rapporten

Lundshagan ca. 50 par. To kolonier med ca. 10
og 20 par hekker idag i Stange, og kommunen
må gjøre sitt ytterste for å verne denne
interessante arten. Den foretrekker barskogholt
i kulturlandskapet og det er viktig at det
opprettholdes tilstrekkelig slike egnede
hekkelokaliteter for at arten ikke skal
forsvinne.
Kråke Corvus corone cornix
Vanlig hekkefugl over hele kommunen.
Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Ravn Corvus corax
To hekkeplasser i fjellvegger og tre hekkinger i
gran eller furu er kjent i kommunen (PNØ),
men da arten opprter svært forsiktig ved
hekkeplassen kan en anta at flere hekkinger i
trær kan forekommer spredt. Arten observeres
ofte i de indre deler av almenningene.
Stær Sturnus vulgaris
Arten var tidligere en svært vanlig og
karakteristisk fugl ved boliger og bebyggelse.
Tilbakegangen har vært stor sammenlignet
f.eks. med bestanden på 70-tallet. Årsaken er
antagelig intensiv jakt (nettfangst) under
trekket gjennom Europa. Stæren er fremdeles
en relativt vanlig fugl i kulturlandskapet, og
ringmerkingsstasjoner som Jomfruland og
Lista har påvist en svak økning i bestanden de
siste 2-3 årene.
Gråspurv Passer domesticus
Arten hekker forholdsvis vanlig i tilknytning
til bebyggelse.
Pilfink Passer montanus
Arten hekker vanlig i tilknytning til
bebyggelse.
Bokfink Fringilla coelebs
En av de vanligste fuglene i landet, og i Stange
hekker arten vanlig over hele kommunen.
Bjørkefink Fringilla montifringilla
Arten opptrer under trekket om våren i store
flokker. Bjørkefinken hekker også spredt i
kommunen og tre vellykkede hekkinger er
registrert (RØD, HMØ, PNØ).
Grønnfink Carduelis chloris
Relativt vanlig hekkefugl i kulturlandskapet.
Det er en tendens til atarten har blitt mer
vanlig i hager og parker.
Stillits Carduelis carduelis
Arten synes å opptre vanligere de siste årene.
Side 46
Særlig blir streifende småflokker observert i
vinterhalvåret, - også på foringsplassene, men i
1995 ble det gjort to hekkefunn i kommunen
(THA), og observasjoner av familie med
utfløyne unger sommeren 1996 tyder også på
hekking (HBO).
Grønnsisik Carduelis spinus
Relativt vanlig art i barskog over hele
kommunen.
Tornirisk Carduelis cannabina
Arten har gått noe tilbake de siste 20 årene,
men er fortsatt relativt vanlig i åpent
kulturlandskap med busker og kratt. Ungene
fores udelukkende med ugrasfrø, og
voksenfuglene observeres når de samler
løvetannfrø. Dyrking av oljevekster er gunstig
for bestanden.
Bergirisk Carduelis flavirostris
Ansvarsart (A)
Arten hekker i Østlandets fjellområder og
oppholder seg i kommunen under trekket høst
og vår,- uten at noen konkrete observasjoner er
gjort.
Gråsisik Carduelis flammea flammea
Opptrer invasjonartet enkelte år f. eks. høsten
95 og vinteren 96 var antallet særlig stort.
Hekking er avhengig av frøsetting på særlig
bjørk og gran. Mye tyder på at arten har en
nomadisk utbredelse, og i frøår kan arten også
hekke i låglandet.
Polarsisik Carduelis hornemanni hornemanni
Arten streifer omkring sammen med gråsisik i
vinterhalvåret.
Båndkorsnebb Loxia leucoptera
Arten hekker i lerkeskogene i Sibir, men
streiffugler er observert i Stange i
vinterhalvåret flere ganger og et par med
hekkeadferd ble observert på Kolomoen 29.
februar 1968 (TWE, TFJ).
Grankorsnebb Loxia curvirostra
I år med rik frøsetting på grana hekker arten
vanlig i kommunens granskoger, men reiret er
vanskelig å finne særlig på grunn av at
hekkingen vanligvis foregår midtvinters. Det
siste store hekkeåret var vinteren 95/96.
Grankorsnebben har ingen faste trekkruter,
men er bortsett fra i hekkeperioden på evig
vandring på jakt etter modent granfrø.