rapporten

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
videre gjennom Romedal (OML). Ubekreftede
meldinger kommer år om annet inn, senest
høsten 1996.
Rødrev Vulpes vulpes
Etter at revebestanden på grunn av
skabbepedemien nådde et lågmål først på 90tallet
har reven og parasitten tilpasset seg
hverandre, og bestanden av rødrev er nå så høg
at den er i stand til å påvirke såvel andre
rovdyrarter som småviltet og rådyrene.
Bjørn Ursus arctos
Sårbar (V)
Den siste bjørnen ble skutt på Veltsetra i 1882
av Martinius Bekken. I de senere årene har
streifende hannbjørner vært innom kommunen,
og de sikreste observasjonene er av de
r a d i o m e r k e d e b j ø r n e n e “ K e s k i ” o g
“Deisjøbjørnen” som passerte gjennom begge
almenningene i mai 1995, samt bjørnedrept
sau i Espaområdet sommeren 1997.
Røyskatt Mustela erminea
Arten finnes over hele kommunen, men
bestanden er svært variabel avhengig av
størrelsen på smågnagerbestanden.
Snømus Mustela nivalis
På samme måten som for røyskatten er
bestanden av snømus svært variabel og det er
vanskelig å fastslå hvilken av de to artene som
er tallrikest.
Mink Mustela vison
Kommunen har hatt en fast bestand av mink
siden begynnelsen av 30-åra da rømte
tammink etablerte seg ved de fleste sjøer og
vassdrag.
Ilder Mustela putorius putorius
Sjelden (R)
Det er umulig å skille et ilderspor fra et
minkspor, men når en på 50- og 60-tallet
kunne følge de typiske sporene fra gard til
gard, var det ilderen som var på jakt etter føde.
Det er uvisst hvor vanlig den er i dag, men den
synes å ha blitt sjelden. I jaktrapporter fra før
50-tallet står det oppført et anselig antall ilder
hvert år. Om dette virkelig var ilder eller om
det er en begrepsforvirring (kanskje
artsforveksling med røyskatt) er vanskelig å si.
Mår Martes martes
Etter at arten var omtrent utryddet, ble den
totalfredet i 1930, og i dag finnes en relativt
god bestand i naturlig balanse over hele den
Side 49
skogkledde delen av kommunen, - også i de
små skogtappene i kulturlandskapet. Veksten i
mårbestanden kom imidlertid på 80-tallet da
reven fikk skabb. Måren utnyttet da antakelig
den ledige nisjen som reven etterlot seg. Nå
når reven er tilbake virker det som måren er på
retur.
Jerv Gulo gulo
Sårbar (V)
Enkelte år er streifdyr av jerv observert i
kommunen, - siste gang i januar 1991 i Vallset
(KLU).
Grevling Meles meles
Meget vanlig art i kommunen. Størst er
utbredelsen i kulturlandskapet, men en kan
treffe på spor etter grevling langt til skogs da
den sannsynligvis vandrer mellom de
forskjellige grendesamfunn.
Oter Lutra lutra
Sårbar (V)
Oterspor var ikke så uvanlig å sjå etter de
større vassdragene i almenningene fram til
slutten av 50-åra (BLI, WFI). Siden er ingen
observasjoner gjort helt til et eksemlar ble
påkjørt 2. november 1995 på Kråkholmen i
Åkersvika. Det har også blitt meldt om
oterobservasjoner i Mjøsstranda nord i
kommunen, senest i 1996, uten at de har blitt
undersøkt nærmere. Det er mulig at oteren er
på ekspansjon fra nord eller sør hvor det bl.a.
er faste forekomster i Øyern området og ved
utløpet av Gudbrandsdalslågen.
Huskatt Felis catus
Inngår ikke i det vi vanligvis legger i begrepet
vilt, men i noen tilfeller forekommer forvillede
enkeltindivider. Antallet tamme katter overgår
i mange strøk det mattilgangen ville tillatt hvis
arten var vill, og en må derfor anta at
predasjonspresset på viltet lokalt kan være
unaturlig høyt.