rapporten

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
av 80-tallet skyldes for det meste reveskabben.
Det ser ut til at orrfuglen kan tilpasse seg åpne
hogstflater, men forholdene forverres etter som
ungskogen vokser til og markvegetasjonen
forsvinner.
Storfugl Tetrao urogallus
Totalt er det registrert 80 spillplasser for tiur i
Stange. Noen spillplasser er bare i bruk mens
bestanden er på et høgt nivå, og mange er
ødelagt av hogst. Som et eksempel kan nevnes
at vinteren 1996 ble skogen avvirket i det som
i 30-åra kanskje var bygdas beste lek, - kjent
som en “100 - tiurers lek”.
Storfuglen har fra ca. 1960 gjennomgått et
bestandskrakk som skyldes endringer i
skogbruket. Svingninger har det imidlertid
alltid vært, og den åpne blåbærskogen som
førkrigens skogbruk med lunninger og
plukkhogst fremelsket, favoriserte antakelig
storfuglen slik at den i perioder hadde et
kunstig høyt bestandsnivå. Fellingsstatistikken
for Romedal viser; 1961 - 200 felt, 1966 - 56
felt, 1974 - 3 felt, 1989 - 73 felt, 1995 - 31 felt.
Oppgangen på slutten av 80-tallet skyldes for
det meste reveskabben.
Storfuglens muligheter i framtidens skogbruk
ligger i en mer generøs innstilling til skogens
øvrige funksjoner enn tømmerproduksjon.
Enhver forandring som er gunstig for
storfuglen er også gunstig for en mengde andre
vekster og vilt i skogen, og det vil med tiden
bli en betydelig forbedring hvis anbefalingene
i “Rikere skog” og “Biologisk mangfold”
kursene følges. Den store andel av hogstklasse
4 arealer kan, hvis de blir tynnet, gi et godt
grunnlag for en større storfuglbestand enn det
vi har vært vant til de siste 30-40 årene.
Steppehøne Syrrhaptes paradoxu
Som den eneste observasjonen fra det indre
Østlandet i invasjonsåret 1888, holdt en flokk
på 8 steppehøns seg i Stange en 2 ukers tid
(JKL*) (R. Collett 1921).
Rapphøne Perdix perdix
Utilstrekkelig kjent (K)
Den opprinnelige norske bestanden forsvant
fra kommunen i 30 - åra, og det ble da antatt at
en stor piggsvinbestand var årsaken. (Barth
1957). Det er siden gjort flere forsøk med
kunstig utsetting i perioden fra 1950 og fram
til idag. Flere vellykkede hekkinger med store
kull ble observert flere steder i Vestbygda både
i 1993 og 1994 (PNØ), men fra sommeren
1995 har vi ingen observasjoner.
Side 36
Det er kjent at rapphøns er avhengig av så lite
snødekke at den har tilgang til grønn
vegetasjon om vinteren. De milde vintrene på
slutten av 1990 tallet var kanskje årsaken til de
vellykkede hekkingene fram til 1994. En kan
lure på hva som gjorde det mulig å overvintre i
gamle dager fram til arten gikk ut i 30 åra. En
mulig forklaring kan være stor tilgang på
hestemøkk med halvfordøyd plantemateriale.
Etter traktorens innmarsj forsvant denne
vinterkosten. Før 1930 var det heller ikke
vanlig å høstpløye, og en betydelig del av
areralet var eng og beiter.
Vaktel Coturnix coturnix
Utilstrekkelig kjent (K)
Denne langveisflygende hønsefuglen besøker
av og til Stange, - og siste gang i 1995 da den
holdt til på Fokhol fra juni til september
(HBO). Før er den blitt observert på Horne
(JBE), og det er typisk at den holder til der den
kan finne større grasmarker. Moderne jordbruk
kan en ikke si begunstiger arten da den er
avhengig av en rik tilgang på insekter for å
oppnå en vellykket hekking.
Fasan Phasianus colchicus
Opprinnelig er fasanen en orientalsk art som er
utsatt her i landet første gang i 1870-åra og
diverse ganger siden. I Stange har arten holdt
stand, sjøl om den aldri har blitt særlig tallrik.
Kulturlandskapet er fasanens hjem, helst
ispedd mange åkerkanter, grøftekanter, kratt og
skogtapper. I Stange er den idag vanligst rundt
Svartelva.
Vannrikse Rallus aquaticus
Sjelden (R)
Arten er hørt i Nøsletjernet (RSO),
Brynitjernet (JBE, RØD, JKL) og Våletjernet
(TWE, JKL). Siste observasjon er fra
Iletjernet i juni og juli 1996 (PNØ). Alle
observasjonene er fra hekketiden, men en vet
ikke om hekking har forekommet.
Myrrikse Porzana porzana
Sjelden (R)
De flest observasjonene av myrrikse er fra de