rapporten

underskog,- gjerne i nærheten av en bekk. De
fleste observasjonene i kommunen er fra
området rundt Bjørby ved Svartelva der to
hanner ble ringmerket i 1981 og en av dem ble
kontrollert samme sted året etter (TVV). I
samme område ble en syngende hann hørt i
første halvdel av juni 1996 (PNØ).
Blåstrupe Luscinia svecica svecica
Arten blir observert i kommunen under trekket
høst og vår.
Rødstjert Phoenicurus phoenicurus
Fåtallig hekkefugl i åpen blandingskog og i
skogkanter. Blir ellers sett på trekket.
Buskskvett Saxicola rubetra
Gjengroing av naturbeiter synes å ha ført til en
nedgang i bestanden, men arten hekker fortsatt
på egnede biotoper i kommunen, f.eks. på
hogstflater. I det gamle kulturlandskapet med
m y e g j e r d e r o g o p p d e l i n g e r ( r u n d t
århundreskiftet) skal busksvetten ha vært
vanligere enn gulspurv (JLU).
Steinskvett Oenanthe oenanthe oenanthe
Arten hekket vanlig i kulturlandskapet fram til
slutten av 50- tallet der det fantes stengjerder
og stenrøser. I dag hekker steinskvetten spredt
og sjelden i kommunen.
Ringtrost Turdus torquatus
Observeres fåtallig på trekket, siste gang på
Brunstad 27.4.94 (HJA).
Svarttrost Turdus merula
Vanlig hekkefugl i skog i hele kommunen.
Bruntrost Turdus naumanni
R. Collett beskriver en snarefanget Sibirrødvinge
fra Romedal 2.11.1889 som ble levert
til Universitetsmuseet. Navnet er senere
forandret til Bruntrost.
Svartstrupetrost Turdus ruficollis atrogularis
Tredje funnet av arten i Norge ble gjort i
Romedal da en hunfugl ble skutt 24.10.1923
(Svein Haftorn 1971).
Gråtrost Turdus pilaris
Arten hekker vanlig over hele kommunen,
særlig i tilknytning til kulturlandskapet. De
store og tette trostekoloniene som fantes på
50- tallet er likevel forsvunnet.
Måltrost Turdus philomelos
Vanlig hekkefugl i barskog.
Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Side 43
Rødvingetrost Turdus iliacus iliacus
Vanlig hekkefugl i skog og buskmark.
Duetrost Turdus viscivorus
Hekker spredt særlig i furuskoger og
høgereliggende skoger. Observeres på trekket.
Gresshoppesanger Locustella naevia
Blir årlig hørt syngende en rekke steder på
frodige biotoper siden først på 60- tallet, som
f.eks. Horne, Nøsletjernet og Våletjernet. En
antar at hekking finner sted. Hekking er
konstatert i Åkersvika.
Elvesanger Locustella fluviatilis
En usikker observasjon fra Stange i 1943 der
en tidligere leser av en fuglebok hadde notert
at arten var sett i kommunen. Ellers hadde en
elvesanger tilhold i Åkersvika like ved grensen
til Stange mesteparten av juni 1993.
Sivsanger Acrocephalus schoenobaenus
Arten blir observert syngende ved en rekke
egnede biotoper i kommunen slik som
Brynitjernet, Horne, Iletjernet, Nøsletjernet og
Svartelvdeltaet (PNØ, CKN, THA), og en kan
regne med at den hekker enkelte år.
Myrsanger Acrocephalus palustris
Denne spektakulære nattsangeren dukket først
opp på Hedmarken i 1981 da den
sannsynligvis hekket ved Bjørby. Er siden hørt
en rekke steder slik som ved Horne, Grimset
og Vitbergstutjernet (THA, CKN, PNØ).
Rørsanger Acrocephalus scirpaceus
I kommunen finnes to tjern der vegetasjonen
tilfredsstiller artens krav til biotop, - Iletjernet
og Refsalstjernet, men det foreligger ingen
konkrete observasjoner. I Frognertjernet i Vang
er to syngende hanner observert (CKN), og det
er overveiende sannsynlig at den også kan
påtreffes i Stange.
Gulsanger Hippolais icterina
Hekker spredt og forholdsvis sjeldent i frodig
lauvskog. Syngende hanner observert i Rotlia i
1995 (HBO) og ved i Vitbergstua i 1996.
Arten har gått tilbake siden 50-tallet.
Møller Sylvia curruca curruca
Fåtallig hekkefugl i skog- og åkerkanter med
låg buskvegetasjon.
Tornsanger Sylvia communis
Arten hadde en kraftig tilbakegang i 60- og 70
t a l l e t p å g r u n n a v t ø r k e n i