rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet er en topografi med lange slake linjer og lite skrenter og bergvegger. Dette gir et regionalt problem for klippehekkende fugl, og da rovfugl i særdeleshet når klatring har blitt en så populær sport som den har blitt. I Stange kan man telle på en hånd de bergskrentene som tradisjonelt har vært hekkeplasser for musvåk, fjellvåk, hubro m.fl. Ikke bare er de få, men de er også de eneste alternativene for disse artene. Samtlige av disse veggene er nå tatt i bruk av klatreklubben, og det har ikke vært vellykkede hekkinger på disse plassene etter at denne aktiviteten tok til på begynnelsen av 90-tallet. Det er viktig at klatreklubben, i et distrikt som Hedmark med sin spesielle topografi, innser at de må begrense sin aktivitet til noen plasser. I Stange bør Gjelberget ved Tangen være eneste klatrelokalitet fra 1.februar til 15.august. (Blir det for ensformig kan de jo etablere en klatrevegg på Stange kornsilo.) Tradisjonene med jakt og fangst er like gamle som menneskeheten, men jakta er ingen livsnødvendighet lenger. Selv om det ikke er ubetydelige kjøttverdier (ca. 2,5 millioner kroner i Stange kommune pr. år) har jakta idag størst betydning som kilde til rekreasjon og n a t u r o p p l e v e l s e r. F o r n o e n a r t e r s vedkommende har vi delvis fjernet de naturlige predatorene – store rovdyr som ulv, jerv og bjørn, og jakt er i dag nødvendig for å regulere bestanden av arter som feks. villrein, elg, og hjort. De andre viltartene ville uten jakt regulere seg selv i naturens samspill, og trenger ikke vår inngripen på samme måte som hjortedyra. Småviltjakt er derfor først og fremst en viktig måte for mange mennesker å oppleve natur, og å hente rekreasjon og fine opplevelser fra. Dagens jakt er underlagt lov om viltet med forskrifter og lov om dyrevern, som regulerer når jakta kan foregå, hvilke arter som er jaktbare og hvordan jakta skal utøves. Disse forskriftene revideres kontinuerlig fra sentralt hold etterhvert som vår viten øker, og etter svingningene i viltbestandene. Det er delte meninger om småviltjaktas innvirkning på bestandsstørrelsen, og i Stange har man ved flere anledninger diskutert dette lokalt, og innført områdefredninger på f.eks. storfugl. Det er vanskelig å måle effekten av slike tiltak og i de fleste tilfeller vil effekten Side 65 være marginal. Man skal imidlertid være oppmerksom på den endring som har skjedd i jaktutøvelsen de siste 20-30 åra. Vi har fått et vegnett som frakter jegerne raskt rundt i store områder som tidligere ble mindre besøkt fordi det var langt å gå. Flere jegere jakter idag med veltrente fuglehunder som mer effektivt finner flere av skogsfuglene som måtte være i terrenget, mens det for en del år siden var vanligere med jegeren og børsa på tur. Interessen for jakt er betydelig økt og antall solgte jaktkort ligger høyere enn for 30-40 år tilbake. Tiltross for disse endringene som gir viltet mindre sjans har vi ikke tilnærmelsesvis de jaktresultatene som man hadde tidligere. Hovedgrunnen her ligger i det endrede skogsbildet som skogbruket har laget, men man skal ikke se bort fra at jaktpresset i noen områder har nådd et nivå hvor det er vanskelig å få bygget opp lokale bestander. Nyere forskning konkluderer også med at et stort jaktpress over flere år antakelig kan ha betydning for de lokale viltbestandene (Kastdalen 1992). Stort jaktpress lokalt kan ved siden av selve avskytingen, også føre til at endel av viltet flytter til andre områder (jfr. avsnitt om ferdsel), noe som fører til ytterligere bestandsnedgang. På denne måten kan jakta også ha innvirkning på de ikke jaktbare artene. Dette er imidlertid en konsekvens av jakta som det er svært vanskelig å gjøre noe med, så lenge vi skal høste av et naturlig overskudd ved jakt. Hvis antall jegere fortsetter og øke, og effektiviteten på jakta endres med ny teknologi og nytt utstyr bør grunneierne vurdere og sette begrensninger i en eller annen form. Den jaktberettigede i et område har full rett til å legge begrensninger på jaktutøvelsen ved feks. å "frede" enkelte arter eller områder. Dette kan være aktuelt hvis en art er inne i en negativ bestandsutvikling. En slik lokal fredning stiller imidlertid krav til både kunnskap om den aktuelle arten, og til grundig oppfølging av bestanden slik at ikke forvaltningen av viltressursene blir basert på "synsing". “Bag limit”, begrenset antall kort osv. kan også være måter å regulere dette på. Et stort jaktpress vil i tillegg kunne føre til konflikt med turgåere og andre ikke-jegere som også søker rekreasjon i naturen. I Stange har dette medført at et område rundt Vallset Kulturstier (langs Fosselva) har blitt fredet for jakt av grunneierne. Tanken er at dette skal være et område alle skal føle trygt gjennom hele året. Det har vært en del protester fra jegerhold på ordningen, men alt i alt er det et
Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet svært begrenset område som her er untatt jakt, og foreløbig ser det ikke ut til å være grunn til å endre den. År om annet oppdages det spor etter ulovlig jakt i Stange, uten at det har blitt tatt noen for det Det er først og fremst ulovlig elg og rådyrjakt man har funnet spor av. Et stort omfang av skogsbilveier kan gi en økning av ulovlig jakt. Det er blitt sett “mistenkelige” biler med vinsjer og lyskasterutstyr natterstid på skogsbilvegene. Skogsbilvegene gjør flere områder tilgjengelige for biler, og en bør kanskje vurdere å stenge stikkveiene med bom. Ulovlig jakt foregår også langs offentlige veier, særlig på øde strekninger, slik at det kan være aktuelt med en form for oppsyn også her. Det er viktig at folk melder fra til Viltnemnda e l l e r H a m a r p o l i t i k a m m e r / S t a n g e lensmannskontor når de har skjellig grunn for å mistenke at det foregår ulovlig jakt. Et problem som har økt i omfang i senere tid er etterstrebelse av fredet vilt, særlig truete og sårbare rovfugler og ugler. Her er det både krypskyting med tanke på utstopping og ulovlig innsamling av egg og unger til f. eks. falkonering. Ved mistanke om slik virksomhet må politi eller lensmann varsles omgående. Ved særlig utsatte steder bør en også vurdere et oppsynssamarbeide med folk fra lokalmiljøet. Boligbebyggelse medfører flere uheldige virkninger på viltet, både direkte og indirekte. Direkte ved den rent fysiske omdisponeringen av arealene, og indirekte ved økt ferdsel og forstyrrelser, som gjerne er den mest negative virkningen. Dette må det tas hensyn til i arealplanleggingen slik at det ikke planlegges boligbebyggelse i de særlig viktige og viktige viltområdene. Utbygging til boligformål bør heller ikke planlegges i en slik nærhet at det fører til økt press på disse områdene. For at det skal bli tatt mest mulig hensyn til de prioriterte viltområdene i kommunen er det viktig at viltområdekartet blir en del av grunnlaget for den nye kommuneplanen, og senere revideringer. Hyttebygging og hytteliv har lange tradisjoner Side 66 i Norge, og hytter langs Mjøsa har vært og er særlig populært. Det er også en del hytter ved Gjetholmsjøen, Granerudsjøen og Harasjøen. Det er ønskelig fra viltsynspunkt at fremtidige hytter samles i felt i vel definerte områder slik at virkningene av hytteaktiviteten ikke forstyrrer områder hvor viltet bør ha prioritet, og slik at hytteaktiviteten ikke tar beslag på for store arealer. En slik utbygging har kommunen gode erfaringer, jfr. Gillundstranda hyttefelt. Ved valg av evt. nye områder for hytteutbygging, – spesielt langs Mjøsa – bør vilthensyn tillegges stor vekt. Undersøkelser i skogsfylket Buskerud har vist at kraftledninger og ledningstraséer av alle slag tar hvert år livet av minst like mange fugl som jegerne, og regner en med alle de ikke jaktbare fugleartene kan det bli snakk om milliontall på landsbasis hvert år. Det er derfor meget viktig å ta vilthensyn ved anlegging av eventuelle nye traseer i kommunen. Alle former for utbygging er i utgangspunktet uønsket i de viktige viltområdene, men er en linjeføring uungåelig, kan en ved god planlegging redusere skadevirkningene. Det er to måter ledningene dreper på; • Direkte kollisjon med trådene i flukt. Denne formen er mest vanlig når ledningene går i trehøyde eller litt under. • Elektrokusjon (grilling) ved at fuglene kommer bort i to tråder samtidig og lager overslag. Rovfugl som bruker stolpene som utkikkspost under jakta er særlig utsatt. Det er i hovedsak de mindre ledningstrasèene som er farligst for viltet. Ledninger som går på tvers av dalsøkk og vann, nære skogkanter, og i høyde med tretoppene, er erfaringsmessig de mest ugunstige for viltet. De store høgspenttrasèene er så synlige og går så høyt oppe at de ikke representerer en like stor fare for fuglefaunaen. Ved å isolere ledningene med plaststrømper de tre første metrene ut fra stolpefestene har man i Sverige sett oppsiktsvekkende resultater. Før isolasjonen kom på plass var det ikke mulig å reetablere hubroen i deler av Dalsland län, men etter isoleringen fikk man raskt opp en livskraftig hubrostamme i området. Å arbeide for å få fjernet denne rovfugl fellen burde være en oppgave for sentrale myndigheter og gripe fatt i.
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7:
Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9:
Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11:
Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13:
Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15:
interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17:
3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19:
7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?