rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet mulighet for å utvikle seg. • Sett igjen noen store trær som “evighetstrær” ved hver hogst. Særlig furuer med flat krone kan være verdifulle som reirtrær i fremtiden. • Bevar områder med hagemarkskog. • I den grad det er nødvendig å rydde er manuell rydding å foretrekke framfor glyfosatsprøyting. • Gå inn med tynning av bestand så fort det er forstlig forsvarlig. Det åpner opp for lyset, urter og blåbær etablerer seg i marksjiktet, og gir dermed et langt høyere produksjonspotensiale for vilt. • Ta vilthensyn ved planlegging av skogsbilveier, diskuter trasèen med viltmyndighetene. • Legg hogst av furu i vinterbeiteområdene for elg til den mest kritiske tiden på vinteren. Dette skaffer elgen mye mat gjennom hogstavfall, og furuforyngelser får reduserte beiteskader. I Stange kommune er det 101 km 2 dyrket mark og beiter. Motstridende interesser mellom dyrelivet og jordbruket kan oppstå ved: • kanalisering av elve- og bekkeløp, • bekkelukking og grøfting av sumparealer, • nydyrking av fuktmark, • vannforurensing, • nydyrking, • åkersprøyting, • hogging av kantskog, • hogging av skogvokste åkerholmer i innmarka. Senking av vann og kanalisering av elver og bekker blir ofte gjort for å redusere arealet av "vannsjuk" jord langs breddene. Ved å s a m m e n l i g n e k a r t o v e r b e k k e r i kulturlandskapet fra noen tiår tilbake med dagens tilstand, er det overraskende hvor stor del av bekkene som i dag går i rør. Dette har mange negative konsekvenser for dyrelivet. Åpne bekker, spesielt de som er bevokst med kantskog, er viktige leveområder for mange dyrearter da slike områder har høy produksjon av både planter og insekter. Nyere undersøkelser har vist at bekkene også har en meget viktig funksjon som naturlige renseanlegg. Skog og krattbevokste bekkeløp er i tillegg viktige korridorer som knytter sammen ulike fragmenterte områder i kulturlandskapet. Side 63 Åkerholmer i innmarka bevokste med busker, kratt og trær, er et landskapselement som har blitt redusert de siste tiårene. Arealene med hagemark, kantsoner, åkerholmer, åkerreiner og andre restarealer har også blitt redusert. Dette er viktige biotoper for mange arter, særlig spurvefugl, og bør derfor opprettholdes. I dag eksisterer det også økonomiske tilskuddsordninger i landbruket som søker å bevare disse viktige landskapselementene. Den utstrakte grøftingen som har foregått både i skogbruket og jordbruket har den (uventede) effekten at leirpartikler ikke blir filtrert i jorda, men følger med vannet ned i drensrørene, og videre ut i vassdragene. Sammen med økt avrenning av næringsstoffer har dette ført til en utstrakt forurensing av vann og vassdrag. G r ø f t i n g e n h a r o g s å r e d u s e r t vannmagasinkapasiteten i jorda, slik at bekkene får svært ujevn vannføring og tørker inn i perioder. Følgene blir gjerne redusert insektsfauna og fiskebestand, noe som igjen fører til et redusert næringstilbud for fiskespisende arter som oter, fiskeørn, fiskeender mfl. Bruken av sprøytemidler, samt overgangen til mer ensidig kornproduksjon har ført til at produksjonen av insekter har avtatt. Dette har fått konsekvenser for mange viltarter. Den mest merkbare forandringen for folk flest er at det har blitt mindre av feks. svaler, vipe, rapphøne og åkerrikse, men også andre arter som lever av insekter og virvelløse dyr har hatt tilbakegang. For bonden er beiteskader av viltet på i n n m a r k a e t p r o b l e m s o m k r e v e r oppmerksomhet. Her legger Viltnemnda opp til at alle fremtidige elgretter i og omkring k u l t u r l a n d s k a p e t s k a l i n n g å i e t driftsplanområde. Da kan “havreelg” skytes på elgkvota, og det blir lettere å regulere jakttrykket til de områdene hvor man har størst skade. Norge har lovfestet allmennhetens rett til fri ferdsel i utmark. Dette viser hvor viktig tradisjonen med turer i skog og mark er for nordmenn flest. Friluftsloven inkluderer de fleste former for friluftsliv, med visse unntak som feks. jakt, fiske, motorisert- og organisert ferdsel. Selv om tradisjonelt friluftsliv som turgåing og bærplukking stort sett er skånsomt mot
Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet naturen, vil all ferdsel på en eller annen måte ha negativ innvirkning på faunaen. Stor generell ferdsel fører til lavere bestand av flere arter som feks. hjortevilt, skogsfugl og rovfugl. Dette skyldes både at dyrene i området må bruke mye energi på flukt og stressreaksjoner. Et eksempel på dette er fiskeørna som har flyttet vekk fra sine opprinnelige hekkeplasser på holmer i innsjøene og inn i skogen på grunn av økt ferdsel på og langs vannene. Et annet eksempel finner en ved å se på vilttettheten i militære skytefelt. Flere undersøkelser fra bl.a. Sverige og Finland har vist at vilttettheten kan være betydelig høyere i disse områdene enn i helt paralelle områdetyper utenfor. Den eneste store forskjellen er at i skytefeltene drives det ikke vanlige friluftslivsaktiviteter. Mange av viltartene tåler dagens ferdselsnivå godt, og vil også tåle en ytterligere økning. Andre arter igjen er mer sårbare for forstyrrelser, og for mange arter som feks. trane, lom og rovfugl, kan selv begrenset ferdsel være kritisk. I en kommune som Stange, med både Hamar by i nærheten og store landbruksområder vil presset på naturområdene i kommunen variere mye. Noen områder bør forbli “glemte” lommer hvor en ikke kanaliserer mer ferdsel enn det blir av seg selv, mens andre områder velges ut til tilretteleggings- og bruksområder. Dette bør vurderes ved alle nyanlegg av s t i s y s t e m e r, t i l r e t t e l e g g e l s e a v parkeringsmuligheter, O-løpsarrangementer, valg av områder for utarbeidelse av O-kart, oppmerking av skiløyper og ikke minst ved evt. utleggelse av hyttetomter. Inndelingen i “Særlig viktige viltområder” og “Viktige viltområder” behandlet i tidligere kapittel vil i aktuelle saker tillegges stor vekt fremover. Naturinteresserte, fotografer, hobbyornitologer og andre kan også utgjøre en trussel for viltet. Det er viktig å være klar over at naturen er "full av" predatorer med skarpe sanser. Selv om en forsiktig sniker seg fram til et reir for å ta en rask titt eller et bilde og så skynder seg bort, kan resultatet bli et plyndret reir. I denne sammenhengen bør det sies at reirfotografering ikke har vært godtatt blant seriøse naturfotografer siden flere år tilbake. Motorbåtkjøring kan, spesielt i hekketida, føre til unødige konflikter med en rekke vannfugler. Både hurtiggående båter og vanlige småbåter, med eller uten påhengsmotor, kan ha negativ innvirkning på viltet, særlig i hekketiden. Side 64 Raske båter stresser viltet ekstra på grunn av større overraskelsesmoment, samtidig som de dekker et mye større område på kort tid og derved forstyrrer flere individer. Småbåter uten påhengsmotor bruker lengre tid, men forstyrrer m i n d r e . O m r å d e r h v o r d e t t e e r problemstillinger som bør tas opp er sjøene Gjetholmsjøen og Harasjøen. Også langs Mjøsa kan dette skape problemer, men båttettheten og størrelsen på Mjøsa er heldigvis ikke som i indre Oslofjord. Utviklingen bør allikevel følges for å kunne regulere aktiviteten i tide hvis problemet øker kraftig i omfang. Fritidsfiskeres ferdsel langs vann og vassdrag forstyrrer viltet, og i tillegg kommer den faren for viltet som "gjenglemte" garnrester og fiskesnører representerer. Noen sjøer bør derfor ikke kultiveres med tanke på fritidsfiske, men få lov til å forbli “tusenbrødrevann”. Løshunder kan gjøre stor skade, særlig i yngleperioden og ved spesielle snøforhold om vinteren. Viltlovens §52 pålegger hundeeiere å holde hunden i bånd, forsvarlig inngjerdet eller innestengt i tiden mellom 1. april og 20. august. Ved spesielle forhold, som feks. dyp snø, kan fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning etter forslag fra viltnemnda vedta å innføre båndtvang i bestemte områder også utenom denne perioden. Katter er et lite påaktet problem. Disse går som regel alltid løse, og vil spesielt i yngleperioden kunne gjøre stor skade på dyrelivet. Særlig gjelder dette for hekkende fugl, men katter kan også eksempelvis ta hareunger. Orienteringsløp, og da særlig de store arrangementene, er ofte en alvorlig stressfaktor for viltet. Dette har blitt dokumentert gjentatte ganger for elg, men lite er gjort for å belyse effekten på alle de andre artene i skogen. I Stange har vi et stort O-løp lagt til pinsehelga. Dette er et svært uheldig tidspunkt å ha opptil 1000 løpere halsende rundt i skogen på. Dette O-løpet er, dessverre for viltet, en viktig intektskilde for O-klubben. Det er derfor viktig at planleggingen av slike arrangementer foregår i samarbeid med viltmyndighetene slik at man kan få til så skånsomme løpstraséer som mulig. Viktige momenter her er eksempelvis; start og målområde legges på forskjellige steder, frisoner for viltet innarbeides i løpsområdet m.m. Et typisk trekk ved naturen i midtre Hedmark
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7:
Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9:
Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11:
Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13:
Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15:
interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17:
3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?