påkjørsler er
behandlet under eget kapittel og blir ikke tatt
opp her. Når det gjelder nybygging av veier
medfører det virkninger på viltet på flere måter
som kan deles i direkte og indirekte negative
konsekvenser:
Direkte konsekvenser
• Veitrasèer blir gjerne lagt der hvor det er
enklest og dermed billigst å bygge veien.
Dette resulterer mange ganger i at veiene
legges i bekkedrag og vannkanter, og ofte
dreneres myrer og annen våtmark i
forbindelse med veibyggingen. Dette er
svært viktige viltbiotoper som da vil bli
ødelagt.
Indirekte konsekvenser
• Veier fragmenterer utmarksarealene og
åpner for økt ferdsel. Områder som
tidligere lå langt fra vei hadde på grunn av
sin utilgjengelighet liten trafikk, og dermed
lite forstyrrelser. Et stadig tettere veinett
fører til at disse viktige "frisonene" for
viltet forsvinner.
• Trafikken tar livet av store mengder vilt, fra
frosk og padder til elg, men vanligvis er det
bare kollisjoner med større viltarter som
elg, rådyr og kanskje grevling som blir lagt
merke til. De utallige mindre dyrene som
blir drept langs veiene blir sjelden lagt
merke til. Frosk- og paddetrekkene til
gyteområdene på regnfulle vårnetter er et
godt eksempel på dette. Lenger sør i Europa
blir dette tatt alvorlig, og det blir laget egne
tunneler for frosk og padder under veiene.
Side 67
Nå som den nye riksveg 3 fra Mågaard til
Løtengrensa gjennom Brynsåsen er ferdig vil
det være få nye offentlige veiprosjekter i
regionen. Framover vil nye veier i hovedsak
være skogsbilveier og traktorveier som sakte
men sikkert forringer viltområdene i
kommunen. Hovedårsakene til den relativt
omfattende veibyggingen i utmarka er kravet
fra treforedlingsindustrien om levering av
ferskt virke (maks. 3 uker), og at det gis
offentlig støtte til byggingen. Dette er
imidlertid problemer som må tas opp i et større
forum enn det kommunale, men er nødvendig
b a k g r u n n s k u n n s k a p i
skogsbilveiproblematikken. På det kommunale
plan kan det imidlertid påses at de nødvendige
vilthensyn vises når veier planlegges. Det er
viktig at hensyn til kjente reirlokaliteter og
spillplasser, rike bekkedaler m.m. skånes i
størst mulig grad. I dette arbeidet er det
oppdaterte viltkartverk et viktig verktøy.
Traktorveier bygges idag i minst like stort
omfang som skogsbilveier i kommunen. For
viltet kan de direkte konsekvensene ofte være
like negative. De indirekte konsekvensene med
økt motorferdsel skal imidlertid ikke være like
store da traktorveier, i følge lov om
motorferdsel i utmark, regnes som utmark og
hvor alminnelig ferdsel med motorkjøretøy er
forbudt.
For å begrense motorferdselen i de store
skogområdene bør flere veier bommes
permanent utenom driftsperiodene, og
vegnettet i almenningen bør generelt være
stengt i viltets yngleperiode fram mot
St.Hanstider.
En ny forskrift om skogsveier trådte i kraft i
mai 1994. Formålet med den nye forskriften
er; "å sikre at planlegging og bygging av
skogsveger skjer på en måte som gir
skogbruksfaglige helhetsløsninger, der hensyn
til miljøverdier knyttet til biologisk mangfold,
lan dskap, kulturminner og friluftsliv
vektlegges. "
Forskriften gir kommunen mulighet til å stille
krav til skogsdriften for de områdene som
“åpnes gjennom bedre vegtilgang. Det kan
være f.eks. at skogeieren tar ekstra vilthensyn,
setter igjen skog og dagområder rundt
tiurleiker, setter igjen nøkkelbiotoper for
biologisk mangfold etc. Hittil har kommunen i
liten grad benyttet denne muligheten, men
slike vurderinger bør komme sterkere inn
fremtidig vegsøknadsbehandling.