rapporten

Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet
mulighet for å utvikle seg.
• Sett igjen noen store trær som
“evighetstrær” ved hver hogst. Særlig
furuer med flat krone kan være verdifulle
som reirtrær i fremtiden.
• Bevar områder med hagemarkskog.
• I den grad det er nødvendig å rydde er
manuell rydding å foretrekke framfor
glyfosatsprøyting.
• Gå inn med tynning av bestand så fort det er
forstlig forsvarlig. Det åpner opp for lyset,
urter og blåbær etablerer seg i marksjiktet,
og gir dermed et langt høyere
produksjonspotensiale for vilt.
• Ta vilthensyn ved planlegging av
skogsbilveier, diskuter trasèen med
viltmyndighetene.
• Legg hogst av furu i vinterbeiteområdene
for elg til den mest kritiske tiden på
vinteren. Dette skaffer elgen mye mat
gjennom hogstavfall, og furuforyngelser får
reduserte beiteskader.
I Stange kommune er det 101 km 2 dyrket mark
og beiter. Motstridende interesser mellom
dyrelivet og jordbruket kan oppstå ved:
• kanalisering av elve- og bekkeløp,
• bekkelukking og grøfting av sumparealer,
• nydyrking av fuktmark,
• vannforurensing,
• nydyrking,
• åkersprøyting,
• hogging av kantskog,
• hogging av skogvokste åkerholmer i
innmarka.
Senking av vann og kanalisering av elver og
bekker blir ofte gjort for å redusere arealet av
"vannsjuk" jord langs breddene. Ved å
s a m m e n l i g n e k a r t o v e r b e k k e r i
kulturlandskapet fra noen tiår tilbake med
dagens tilstand, er det overraskende hvor stor
del av bekkene som i dag går i rør. Dette har
mange negative konsekvenser for dyrelivet.
Åpne bekker, spesielt de som er bevokst med
kantskog, er viktige leveområder for mange
dyrearter da slike områder har høy produksjon
av både planter og insekter. Nyere
undersøkelser har vist at bekkene også har en
meget viktig funksjon som naturlige
renseanlegg. Skog og krattbevokste bekkeløp
er i tillegg viktige korridorer som knytter
sammen ulike fragmenterte områder i
kulturlandskapet.
Side 63
Åkerholmer i innmarka bevokste med busker,
kratt og trær, er et landskapselement som har
blitt redusert de siste tiårene. Arealene med
hagemark, kantsoner, åkerholmer, åkerreiner
og andre restarealer har også blitt redusert.
Dette er viktige biotoper for mange arter,
særlig spurvefugl, og bør derfor opprettholdes.
I dag eksisterer det også økonomiske
tilskuddsordninger i landbruket som søker å
bevare disse viktige landskapselementene.
Den utstrakte grøftingen som har foregått både
i skogbruket og jordbruket har den (uventede)
effekten at leirpartikler ikke blir filtrert i jorda,
men følger med vannet ned i drensrørene, og
videre ut i vassdragene. Sammen med økt
avrenning av næringsstoffer har dette ført til en
utstrakt forurensing av vann og vassdrag.
G r ø f t i n g e n h a r o g s å r e d u s e r t
vannmagasinkapasiteten i jorda, slik at
bekkene får svært ujevn vannføring og tørker
inn i perioder. Følgene blir gjerne redusert
insektsfauna og fiskebestand, noe som igjen
fører til et redusert næringstilbud for
fiskespisende arter som oter, fiskeørn,
fiskeender mfl.
Bruken av sprøytemidler, samt overgangen til
mer ensidig kornproduksjon har ført til at
produksjonen av insekter har avtatt. Dette har
fått konsekvenser for mange viltarter. Den
mest merkbare forandringen for folk flest er at
det har blitt mindre av feks. svaler, vipe,
rapphøne og åkerrikse, men også andre arter
som lever av insekter og virvelløse dyr har hatt
tilbakegang.
For bonden er beiteskader av viltet på
i n n m a r k a e t p r o b l e m s o m k r e v e r
oppmerksomhet. Her legger Viltnemnda opp
til at alle fremtidige elgretter i og omkring
k u l t u r l a n d s k a p e t s k a l i n n g å i e t
driftsplanområde. Da kan “havreelg” skytes på
elgkvota, og det blir lettere å regulere
jakttrykket til de områdene hvor man har størst
skade.
Norge har lovfestet allmennhetens rett til fri
ferdsel i utmark. Dette viser hvor viktig
tradisjonen med turer i skog og mark er for
nordmenn flest. Friluftsloven inkluderer de
fleste former for friluftsliv, med visse unntak
som feks. jakt, fiske, motorisert- og organisert
ferdsel.
Selv om tradisjonelt friluftsliv som turgåing og
bærplukking stort sett er skånsomt mot