rapporten

E-6: R3-krysset til Uthus
F-216 Fjestad-Mågård-Åsvang
R-24: Rasen - Støsaga
E-6 Jønsberg til Kåterud
R-24: Gata - Bryhnitjernet
F-217: Løken-Sigfridstad
R-222: Sørholtet skole -Tangen
F-200: Store Ree-Ekeberg
E-6: R3-krysset til Espa
F-231: Kolomovegen
F-219: Fredsvoll- Løten grense
R-3: E6-krysset til Maagaard
F-224: Gata-Tangen
F-220: Vallset krk.- Brunstad
Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Elgtetthet langs ulike veglinjer
Sannsynlighet for elgpåkjørsel (relativ indeks)
0,00
0,04
0,05
0,09
0,10
0,10
0,13
0,13
0,17
0,10
0,25
0,27
0,32
0,33
0,53
0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80
(Uhell pr.år/km veg/ÅDT) * 1 000 000
Figur 2: Ved å bruke veglinjer og statistisk sannsynlighet for å treffe på elg (her målt som påkjørsler) kan en få et
bilde av hvordan elgen står fordelt i kommunen. En faktor som ikke er med, og som kan fortegne bildet noe er ulik
oversiktlighet langs de forskjellige veiene. Figuren viser allikevel at som gjennomsnitt over året står det mest elg i
kanten av Romedal almenning og ned til åkerlandskapet i bunn av Romedal i nord og videre i åssidene sørover ned
langs Søndre Starelv mot Linderudsjøen.
Rådyr Capreolus capreolus
Rådyrets opptreden i Stange er
av forholdsvis ny dato.
Innvandringen skjedde fra
Sverige for om lag 100 år
siden, men det var ikke før
i 20 - 30 åra at en noenlunde
bra bestand hadde bygd seg
opp. Lærer Ola Bekken kunne
fortelle fra en sommerdag i sin barndom (rundt
1. verdenskrig) at alt slåttfolket på gården på
Kolomoen fikk fri for å gå ned mot Starelva
for å se på et rådyr. Ingen hadde sett noe
lignende før. I 1933 ble rådyrstammen enkelte
steder i Stange karakterisert som respektabel
(Edvard K. Barth 1957). Milde vintrer og
reveskabb førte til at bestanden hadde en
kraftig økning og nådde en foreløpig topp i
1992-1993. Etter det har det gått noe tilbake
med rådyrstammen i mange områder i
kommunen. Årsakene er sammensatt, men
viktigste faktorene er:
• Økt predasjon fra rev og gaupe. Reven er
tilbake med stor bestand i deler av
kommunen. Nyere undersøkelser har vist at
Side 52
0,87
0,90
reven kan ha en sterkt begrensende effekt
på rådyrpopulasjoner, da opptil 50-60% av
rådyrkalvene under spesielle forhold kan bli
tatt av rev (Lindberg 1993). På 90-tallet har
vi hatt en økning i gaupebestanden i
kommunen, fra å være nesten fraværende,
til å antakelig omfatte minst to territorier.
(Innmeldte observasjoner og statistikk på
tap av sau i Stange for 1996, indikerer at
gaupa gått noe tilbake. Dette skyldes
antakelig skabbangrep.)
• Normalvintre har gitt høyere
vinterdødlighet. Jaktstatestikk fra hele
landet viser at jaktuttaket faller brått etter
snørike vintrer (uavhengig av om en har
mange eller få gauper).
Rådyret trives best i kulturlandskap som
veksler mellom innmark og blandingsskog, og
dette gjenspeiles ved at den tetteste
rådyrbestanden i kommunen finnes i
f i n m o s a i k k - k u l t u r l a n d s k a p e t s o m S t a n g e
Vestbygd, Tangen halvøya, Vallset og Romedal
opp mot Brynsåsen. I de mer snørike
skogområdene i almenningen er bestanden
betydelig tynnere.
1