rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange hele kommunen. Disse trekkene foregår ofte langs mer eller mindre faste trekkruter som gjerne er de samme år etter år. De stedene disse rutene krysser veiene i kommunen er nærmere beskrevet i eget kapittel. Elgen kan trekke svært langt, og i noen områder er det mest hensiktsmessig å forvalte elgen i et større område enn en kommune. Av våre nabokommuner er det først og fremst Løten og Nord-Odal som vi deler elgstamme med. Hvor omfattende trekk det er over året mellom disse kommunene er imidlertid ukjent, men vi tror at Nord-Odal har fordeler av vår elgstamme, da det om høsten står mye elg fra Stange i Nord-Odal, og at Løten har noe ulempe fra Stangeelg i form av vinterbeite skader på furuforryngelse. Side 51
E-6: R3-krysset til Uthus F-216 Fjestad-Mågård-Åsvang R-24: Rasen - Støsaga E-6 Jønsberg til Kåterud R-24: Gata - Bryhnitjernet F-217: Løken-Sigfridstad R-222: Sørholtet skole -Tangen F-200: Store Ree-Ekeberg E-6: R3-krysset til Espa F-231: Kolomovegen F-219: Fredsvoll- Løten grense R-3: E6-krysset til Maagaard F-224: Gata-Tangen F-220: Vallset krk.- Brunstad Viltkartlegging – Status for viltet i Stange Elgtetthet langs ulike veglinjer Sannsynlighet for elgpåkjørsel (relativ indeks) 0,00 0,04 0,05 0,09 0,10 0,10 0,13 0,13 0,17 0,10 0,25 0,27 0,32 0,33 0,53 0,20 0,30 0,40 0,50 0,60 0,70 0,80 (Uhell pr.år/km veg/ÅDT) * 1 000 000 Figur 2: Ved å bruke veglinjer og statistisk sannsynlighet for å treffe på elg (her målt som påkjørsler) kan en få et bilde av hvordan elgen står fordelt i kommunen. En faktor som ikke er med, og som kan fortegne bildet noe er ulik oversiktlighet langs de forskjellige veiene. Figuren viser allikevel at som gjennomsnitt over året står det mest elg i kanten av Romedal almenning og ned til åkerlandskapet i bunn av Romedal i nord og videre i åssidene sørover ned langs Søndre Starelv mot Linderudsjøen. Rådyr Capreolus capreolus Rådyrets opptreden i Stange er av forholdsvis ny dato. Innvandringen skjedde fra Sverige for om lag 100 år siden, men det var ikke før i 20 - 30 åra at en noenlunde bra bestand hadde bygd seg opp. Lærer Ola Bekken kunne fortelle fra en sommerdag i sin barndom (rundt 1. verdenskrig) at alt slåttfolket på gården på Kolomoen fikk fri for å gå ned mot Starelva for å se på et rådyr. Ingen hadde sett noe lignende før. I 1933 ble rådyrstammen enkelte steder i Stange karakterisert som respektabel (Edvard K. Barth 1957). Milde vintrer og reveskabb førte til at bestanden hadde en kraftig økning og nådde en foreløpig topp i 1992-1993. Etter det har det gått noe tilbake med rådyrstammen i mange områder i kommunen. Årsakene er sammensatt, men viktigste faktorene er: • Økt predasjon fra rev og gaupe. Reven er tilbake med stor bestand i deler av kommunen. Nyere undersøkelser har vist at Side 52 0,87 0,90 reven kan ha en sterkt begrensende effekt på rådyrpopulasjoner, da opptil 50-60% av rådyrkalvene under spesielle forhold kan bli tatt av rev (Lindberg 1993). På 90-tallet har vi hatt en økning i gaupebestanden i kommunen, fra å være nesten fraværende, til å antakelig omfatte minst to territorier. (Innmeldte observasjoner og statistikk på tap av sau i Stange for 1996, indikerer at gaupa gått noe tilbake. Dette skyldes antakelig skabbangrep.) • Normalvintre har gitt høyere vinterdødlighet. Jaktstatestikk fra hele landet viser at jaktuttaket faller brått etter snørike vintrer (uavhengig av om en har mange eller få gauper). Rådyret trives best i kulturlandskap som veksler mellom innmark og blandingsskog, og dette gjenspeiles ved at den tetteste rådyrbestanden i kommunen finnes i f i n m o s a i k k - k u l t u r l a n d s k a p e t s o m S t a n g e Vestbygd, Tangen halvøya, Vallset og Romedal opp mot Brynsåsen. I de mer snørike skogområdene i almenningen er bestanden betydelig tynnere. 1
Page 2 and 3:
Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5:
Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg
show all

rapporten

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?