rapporten

Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet
svært begrenset område som her er untatt jakt,
og foreløbig ser det ikke ut til å være grunn til
å endre den.
År om annet oppdages det spor etter ulovlig
jakt i Stange, uten at det har blitt tatt noen for
det Det er først og fremst ulovlig elg og
rådyrjakt man har funnet spor av. Et stort
omfang av skogsbilveier kan gi en økning av
ulovlig jakt. Det er blitt sett “mistenkelige”
biler med vinsjer og lyskasterutstyr natterstid
på skogsbilvegene. Skogsbilvegene gjør flere
områder tilgjengelige for biler, og en bør
kanskje vurdere å stenge stikkveiene med bom.
Ulovlig jakt foregår også langs offentlige
veier, særlig på øde strekninger, slik at det kan
være aktuelt med en form for oppsyn også her.
Det er viktig at folk melder fra til Viltnemnda
e l l e r H a m a r p o l i t i k a m m e r / S t a n g e
lensmannskontor når de har skjellig grunn for
å mistenke at det foregår ulovlig jakt.
Et problem som har økt i omfang i senere tid
er etterstrebelse av fredet vilt, særlig truete og
sårbare rovfugler og ugler. Her er det både
krypskyting med tanke på utstopping og
ulovlig innsamling av egg og unger til f. eks.
falkonering. Ved mistanke om slik virksomhet
må politi eller lensmann varsles omgående.
Ved særlig utsatte steder bør en også vurdere et
oppsynssamarbeide med folk fra lokalmiljøet.
Boligbebyggelse medfører flere uheldige
virkninger på viltet, både direkte og indirekte.
Direkte ved den rent fysiske omdisponeringen
av arealene, og indirekte ved økt ferdsel og
forstyrrelser, som gjerne er den mest negative
virkningen. Dette må det tas hensyn til i
arealplanleggingen slik at det ikke planlegges
boligbebyggelse i de særlig viktige og viktige
viltområdene. Utbygging til boligformål bør
heller ikke planlegges i en slik nærhet at det
fører til økt press på disse områdene.
For at det skal bli tatt mest mulig hensyn til de
prioriterte viltområdene i kommunen er det
viktig at viltområdekartet blir en del av
grunnlaget for den nye kommuneplanen, og
senere revideringer.
Hyttebygging og hytteliv har lange tradisjoner
Side 66
i Norge, og hytter langs Mjøsa har vært og er
særlig populært. Det er også en del hytter ved
Gjetholmsjøen, Granerudsjøen og Harasjøen.
Det er ønskelig fra viltsynspunkt at fremtidige
hytter samles i felt i vel definerte områder slik
at virkningene av hytteaktiviteten ikke
forstyrrer områder hvor viltet bør ha prioritet,
og slik at hytteaktiviteten ikke tar beslag på for
store arealer. En slik utbygging har kommunen
gode erfaringer, jfr. Gillundstranda hyttefelt.
Ved valg av evt. nye områder for
hytteutbygging, – spesielt langs Mjøsa – bør
vilthensyn tillegges stor vekt.
Undersøkelser i skogsfylket Buskerud har vist
at kraftledninger og ledningstraséer av alle
slag tar hvert år livet av minst like mange fugl
som jegerne, og regner en med alle de ikke
jaktbare fugleartene kan det bli snakk om
milliontall på landsbasis hvert år. Det er derfor
meget viktig å ta vilthensyn ved anlegging av
eventuelle nye traseer i kommunen. Alle
former for utbygging er i utgangspunktet
uønsket i de viktige viltområdene, men er en
linjeføring uungåelig, kan en ved god
planlegging redusere skadevirkningene. Det er
to måter ledningene dreper på;
• Direkte kollisjon med trådene i flukt. Denne
formen er mest vanlig når ledningene går i
trehøyde eller litt under.
• Elektrokusjon (grilling) ved at fuglene
kommer bort i to tråder samtidig og lager
overslag. Rovfugl som bruker stolpene som
utkikkspost under jakta er særlig utsatt.
Det er i hovedsak de mindre ledningstrasèene
som er farligst for viltet. Ledninger som går på
tvers av dalsøkk og vann, nære skogkanter, og
i høyde med tretoppene, er erfaringsmessig de
mest ugunstige for viltet. De store
høgspenttrasèene er så synlige og går så høyt
oppe at de ikke representerer en like stor fare
for fuglefaunaen. Ved å isolere ledningene med
plaststrømper de tre første metrene ut fra
stolpefestene har man i Sverige sett
oppsiktsvekkende resultater. Før isolasjonen
kom på plass var det ikke mulig å reetablere
hubroen i deler av Dalsland län, men etter
isoleringen fikk man raskt opp en livskraftig
hubrostamme i området. Å arbeide for å få
fjernet denne rovfugl fellen burde være en
oppgave for sentrale myndigheter og gripe fatt
i.