rapporten

More documents

Recommendations

Info

Etter initiativ fra Plan og utviklingsavdelingen og viltnemnda i Stange, har Stange kommune i s a m a r b e i d m e d F y l k e s m a n n e n s miljøvernavdeling i Hedmark satt i gang en revidering av det eksisterende viltkartverket i kommunen fra 1987 (Ødegaard 1987). På grunn av det tidligere viltbiotopkartets manglende prioritering av viltområder samt vektlegging av jaktbare viltarter, var det i denne omgangen nødvendig med en bred gjennomgang av hele faunaen i kommunen. Målsettingen med det nye viltkartet for Stange har vært å fremskaffe et dokument som er i tråd med intensjonene i Viltloven om å sikre viltets leveområder og artsmangfoldet, samt bidra til at viltinteressene blir sidestilt med andre interesser i kommunens samlede arealforvaltning. I tillegg er det et mål å øke kunnskapen og interessen for viltressursene, samt å øke den generelle interessen for det som lever i naturen. Kartleggingen av viltet er hovedsakelig basert på den eksisterende kunnskap om viltet i Stange som naturinteresserte i og utenfor kommunen sitter inne med. Resultatet av arbeidet er denne rapporten med vedlagt viltområdekart. I tillegg er det laget en database med innsamlede viltobservasjoner. Opplysningene i databasen er knyttet opp mot et detaljert viltkartverk. Både databasen og viltkartverket er unntatt fra offentlighet, og er kun tilgjengelig for skogbrukssjefen og m i l j ø v e r n s j e f e n s a m t d e n s t a t l i g e viltforvaltningen. I tillegg har politikere (i praksis Viltnemnda evt. formannskap) i den grad det har betydning for saksavgjørelser innsikt i materialet. Grunneiere har også adgang til viltopplysninger på egen eiendom. Rapporten er en viktig del av viltkartverket. Den gir en generell beskrivelse av metode og saksgang for viltkartleggingen. For lesere som ikke kjenner kommunen er det også gitt en kort presentasjon av naturgrunnlaget i Stange. Videre er det en beskrivelse av de områdene som ut i fra viltkartleggingen er vurdert å ha særlig verdi for viltet i Stange. Rapporten inneholder en fullstendig statusliste over faunaen i kommunen med kommentarer for tidligere og nåværende status for artene. Det er også satt opp en oversikt over truete arter i kommunen. Til sist går rapporten gjennom en del forvaltningsmessige forhold, og ulike Viltkartlegging – Sammendrag Side 1 konflikter som truer viltinteressene. Stanges beliggenhet på østsiden av Mjøsa med et variert kulturlandskap omkranset av store skogområder, gir et godt grunnlag for viltproduksjon og artsmangfold. Stange kommune har faste bestander (eller mer eller mindre årvisse ynglinger) av flere rødlistede arter: stor og liten salamander, storlom, knekkand, siland, vepsevåk, hønsehauk, lerkefalk, vannrikse, myrrikse, trane, piggsvin, skogdue, vendehals, svartspett, kornkråke, piggsvin, gaupe, m.fl. Ni områder er prioritert som særlig viktige viltområder, og sju som viktige viltområder. Åkersvika er i en særklasse av størst betydning og er en del av en internasjonalt viktig trekkled for fugl, hvor våtmarksområdene langs Svartelva og i de tilhørende vannsystemene er viktige beite- og rasteområder for fugl på trekket. For hvert område inneholder rapporten en beskrivende del og viktige hensyn og tiltak som bør følges opp i planlegging og arealdisponering. Det er i tillegg tegnet inn viktige trekkveier for hjortevilt. Resten av kommunen er betraktet som “andre viltområder” hvor viltinteressene ikke har avgjørende betydning i arealforvaltningen. De ni særlig viktige viltområdene utgjør ca 148 km 2 , dvs. omtrent 23% av kommunens landareal. Disse områdene må tillegges stor verdi i plansammenheng, da alle former for inngrep her vil kunne virke negativt på viltet. De sju viktige viltområdene utgjør ca. 204km 2 , eller ca 32% av landarealet. Disse har også stor betydning for viltet, men har ikke like mange viktige viltkvaliteter som de særlig viktige viltområdene. Områder som biotopmessig fyller kriteriene til høyeste prioritet, men hvor viltkvalitetene er mangelfullt dokumentert, vil også havne i denne kategorien. Stange kommune er plaget av en høy ulykkesfrekvens mellom hjortevilt og trafikk på E6 Over Kolomoen er det størst problem med elgpåkjørsler, mens det lenger nordover er rådyr som dominerer ulykkene. Dette skjer tiltross for at elgtettheten ikke er spesielt stor på Kolomoen sammenlignet med andre områder i kommunen. I Stange skyldes antakelig ulykkene høg biltetthet, spesielle vandringsmønstre på elgen i sommerhalvåret, uoversiktelige og dårlig planlagt veg og manglende sikringstiltak. Rapporten peker også på andre områder i kommunen hvor
ulykkesfrekvensen er høg. Rapporten omtaler 260 viltarter som er observert i kommunen og 8 som vi antar forefinnes, men som det ikke finnes dokumentert belegg for. Rapporten inneholder en liste over truete og sårbare arter hvor den lokale vilt-/arealforvaltning har betydning. Bare arter som er observert å bruke arealer i kommunen til yngling/trekkvei, – eller hvor arealer på annen måte er viktige for arten –, og som samtidig står oppført på den nasjonale rødlista over truete arter er tatt med. Likevel havner hele 53 av de 252 artene på denne lista. Viltet er en viktig del av det biologiske mangfoldet og har stor betydning for mange menneskers livskvalitet, samt for framtidige generasjoners mulighet til et godt liv. Viltet er en stor ressurs med en førstehånds kjøttverdi på kr. 2 500 000,-. I tillegg kommer friluftslivs- og rekreasjonsverdien ved jakt. Rapporten beskriver dagens jaktforvaltning, og tar for seg de viktigste endringer som vil komme. De to viktigste vil være å få samlet små elgjaktvald i større driftsplanområder, og å utarbeide driftsplaner for småviltet. De største arealene med prioriterte viltområder består av skog. Skogbruket har derfor et spesielt ansvar når det gjelder forvaltning av viltets leveområder. Spesielt utsatt er gammel n a t u r s k o g , f u k t m a r k , m y r o m r å d e r, bekkekløfter, skrenter etc. Dårlig planlagte hogster, grøfting og veibygging er idag den største trusselen mot disse nøkkelbiotopene. Grunneierne anmodes ved planlegging av hogst også om å ta kontakt med kommunen for påvising av sårbare lokaliteter som tiurleiker, rovfuglreir m.m., samt råd og veiledning om vilthensyn i disse områdene. Av konflikter med jordbruket kan følgende viktige momenter nevnes; kanalisering av b e k k e l ø p , g r ø f t i n g , v a n n f o r u r e n s i n g , s p r ø y t e m i d l e r, n y d y r k i n g , f j e r n i n g a v kantvegetasjon og vegetasjon på åkerholmer i innmarka. Andre konfliktområder som det bør jobbes med er: Friluftsliv/ferdsel, alle typer ledningstrasèer, vei- og jernbanebygging, og hus- og hyttebygging. Det er et overordnet mål at viltinteressene blir vurdert og tatt hensyn til i all arealplanlegging som berører viltets leveområder. Dette omfatter såvel den enkelte grunneiers arealdisponering, som kommunens og andre offentlige/private organers arealplanlegging. Viltkartlegging – Sammendrag Side 2
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 56 and 57:
Viltkartlegging - Status for viltet
Page 58 and 59:
Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61:
Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63:
Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65:
Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67:
Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77:
Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79:
Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81:
F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83:
Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84:
Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?