rapporten

More documents

Recommendations

Info

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange Lerkefalk Falco subbuteo Sjelden (R) Fra første halvdel av dette århundre foreligger bare ett publisert hekkefunn i Norge, og det er fra Romedal i 1936 (Wollebæk 1936). I tillegg ble et reir plyndret ved Starelva i 1938 som antakelig var et lerkefalk reir (JKL). I perioden 1943-49 ble den observert regelmessig i Brynitjern/Våletjernområdet (JKL). Om arten har økt i antall eller om ornitologene er blitt bedre, kan en jo spekulere på, men faktum er at antall hekkefunn har økt på 80- og 90- tallet, og i Stange hekker hvert år 3 - 4 par ved sjøer der falken finner en kombinasjon av en rik bestand av småfugler og store insekter, og kråkereir som den kan hekke i. Lerkefalken har en utpreget sydøstlig utbredelse og Stange utpeker seg som et k j e r n e o m r å d e f o r a r t e n . I n a s j o n a l sammenheng kan Hedemarkskommunene sies å ha et spesielt ansvar for denne arten. Jaktfalk Falco rusticolus Sårbar (E)) En observasjon fra Åkersvika under trekket (THA). Vandrefalk Falco peregrinus peregrinus Direkte truet (E) Arten trekker gjennom kommunen høst og vår. Før bestandsnedgangen på 50-60 tallet kunne den ofte sees jakte i kulturlandskapet i trtekktiden (JKL). I fra nyere tid har vi en observasjon fra Åkersvika i september 1986 (JBE), mai 1994 (THA), og en fra mai 1970 der en vandrefalk jaktet kråke i Stange Vestbygd (RØD). Vi skal ikke sjå bort fra at vandrefalken kan ha hekket i Stange i eldre tider der vi har en kombinasjon av en bergskrent og viltrike våtmarker. Dessverre ser det ut til at reetablering kan bli vanskelig da disse områdene i dag i stor grad er forstyrret på forskjellig vis, for eksempel fjellklatring. Side 35 Jerpe Bonasa bonasia Jerpebestanden i Stange er meget svak sammenlignet med hva den var for bare 40 år siden (noe jaktstatistikken viser), og her må nok skogbruket ta mye av skylda. Jerpa er helt avhengig av or som vinternæring, og av sumpgranskog for skjul, og hvis en av disse faktorene blir borte, bryter bestanden sammen. Frodige bekkedaler med en kombinasjon av lauv- og granskog er jerpas favorittområde, og hvis vi i framtida vil beholde jerpa må skogbruket ta hensyn i slike områder. Lirype Lagopus lagopus lagopus Lirypa kan treffes spredt over mesteparten av det skogkledde Stange, men det er bare i området fra Orrkjølen og nordover mot Sorten at den har hekket i de senere år og da med 5 - 6 kull årlig (RBR). Sammen med bestanden på Eidsfjellet i Våler er dette den sydøstligste lirypebestanden i landet på yttergrensen av sitt utbredelsesområde og bør derfor behandles som en lokal sårbar art. Orrfugl Tetrao tetrix Orrfuglen finnes spredt over mesteparten av det skogkledde Stange. Totalt er det registrert 41 spilleplasser for orrfugl i kommunen, men alle er ikke i bruk når bestanden er på et lågt nivå. Som et eksempel på bestandssvingninger viser fellingsstatistikken for Romedal; 1961 - 197 felt, 1966 - 42 felt, 1974 - 10 felt, 1989 - 194 felt, 1995 - 50 felt. Oppgangen på slutten
Viltkartlegging – Status for viltet i Stange av 80-tallet skyldes for det meste reveskabben. Det ser ut til at orrfuglen kan tilpasse seg åpne hogstflater, men forholdene forverres etter som ungskogen vokser til og markvegetasjonen forsvinner. Storfugl Tetrao urogallus Totalt er det registrert 80 spillplasser for tiur i Stange. Noen spillplasser er bare i bruk mens bestanden er på et høgt nivå, og mange er ødelagt av hogst. Som et eksempel kan nevnes at vinteren 1996 ble skogen avvirket i det som i 30-åra kanskje var bygdas beste lek, - kjent som en “100 - tiurers lek”. Storfuglen har fra ca. 1960 gjennomgått et bestandskrakk som skyldes endringer i skogbruket. Svingninger har det imidlertid alltid vært, og den åpne blåbærskogen som førkrigens skogbruk med lunninger og plukkhogst fremelsket, favoriserte antakelig storfuglen slik at den i perioder hadde et kunstig høyt bestandsnivå. Fellingsstatistikken for Romedal viser; 1961 - 200 felt, 1966 - 56 felt, 1974 - 3 felt, 1989 - 73 felt, 1995 - 31 felt. Oppgangen på slutten av 80-tallet skyldes for det meste reveskabben. Storfuglens muligheter i framtidens skogbruk ligger i en mer generøs innstilling til skogens øvrige funksjoner enn tømmerproduksjon. Enhver forandring som er gunstig for storfuglen er også gunstig for en mengde andre vekster og vilt i skogen, og det vil med tiden bli en betydelig forbedring hvis anbefalingene i “Rikere skog” og “Biologisk mangfold” kursene følges. Den store andel av hogstklasse 4 arealer kan, hvis de blir tynnet, gi et godt grunnlag for en større storfuglbestand enn det vi har vært vant til de siste 30-40 årene. Steppehøne Syrrhaptes paradoxu Som den eneste observasjonen fra det indre Østlandet i invasjonsåret 1888, holdt en flokk på 8 steppehøns seg i Stange en 2 ukers tid (JKL*) (R. Collett 1921). Rapphøne Perdix perdix Utilstrekkelig kjent (K) Den opprinnelige norske bestanden forsvant fra kommunen i 30 - åra, og det ble da antatt at en stor piggsvinbestand var årsaken. (Barth 1957). Det er siden gjort flere forsøk med kunstig utsetting i perioden fra 1950 og fram til idag. Flere vellykkede hekkinger med store kull ble observert flere steder i Vestbygda både i 1993 og 1994 (PNØ), men fra sommeren 1995 har vi ingen observasjoner. Side 36 Det er kjent at rapphøns er avhengig av så lite snødekke at den har tilgang til grønn vegetasjon om vinteren. De milde vintrene på slutten av 1990 tallet var kanskje årsaken til de vellykkede hekkingene fram til 1994. En kan lure på hva som gjorde det mulig å overvintre i gamle dager fram til arten gikk ut i 30 åra. En mulig forklaring kan være stor tilgang på hestemøkk med halvfordøyd plantemateriale. Etter traktorens innmarsj forsvant denne vinterkosten. Før 1930 var det heller ikke vanlig å høstpløye, og en betydelig del av areralet var eng og beiter. Vaktel Coturnix coturnix Utilstrekkelig kjent (K) Denne langveisflygende hønsefuglen besøker av og til Stange, - og siste gang i 1995 da den holdt til på Fokhol fra juni til september (HBO). Før er den blitt observert på Horne (JBE), og det er typisk at den holder til der den kan finne større grasmarker. Moderne jordbruk kan en ikke si begunstiger arten da den er avhengig av en rik tilgang på insekter for å oppnå en vellykket hekking. Fasan Phasianus colchicus Opprinnelig er fasanen en orientalsk art som er utsatt her i landet første gang i 1870-åra og diverse ganger siden. I Stange har arten holdt stand, sjøl om den aldri har blitt særlig tallrik. Kulturlandskapet er fasanens hjem, helst ispedd mange åkerkanter, grøftekanter, kratt og skogtapper. I Stange er den idag vanligst rundt Svartelva. Vannrikse Rallus aquaticus Sjelden (R) Arten er hørt i Nøsletjernet (RSO), Brynitjernet (JBE, RØD, JKL) og Våletjernet (TWE, JKL). Siste observasjon er fra Iletjernet i juni og juli 1996 (PNØ). Alle observasjonene er fra hekketiden, men en vet ikke om hekking har forekommet. Myrrikse Porzana porzana Sjelden (R) De flest observasjonene av myrrikse er fra de
Page 2 and 3: Forsidefoto: Dagrun Beate Skarsvåg
Page 4 and 5: Sammendrag ........................
Page 6 and 7: Etter initiativ fra Plan og utvikli
Page 8 and 9: Naturressurser er fra gammel tid iv
Page 10 and 11: Alle skolene i Stange har også få
Page 12 and 13: Ringsaker Hamar Østre toten Stange
Page 14 and 15: interessant vegetasjon med innslag
Page 16 and 17: 3. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 18 and 19: 7. Viltkartlegging - Særlige vikti
Page 20 and 21: Viltkartlegging - Særlige viktige
Page 28 and 29: 16 Viltkartlegging - viktige viltom
Page 30 and 31: preg av - og enkelte ganger til hag
Page 32 and 33: Viltkartlegging - viktige viltområ
Page 34 and 35: Viltkartlegging - viktige trekkveie
Page 36 and 37: Viltkartlegging - Status for viltet
Page 38 and 39: vinterobservasjon fra Nordsveodden
Page 44 and 45: området som ligger helt på sørgr
Page 48 and 49: underskog,- gjerne i nærheten av e
Page 50 and 51: Antall dyr Viltkartlegging - Status
Page 58 and 59: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 60 and 61: Viltkartlegging - Truete og sårbar
Page 62 and 63: Tabell forts. Viltkartlegging - Tru
Page 64 and 65: Å sikre det biologiske mangfoldet,
Page 66 and 67: Viltkartlegging - Brukerinteresser
Page 74 and 75: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 76 and 77: Viltkartlegging - Viltforvaltningen
Page 78 and 79: Viltkartlegging - Ikke offentlig vi
Page 80 and 81: F ø l g e n d e p e r s o n e r h
Page 82 and 83: Aaseth H, Bekken J, Ødegaard R 199
Page 84: Viltkartlegging - vedlegg

rapporten

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?