rapporten

vassdragene.
• Registrér hekkelokaliteter for spesielle arter
som feks. hønsehauk og musvåk. Unngå
flatehogst i en radius av ca. 50 m fra reiret.
Forstyrrelser må unngås i hekketiden
innenfor en radius på minst 300 m.
150
145
140
135
130
125
120
115
110
105
100
95
90
85
80
75
70
65
60
55
50
45
40
35
30
25
20
15
10 50
Elg: antall dyr
Storfugl:Antall fugl/ ant. rapportskjemaer *100
Viltkartlegging – Brukerinteresser og konflikter med viltet
Skutt storfugl, relativ jaktsuksessindeks
Skutt elg
1945´46´47´48´49´50´51´52´53´54´55´56´57´58´59´60´61´62´63´64´65´66´67´68´69´70´71´72´73´74´75´76´77´78´79´80´81´82´83´84´85´86´87´88´89´90´91´92´93´94´95
Figur 3: Figuren viser hvordan to viktige jaktbare arter – elg og storfugl – har blitt påvirket av vårt århundres
skogbruk. Før innføring av bestandsskogbruket tok til var skogsbildet preget av bledningshogst, små flater og
lysåpne skoger med mye urter og blåbærlyng i bunn. Dette skogsbildet favoriserer storfugl, og de første 50 årene av
vårt århundre hadde vi i perioder en enorm storfuglbestand i Norge som antakelig langt på veg må sies å ha vært
menneskeskapt gjennom hogstformer og en sterk predasjonskontroll. Jaktberetninger forteller at toppene i perioden
1900 til 1950 var betydelig høyere enn den vi ser her på 50 tallet. Som vi ser av figuren er storfuglen en av de store
taperne når hogstformen ble endret fra 50-tallet og utover, mens elgen derimot har blitt kraftig favorisert.
Storfuglens “comeback” på slutten av 80-tallet skyldes antakelig reveskabben som slo ut en viktig predator.
• Sett igjen døde trær og store lauvtrær, særlig
osp, og la nye ospeholt utvikles. Over 25
fuglearter benytter gamle spettehull som
reirhull.
• På hver flatehogst bør det stå igjen noen
høgstubber på 3-4 meters høyde (Velg ut
trær hvor rotstokken allikevel er råtten, så
blir kostnaden ubetydelig. Disse vil bli
brukt til utkikkspost ved musejakt av ugler
og dagrovfugler, reirhullbygging av spetter
m.m.
• Sett igjen gråor og svartor i bekkedaler,
År
Side 62
sumpsskogsmark og langs vann og tjern.
Jerpa er helt avhengig av or i territoriet.
• I de lavereliggende deler av kommunen bør
en på lune plasser vurdere å ha et omløp
med hengebjørk, søtkirsebær svartor eller et
annet lauvtreslag. Dette vil gjøre
landskapsmosaikken mer variert og gi rom
for flere arter.
• Ved lauvrydding på granplantefelt bør en la
de litt mer uvanlig trær som rogn, selje osp,
or, ask, alm osv få stå igjen, og rydd gjerne
litt plass blandt granene slik at de har