rapporten

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Furukorsnebb Loxia pytyopsittacus
Arten er vanskelig å skille fra grankorsnebb,
men nebbet er kraftigere og beregnet til å åpne
furukongler. Hekking foregår i glissen
furuskog helst i februar - mars.
Rosenfink Carpodacus erythrinus
Arten er ny for Norge, og første hekkefunn ble
gjort i Buskerud i 1970. Spredningen gikk
usedvanlig raskt , og våren 1996 kan en bare
konstatere at den karakteristiske sangen høres
ganske vanlig i kommunen på rike biotoper
med busker og kratt.
Konglebit Pinicola enucleator
En vintergjest som streifer omkring i
kommunen fra midten av oktober. Enkelte
år kan trekket være invasjonspreget, og
hvis det opptrer samtidig med rike
rognbærår kan arten holde seg i
kommunen til langt utpå vinteren
slik som vinteren 1995/1996. En
kjenner ikke til hekking av
konglebit fra Stange, men en skal ikke sjå
bort i fra at det kan skje da arten er i
ekspansjon i Hedmark og Oppland.
Dompap Pyrrhula pyrrhula
Vanlig hekkefugl i barskog over hele
kommunen.
Kjernebiter Coccothraustes coccothraustes
En sky og eksklusiv fugl som vi bare har 3
observasjoner fra i Stange; ved Sørum i nov.
88 (JMO), ved Linderudsjøen i april 87 (GSO)
og i Ottestad i nov. 77 (THA).
Lappspurv Calcarius lapponicus
Arten passer kommunen på trekket, og en har
observasjoner bare fra mars og april i området
fra Staur til Fjetre.
Snøspurv Plectrophenax nivalis
nivalis Ansvarsart (A)
Særlig om våren, i mars og april kan
snøspurven sees i flokker på opp til 200
individer på bare åkrer i Stange.
Gulspurv Emberiza citrinella
Vanlig hekkefugl i et variert kulturlandskap
med kantsoner og hogstfelt i nærheten av
dyrket mark. Økende tendens til pløyefritt
jordbruk, og mindre brenning av halm om
høsten har vært positivt for arten.
Side 47
Hortulan Emberiza hortulana
Sårbar (V)
Arten var helt fram til 1960- tallet en
karakteristisk fugl i kulturlandskapet i Stange,
men da de åpne og tørre beitemarkene forsvant
med omleggingen av jordbruket, forsvant også
hortulanen og i dag hekker den neppe i
kommunen.
Sivspurv Emberiza schoeniclus
Hekker ved kommunens næringsrike sjøer og
tjern med siv og takrør, men også på fuktenger
med høge urter og kjerr.
Gråkjernebiter Eophona personata
Antagelig en rømt tysk burfugl som har fulgt
finketrekket nordover og ble
observert på Ilseng 5. juni 1989
(TVV)
Piggsvin
Erinaceus europaeus Utilstrekkelig kjent (K)
I Stange var arten ganske vanlig i
kulturlandskapet til ut på 50 - åra, men treffes
nå bare i villastrøkene i Bekkelaget, Stange,
Ilseng, Tangen og Espa. Det er forskjellige
meninger om årsaken til tilbakegangen, men
det er ingen tvil om at biltrafikken tar mange.
At grevlingbestanden har vært økende kan
også gjøre sitt, men mangelen på egnede steder
for vinterhi er kanskje den viktigste årsaken til
tilbakegangen. Våre dagers perfekte hager gir
ikke rom for noe vinterhi for piggsvinet. I det
gamle kulturlandskapet var den knyttet til
magre beiteenger (JKL), og disse er stort sett
borte idag. Dette kan også være en
medvirkende årsak til tilbakegangen. På Ilseng
meldes det om økende bestand (TVV).
Dvergspissmus Sorex minutus
Vårt minste pattedyr og finnes i kommunen i
barskog opp til 600 m.o.h.
Vanlig spissmus Sorex araneus
Arten er svært vanlig i skog og på beite og
finnes vanlig i uglekasser.
Vannspissmus Neomys fodiens
Fins sparsomt i låglandets myrer og langs
bekker og dammer.
Nordflaggermus Eptesicus nilssonii
Utilstrekkelig kjent (K)
Antagelig den vanligste flaggermusarten i