rapporten

Etter initiativ fra Plan og utviklingsavdelingen
og viltnemnda i Stange, har Stange kommune i
s a m a r b e i d m e d F y l k e s m a n n e n s
miljøvernavdeling i Hedmark satt i gang en
revidering av det eksisterende viltkartverket i
kommunen fra 1987 (Ødegaard 1987). På
grunn av det tidligere viltbiotopkartets
manglende prioritering av viltområder samt
vektlegging av jaktbare viltarter, var det i
denne omgangen nødvendig med en bred
gjennomgang av hele faunaen i kommunen.
Målsettingen med det nye viltkartet for Stange
har vært å fremskaffe et dokument som er i
tråd med intensjonene i Viltloven om å sikre
viltets leveområder og artsmangfoldet, samt
bidra til at viltinteressene blir sidestilt med
andre interesser i kommunens samlede
arealforvaltning. I tillegg er det et mål å øke
kunnskapen og interessen for viltressursene,
samt å øke den generelle interessen for det
som lever i naturen. Kartleggingen av viltet er
hovedsakelig basert på den eksisterende
kunnskap om viltet i Stange som
naturinteresserte i og utenfor kommunen sitter
inne med.
Resultatet av arbeidet er denne rapporten med
vedlagt viltområdekart. I tillegg er det laget en
database med innsamlede viltobservasjoner.
Opplysningene i databasen er knyttet opp mot
et detaljert viltkartverk. Både databasen og
viltkartverket er unntatt fra offentlighet, og er
kun tilgjengelig for skogbrukssjefen og
m i l j ø v e r n s j e f e n s a m t d e n s t a t l i g e
viltforvaltningen. I tillegg har politikere (i
praksis Viltnemnda evt. formannskap) i den
grad det har betydning for saksavgjørelser
innsikt i materialet. Grunneiere har også
adgang til viltopplysninger på egen eiendom.
Rapporten er en viktig del av viltkartverket.
Den gir en generell beskrivelse av metode og
saksgang for viltkartleggingen. For lesere som
ikke kjenner kommunen er det også gitt en
kort presentasjon av naturgrunnlaget i Stange.
Videre er det en beskrivelse av de områdene
som ut i fra viltkartleggingen er vurdert å ha
særlig verdi for viltet i Stange. Rapporten
inneholder en fullstendig statusliste over
faunaen i kommunen med kommentarer for
tidligere og nåværende status for artene. Det er
også satt opp en oversikt over truete arter i
kommunen. Til sist går rapporten gjennom en
del forvaltningsmessige forhold, og ulike
Viltkartlegging – Sammendrag
Side 1
konflikter som truer viltinteressene.
Stanges beliggenhet på østsiden av Mjøsa med
et variert kulturlandskap omkranset av store
skogområder, gir et godt grunnlag for
viltproduksjon og artsmangfold. Stange
kommune har faste bestander (eller mer eller
mindre årvisse ynglinger) av flere rødlistede
arter: stor og liten salamander, storlom,
knekkand, siland, vepsevåk, hønsehauk,
lerkefalk, vannrikse, myrrikse, trane, piggsvin,
skogdue, vendehals, svartspett, kornkråke,
piggsvin, gaupe, m.fl.
Ni områder er prioritert som særlig viktige
viltområder, og sju som viktige viltområder.
Åkersvika er i en særklasse av størst betydning
og er en del av en internasjonalt viktig trekkled
for fugl, hvor våtmarksområdene langs
Svartelva og i de tilhørende vannsystemene er
viktige beite- og rasteområder for fugl på
trekket.
For hvert område inneholder rapporten en
beskrivende del og viktige hensyn og tiltak
som bør følges opp i planlegging og
arealdisponering. Det er i tillegg tegnet inn
viktige trekkveier for hjortevilt. Resten av
kommunen er betraktet som “andre
viltområder” hvor viltinteressene ikke har
avgjørende betydning i arealforvaltningen. De
ni særlig viktige viltområdene utgjør ca 148
km 2 , dvs. omtrent 23% av kommunens
landareal. Disse områdene må tillegges stor
verdi i plansammenheng, da alle former for
inngrep her vil kunne virke negativt på viltet.
De sju viktige viltområdene utgjør ca. 204km 2 ,
eller ca 32% av landarealet. Disse har også stor
betydning for viltet, men har ikke like mange
viktige viltkvaliteter som de særlig viktige
viltområdene. Områder som biotopmessig
fyller kriteriene til høyeste prioritet, men hvor
viltkvalitetene er mangelfullt dokumentert, vil
også havne i denne kategorien.
Stange kommune er plaget av en høy
ulykkesfrekvens mellom hjortevilt og trafikk
på E6 Over Kolomoen er det størst problem
med elgpåkjørsler, mens det lenger nordover er
rådyr som dominerer ulykkene. Dette skjer
tiltross for at elgtettheten ikke er spesielt stor
på Kolomoen sammenlignet med andre
områder i kommunen. I Stange skyldes
antakelig ulykkene høg biltetthet, spesielle
vandringsmønstre på elgen i sommerhalvåret,
uoversiktelige og dårlig planlagt veg og
manglende sikringstiltak. Rapporten peker
også på andre områder i kommunen hvor