rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Truete og sårbare arter i Stange Utryddelsen av arter og tap av genressurser er et stadig økende problem. Bare siden århundreskiftet er mer en 120 pattedyr og fuglearter utryddet på jorden. Tar en med insektarter i regnestykket blir det anslagsvis utryddet tusenvis av arter hvert år. Dette er desimering av arter som i hastighet langt o v e r g å r d e n a t u r l i g e s å k a l t e "utryddelsesbølgene" som bl.a. førte til de store krypdyrenes utdøding. Antakelig er utryddelseshastigheten et hundretalls ganger raskere nå enn det som er kjent fra tidligere tider. Det er et faktum at de fleste arter er naturlig sjeldne. Ser man på artssammensetningen i et hvilket som helst område på jorden finner man noen vanlige arter som totalt dominerer bildet, og et stort antall arter som forekommer i svært tynne populasjoner. Overtid kan arter skifte status fra dominerende til sjelden eller omvendt. Dette er en del av den naturlige evolusjonsprosessen hvor et stort reservoar av arter står klar til å ekspandere når deres livsbetingelser blir bedre, eller deres gener og livsbetingelsespreferanser, adferd etc. endres. Eksempel her er klippedua som egentlig er en kystklippefugl som endret livsmiljøpreferanser o g k o l o n i s e r t e v å r e b y e r. S l i k e b e s t a n d s s v i n g n i n g e r i m a n g e a r t e r s g e o g r a f i s k e p o p u l a s j o n e r k a n s k y l d e s k o n k u r r a n s e m e l l o m a r t e r , evolusjonsprosesser, klima og andre forhold mennesker ikke kan påvirke. Vi har sett slike fenomener ved for eksempel tyrkerdua og hettemåkas etablering her i landet, fiskemåkas etablering i innlandet m.m. Tilsvarende har vi arter som har blitt borte uten at det er lett å spore menneskelig aktivitet som årsaken. Selv om det foregår en rekke slike intrikate prosesser, mellom og innad blant våre arter, må vi ha det klart for oss at vårt samfunn totalt legger de viktigste premissene for alle artene gjennom vår arealbruk, forurensing, jaktuttak m.m. Det er derfor viktig å fokusere på de negative bestandsendringene som skjer Side 53 innenfor et relativt lite geografisk område selv om det finnes store forekomster av arten i andre regioner. En nedgang i marginalområder for en art er ofte forvarsel om en tilbakegang på bred front. Slike bestandsendringer bør derfor følges opp med undersøkelser som avdekker bedre hva som forårsaker tilbakegangen. Den amerikanske professoren i biologi Paul Ehrlich (1988) hevder også at utdøingen av stedegne populasjoner av en art er en like alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet som at selve arten dør ut. Dette fordi lokale populasjoner av en art kan ha helt spesielle tilpasninger innen adferd, fødevalg, fysiologi etc. som avviker fra det vanlige innen arten. Denne variasjonen innen hver art er artens langsiktige livsforsikring mot raske endringer i livsbetingelsene, noe som kan medføre utdøing hvis arten ikke raskt nok takler å omstille seg. Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ga i 1988 ut rapporten "Truede virveldyr i Norge" (Christensen og Eldøy 1988), denne ble revidert i 1992 og omfatter nå ikke bare virveldyr, men alle truete arter som det finnes tilgjengelige data på. Den siste rapporten har tittelen "Truete arter i Norge, Norwegian Red List" (Størkersen 1992). Fylkesmannen i Hedmark arbeider fortiden med en regional rødliste for Hedmark. Å lage lister over truete og sårbare arter for geografisk begrensede områder er en svært vanskelig balansegang. Blir det geografiske området lite nok vil alle arter kunne havne på en slik liste. Rødlister over truete og sårbare arter for relativt små områder som kommunene i Hedmark blir fort meningsløse. Antakelig bør et område minst være på størrelse med et gjennomsnittlig norsk fylke, og det ville være mer hensiktsmessig å dele regionen inn etter naturgeografiske kriterier enn “tilfeldige” offentlige forvaltningsgrenser. Dette for at det skal finnes et noenlunde variert utvalg av de ulike habitatene som artene innenfor området krever for å kunne opprettholde en populasjon. Et emne av mer bevaringsfilosofisk karakter er synet på arter som er her fordi menneskets naturbruk har favorisert og muliggjort eksistensen. I et Norge som “naturparadis”, urørt og med en "økologisk balanse", ville vi hatt langt færre arter enn vi har idag. For eks. er en rekke fuglearter egentlig tilknyttet åpne steppelandskap i øst og syd, men fordi mennesket har åpnet landskapet har de fulgt etter (Svenson et. al. 92). Ulike typer
Viltkartlegging – Truete og sårbare arter i Stange menneskelig aktivitet har på lignende måte skapt nisjer for arter som ikke har vært her tidligere. Det blir derfor en mer filosofisk diskusjon om vårt ansvar når mennesket ikke har ønske om å opprettholde aktiviteten som skapte nisjen, og arten dermed blir lokalt truet. Med dagens trusselbilde for en lang rekke arter bør utgangspunktet være å bevare flest mulig arter uten å dvele ved om de er avhengige av menneskeskapte biotoper eller ikke. For å omgå de problemene som rødlister over små geografiske områder fører med seg, er listen over truete arter i Stange satt opp etter den status dyreartene har i den norske rødlista. Arter som kanskje skulle kunne kalles truete, sårbare eller sjeldne lokalt er utelatt hvis de ikke står på listen over truete arter i Norge. Det er dessuten satt som et krav at forvaltningen av arealene i Stange skal ha, eller skal ha hatt, betydning for de artene som blir tatt med i listen. Klassifikasjon og kategori-inndeling i denne rapporten er tatt fra "Truete arter i Norge" (Størkersen 92), som igjen bygger på kategoriene i IUCN`s "Red Data List" fra 1988 (IUCN 88). Arter som ikke er påvist de siste 50 år. Står det et spørsmålstegn bak artsnavnet indikerer dette at arten forsvant for mindre enn 50 år siden. For noen er muligheten tilstede for at arten kan bli gjenfunnet. Arter som står i fare for å dø ut/utryddes. Deres muligheter til å overleve er små dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Til denne gruppen regnes arter som har en sterkt redusert bestand og arter som har fått mange av sine leveområder redusert eller ødelagt. Dersom slike arter skal ha mulighet til å klare seg, er de som oftest avhengige av forskjellige typer vernetiltak. Arter som kan gå over i gruppen "direkte truet" i nær framtid, dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Til denne gruppa regnes arter som er i tilbakegang med hensyn til antall eller utbredelse pga. direkte eller Side 54 indirekte påvirkninger fra menneskets side. Til denne gruppa hører også arter som fortsatt er vanlige, men som synes å være sterkt utsatt for negative påvirkninger. Arter med små bestander som for tiden ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon fordi de er knyttet til begrensede geografiske områder, eller har en spredt og sparsom utbredelse i et større område. Vanligvis tas det her med arter som viser tegn til tilbakegang i Norge eller i våre naboland. Fåtallige arter som antas å være i ferd med å øke i antall og utbredelse i Norge er derimot ikke tatt med i denne gruppen. Til denne kategorien regnes bestander som er kjent for å være enten direkte truet, sårbare eller sjeldne, men der det ikke foreligger nok kunnskap til å plassere arten i en av de tre kategoriene, men hvor forholdene i andre land gir grunn til årvåkenhet. Til denne kategorien regnes bestander som en antar, men ikke vet sikkert, tilhører en av de ovennevnte kategorier. Arter som ikke er truet i Norge, men hvor artens geografiske utbredelse gir Norge et særlig ansvar for bestandene. (Norge har mer enn 25% av den europeiske bestanden). På neste side følger en liste over rødlisteviltarter som er registrert i Stange kommune, og de forhold som truer artene lokalt. Av hensyn til plassen er bare de antatt viktigste truslene mot artene tatt med. Det er derfor viktig å understreke at det sjelden bare er èn negativ faktor som truer en arts eksistens. Ofte er det et komplekst årsaksforhold, og i mange tilfeller vil også forhold i andre land spille inn. For eks. småfuglfangst sørover i Europa, bruk av plantevernmidler i søreuropa og afrika, naturlige årsaker som tørken i Sahelområdet osv. Det er allikevel verdt å merke seg at for ca. 43% av artene utgjør redusert våtmarksareal, omlegginger til mekanisert jordbruk med bruk av plantevernmidler og
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7:
Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?