rapporten

More documents

Recommendations

Info

Å sikre det biologiske mangfoldet, eller b i o d i v e r s i t e t e n , h a r b l i t t e t e r k l æ r t satsningsområde fra det offentlige etter u n d e r t e g n i n g e n a v R i o k o n v e n s j o n e n . Argumentene for å sikre det biologiske mangfoldet er mange, og i dette tilfellet dreier det seg om mangfoldet av viltarter. Argumentene kan deles i tre kategorier: De materielle og økonomiske, de kulturelle og estetiske, de etiske og moralske. Det mest iøynefallende av denne typen argumenter er den direkte markedsverdien som høstingen av det jaktbare viltet representerer. Elgjakta har størst økonomisk betydning. I 1996 blir det felt mellom 200 og 210 dyr i Stange. Settes det en middelvekt på 140 kg per elg og 60 kroner per kilo kjøtt, representerer elgjakta en førstehånds kjøttverdi på nesten 1 800 000 kroner. Et tilsvarende regnestykke for rådyrjakta gir en førstehånds kjøttverdi på opp mot 250 000 kroner. I 1994 ble det skutt over 250 skogsfugl, 250 harer, 50 rev, og 20 mink (alle tall er omtrentlige). Kjøtt og skinnverdiene representerer også her store summer, og en kan derfor anslagsvis sette førstehåndsverdien av jakta til ca. to og en halv million kroner. I tillegg kommer de økonomiske ringvirkningene av jakta som salg av jaktrettigheter, utleie av jakthytter, salg av jaktutstyr som våpen, ammunisjon, jaktklær mm. Betalingsvilligheten her gjenspeiler også at mange mennesker finner stor glede i jaktopplevelsen, og det friluftsliv og den rekreasjon denne gir. Et mindre iøynefallende men meget tungtveiende argument er den framtidige verdien av det genetiske mangfoldet. En genetisk utarming vil på sikt kunne få store konsekvenser for vår materielle levestandard. Ingen vet hvilke utfordringer vi vil kunne bli stilt overfor i framtiden, og hvilke genetiske ressurser naturen og vi trenger i fremtiden. Et eksempel i denne forbindelse er en liten sopp på Hardangervidda som ga opphavet til cyclosporin, et kjemisk stoff som ble revolusjonerende for transplantasjonskirurgien. Viltkartlegging – Viltet som ressurs Side 59 Et stort biologisk mangfold er også nødvendig for at naturen skal bevare sin evne til å takle framtidige miljøforstyrrelser. Det genetiske mangfoldet vil også kunne få stor betydning for vår evne til å produsere mat. Dagens næringsmiddelproduksjon bygger på et fåtall foredlede planter og dyr. Dette innebærer alltid en risiko for at sykdom eller lignende kan svekke eller slå ut en eller flere av disse meget viktige artene. Da er det helt nødvendig at vi har "nytt" genetisk materiale fra ville arter å ty til. Naturen er mye mer enn en praktisk og økonomisk nyttig ressurs for menneskene. Den er også en utømmelig kilde til skjønnhet og opplevelser som gjør oss lykkelige, harmoniske og åpner våre sanser. Opplevelser i, og kunnskap om natur er også med på å gi livet en dypere dimensjon basert på ikkematerielle verdier. Opplevelser med vilt og natur har betydning for de fleste menneskers livskvalitet, og derigjen for vår mentale og legemlige helse. Synet av en fiskeørn som stuper ned og griper ei gjedde, rådyrene som står i åkerkanten når vi går på tur, eller opplevelsen på en skogsfuglleik om våren gir oss glede og livskvalitetsverdier som ikke kan lett kan sammenlignes med økonomiske målbare verdier. Det har de senere årene blitt gjort anstrengelser for å prøve å sette kroneverdi på n a t u r o p p l e v e l s e r b l a n t a n n e t g j e n n o m betalingsvillighets undersøkelser. Tanken har vært at ved å sette “pris” på naturen vil det være lettere å argumentere mot andre verdier som lett kan kvantifiseres i kroner og øre. Denne måten å tenke på vil kunne fungere i noen sammenhenger, men vil ofte komme til kort. Alt kan ikke måles direkte i penger, og det er bare å godta at mye av det som er viktig for oss i livet har kvaliteter som ligger utenfor det målbare. De fleste av oss har et positivt forhold til vår k u l t u r a r v ; t o r v t e k t e t ø m m e r s t u e r, t j æ r e d u f t e n d e s t a v k i r k e r, l a n g s k i p o g gravhauger. Dette er viktige dokumenter som levendegjør våre forfedres hverdag og skaper kontakt med våre røtter. Vårt forhold til n a t u r a r v e n e r m y e m i n d r e b e v i s s t . Kjernepunktene i naturarven er de små restene som ennå finnes av opprinnelig natur og den kulturpåvirkede naturen som også bærer
vitnesbyrd om vår identitet og historiske bruk av landskapet. Koblingen mellom sin egen sosiale og kulturelle historie og den naturen som danner rammen om ens eget liv, gir følelsen av tilhørighet. Historieløshet både når det gjelder kultur og natur gjør menneskene fattigere. Arne Næss og Peter Zapfe m.fl. har innen filosofien utviklet begrepet “dyp økologi”. Innen denne filosofiske retningen har man grepet fatt i Albert Schweitsers begrep “Ærefrykt for livet”, og hevder at alle levende organismer har den samme retten til liv, uavhengig av om de synes til nytte eller skade for mennesket. Tar man dette prinsippet innover seg betyr det at man ikke bare forvalter naturen med tanke på kommende menneskegenerasjoners muligheter til et godt liv, men i seg selv innfører en større likeverdighet mellom artene hvor mennesket ikke står høyt hevet over. Denne “dypøkologiske” tanke mener de er en naturlig utvikling av den tenkeevnen vi mennesker har utviklet som gjør det mulig å forholde oss til moral og etikk. For de fleste mennesker idag vil et slikt verdisyn være en stor mental utfordring å akseptere i sin fulle konsekvens, men det kan hende de har rett i at denne erkjennelsen ikke er fremmed for fremtidens mennesker. Idag strekker vår moralske og etiske erkjennelse til det gamle ordspråket at "naturen er ikke noe vi har arvet fra våre foreldre, men et lån fra våre barn". Det beskriver på en enkel måte vårt ansvar for å forvalte naturressursene til beste for framtidige generasjoner. Vår manglende kunnskap om de uhyre kompliserte prosessene som foregår i økosystemet har ført til en innføring av "føre var prinsippet". Med dette prinsippet påtar vi oss vårt ansvar for kommende generasjoners muligheter til et godt liv. Ved å utrydde arter eller ødelegger naturtyper, tar vi oss friheten til å redusere verdien av det vi bare har på lån, til fordel for egen kortsiktig gevinst. Fremtidige generasjoners mulighet til rike naturopplevelser i kommunen, og sammen med verdien av å ha levende naturområder innenfor kommunegrensene, bør være drivkraften for en langsiktig forvaltning av kommunenes arealer. Det finnes fortsatt områder med rik natur og et rikt dyreliv i Viltkartlegging – Viltet som ressurs Side 60 Stange. Det finnes også steder hvor man kan søke ro, ensomhet og naturopplevelser selv i de helt bynære områder. Det finnes imidlertid flere eksempler på at for mye press på naturområdene både i form av ferdsel og uvøren utnyttelse av naturressursene delvis har ødelagt rike naturområder i kommunen. En helhetlig arealplanlegging og koordinering av de ulike interessene knyttet til utmarka er nødvendig for at Stange kommune skal oppfylle Viltlovens krav om å sikre artsmangfoldet og viltets leveområder.
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7:
Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9:
Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11:
Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13:
Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?