rapporten

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
Perleugle Aegolius funereus
I smågnagerår er dette vår vanligste ugle, og
“harehukras” vårsang kan da høres så vel inne
på storskogen som like ved dyrket mark. De
fleste hanner er stasjonære når de har funnet et
reirhull, mens hunnene flytter seg nomadisk
e t t e r h v o r s m å g n a g e r n e e r t a l l r i k e .
Bestandsskogbruket skaper problemer også for
perleugla. I det lange graset på flatene har den
vansker med å få fatt i byttet, og radiotelemetri
har vist at jaktturene helst blir lagt til eldre
skog (Geir A. Sonerud 1991b).
Nattravn Caprimulgus europaeus
Usikker (I)
Arten hekket forholdsvis vanlig i Stange fram
til 30 - åra. men har vært i sterk tilbakegang,
og en vet ikke om den hekker i kommunen i
dag. Yngvar Hagen beskriver arten som
almindelig ved Håkårud og Harasjøen i slutten
av 20 - årene mens JKL rapporter arten som
fraværende i dette området allerede på 40tallet.
Vi har 2 tilfeldige observasjoner fra
Ottestad i 1973 (RØD) og Våletjernet i 1965
(TFJ), reirfunn med unger øst for Rasensjøen
1951 (JKL), og en fugl i parringsspill ved
Gaukilsjøen i 1960 (CKN).
Tårnseiler Apus apus
Har vært vanlig hekkefugl på bygninger over
hele kommunen, men omlegging til nye tak gir
få egnede hekkeplasser for tårnseileren, og
bestanden er i tilbakegang. Dette kan også
skyldes forhold i overvintringsområdene i
Afrika hvor høyt forbruk av pesticider som
DDT fremdeles er en realitet.
Hærfugl Upopa epo
Denne sjeldne gjesten som aldri har hekket i
Norge, er observert 3 ganger i Stange. Ved
Dælin 1949 (JKL), HIAS 16.11.88 (THA) og
oppholdt seg i Vestbygda fra 1. til 9. november
1992 (RØD).
Vendehals Jynx torquilla
Usikker (I)
“Gaukføa” hekket ganske vanlig fram til på
70-tallet i åpen lauvskog og hamnehager, og
var vel kjent med sitt karakteristiske lokkerop.
Bestanden har gått tilbake og arten er nå en
ganske sjelden hekkefugl i kommunen. Hekket
ved Nordre Raa i 1996 (PNØ), og flere fugler
varslet sommeren 1995 i Hekne området
(JKL).
Side 41
Gråspett Picus canus
Utilstrekkelig kjent (K)
Tidligere (40-tallet) var det vanlig å se
gråspetten i vinterhalvåret. De ble observert på
t ø m r e d e l å v e v e g g e r h v o r d e s p i s t e
overvintrende fluer (JKL). Det foreligger ikke
nyere observasjoner i Stange, og arten som er
en typisk standfugl hekker antakelig ikke i
kommunen.
Grønnspett Picus viridis
Lokkeropet om våren høres ofte, og den
hekker relativt vanlig i åpen lauvskog.
Svartspett Dryocopus martius
Sårbar (V)
Arten hekker spredt i bar- og lauvskog i den
skogkledde delen av kommunen, men hvert
par hevder et stort territorium, så den blir aldri
særlig vanlig. Har gått noe tilbake på grunn av
bestandsskogbruket.
Flaggspett Dendrocopus major
Den vanligste spettearten i kommunen. Størst
hekkebestand i år med mye kongler på grana.
Hvitryggspett Dendrocopos leucotos
Sårbar (V)
Arten er observert et par ganger i Rotlia i
januar 1974 (RSO), hekking er ikke registrert,
og kan vel neppe regnes som hekkende i
Hedemark. Johan Kielland Lund junior
forteller at da han på begynnelsen av 40-tallet
lærte seg forskjellen på flaggspett og
hvitryggspett, så tok det to år før han fastslo
for seg selv at flaggspetten var den vanligste
av disse to artene (i hagemarksskog i Vallset).
Dette forteller noe om den tilbakegangen
denne arten har hatt.
Dvergspett Dendrocopos minor
Utilstrekkelig kjent (K)
Fåtallig hekkefugl i lauvskog, og bare få
hekkefunn er registrert i kommunen - nær