26.07.2013 Views

rapporten

rapporten

rapporten

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Viltkartlegging – Truete og sårbare arter i Stange<br />

Utryddelsen av arter og tap av genressurser er<br />

et stadig økende problem. Bare siden<br />

århundreskiftet er mer en 120 pattedyr og<br />

fuglearter utryddet på jorden. Tar en med<br />

insektarter i regnestykket blir det anslagsvis<br />

utryddet tusenvis av arter hvert år. Dette er<br />

desimering av arter som i hastighet langt<br />

o v e r g å r d e n a t u r l i g e s å k a l t e<br />

"utryddelsesbølgene" som bl.a. førte til de<br />

store krypdyrenes utdøding. Antakelig er<br />

utryddelseshastigheten et hundretalls ganger<br />

raskere nå enn det som er kjent fra tidligere<br />

tider.<br />

Det er et faktum at de fleste arter er naturlig<br />

sjeldne. Ser man på artssammensetningen i et<br />

hvilket som helst område på jorden finner man<br />

noen vanlige arter som totalt dominerer bildet,<br />

og et stort antall arter som forekommer i svært<br />

tynne populasjoner. Overtid kan arter skifte<br />

status fra dominerende til sjelden eller<br />

omvendt. Dette er en del av den naturlige<br />

evolusjonsprosessen hvor et stort reservoar av<br />

arter står klar til å ekspandere når deres<br />

livsbetingelser blir bedre, eller deres gener og<br />

livsbetingelsespreferanser, adferd etc. endres.<br />

Eksempel her er klippedua som egentlig er en<br />

kystklippefugl som endret livsmiljøpreferanser<br />

o g k o l o n i s e r t e v å r e b y e r. S l i k e<br />

b e s t a n d s s v i n g n i n g e r i m a n g e a r t e r s<br />

g e o g r a f i s k e p o p u l a s j o n e r k a n s k y l d e s<br />

k o n k u r r a n s e m e l l o m a r t e r ,<br />

evolusjonsprosesser, klima og andre forhold<br />

mennesker ikke kan påvirke. Vi har sett slike<br />

fenomener ved for eksempel tyrkerdua og<br />

hettemåkas etablering her i landet, fiskemåkas<br />

etablering i innlandet m.m. Tilsvarende har vi<br />

arter som har blitt borte uten at det er lett å<br />

spore menneskelig aktivitet som årsaken. Selv<br />

om det foregår en rekke slike intrikate<br />

prosesser, mellom og innad blant våre arter,<br />

må vi ha det klart for oss at vårt samfunn totalt<br />

legger de viktigste premissene for alle artene<br />

gjennom vår arealbruk, forurensing, jaktuttak<br />

m.m. Det er derfor viktig å fokusere på de<br />

negative bestandsendringene som skjer<br />

Side 53<br />

innenfor et relativt lite geografisk område selv<br />

om det finnes store forekomster av arten i<br />

andre regioner. En nedgang i marginalområder<br />

for en art er ofte forvarsel om en tilbakegang<br />

på bred front. Slike bestandsendringer bør<br />

derfor følges opp med undersøkelser som<br />

avdekker bedre hva som forårsaker<br />

tilbakegangen.<br />

Den amerikanske professoren i biologi Paul<br />

Ehrlich (1988) hevder også at utdøingen av<br />

stedegne populasjoner av en art er en like<br />

alvorlig trussel mot det biologiske mangfoldet<br />

som at selve arten dør ut. Dette fordi lokale<br />

populasjoner av en art kan ha helt spesielle<br />

tilpasninger innen adferd, fødevalg, fysiologi<br />

etc. som avviker fra det vanlige innen arten.<br />

Denne variasjonen innen hver art er artens<br />

langsiktige livsforsikring mot raske endringer i<br />

livsbetingelsene, noe som kan medføre utdøing<br />

hvis arten ikke raskt nok takler å omstille seg.<br />

Direktoratet for Naturforvaltning (DN) ga i<br />

1988 ut <strong>rapporten</strong> "Truede virveldyr i Norge"<br />

(Christensen og Eldøy 1988), denne ble<br />

revidert i 1992 og omfatter nå ikke bare<br />

virveldyr, men alle truete arter som det finnes<br />

tilgjengelige data på. Den siste <strong>rapporten</strong> har<br />

tittelen "Truete arter i Norge, Norwegian Red<br />

List" (Størkersen 1992). Fylkesmannen i<br />

Hedmark arbeider fortiden med en regional<br />

rødliste for Hedmark.<br />

Å lage lister over truete og sårbare arter for<br />

geografisk begrensede områder er en svært<br />

vanskelig balansegang. Blir det geografiske<br />

området lite nok vil alle arter kunne havne på<br />

en slik liste. Rødlister over truete og sårbare<br />

arter for relativt små områder som kommunene<br />

i Hedmark blir fort meningsløse. Antakelig bør<br />

et område minst være på størrelse med et<br />

gjennomsnittlig norsk fylke, og det ville være<br />

mer hensiktsmessig å dele regionen inn etter<br />

naturgeografiske kriterier enn “tilfeldige”<br />

offentlige forvaltningsgrenser. Dette for at det<br />

skal finnes et noenlunde variert utvalg av de<br />

ulike habitatene som artene innenfor området<br />

krever for å kunne opprettholde en populasjon.<br />

Et emne av mer bevaringsfilosofisk karakter er<br />

synet på arter som er her fordi menneskets<br />

naturbruk har favorisert og muliggjort<br />

eksistensen. I et Norge som “naturparadis”,<br />

urørt og med en "økologisk balanse", ville vi<br />

hatt langt færre arter enn vi har idag. For eks.<br />

er en rekke fuglearter egentlig tilknyttet åpne<br />

steppelandskap i øst og syd, men fordi<br />

mennesket har åpnet landskapet har de fulgt<br />

etter (Svenson et. al. 92). Ulike typer

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!