rapporten

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Gaupe Felis lynx
Utilstrekkelig kjent (K)
Parallellt med økningen i den øst-norske
gaupebestanden fikk en stadig flere
observasjoner av gaupe i Stange, og den første
g a u p e d r e p t e s a u e n b l e f u n n e t v e d
Lalumsvangen i 1992. Gaupa kan også bli
angrepet av reveskabb og i april 1995 ble to
skabbangrepne gauper avlivet og en funnet
død. Konflikten sau - gaupe var størst i 1994,
moderat i 1995, og det ser også ut til å bli små
skader i 1996.
Radiomerking av Gauper i Hedmark de siste
årene har gitt betydelig ny kunnskap om
gaupas biologi, bl. a. at territoriene i vårt
distrikt er ca 400 km 2 , noe som tilsier at vi
antakelig ikke har mer enn 2-3 gaupe
territorier innen kommunen
Hjort Cervus elaphus
Spredte opplysninger om hjort finnes fra flere
steder i kommunen, men det er ikke sannsynlig
at Stange har en fast hjortebestand. men det
blir nå og da gjort spredte observasjoner av
hjort i kommunen. Flest observasjoner blir
gjort i vestskråningen ned fra almenningene
fra Espa til Gata, og i områder rundt Svartelva.
Hjorten i Norge idag er antakeligvis mer tallrik
og utbredt over et større område enn noen
gang tidligere. Ekspansjonen har ikke
påviselig skjedd på bekostning av andre
hjortedyr, men har antakeligvis vært mulig
fordi det er lite husdyr på utmarksbeite idag.
Elg Alces alces
Når en ser på fellingsstatistikken for elg for
Romedal og Stange fra 1900 til i dag, blir en
slått av den voldsomme økningen i felte dyr
særlig de siste 20 årene. Fra ett felt dyr i 1900
til over 200 i dag. Årsakene kan være mange,
men en kan i stikkords form nevne:
• Rettet avskyting.
• Underestimering av bestanden og dermed
for lite jaktuttak. Den kollosale veksten har
ikke vært forvaltningsmessig tilsiktet.
• Innføring av bestandsskogbruket
• Mindre husdyrbeiting i utmarka.
Det største problem for forvaltningen av
hjorteviltet i kommunen er alle trafikkdrepte
dyr. 30 - 50 ihjelkjørte elger hvert år forårsaker
tragedier både for trafikanter og viltet. Den
store bestanden fører også til en del
beiteskader for landbruket, og verst har det
gått utover dyrket mark. Forvaltning av
elgbestanden i jordbruksområder dreier seg om
Side 50
å veie verdien av hvert enkelt dyr som
elgstammen øker med opp imot den økningen
dette gir i form av beiteskader. Det ble bl.a. av
den grunn gitt større kvoter i 1996 (213 dyr)
og 1997 (235 dyr) for å redusere bestanden
langs E6 og i områder med mye “havreelg”.
Den største kvoten som er gitt var i 1982 og
83, hvor det bare på almenningene ble tildelt
170 dyr.
På grunnlag av sett elg skjemaene fra de siste
årene, er det en oppgang i elgbestanden. En
økning av innrapporterte beiteskader tyder
også på økende bestanden. Grunneierne i
Stange har satt som målsettning en avskyning
på ca.240 dyr. Dette nivået virker som en
rimelig balanse mellom skader og nytte i
Stange. “Sett elg” resultatene for 1996 viser
oppgangstrend, og Viltnemnda har konkludert
med at bestanden bør stabiliseres på
nåværende nivå.
Trekkveier og Vinterbeiteområder
Sesongtrekkene oppstår som følge av
endringer i elgens tilgang på-, og utnyttelse av
beiteplanter gjennom året. Tilgangen på
beiteplantene er ofte bestemt av snødybden,
som gjerne er den utløsende faktor til disse
trekkene. I den varme årstiden da det er "mat
overalt", finnes elgen spredt over hele
kommunen. En kan anta at det i tørkesommere
foregår et visst døgntrekk i Kolomo-området
hvor det er få vannhull og ingen tjern.
Ulykkesstatistikk for E-6 over Kolomoen
indikerer en slik sammenheng. Om vinteren,
og særlig i snøvintre, trekker elgen ned fra de
høyereliggende partier. Vinterbeiteområder er
åssidene ned mot Mjøsa fra Tangen og sørover,
langs Søndre Starelv, deler av Kolomoen og
Ta n g e n h a l v ø y a , B r y n s å s e n , o g l a n g s
Malungen-Rasen vassdraget. I mange år hadde
man også et stort trekk opp til Rokosjøen i
Løten, men etter mange snøfattige vintre på
begynnelsen av 90-tallet er dette trekket
redusert. Viktige vinterbeiteområder for elgen
h a r o f t e u n g f u r u s k o g , e l l e r v i k t i g e
vinterbeiteplanter som rogn, vier, osp og bjørk.
De omtalte områdene i Stange kjennetegnes
mest med høyt lauvinnslag, og de problemene
som man har med furuforyngelse i Løten har
vi ikke merket så mye til her. Det har det siste
året blitt innrapportert beiteskader på furu i
lavereliggende deler av kommunen, og
elgtettheten i disse områdene bør antakelig
ikke bli større enn idag.
Mer lokale døgn- og beitetrekk foregår over