rapporten

Viltkartlegging – Status for viltet i Stange
regne med at den hekker spredt i kommunen. I
1951 ble det funnet 3 forskjellige hekkende par
på samme dag i Malungen området. Hyppige
observasjoner fra denne perioden i Vallset kan
tyde på at den har gått tilbake (JKL).
Musvåk Buteo buteo buteo
På 50 - tallet var musvåken omtrent utryddet
over Østlandet (Hagen 1952), men har de sist
å r e n e h a t t e n ø k e n d e b e s t a n d .
Hekkesukksessen varierer med tilgangen på
smågnagere. I 1994 som var et lite
smågnagerår ga 3 hekkefunn, mens det i 1995
med sammenbrudd i smågnagerbestanden ikke
er kjente hekkefunn. Musvåken blir sett
forholdsvis ofte i hekketida, så en må anta at
den hekker spredt over mesteparten av
kommunen.
Fjellvåk Buteo lagopus
Fjellets vanligste rovfugl setter pris på de store
hogstflatene og de gode bestander av
smågnagere i våre almenninger. Enkelte år
finner den forholdene så gode at den går til
hekking. Det var litt av en sensasjon da Ivar
Mysterud beskrev hekking av fjellvåk i Stange
Almenning (Mysterud 1962). Siden har den
hekket flere ganger, - og særlig i 1988 gjorde
den mye ut av seg med 4 registrerte hekkinger
(Ødegaard R.1988). En hypotese er at
kombinasjonen av sen vår i fjellet og
smågnagerår i låglandet, kan gi et forkortet
trekk og hekking i låglandet. Ellers trekker
fjellvåken gjennom Stange høst og vår.
Kongeørn Aquila chrysaetos
Sårbar (V)
Så sent som i 1904 ble det siste hekkende paret
skutt ved Harestua i Hakadal (Collett 1921),
og da vi i dag fremdeles regner sørøstgrensa
for kongeørn å være Hønefoss - Hamar - Trysil
(Hagen 1952), kan en kanskje regne med at
ørna hekket i Stange før den store
rovfuglutryddelsen startet. Fortsatt kan vi se
kongeørn i kommunen, og da særlig ungfugler
som blir observert på slakteavfall under
elgjakta, men gjennom hele vinterhalvåret kan
en være så heldig å treffe på kongeørn. Noen
f å o b s e r v a s j o n e r e r o g s å g j o r t i
sommerhalvåret (SEL) (GML) (OML) (BLI)
(AST) (RST) (TRU). Dette er ikke-hekkende
ungfugl. Trolig har kongeørnbestanden holdt
seg stabil eller vært svakt økende siden
fredningen i 1968 (Gjershaug 1994). Det er
registrert svak ungeproduksjonen de siste
årene, og det kan hvis trenden fortsetter, gi en
Side 34
nedgang i bestanden (Lunde pers. medd). Det
er rapportert om hekking av kongeørn på sørøstlandet
de senere årene sør for Stange, og
man skal ikke se bort fra at den kan etablere
seg i fremtiden f.eks. i Vestmarka-området.
Fiskeørn Pandion haliaetus
Sårbar (V)
Under arbeidet med viltkartleggingen er
mange rykter om hekking av fiskeørn fulgt
opp og sjekket, men så langt er det ikke noe
redefunn i kommunen. Nærmeste kjente
hekkeplasser er i Eidsvoll og på Totenåsen.
Fiskeørna er sett i de fleste av kommunens
mange tjern og vatn, og særlig i Linderudsjøen
(SSK) og Saksruddammen (NPS) blir den om
sommeren sett nesten daglig. Arten er svært
var for forstyrrelser ved hekkeplassen, og hvis
rede blir funnet i kommunen må særlig
aktsomhet utvises i redets nærområde.
Tårnfalk Falco tinnunculus
Arten var tidligere en relativt vanlig hekkefugl
i kulturlandskapet over lavlandet på Østlandet
(Hagen 1952), men har siden blitt sjelden som
hekkefugl. En vet ikke årsaken til den
tilbakegangen, men en mulig forklaring kan
være bruk av pestisider som for vandrefalken
sin del resulterte i et totalt krakk i bestanden.
Fra de senere årene kjenner en hekking på
Stange Almenning i 1992 (i gammelt
kråkereir) (RST), og tilsvarende nord i bygda i
1988, - da med 5 unger (CKN). Tårnfalken blir
ellers observert i hekketida og en må regne
med at den hekker spredt og forholdsvis
sjeldent i kommunen.
Dvergfalk Falco columbarius
Et hekkefunn fra Mjøsstranda i 1968 (TWE),
men ellers blir denne fjellets luftakrobat av og
til sett under trekket, særlig vårtrekket (PNØ).